Nå gir jeg opp!

[Steinar40]

Jeg hører alle sier det, men jeg begynner å miste trua..

Jeg har liksom ikke LETT etter de jeg har truffet hittil heller.. Det funker ikke uansett...

Venninnene skratter av meg hver gang jeg forteller om en ny. Mens de sitter der med sine samboere på toppen av haugen og ser ned på meg.

Derfor har jeg sluttet å fortelle om det... Og nå tror jeg at jeg skal slutte å involvere meg i menn også, for jeg blir bare såret gang på gang.

Tenker at det er best å satse på karrieren, istedenfor å risikere å sitte uten noe som helst til syvende og sist...?

Her høres det ut som at du er altfor ivrig.

Med andre ord at du prøver deg på alt som beveger på seg. Det er aldri sunt.

Hva med å være litt mer kritisk først?

Du gir nemlig ikke andre noe bra inntrykk når du prøver deg på alle.

[Steinar40]

Den rette dukker opp en gang TS

Selv er jeg 35 og har kyssa så mange damefrosker gjennom livet at jeg kjenner ettersmaken av fluer & div insekter på tunga, og nærmest automatisk kvekker når jeg blir introdusert for en ny kvinne

Velger jo å tro at det er en spesiell for meg der ute likevel, og inntil det skjer er det ikke en pøkk jeg får gjort for å fremskynde det.

Men jeg forstår deg så godt, det er så kjedelig å ende opp i en sånn situasjon som du har gjort.

Hvordan skal du kunne finne denne spesielle dama når du kysser på alle damer du ser?

[Steinar40]

Du fikk meg i alle fall til å le

Det er litt vrient det der med kommunikasjon over nett. Jeg prøvde meg på å dra en aldri så liten ironisk kommentar her en dag, på forumet.. Og jeg fikk så hatten passet kan du si

Tåler du ikke såpass?

[Gjest Bustenskjold]

Hvordan skal du kunne finne denne spesielle dama når du kysser på alle damer du ser?

Oi oi, Dr Ruth er våken

Hvorfor tror du jeg kysser alle damer jeg ser?

Selv om jeg har vært uheldig på kjærlighetsfronten, nekter jeg å grave meg ned i bitterhet og selvmedlidenhet over hun jeg aldri fikk, men velger å opprettholde troen på kvinnen generelt og at det en dag blir min tur.

Og når man runder 30årene er det ikke vel helt unaturlig å ha prøvd og feilet noen ganger?

[Steinar40]

Oi oi, Dr Ruth er våken

Hvorfor tror du jeg kysser alle damer jeg ser?

Selv om jeg har vært uheldig på kjærlighetsfronten, nekter jeg å grave meg ned i bitterhet og selvmedlidenhet over hun jeg aldri fikk, men velger å opprettholde troen på kvinnen generelt og at det en dag blir min tur.

Og når man runder 30årene er det ikke vel helt unaturlig å ha prøvd og feilet noen ganger?

Tja, det er ihvertfall ikke uvanlig å feile på kjærlighetsfronten i dagens samfunn, nei.

Om det er unaturlig kan nok diskuteres

Tenk så enkelt det var i tidligere tider. Da giftet man seg med en av de tilgjengelige i bygda der man levde; og så var den saken biff hehe

[AnonymBruker]

Her høres det ut som at du er altfor ivrig.

Med andre ord at du prøver deg på alt som beveger på seg. Det er aldri sunt.

Hva med å være litt mer kritisk først?

Du gir nemlig ikke andre noe bra inntrykk når du prøver deg på alle.

Jeg kan forstå at formuleringene kanskje er noe uheldig.

Men det er ikke slik det er...

Hvis jeg ikke hadde vært kritisk hadde jeg ikke vært alene nå for å si det sånn... Jeg hiver meg ikke på alt med puls, heller tvert i mot.

Det er nettopp derfor det er så frustrerende at når jeg først tillater følelsene å melde sin ankomst, så går det skeis...

[-Fiona-]

Hvordan skal du kunne finne denne spesielle dama når du kysser på alle damer du ser?

Du klarer vel å se overdrivelsen i det, hvis du bare vil?!

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp blitt 24..

Du er 24.. Hva skal jeg gjøre da? Jeg er nesten Førtis!! Får bare gå og grave meg ned sporenstreks, siden livet mitt jo definitivt må være over siden jeg ikke har funnet drømmeprinsen.

[Steinar40]

Jeg kan forstå at formuleringene kanskje er noe uheldig.

Men det er ikke slik det er...

Hvis jeg ikke hadde vært kritisk hadde jeg ikke vært alene nå for å si det sånn... Jeg hiver meg ikke på alt med puls, heller tvert i mot.

Det er nettopp derfor det er så frustrerende at når jeg først tillater følelsene å melde sin ankomst, så går det skeis...

Ah, så du er urealistisk kravstor da?

[Gjest Corto Maltese]

Pris deg lykkelig for at du er fri og singel og ikke i fengsel som dine venninner

[Steinar40]

Du klarer vel å se overdrivelsen i det, hvis du bare vil?!

Skal man få frem poenget så må man sette det litt på spissen vettu hehe

[AnonymBruker]

Ah, så du er urealistisk kravstor da?

Setter vi det litt på spissen igjen eller`? :gjeiper:

Skal ikke legge skjul på at jeg til å begynne med var veldig kravstor. Men jeg har heldigvis vokst fra meg det nå.

Forlanger at det er en viss kjemi, resten får være som det er

Nå får jeg sikkert høre at jeg stiller for lite krav igjen?

[Steinar40]

Setter vi det litt på spissen igjen eller`? :gjeiper:

Skal ikke legge skjul på at jeg til å begynne med var veldig kravstor. Men jeg har heldigvis vokst fra meg det nå.

Forlanger at det er en viss kjemi, resten får være som det er

Nå får jeg sikkert høre at jeg stiller for lite krav igjen?

Tja, for mye og for lite skjemmer alt. Som det så fint heter.

Men god personkjemi MÅ man ha, ja. Det er jeg faktisk 100% enig i

[AnonymBruker]

Tja, for mye og for lite skjemmer alt. Som det så fint heter.

Men god personkjemi MÅ man ha, ja. Det er jeg faktisk 100% enig i

Jeg liker å tro selv at jeg setter akkurat passe krav. Problemet er nok at jeg tenker i filler alt, når jeg først har truffet noen jeg føler det klaffer med..

Jeg ELSKER å ha den typiske kvinnelige egenskapen, -å lese mellom linjene, enda det ikke står noe der (eller ikke...)

Det er så mange ganger jeg har vært etterpåklok, og tenkt: "jammen, dette var jo ingenting å bekymre seg for", men likevel klarer jeg ikke tenke så langt når det "står på"... Hva gjør man med sånt? Finnes det medisiner?

[Steinar40]

Jeg liker å tro selv at jeg setter akkurat passe krav. Problemet er nok at jeg tenker i filler alt, når jeg først har truffet noen jeg føler det klaffer med..

Jeg ELSKER å ha den typiske kvinnelige egenskapen, -å lese mellom linjene, enda det ikke står noe der (eller ikke...)

Det er så mange ganger jeg har vært etterpåklok, og tenkt: "jammen, dette var jo ingenting å bekymre seg for", men likevel klarer jeg ikke tenke så langt når det "står på"... Hva gjør man med sånt? Finnes det medisiner?

Det som hjelper er gode erfaringer.

Og da må man ta sine forholdsregler slik at det blir gode, og IKKE dårlige, erfaringer.

[AnonymBruker]

Det som hjelper er gode erfaringer.

Og da må man ta sine forholdsregler slik at det blir gode, og IKKE dårlige, erfaringer.

Jeg er klar over det. Veldig greit å få tips og meninger fra folk utenom min egen krets.

Jeg må bare gjøre mitt ytterste for å ikke tenke for mye, for jeg VET at det er det største problemet...