Skal bli tante

[vaniljepiken]

Du skal bli tante og din mor skal bli bestemor til ett lite menneske. Dere baksnakker, rotter dere sammen, er flaue, og barnet er uønsket?!?! Dette er lavmål. SKAM DERE!!!

Du snakker om en bror som har fått sydd puter under armene?!...du må ha fått sydd sakkosekker...

[Gjest BettyBoop28]

Du skal bli tante og din mor skal bli bestemor til ett lite menneske. Dere baksnakker, rotter dere sammen, er flaue, og barnet er uønsket?!?! Dette er lavmål. SKAM DERE!!!

Du snakker om en bror som har fått sydd puter under armene?!...du må ha fått sydd sakkosekker...

Det å få barn er ikke bare fryd og gammen altså. om du hadde hatt en alt for ung og uansvarlig unge og hun kom å fortalte deg at hun har blitt gravid, ville din første reaksjon vært at du hoppa av glede?

[Gjest laurine]

Syns ikke du skal la noen av din familie sine problemer skal gå utover barnet, barnet har jo ikke gjort noe galt og trenger en like verdig start på livet og mye kjærlighet, som alle andre barn.

Syns ikke det er veldig modent og bli sur fordi du ville ha barn først heller, er veldig egoistisk.

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært TS eller kjent TS hadde det ikke vært vanskelig for meg å bare legge til mer info for å vise at du tar feil eller at du hadde rett. Det hadde selvfølgelig vært mye enklere enn å faktisk bruke det TS har skrevet til å fortelle deg hvor på ville veier du er. Viser vel bare hvor desperat du er når du prøver å få det til å høres ut som jeg er TS. Du forsøker jo ikke å sannsynliggjøre dine meninger om dette engang, du bare raser videre...

Uansett så reagerte jeg bare på den rasende triaden du hadde hvor du gikk rett i strupen på TS på stygg og ufin måte. Jeg fører ikke en vendetta mot deg, og du er ikke modig fordi du tør å skjelle ut folk på nettet. Du bør faktiske være i stand til å begrunne meningene dine når du går til angrep på folk på den måten du gjorde tidligere her i tråden.

Kjære deg da, jeg synes nå jeg har svart ganske inngående jeg, og dersom TS vil jeg skal begrunne det jeg har skrevet til henne, så kan det godt hende jeg gjør det. Men du er ikke ts, du vet ikke mer om situasjonen en meg, og vi ser forskjellige ting i en situasjon.

Slutt å tro at du vet NOE om meg, min desperasjon (hvorfor i alle dager skulle jeg være desperat?) eller rasende, du vet virkelig ikke hva du snakker om.

"tiraden" min var ikke rasende, og jeg er ikke ute etter å ta ett vilt fremmed menneske, som TS faktisk er. Men TS spør hva VI synes, ikke bare du, og jeg svarer inngående hva jeg leser av hennes innlegg.

Jeg har flere steder sagt at det er mulig at ting er annerledes, og at broren kan være en stor kronidiot, og svart hva jeg da mener familien bør gjøre. Så at du velger å se innlegget mitt som personlig trakasserende, er grunnen til at jeg spurte om du var TS.

Jeg ser heller ikke helt hvorfor jeg skal svare DEG inngående eller forklarende, når det er umulig siden du ikke sitter med fnugget mer info en hva jeg gjør, og vi rett og slett har to forskjellige syn på saken, slik ting er akkurat nå ihvertfall. Hvis ikke TS kommer med noen oppklarende ting som gjør at jeg endrer oppfattelse.

[Bachata]

må ha kommet borti ab-knappen, ikke meningen, jeg har ingen problemer med å stå for mine svar til deg.

Kjære deg da, jeg synes nå jeg har svart ganske inngående jeg, og dersom TS vil jeg skal begrunne det jeg har skrevet til henne, så kan det godt hende jeg gjør det. Men du er ikke ts, du vet ikke mer om situasjonen en meg, og vi ser forskjellige ting i en situasjon.

Slutt å tro at du vet NOE om meg, min desperasjon (hvorfor i alle dager skulle jeg være desperat?) eller rasende, du vet virkelig ikke hva du snakker om.

"tiraden" min var ikke rasende, og jeg er ikke ute etter å ta ett vilt fremmed menneske, som TS faktisk er. Men TS spør hva VI synes, ikke bare du, og jeg svarer inngående hva jeg leser av hennes innlegg.

Jeg har flere steder sagt at det er mulig at ting er annerledes, og at broren kan være en stor kronidiot, og svart hva jeg da mener familien bør gjøre. Så at du velger å se innlegget mitt som personlig trakasserende, er grunnen til at jeg spurte om du var TS.

Jeg ser heller ikke helt hvorfor jeg skal svare DEG inngående eller forklarende, når det er umulig siden du ikke sitter med fnugget mer info en hva jeg gjør, og vi rett og slett har to forskjellige syn på saken, slik ting er akkurat nå ihvertfall. Hvis ikke TS kommer med noen oppklarende ting som gjør at jeg endrer oppfattelse.

[AnonymBruker]

Selvfølgelig støtter jeg andre som skal bli foreldre.

Og før du uttaler deg om at "det er så selvsagt at du skal komme inn i denne tråden", så burde du først og fremst vite hvorfor jeg gjør det, hva som er grunnen. Kanskje heller spørre om hva som skjedde de to gangene jeg ble gravid?

Skal du komme å hakke på meg som mor fordi jeg støtter andre som skal bli foreldre?

Hva i all verden får du ut av det? Hva vet du om hvor moden jeg er når det kommer til mitt barn? Og hva vet du om hvor modne ts bror og svigerinne blir når barnet faktisk kommer til verden?

Det er ikke sikkert at de forandrer seg så mye, men det kan også hende at de tar seg kraftig sammen!

Skal jeg hakke på deg, forresten, fordi at du ikke tørr å vise "hvem du er" og må skjule deg bak ab før du tørr å si noe?

En som deg har vel ikke noe å kunne bruke til å hakke med andre på?

Og du har en tankegang som er helt feil - man skal ikke støtte alle som vil bli foreldre når de ikke klarer å forsørge seg selv en gang. Leser du ikke at ts skriver at broren og kjæresten skal flytte HJEM når barnet kommer.

[Bachata]

Leser du ikke at ts skriver at broren og kjæresten skal flytte HJEM når barnet kommer.

Nå skriver hun faktisk ikke det.

Hun skriver at de skal flytte hjem til hjembyen, og at hun IKKE VET om de planlegger å få seg noe eget der eller flytte hjem på gutterommet.

[Gjest BettyBoop28]

Nå skriver hun faktisk ikke det.

Hun skriver at de skal flytte hjem til hjembyen, og at hun IKKE VET om de planlegger å få seg noe eget der eller flytte hjem på gutterommet.

Nei hun skrev at de skulle flytte hjem.

[Bachata]

Nå skal min bror og dama dessuten flytte hjem, om de planlegger å finne noe eget eller skal bo på gutterommet slik de gjorde i begynnelse av deres forhold er vanskelig å si.

Her skriver hun jo at de skal flytte hjem, men at hun ikke vet om de planlegger å finne seg noe eget eller om de skal flytte hjem-hjem.

Men vis gjerne til ett senere innlegg der hun sier at de SKAL flytte hjem, at hun nå vet det.

[Gjest Løs i strikken]

Her skriver hun jo at de skal flytte hjem, men at hun ikke vet om de planlegger å finne seg noe eget eller om de skal flytte hjem-hjem.

Men vis gjerne til ett senere innlegg der hun sier at de SKAL flytte hjem, at hun nå vet det.

Det er helt riktig at hun sier at hun ikke vet om han skal flytte hjem på gutterommet, men hun ser ut til å tro at det kommer til å skje fordi det ser ut til å vært modus operandi for de to siden de alt har bodd der.

Samtidig så har hverken han eller hun inntekt når barnet kommer, fordi de skal si opp jobben og alt har sluttet på skolen. De har flyttet flere ganger på et år, noe som tyder på at de sliter med å finne et sted å bo på ordentlig måte.

De skal også flytte fra et sted til et annet sted med et stykke avstand mellom. Så det er jo også begrenset hvor mye leilighetsjakt de får gjort oppe i flyttingen med en høygravid dame, og en arbeidssøkende gutt. Det blir jo kanskje problematisk å stille med depositum også når det er lite penger i kassen etterhvert.

De eneste alternativet for at disse to skal få bolig er egentlig at foreldrene skaffer dem det, enten hjemme hos seg eller at de finner noe og betaler for det til de kommer seg på beina eller at NAV ordner det for dem.

Om ikke denne 19-åringen har jobb i oljen eller noe da og har tjent seg enormt med penger. Men de vanlige jobbene åpne for en 19-åring er ikke så veldig godt betalte så det er begrenset for hvor mye de kan ha spart seg opp til å ha som buffer til å forsørge seg og et barn på samt skaffe ny bolig.

Forresten kan du ta dette innlegget som voksenopplæring. Legg merke til at det er faktisk mulig å argumentere og diskutere på normalt vis uten å bare komme med sånne "hun sa ikke SKAL" innlegg med to streker under svaret og ingen ønske om å diskutere, sannsynliggjøre eller forklare i det hele tatt.

[Anglofil]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Yvonne (mod)

[Japp]

Ja TS, du virker veldig egoistisk.

Jeg syns ikke det virker som foreldrene dine har gjort en god jobb med din oppdragelse. Godt mulig broren din er umoden, det veit jeg ikke ut fra innlegget ditt. Men du utviser en stor egoisme, umodenhet og selvopptatthet. Og det at foreldrene dine hadde håpet at de tok abort får ingen sympati fra meg!

Håper inderlig jeg oppdrar datteren min bedre enn som så!

[AnonymBruker]

Min bror og hans kjæreste skal ha barn om noen mnd. De er begge 20 år gamle, han har jobb og hun skulle gå på skole men har nå sluttet. De har vært sammen i 1 år og har på den tiden forlovet seg, flyttet sammen, flyttet flere ganger fra sted til sted og har hatt mange fikse ideer som har gått i dass. Dette barnet ser ut til å være en av dem.

Dette var nemlig planlagt, og de ringte til våre foreldre med nyheten ed en gang de visste om graviditeten. Mamma og pappa var selvsagt knust, de visste ikke om planleggingen, spesielt mamma som har gledet seg enormt til å få barnebarn, men som nå er ganske flau over det hele, vil ikke fortelle det til noen og gruer seg til resten av familien skal få vite det slik at det slår tilbake på henne. Helst hadde de sett at de tok abort, og det sa de selv til meg, men de kan selvsagt ikke be henne om det. Nå skal min bror og dama dessuten flytte hjem, om de planlegger å finne noe eget eller skal bo på gutterommet slik de gjorde i begynnelse av deres forhold er vanskelig å si. Mine foreldre har alltid sydd puter under armene på min bror og kommer neppe til å være streng med ham når alt kommer til alt.

Jeg og mannen min ønsker å få barn neste år, og dette var selvsagt en svært lite hyggelig nyhet - jeg ville være først, ikke bare for å sole meg i glansen, men fordi jeg synes at min bror har tatt fra mamma og meg det som skulle bli en svært gledelig nyhet, og ikke en kilde til problemer slik det er nå. Jeg er veldig usikker på hvordan jeg skal forholde meg til dem og til tantebarnet som kommer - jeg ønsker ikke å på noen måte signalisere at jeg mener at det de har gjort er greit, faktisk vil jeg ikke snakke med dem i det hele tatt, men jeg ser jo at jeg umulig kan ignorere barnet. Jeg ønsker f.eks. Ikke å sitte barnevakt eller være fadder, mye fordi jeg ikke ønsker å avlaste dem, har de tatt et valg om å bli foreldre må de passe på sin egen unge, og jeg er dessuten ganske sikker på at forholdet mellom dem vil ta slutt - jeg har heller aldri likt denne dama.

Er jeg fryktelig egoistisk og barnslig som tenker slik? Hvordan bør jeg forholde meg til dette?

Er du virkelig så selvsentrert? Din bror stjeler glansen fra stakkars deg som ville gjøre det først? Ta deg sammen. Du og dine foeldre burde skamme dere! Gi din bror en sjans

[makkapakka]

Min bror og hans kjæreste skal ha barn om noen mnd. De er begge 20 år gamle, han har jobb og hun skulle gå på skole men har nå sluttet. De har vært sammen i 1 år og har på den tiden forlovet seg, flyttet sammen, flyttet flere ganger fra sted til sted og har hatt mange fikse ideer som har gått i dass. Dette barnet ser ut til å være en av dem.

Dette var nemlig planlagt, og de ringte til våre foreldre med nyheten ed en gang de visste om graviditeten. Mamma og pappa var selvsagt knust, de visste ikke om planleggingen, spesielt mamma som har gledet seg enormt til å få barnebarn, men som nå er ganske flau over det hele, vil ikke fortelle det til noen og gruer seg til resten av familien skal få vite det slik at det slår tilbake på henne. Helst hadde de sett at de tok abort, og det sa de selv til meg, men de kan selvsagt ikke be henne om det. Nå skal min bror og dama dessuten flytte hjem, om de planlegger å finne noe eget eller skal bo på gutterommet slik de gjorde i begynnelse av deres forhold er vanskelig å si. Mine foreldre har alltid sydd puter under armene på min bror og kommer neppe til å være streng med ham når alt kommer til alt.

Jeg og mannen min ønsker å få barn neste år, og dette var selvsagt en svært lite hyggelig nyhet - jeg ville være først, ikke bare for å sole meg i glansen, men fordi jeg synes at min bror har tatt fra mamma og meg det som skulle bli en svært gledelig nyhet, og ikke en kilde til problemer slik det er nå. Jeg er veldig usikker på hvordan jeg skal forholde meg til dem og til tantebarnet som kommer - jeg ønsker ikke å på noen måte signalisere at jeg mener at det de har gjort er greit, faktisk vil jeg ikke snakke med dem i det hele tatt, men jeg ser jo at jeg umulig kan ignorere barnet. Jeg ønsker f.eks. Ikke å sitte barnevakt eller være fadder, mye fordi jeg ikke ønsker å avlaste dem, har de tatt et valg om å bli foreldre må de passe på sin egen unge, og jeg er dessuten ganske sikker på at forholdet mellom dem vil ta slutt - jeg har heller aldri likt denne dama.

Er jeg fryktelig egoistisk og barnslig som tenker slik? Hvordan bør jeg forholde meg til dette?

God Bedring!

[Gjest Madelene1]

En som deg har vel ikke noe å kunne bruke til å hakke med andre på?

Og du har en tankegang som er helt feil - man skal ikke støtte alle som vil bli foreldre når de ikke klarer å forsørge seg selv en gang. Leser du ikke at ts skriver at broren og kjæresten skal flytte HJEM når barnet kommer.

Hva mener du med det?

Og jeg klarte heller ikke å forsørge meg selv. Jeg ruste vekk alle mine penger. Når jeg ble gravid, vurderte jeg også å flytte hjem til noen, men når hun først kom, tok jeg meg kraftig sammen og nå går alt som en drøm!

Endret 20. januar 2012 av Madelene1

[Betty84]

Nå har jeg barn selv, er førstemann av mine søsken som har fått.. Men hadde min bror kommet å sagt at han skulle blitt pappa ville jeg blitt litt lei meg jeg å. Rotløs svime, flytter rundt og klarer ikke holde på jobber. Men forskjellen er at jeg ville jo gjort det jeg kunne for at barnet skulle få en fin oppvekst! Prøvet å skape et godt forhold til tanteungen så barnet viste hvor h*n skulle henvende seg for stabilitet og trygghet. Det er jo ikke barnet sin skyld at h*n kommer til verden! Nei tante TS, her mener jeg du må rydde litt opp i hodet ditt. Vær sur og skuffet over din bror og dama så mye du vil, men ikke la det gå ut over barnet.... Det er det ingen andre enn deg som taper på..

Å det kan også hende du vil se en stor endring hos din bror og dama når babyen kommer...

Endret 20. januar 2012 av Betty84

[kaprifolen]

De andre argumentene dine kan jeg forstå... men at han stjeler glansen din....?

Grow up, du har tross alt vært først til alt annet!

[nybegynneren]

Det er mulig jeg bare overhode ikke evner å lese mellom linjene, men saken slik jeg leser er følgende:

Din bror er 20 år gammel, bor sammen med sin forlovede som han har vært sammen i ett år og som de sammen ønsker og har planlagt å få barn. De har flyttet flere ganger, men bor per idag for seg selv, han har jobb og hun har valgt å utsette studiene siden hun er blitt planlagt gravid.

Det neste vi vet, er at de, som forlovet og samboere, planla å få barn. Når de ble gravide, som de begge ønsket å bli, ringer di til hans foreldre, antagelig glade? og forteller noe de trodde skulle være en glad-nyet.

Foreldrene reagerer med å bli KNUST!!! Knust, fordi det ikke var rett barn som ble gravid FØRST? Knust fordi deres første barnebarn ikke blir født av det barnet de ønsket det av, det blir ikke av den de anser som mest ansvarlig? Og de er ærlige og sier ifra til deg om at de skulle ønsket sønnens samboer og forlovede tok abort og ikke fikk dette planlagte barnet som han og samboer/forloved ønsker seg.

Bror/sønn og samboer/forlovede har i den sammenhengen bestemt seg for å flytte hjem til hjemstedet, det er foreløpig IKKE SIKKERT om de med det mener å finne seg noe eget der, eller om de håper på å få flytte inn til hans foreldre ihvertfall frem til de får ting på plass.

Erfaringsmessig har deres foreldre alltid sydd puter under armene på denne sønnen, og sønnen og kjærsten bodde der i begynnelsen av forholdet, før de flyttet ut og han fikk seg jobb.

Du og din mann, begge eldre, begge mer etablert og ifølge dere selv og foreldrene deres, de som er mest ansvarlige. Dere planlegger OGSÅ å få barn, men planlegger det først om ett års tid. Det er det som føles rett for DERE.

Så FORDI din bror og hans samboer/forlovede hadde andre ønsker rundt SITT liv sammen, så blir du, og foreldrene, sure og grinete.

Det var nemlig DU som skulle bli forelder først, ikke HAN! Han er bare lillebror, og dessuten er han myyyye mindre ansvarsbevisst en deg!! Så han ødelegger jo hele familien han, som kommer her og får barn og greier.. før deg!! Hele familien er jo knust pga hans ønske om barn.

Du klarer ikke glede deg over at ditt eget kjøtt og blod skal få ett lite barn, og hvorfor? FORDI DU SYNES DIN BROR HAR TATT FRA DEG OG MOREN DIN GLEDEN DET SKULLE VÆRE AT DU!! FIKK BARN!

DU skulle jo være først, det var moren din og DEG som skulle glede dere til småbarn!! Han tok det fra deg, nå må du finne deg i å "bare" få barnebarn nummer to.... Den kødden av en bror!

Du er helt sikker på at du ikke ønsker å hjelpe din bror på noe plan i forhold til dette, du ønsker ikke sitte barnevakt, du ønsker ikke være fadder, du ønsker ikke gjøre NOE om kan vise ham at du ønsker å være tante til dette lille vesenet de kommer til å få. Du ønsker ikke engang SNAKKE med dem!! Så du tror du skal kunne ignorere broren din og hans forlovede, men ha noe som helst slags forhold til deres barn? Dream on!

Du er også helt sikker på at det pga DEG at de kommer til å håpe på hjelp fra hans foreldre. Fordi DU ikke vil avlaste, så vil de misbruke deres foreldre.

Jeg henger ikke med på din og din mors problematikk her, ærlig talt.

DU blir ikke mindre forelder når DU får barn, selv om din bror får først!

Moren din blir ikke MINDRE glad for dine barn når du blir gravid, bare fordi hennes sønn fikk barn først. Og dersom hun ikke har nok kjærlighet til å strekke over flere en DINE barn, så synes jeg synd på din bror, for da har han virkelig ikke særlig til familie!

Du sier du er sikker på at forholdet mellom din bror kommer til å ta slutt, til tross for at de har vært sammen i ett år, bor sammen og er forlovet. OG ønsket og planla barn sammen, noe de er på vei til å få.

At du ikke har likt dama, og tydeligvis ikke moren deres heller.... mener dere helt seriøst at dere ønsker å skrive broren din ut av familien fordi han har endt opp med en kjæreste/samboer/forloved som DERE ikke liker?

Du spør om du er fryktelig egoistisk og barnslig, JA jeg synes du er det. Og jeg synes du og din mor oppfører dere direkte FÆLT!!

Jeg ville skammet meg over slik oppførsel, for å være helt ærlig.

Det å skape splid i familien, trengs som regel mer til en en av partene. Det skal to eller flere til, og her er det faktisk du og din mor som evt skaper noen splid i storfamilien deres. Ikke ham!!

Det han har gjort, er å velge annerledes over sitt liv en hva dere mener han bør.

Ja, de er unge!

Men herremin, jeg har venninner som fikk barn yngre en disse, og som er flotte foreldre med idag store og flotte barn!

Noen har hatt familien til å støtte seg, andre har ikke det i samme grad. Men det felles for dem alle, er at de idag, som voksne, er fornuftige, voksne og gode foreldre!!

Du kan ikke styre din brors liv, det kan heller ikke hans foreldre. Dere kan VELGE om dere ønsker å ta del i hans liv, eller lage splid i familien ved å ikke ville snakke med ham mer. Og hans foreldre bestemmer faktisk helt selv, når de skal sette ned foten i forhold til hva de ønsker å hjelpe ham med og ikke.

Dersom DE sier ja til det dersom han ber om å få bo der i starten, så er det DE som har blitt enige om det. Om de ikke ønsker det, må DE si nei, sette foten ned og si ifra at dette må han være voksen nok til å fikse selv, siden han var voksen nok til å planlegge denne situasjonen.

[AnonymBruker]

[AnonymBruker]

De andre argumentene dine kan jeg forstå... men at han stjeler glansen din....?

Grow up, du har tross alt vært først til alt annet!

Der er jeg enig med deg, jeg forstår de andre argumentene om jobb, skole, flytte hjem osv. Men så ødela hun hele greia med å si at hun skulle vært den første til å få barn, at hun og moren ble skuffet fordi det ikke var den eldste som fikk barn først.

Jeg var den eldste hos meg, men jeg var den siste til å få barn. Ingen av de to andre hadde jobb da de fikk barn, men alt løste seg selv om vi så klart tenkte at de kanskje burde ha ventet til de var i ordnede forhold før de fikk barn men barna har vært elsket helt fra første dag.

Støtter forøvrig Bachatas innlegg.