Skal bli tante

[Gjest Madelene1]

Las du i det hele tatt innlegget før du svarte?

Hun sier at de er 20 år og ikke virker klare for å ta det ansvaret et barn medfører, og at hun er redd de lemper alt ansvar over på foreldrene hennes.

Ja, Finurling!

[Gjest Madelene1]

Glede seg over situasjonen? Det stakkars barnet vokser opp med uskikkede foreldre som ikke har jobb eller noe, som bare kommer til å slacke off og overlate alt ansvaret til farens foreldre. Problemet her ligger ikke bare i at de er 20 år.

Gud! Folk er så sjappe til å dømme uten å vite her...

Hvordan vet du at barnet kommer til å vokse opp med "uskikkede foreldre som ikke har jobb eller noe, som bare kommer til å slacke off og overlate alt ansvaret til farens foreldre"?

Folk trodde mye rart om meg og min samboer også, vi ble dømt av mennesker. "vi var ikke egnet til å få barn" "stakkars barn" o.l.

Men faen heller, vi har faenemed vist de at de tok grundig feil!!

Endret 12. januar 2012 av Madelene1

[AnonymBruker]

Jeg skjønner også TS litt...

Det blir vel litt som den bibelske hostoriem om den fortapte sønn - husker bare sånn omtrentlig, men en mann har to sønner. En som er snill og pliktoppfyllende og arbeidssom, som hjelper sin far og er stødig og flink. Og en annen som reiser bort, lever livets glade dager uten forpliktelser og skaper mange bekymringer for sin far.

Når da denne "fortapte" sønnen kommer hjem pga ettellerannet (pengemangel?), får han svært høy stjerne hos faren, og den sønnen som har slitt og jobbet og ikke trenger hjelp, blir "glemt". (hehe - i allefall noe lignende var det ).

Selv har jeg også en lillesøster som blir sydd puter under armene på, spesielt økonomisk, selv om hun tjener like godt som jeg. Som flink og selvstendig storesøster, som aldri ville finne på å spørre mine foreldre om penger, kan jeg gå og irritere meg lenge over dette.

Nå er det kun jeg som har fått barn ennå, men vi er nøye med å ikke overforbruke besteforeldrene, ikke mase så mye om barnevakt, og slikt. Tror nok ikke at min søster har slike antenner ute, når det gjelder å be foreldrene om hjelp.

TS, noe av det jeg la merke til, var at dine foreldre uttrykte skepsis over denne graviditeten. Jeg synes det er et veldig godt tegn at de ikke blir blendet av glede med tanke på barnebarnet, men ser situasjonen pragmatisk an. Kanskje de kommer til å pushe på litt for at paret skal finne noe eget, og ikke bare bli gående hjemme hos dem, uten å behøve å jobbe eller bygge opp et eget hjem? Dette kan da heller ikke være gunstig for forholdet mellom din bror og samboeren i det lange løp...

I allefall skjønner jeg deg litt - det er vanlig å ha litt irrasjonelle følelser når det gjelder nær familie og søsken. Og du kan jo trøste deg med at det blir en HELT annen situasjon for dem når du blir gravid.

[Gjest finurlig]

Gud! Folk er så sjappe til å dømme uten å vite her...

Hvordan vet du at barnet kommer til å vokse opp med "uskikkede foreldre som ikke har jobb eller noe, som bare kommer til å slacke off og overlate alt ansvaret til farens foreldre"?

Folk trodde mye rart om meg og min samboer også, vi ble dømt av mennesker. "vi var ikke egnet til å få barn" "stakkars barn" o.l.

Men faen heller, vi har faenemed vist de at de tok grundig feil!!

Fordi VI tar utgangspunkt i TS sitt innlegg, mens du bare snakker om deg selv.

Ja, du har blitt mor, og du er sikkert kjempeflink. Men kan du med handa på hjertet si at alle er like flinke..?

[Bachata]

Det er mulig jeg bare overhode ikke evner å lese mellom linjene, men saken slik jeg leser er følgende:

Din bror er 20 år gammel, bor sammen med sin forlovede som han har vært sammen i ett år og som de sammen ønsker og har planlagt å få barn. De har flyttet flere ganger, men bor per idag for seg selv, han har jobb og hun har valgt å utsette studiene siden hun er blitt planlagt gravid.

Det neste vi vet, er at de, som forlovet og samboere, planla å få barn. Når de ble gravide, som de begge ønsket å bli, ringer di til hans foreldre, antagelig glade? og forteller noe de trodde skulle være en glad-nyet.

Foreldrene reagerer med å bli KNUST!!! Knust, fordi det ikke var rett barn som ble gravid FØRST? Knust fordi deres første barnebarn ikke blir født av det barnet de ønsket det av, det blir ikke av den de anser som mest ansvarlig? Og de er ærlige og sier ifra til deg om at de skulle ønsket sønnens samboer og forlovede tok abort og ikke fikk dette planlagte barnet som han og samboer/forloved ønsker seg.

Bror/sønn og samboer/forlovede har i den sammenhengen bestemt seg for å flytte hjem til hjemstedet, det er foreløpig IKKE SIKKERT om de med det mener å finne seg noe eget der, eller om de håper på å få flytte inn til hans foreldre ihvertfall frem til de får ting på plass.

Erfaringsmessig har deres foreldre alltid sydd puter under armene på denne sønnen, og sønnen og kjærsten bodde der i begynnelsen av forholdet, før de flyttet ut og han fikk seg jobb.

Du og din mann, begge eldre, begge mer etablert og ifølge dere selv og foreldrene deres, de som er mest ansvarlige. Dere planlegger OGSÅ å få barn, men planlegger det først om ett års tid. Det er det som føles rett for DERE.

Så FORDI din bror og hans samboer/forlovede hadde andre ønsker rundt SITT liv sammen, så blir du, og foreldrene, sure og grinete.

Det var nemlig DU som skulle bli forelder først, ikke HAN! Han er bare lillebror, og dessuten er han myyyye mindre ansvarsbevisst en deg!! Så han ødelegger jo hele familien han, som kommer her og får barn og greier.. før deg!! Hele familien er jo knust pga hans ønske om barn.

Du klarer ikke glede deg over at ditt eget kjøtt og blod skal få ett lite barn, og hvorfor? FORDI DU SYNES DIN BROR HAR TATT FRA DEG OG MOREN DIN GLEDEN DET SKULLE VÆRE AT DU!! FIKK BARN!

DU skulle jo være først, det var moren din og DEG som skulle glede dere til småbarn!! Han tok det fra deg, nå må du finne deg i å "bare" få barnebarn nummer to.... Den kødden av en bror!

Du er helt sikker på at du ikke ønsker å hjelpe din bror på noe plan i forhold til dette, du ønsker ikke sitte barnevakt, du ønsker ikke være fadder, du ønsker ikke gjøre NOE om kan vise ham at du ønsker å være tante til dette lille vesenet de kommer til å få. Du ønsker ikke engang SNAKKE med dem!! Så du tror du skal kunne ignorere broren din og hans forlovede, men ha noe som helst slags forhold til deres barn? Dream on!

Du er også helt sikker på at det pga DEG at de kommer til å håpe på hjelp fra hans foreldre. Fordi DU ikke vil avlaste, så vil de misbruke deres foreldre.

Jeg henger ikke med på din og din mors problematikk her, ærlig talt.

DU blir ikke mindre forelder når DU får barn, selv om din bror får først!

Moren din blir ikke MINDRE glad for dine barn når du blir gravid, bare fordi hennes sønn fikk barn først. Og dersom hun ikke har nok kjærlighet til å strekke over flere en DINE barn, så synes jeg synd på din bror, for da har han virkelig ikke særlig til familie!

Du sier du er sikker på at forholdet mellom din bror kommer til å ta slutt, til tross for at de har vært sammen i ett år, bor sammen og er forlovet. OG ønsket og planla barn sammen, noe de er på vei til å få.

At du ikke har likt dama, og tydeligvis ikke moren deres heller.... mener dere helt seriøst at dere ønsker å skrive broren din ut av familien fordi han har endt opp med en kjæreste/samboer/forloved som DERE ikke liker?

Du spør om du er fryktelig egoistisk og barnslig, JA jeg synes du er det. Og jeg synes du og din mor oppfører dere direkte FÆLT!!

Jeg ville skammet meg over slik oppførsel, for å være helt ærlig.

Det å skape splid i familien, trengs som regel mer til en en av partene. Det skal to eller flere til, og her er det faktisk du og din mor som evt skaper noen splid i storfamilien deres. Ikke ham!!

Det han har gjort, er å velge annerledes over sitt liv en hva dere mener han bør.

Ja, de er unge!

Men herremin, jeg har venninner som fikk barn yngre en disse, og som er flotte foreldre med idag store og flotte barn!

Noen har hatt familien til å støtte seg, andre har ikke det i samme grad. Men det felles for dem alle, er at de idag, som voksne, er fornuftige, voksne og gode foreldre!!

Du kan ikke styre din brors liv, det kan heller ikke hans foreldre. Dere kan VELGE om dere ønsker å ta del i hans liv, eller lage splid i familien ved å ikke ville snakke med ham mer. Og hans foreldre bestemmer faktisk helt selv, når de skal sette ned foten i forhold til hva de ønsker å hjelpe ham med og ikke.

Dersom DE sier ja til det dersom han ber om å få bo der i starten, så er det DE som har blitt enige om det. Om de ikke ønsker det, må DE si nei, sette foten ned og si ifra at dette må han være voksen nok til å fikse selv, siden han var voksen nok til å planlegge denne situasjonen.

[Gjest Klara Klok]

Gud! Folk er så sjappe til å dømme uten å vite her...

Hvordan vet du at barnet kommer til å vokse opp med "uskikkede foreldre som ikke har jobb eller noe, som bare kommer til å slacke off og overlate alt ansvaret til farens foreldre"?

Folk trodde mye rart om meg og min samboer også, vi ble dømt av mennesker. "vi var ikke egnet til å få barn" "stakkars barn" o.l.

Men faen heller, vi har faenemed vist de at de tok grundig feil!!

Du er da kjapp til å dømme du og? Og hva vet vi vel egentlig om du er noe bedre enn disse ungdommene du tydeligvis mener er verdens mest egnede foreldre der de skal si opp jobben, studieplass og boligen sin og flytte hjem på gutterommet og antagelig leve av NAV og foreldrene sine?

Er du av samme ulla selv siden du er så rå på å gå i strupen på folk? Klarte du og barnefar dere selv fordi at dere måtte bo hjemme under taket til far og mor? Er det slik at det egentlig er dine eller hans foreldre som stiller opp og gjør til at dere føler dere kan påstå at andre tok "grundig feil"? Eller er de sjeldent hos sine besteforeldre og kun der når besteforeldrene selv tilbyr seg?

Har du og barnefar arbeid begge to, og er det faste arbeidsplasser som dere kan bli i under hele småbarnsperioden, eller er det flyktige deltidsopplegg som ikke er sikkert? Eller lever du rett og slett på NAV og foreldrene dine sine utbetalinger?

Har du og kjæresten din fullført noe utdanning som gir dere arbeid, fagbrev eller høyskole av noe slag?

Har dere økonomiske muskler nok til å kunne eie en egen bolig om kort tid, eller er det på grunn av barnefødselen og utgifter knyttet til den ute av rekkevidde mer eller mindre for all fremtid?

Har dere førerkort og bil til å frakta barnet rundt som dere har råd til å beholde og som dere har kjøpt selv for penger dere har tjent selv?

Jeg bare spør siden du mener at alt går på skinner og du tydeligvis går i strupen på de som er bekymret for andre som kan finne på å lesse sine problemer over på foreldre, søsken og andre i slekta. Du må jo være det den rake motsetningen til det som en er bekymret for her siden du sitter så høyt der på din hest og skjeller ut andre?

Venter spent på svar på det jeg spør om, men regner med jeg bare får som de fleste andre her fra deg: kjeft, innholdsløst selvskryt og utskjelling som skal bevise hvor moden og ansvarsfull du er...

[Gjest Madelene1]

Fordi VI tar utgangspunkt i TS sitt innlegg, mens du bare snakker om deg selv.

Ja, du har blitt mor, og du er sikkert kjempeflink. Men kan du med handa på hjertet si at alle er like flinke..?

Nei, det har jeg ikke sagt heller. Om du leser innlegget mitt, finurlig, så ser du at jeg skriver at noen forandrer seg ikke, mens andre tar seg kraftig sammen.

Og jeg snakker om meg for det er det beste eksempelet jeg kan komme. Jeg har vært der og jeg klarte det! Noe ts bror og hans samboer også kan klare (eller ikke, det må tiden vise). Alle må få en sjanse!

Endret 12. januar 2012 av Madelene1

[Gjest Mamma]

Det var da fælt til pes TS skulle få her da !

Jeg skjønner henne veldig godt, jeg har vært i hennes situasjon

For 15 år siden var det en dame som etter 2 ukers kjæreste forhold ble gravid med bruttern.

Hun hadde også en unge fra før...

Bruttern bodde ennå hjemme, og det ble baluba kan du si når det viste seg at de skulle bli foreldre.

Det med at en ikke liker dama, det skal respekteres syns jeg. Førsteinntrykk og magefølelse er ofte riktige. Desverre var begge deler riktig i vår families tilfelle...

Jeg gidder ikke komme inn på detaljer ( kunne skrevet roman...) , men hun lager den dag i dag et rent hel...med jevne mellomrom.

Og økonomisk ? Huff...det er flaut å si, men de er enda avhengige av mine foreldre...

Til spørsmålet om det er riktig å nekte å sitte barnevakt : Vi har også alltid gitt den beskjeden : at hvis det er noe viktig de skal ut på, så kan vi sitte barnevakt. Da de var såvidt fylt 20 når småtten kom til verden, så var det helst festing de trengte barnevakt til, så da ble det nei hos oss.

Ellers har vi et godt forhold til guttungen, vi tar ham med oss ut på ting når det passer oss og ham.

At du er skuffa over at du ikke ble første gravide dame ut... vel, det går over. Men det var kanskje dråpen som gjorde at begeret randt over for deg ?

Ønsker deg alt vel TS

[aphelion]

Fy faen så råtten du og moren din er! Jeg blir kvalm! Ta en skikkelig runde med deg selv, og begynn å verdsette de ting i livet som ikke bare handler om deg.

[Bachata]

Det var da fælt til pes TS skulle få her da !

TS spør hva vi synes, da må man da kunne svare.

Jeg synes de er fæle, jeg tror på å gi en sjans, og jeg synes ikke ditt eksempel virker likt i det hele tatt.

Eller mener du at når man spør hva folk synes, så bør man kun svare om man er enig med ts?

[Gjest Mamma]

TS spør hva vi synes, da må man da kunne svare.

Jeg synes de er fæle, jeg tror på å gi en sjans, og jeg synes ikke ditt eksempel virker likt i det hele tatt.

Eller mener du at når man spør hva folk synes, så bør man kun svare om man er enig med ts?

Neida, jeg syns ikke at man bare skal svare hvis man er enig med TS, men kanskje tenke seg litt om før man svarer ?

Hva var det som var så ulikt med mitt eksempel ??

- blir unge forelde

- ikke vært sammen så lenge , ett år er lite når de er så unge.

- dårlig magefølelse om dama

- blir muligens avhengige av foreldrene

Jeg tror også på å gi alle en sjangse, og gurimalla så jeg har brendt meg i dette tilfellet ...

Gi TS en sjangse, hun skriver ikke her bare "for skoy "

[Gjest Løs i strikken]

Det er mulig jeg bare overhode ikke evner å lese mellom linjene, men saken slik jeg leser er følgende:

Din bror er 20 år gammel, bor sammen med sin forlovede som han har vært sammen i ett år og som de sammen ønsker og har planlagt å få barn. De har flyttet flere ganger, men bor per idag for seg selv, han har jobb og hun har valgt å utsette studiene siden hun er blitt planlagt gravid.

Jeg er ikke TS, men jeg må bare svare deg når du prøver å hugge hodet av folk på den måten du gjør.

Det er ikke en "plan" å slutte i jobben, flytte og slutte på skolen og dermed stå uten arbeid, inntekt og bosted før ungen i det hele tatt har kommet til verden.

Det er i hvertfall ikke hva jeg legger i ordet å "planlegge" (mulig jeg og du er forskjellig der). Jeg forsto det også slik at denne planleggingen ikke var noe resten av familien var kjent med, selv om den tydeligvis innebærer at en gjør seg totalt avhengig av resten av familien når en står uten inntekt, arbeid og bosted. Å klare å flytte flere ganger på 1 års tid og bli forlovet i en alder av 19 er heller ikke noe jeg forbinder med planlegging.

Det neste vi vet, er at de, som forlovet og samboere, planla å få barn. Når de ble gravide, som de begge ønsket å bli, ringer di til hans foreldre, antagelig glade? og forteller noe de trodde skulle være en glad-nyet.

Foreldrene reagerer med å bli KNUST!!! Knust, fordi det ikke var rett barn som ble gravid FØRST? Knust fordi deres første barnebarn ikke blir født av det barnet de ønsket det av, det blir ikke av den de anser som mest ansvarlig? Og de er ærlige og sier ifra til deg om at de skulle ønsket sønnens samboer og forlovede tok abort og ikke fikk dette planlagte barnet som han og samboer/forloved ønsker seg.

Jeg forsto det ikke som at foreldrene ble knust fordi at feil barn fikk barn først, men heller på grunn av den "planleggingen" som ligger til grunn. De virker jo å være lite modne, og deres ryggmargrefleks ser altså ut til å være å si opp jobben, slutte på skolen og flytte ut av boligen.

For å sette det på spissen: Hvor mange tror du blir glad over å høre "Hei, jeg og min partner som jeg møtte i fjor sommer skal nå bli foreldre! Jeg vet vi har funnet på mye rart det siste året med mange rare ideer som ikke har gått slik vi tenkte, men nå har vi mesterplanen: vi skal slutte på skolen og jobb og flytte hjem til dere for nå skal dere få bli besteforeldre!"

Jeg tror mange hadde tenkt, og kanskje delt sine innerste tanker med sine nærmeste, at her er det best at det ikke blir noe barn.

Bror/sønn og samboer/forlovede har i den sammenhengen bestemt seg for å flytte hjem til hjemstedet, det er foreløpig IKKE SIKKERT om de med det mener å finne seg noe eget der, eller om de håper på å få flytte inn til hans foreldre ihvertfall frem til de får ting på plass.

De har jo allerede bodd hos foreldrene i løpet av dette året de har vært sammen. Så det er vel mer sannsynlig enn ikke at de faktisk flytter tilbake til gutterommet, tror du ikke? For alt vi vet kan det ha vært en kamp fra TS sine foreldre sin side å få dem ut i det hele tatt siden de har drevet og flyttet flere ganger i løpet av et år.

Dessuten hvordan skal de få seg ny bolig når ingen av dem har inntekt?

Erfaringsmessig har deres foreldre alltid sydd puter under armene på denne sønnen, og sønnen og kjærsten bodde der i begynnelsen av forholdet, før de flyttet ut og han fikk seg jobb.

Du og din mann, begge eldre, begge mer etablert og ifølge dere selv og foreldrene deres, de som er mest ansvarlige. Dere planlegger OGSÅ å få barn, men planlegger det først om ett års tid. Det er det som føles rett for DERE.

Så FORDI din bror og hans samboer/forlovede hadde andre ønsker rundt SITT liv sammen, så blir du, og foreldrene, sure og grinete.

Det var nemlig DU som skulle bli forelder først, ikke HAN! Han er bare lillebror, og dessuten er han myyyye mindre ansvarsbevisst en deg!! Så han ødelegger jo hele familien han, som kommer her og får barn og greier.. før deg!! Hele familien er jo knust pga hans ønske om barn.

Det er jo ikke bare en "lillebror" vi får presentert her, men et par som virker veldig lite modne og som baserer seg på å være totalt avhengige av sine foreldre med viten og vilje. Hva annet er det enn å ødelegge for familien om en forventer at det er resten av familien som skal sørge for en?

Helt objektivt sett er det jo faktisk helt riktig av TS å tenke at hun er en i posisjon hvor det er riktigere å få barn enn broren med hans plan (som du forøvrig ser ut til å syntes er genial, noe som sier en god del om deg...).

Du klarer ikke glede deg over at ditt eget kjøtt og blod skal få ett lite barn, og hvorfor? FORDI DU SYNES DIN BROR HAR TATT FRA DEG OG MOREN DIN GLEDEN DET SKULLE VÆRE AT DU!! FIKK BARN!

DU skulle jo være først, det var moren din og DEG som skulle glede dere til småbarn!! Han tok det fra deg, nå må du finne deg i å "bare" få barnebarn nummer to.... Den kødden av en bror!

Det er jo godt mulig TS faktisk kan bli glad i tantebarnet sitt, men at det blir vanskelig å knytte seg og være glad når omstendighetene her er langt fra optimale, og de er det fordi noen har valgt å gjøre dem slik. En ting er å slutte på studiet fordi en blir gravid, eller miste jobben og miste leiligheten, men de har faktisk planlagt å bli gravid, slutte på skolen, si opp jobben og si opp leiligheten! Det er ikke slik at noen har havnet i en situasjon her, det en situasjon hvor alt som er uheldig faktisk er skapt med viten og vilje fra de vordene foreldres side.

Fra det jeg leser så ville jeg ikke være så sikker på at TS får så mye tid med dette barnet. Forholdet til disse to virker ferskt og full av aktivitet frem og tilbake og det er jo mulig det ryker før en vet ordet av det. I ytterste fall vet jo en ikke om dette barnet kommer til å være til stede eller om mor stikker, eller om barnevernet tar det slik disse to ser ut til å "planlegge".

Du er helt sikker på at du ikke ønsker å hjelpe din bror på noe plan i forhold til dette, du ønsker ikke sitte barnevakt, du ønsker ikke være fadder, du ønsker ikke gjøre NOE om kan vise ham at du ønsker å være tante til dette lille vesenet de kommer til å få. Du ønsker ikke engang SNAKKE med dem!! Så du tror du skal kunne ignorere broren din og hans forlovede, men ha noe som helst slags forhold til deres barn? Dream on!

Hvordan hjelper du noen som planlegger å utnytte andre? Jeg vil tro at om TS tilbyr sin hjelp til disse to så ser jo de bare enda ei ku de kan melke. Å ikke ville snakke med noen når en er rasende er faktisk også helt naturlig, og kanskje like greit for TS. Det er alt annet enn en dum avgjørelse for øyeblikket. Det er vel bedre om en rasende TS lar vær å snakke med dem enn om hun lager et helvete?

Du er også helt sikker på at det pga DEG at de kommer til å håpe på hjelp fra hans foreldre. Fordi DU ikke vil avlaste, så vil de misbruke deres foreldre.

Dette forsto jeg ikke engang. Mener du at TS skal ha skrevet at hun har lagt opp til at de skal utnytte foreldrene? Eller mener du at TS mener at hun frykter at foreldrene får en enda større byrde om hun ikke avlaster?

Jeg henger ikke med på din og din mors problematikk her, ærlig talt.

DU blir ikke mindre forelder når DU får barn, selv om din bror får først!

Moren din blir ikke MINDRE glad for dine barn når du blir gravid, bare fordi hennes sønn fikk barn først. Og dersom hun ikke har nok kjærlighet til å strekke over flere en DINE barn, så synes jeg synd på din bror, for da har han virkelig ikke særlig til familie!

At du ikke kan forstå at mor og datter er forferdet og triste over noe slikt sier, igjen, mer om deg enn det gjør om de som reagerer. Det er helt menneskelig å bli trist for en slik situasjon.

Jeg forsto det også slik at TS og hennes mor hadde veldig sett frem til at det skulle bli barnebarn fra TS sin side. Om dette er noe de har drømt om, idyllisert og tenkt mye på som et veldig gledelig og flott øyeblikk som de så frem til så er det vel ikke rart at det føles ganske tungt å få det hele rasert av to umodne unger som ser ut til å klamre seg rundt beina til foreldrene sine.

Du sier du er sikker på at forholdet mellom din bror kommer til å ta slutt, til tross for at de har vært sammen i ett år, bor sammen og er forlovet. OG ønsket og planla barn sammen, noe de er på vei til å få.

Flyttet flere ganger, bodd hjemme, forlovet seg, får barn, si opp jobb og skole så flytte hjem igjen. De høres jo ikke akkurat særlig stabile ut og der hvor en graviditet kan være en påkjenning på hvilket som helst forhold har jo disse to valgt å legge til enda flere påkjenninger på forholdet og håper på at foreldrene deres skal ordne opp i det!

TS kjenner jo dem også begge to, så det kan være mer hun ikke deler. Hun gir bare sin mening og følelse rundt det hele: Hun tror ikke det varer.

At du ikke har likt dama, og tydeligvis ikke moren deres heller.... mener dere helt seriøst at dere ønsker å skrive broren din ut av familien fordi han har endt opp med en kjæreste/samboer/forloved som DERE ikke liker?

Se, tydeligvis er det ikke bare TS da som ser problemer i forholdet, moren er også skeptisk. Men du som aldri har møtt vedkommende er ikke det. Rart det der.

Du spør om du er fryktelig egoistisk og barnslig, JA jeg synes du er det. Og jeg synes du og din mor oppfører dere direkte FÆLT!!

Hvordan oppfører de seg fælt? TS har kanskje i utgangspunktet egoistiske følelser, men er ikke det lov å ha det? Jeg kan ikke noe sted se at hun har skrevet at de har delt følelsene sine med de fremtidige foreldrene. I stedet kommer hun inn her og ber om råd angående sine følelser.

Jeg ville skammet meg over slik oppførsel, for å være helt ærlig.

Hvilken oppførsel er det du snakker om? Sitter du på informasjon som ikke kommer frem i denne tråden?

Det å skape splid i familien, trengs som regel mer til en en av partene. Det skal to eller flere til, og her er det faktisk du og din mor som evt skaper noen splid i storfamilien deres. Ikke ham!!

Det han har gjort, er å velge annerledes over sitt liv en hva dere mener han bør.

Såvidt jeg har lest her er det faktisk ingen som har skapt noe splid enda. Det er vel ikke noen som har snakket med hverandre om dette engang utenom at en har fått vite det og ikke reagert med hurrarop når planen har blitt lagt frem.

Ja, de er unge!

Men herremin, jeg har venninner som fikk barn yngre en disse, og som er flotte foreldre med idag store og flotte barn!

Noen har hatt familien til å støtte seg, andre har ikke det i samme grad. Men det felles for dem alle, er at de idag, som voksne, er fornuftige, voksne og gode foreldre!!

Hva så? Jeg kjenner både unge, godt voksne og andre som både har vært dårlige og gode foreldre. Fra den informasjonen som vi har fått i tråden her er det jo ingenting som tyder på at de fremtidige foreldrene får et godt utgangspunkt. Om noe er rådene om å kanskje snakke med dem om det fra andre litt mer saklige svar her bedre enn din rasende triade.

Du kan ikke styre din brors liv, det kan heller ikke hans foreldre. Dere kan VELGE om dere ønsker å ta del i hans liv, eller lage splid i familien ved å ikke ville snakke med ham mer. Og hans foreldre bestemmer faktisk helt selv, når de skal sette ned foten i forhold til hva de ønsker å hjelpe ham med og ikke.

Men du syntes planen hans om å styre foreldrenes liv og være avhengige av dem virker godt planlagt? Så broren har rett til å styre sine foreldres liv, men TS har ikke lov til å ha en mening om det uten at du skal hugge hode av henne?

Dersom DE sier ja til det dersom han ber om å få bo der i starten, så er det DE som har blitt enige om det. Om de ikke ønsker det, må DE si nei, sette foten ned og si ifra at dette må han være voksen nok til å fikse selv, siden han var voksen nok til å planlegge denne situasjonen.

Nå er det jo ganske tydelig at de fremtidige foreldrene setter foreldrene i en situasjon hvor de ikke kan si nei. De sier opp jobb, studieplass og leilighet slik at foreldrene ikke kan si nei uten å sette sin gravide svigerdatter og deres fremtidige barnebarn på gaten midt i en tung tid uten inntekt! Da er det er ikke bare å si nei dette får dere ordne selv, og du hugger igjen hodet av TS fordi hun ser det og liker det ikke?

Du bør kanskje ta og tenke deg om før du svarer folk på den måten du gjør for du slenger med leppa, skjeller ut folk og oppfører deg som en bølle mot TS uten at det virker som om du har lest noe særlig mer enn overskriften i tråden. Neste gang bør du kanskje lese mer enn overskriften før du velger å voldta tastaturet ditt og spre ut din eder og galle!

[Gjest Mamma]

Det er mulig jeg bare overhode ikke evner å lese mellom linjene, men saken slik jeg leser er følgende:

Din bror er 20 år gammel, bor sammen med sin forlovede som han har vært sammen i ett år og som de sammen ønsker og har planlagt å få barn. De har flyttet flere ganger, men bor per idag for seg selv, han har jobb og hun har valgt å utsette studiene siden hun er blitt planlagt gravid.

Jeg er ikke TS, men jeg må bare svare deg når du prøver å hugge hodet av folk på den måten du gjør.

Det er ikke en "plan" å slutte i jobben, flytte og slutte på skolen og dermed stå uten arbeid, inntekt og bosted før ungen i det hele tatt har kommet til verden.

Det er i hvertfall ikke hva jeg legger i ordet å "planlegge" (mulig jeg og du er forskjellig der). Jeg forsto det også slik at denne planleggingen ikke var noe resten av familien var kjent med, selv om den tydeligvis innebærer at en gjør seg totalt avhengig av resten av familien når en står uten inntekt, arbeid og bosted. Å klare å flytte flere ganger på 1 års tid og bli forlovet i en alder av 19 er heller ikke noe jeg forbinder med planlegging.

Det neste vi vet, er at de, som forlovet og samboere, planla å få barn. Når de ble gravide, som de begge ønsket å bli, ringer di til hans foreldre, antagelig glade? og forteller noe de trodde skulle være en glad-nyet.

Foreldrene reagerer med å bli KNUST!!! Knust, fordi det ikke var rett barn som ble gravid FØRST? Knust fordi deres første barnebarn ikke blir født av det barnet de ønsket det av, det blir ikke av den de anser som mest ansvarlig? Og de er ærlige og sier ifra til deg om at de skulle ønsket sønnens samboer og forlovede tok abort og ikke fikk dette planlagte barnet som han og samboer/forloved ønsker seg.

Jeg forsto det ikke som at foreldrene ble knust fordi at feil barn fikk barn først, men heller på grunn av den "planleggingen" som ligger til grunn. De virker jo å være lite modne, og deres ryggmargrefleks ser altså ut til å være å si opp jobben, slutte på skolen og flytte ut av boligen.

For å sette det på spissen: Hvor mange tror du blir glad over å høre "Hei, jeg og min partner som jeg møtte i fjor sommer skal nå bli foreldre! Jeg vet vi har funnet på mye rart det siste året med mange rare ideer som ikke har gått slik vi tenkte, men nå har vi mesterplanen: vi skal slutte på skolen og jobb og flytte hjem til dere for nå skal dere få bli besteforeldre!"

Jeg tror mange hadde tenkt, og kanskje delt sine innerste tanker med sine nærmeste, at her er det best at det ikke blir noe barn.

Bror/sønn og samboer/forlovede har i den sammenhengen bestemt seg for å flytte hjem til hjemstedet, det er foreløpig IKKE SIKKERT om de med det mener å finne seg noe eget der, eller om de håper på å få flytte inn til hans foreldre ihvertfall frem til de får ting på plass.

De har jo allerede bodd hos foreldrene i løpet av dette året de har vært sammen. Så det er vel mer sannsynlig enn ikke at de faktisk flytter tilbake til gutterommet, tror du ikke? For alt vi vet kan det ha vært en kamp fra TS sine foreldre sin side å få dem ut i det hele tatt siden de har drevet og flyttet flere ganger i løpet av et år.

Dessuten hvordan skal de få seg ny bolig når ingen av dem har inntekt?

Erfaringsmessig har deres foreldre alltid sydd puter under armene på denne sønnen, og sønnen og kjærsten bodde der i begynnelsen av forholdet, før de flyttet ut og han fikk seg jobb.

Du og din mann, begge eldre, begge mer etablert og ifølge dere selv og foreldrene deres, de som er mest ansvarlige. Dere planlegger OGSÅ å få barn, men planlegger det først om ett års tid. Det er det som føles rett for DERE.

Så FORDI din bror og hans samboer/forlovede hadde andre ønsker rundt SITT liv sammen, så blir du, og foreldrene, sure og grinete.

Det var nemlig DU som skulle bli forelder først, ikke HAN! Han er bare lillebror, og dessuten er han myyyye mindre ansvarsbevisst en deg!! Så han ødelegger jo hele familien han, som kommer her og får barn og greier.. før deg!! Hele familien er jo knust pga hans ønske om barn.

Det er jo ikke bare en "lillebror" vi får presentert her, men et par som virker veldig lite modne og som baserer seg på å være totalt avhengige av sine foreldre med viten og vilje. Hva annet er det enn å ødelegge for familien om en forventer at det er resten av familien som skal sørge for en?

Helt objektivt sett er det jo faktisk helt riktig av TS å tenke at hun er en i posisjon hvor det er riktigere å få barn enn broren med hans plan (som du forøvrig ser ut til å syntes er genial, noe som sier en god del om deg...).

Du klarer ikke glede deg over at ditt eget kjøtt og blod skal få ett lite barn, og hvorfor? FORDI DU SYNES DIN BROR HAR TATT FRA DEG OG MOREN DIN GLEDEN DET SKULLE VÆRE AT DU!! FIKK BARN!

DU skulle jo være først, det var moren din og DEG som skulle glede dere til småbarn!! Han tok det fra deg, nå må du finne deg i å "bare" få barnebarn nummer to.... Den kødden av en bror!

Det er jo godt mulig TS faktisk kan bli glad i tantebarnet sitt, men at det blir vanskelig å knytte seg og være glad når omstendighetene her er langt fra optimale, og de er det fordi noen har valgt å gjøre dem slik. En ting er å slutte på studiet fordi en blir gravid, eller miste jobben og miste leiligheten, men de har faktisk planlagt å bli gravid, slutte på skolen, si opp jobben og si opp leiligheten! Det er ikke slik at noen har havnet i en situasjon her, det en situasjon hvor alt som er uheldig faktisk er skapt med viten og vilje fra de vordene foreldres side.

Fra det jeg leser så ville jeg ikke være så sikker på at TS får så mye tid med dette barnet. Forholdet til disse to virker ferskt og full av aktivitet frem og tilbake og det er jo mulig det ryker før en vet ordet av det. I ytterste fall vet jo en ikke om dette barnet kommer til å være til stede eller om mor stikker, eller om barnevernet tar det slik disse to ser ut til å "planlegge".

Du er helt sikker på at du ikke ønsker å hjelpe din bror på noe plan i forhold til dette, du ønsker ikke sitte barnevakt, du ønsker ikke være fadder, du ønsker ikke gjøre NOE om kan vise ham at du ønsker å være tante til dette lille vesenet de kommer til å få. Du ønsker ikke engang SNAKKE med dem!! Så du tror du skal kunne ignorere broren din og hans forlovede, men ha noe som helst slags forhold til deres barn? Dream on!

Hvordan hjelper du noen som planlegger å utnytte andre? Jeg vil tro at om TS tilbyr sin hjelp til disse to så ser jo de bare enda ei ku de kan melke. Å ikke ville snakke med noen når en er rasende er faktisk også helt naturlig, og kanskje like greit for TS. Det er alt annet enn en dum avgjørelse for øyeblikket. Det er vel bedre om en rasende TS lar vær å snakke med dem enn om hun lager et helvete?

Du er også helt sikker på at det pga DEG at de kommer til å håpe på hjelp fra hans foreldre. Fordi DU ikke vil avlaste, så vil de misbruke deres foreldre.

Dette forsto jeg ikke engang. Mener du at TS skal ha skrevet at hun har lagt opp til at de skal utnytte foreldrene? Eller mener du at TS mener at hun frykter at foreldrene får en enda større byrde om hun ikke avlaster?

Jeg henger ikke med på din og din mors problematikk her, ærlig talt.

DU blir ikke mindre forelder når DU får barn, selv om din bror får først!

Moren din blir ikke MINDRE glad for dine barn når du blir gravid, bare fordi hennes sønn fikk barn først. Og dersom hun ikke har nok kjærlighet til å strekke over flere en DINE barn, så synes jeg synd på din bror, for da har han virkelig ikke særlig til familie!

At du ikke kan forstå at mor og datter er forferdet og triste over noe slikt sier, igjen, mer om deg enn det gjør om de som reagerer. Det er helt menneskelig å bli trist for en slik situasjon.

Jeg forsto det også slik at TS og hennes mor hadde veldig sett frem til at det skulle bli barnebarn fra TS sin side. Om dette er noe de har drømt om, idyllisert og tenkt mye på som et veldig gledelig og flott øyeblikk som de så frem til så er det vel ikke rart at det føles ganske tungt å få det hele rasert av to umodne unger som ser ut til å klamre seg rundt beina til foreldrene sine.

Du sier du er sikker på at forholdet mellom din bror kommer til å ta slutt, til tross for at de har vært sammen i ett år, bor sammen og er forlovet. OG ønsket og planla barn sammen, noe de er på vei til å få.

Flyttet flere ganger, bodd hjemme, forlovet seg, får barn, si opp jobb og skole så flytte hjem igjen. De høres jo ikke akkurat særlig stabile ut og der hvor en graviditet kan være en påkjenning på hvilket som helst forhold har jo disse to valgt å legge til enda flere påkjenninger på forholdet og håper på at foreldrene deres skal ordne opp i det!

TS kjenner jo dem også begge to, så det kan være mer hun ikke deler. Hun gir bare sin mening og følelse rundt det hele: Hun tror ikke det varer.

At du ikke har likt dama, og tydeligvis ikke moren deres heller.... mener dere helt seriøst at dere ønsker å skrive broren din ut av familien fordi han har endt opp med en kjæreste/samboer/forloved som DERE ikke liker?

Se, tydeligvis er det ikke bare TS da som ser problemer i forholdet, moren er også skeptisk. Men du som aldri har møtt vedkommende er ikke det. Rart det der.

Du spør om du er fryktelig egoistisk og barnslig, JA jeg synes du er det. Og jeg synes du og din mor oppfører dere direkte FÆLT!!

Hvordan oppfører de seg fælt? TS har kanskje i utgangspunktet egoistiske følelser, men er ikke det lov å ha det? Jeg kan ikke noe sted se at hun har skrevet at de har delt følelsene sine med de fremtidige foreldrene. I stedet kommer hun inn her og ber om råd angående sine følelser.

Jeg ville skammet meg over slik oppførsel, for å være helt ærlig.

Hvilken oppførsel er det du snakker om? Sitter du på informasjon som ikke kommer frem i denne tråden?

Det å skape splid i familien, trengs som regel mer til en en av partene. Det skal to eller flere til, og her er det faktisk du og din mor som evt skaper noen splid i storfamilien deres. Ikke ham!!

Det han har gjort, er å velge annerledes over sitt liv en hva dere mener han bør.

Såvidt jeg har lest her er det faktisk ingen som har skapt noe splid enda. Det er vel ikke noen som har snakket med hverandre om dette engang utenom at en har fått vite det og ikke reagert med hurrarop når planen har blitt lagt frem.

Ja, de er unge!

Men herremin, jeg har venninner som fikk barn yngre en disse, og som er flotte foreldre med idag store og flotte barn!

Noen har hatt familien til å støtte seg, andre har ikke det i samme grad. Men det felles for dem alle, er at de idag, som voksne, er fornuftige, voksne og gode foreldre!!

Hva så? Jeg kjenner både unge, godt voksne og andre som både har vært dårlige og gode foreldre. Fra den informasjonen som vi har fått i tråden her er det jo ingenting som tyder på at de fremtidige foreldrene får et godt utgangspunkt. Om noe er rådene om å kanskje snakke med dem om det fra andre litt mer saklige svar her bedre enn din rasende triade.

Du kan ikke styre din brors liv, det kan heller ikke hans foreldre. Dere kan VELGE om dere ønsker å ta del i hans liv, eller lage splid i familien ved å ikke ville snakke med ham mer. Og hans foreldre bestemmer faktisk helt selv, når de skal sette ned foten i forhold til hva de ønsker å hjelpe ham med og ikke.

Men du syntes planen hans om å styre foreldrenes liv og være avhengige av dem virker godt planlagt? Så broren har rett til å styre sine foreldres liv, men TS har ikke lov til å ha en mening om det uten at du skal hugge hode av henne?

Dersom DE sier ja til det dersom han ber om å få bo der i starten, så er det DE som har blitt enige om det. Om de ikke ønsker det, må DE si nei, sette foten ned og si ifra at dette må han være voksen nok til å fikse selv, siden han var voksen nok til å planlegge denne situasjonen.

Nå er det jo ganske tydelig at de fremtidige foreldrene setter foreldrene i en situasjon hvor de ikke kan si nei. De sier opp jobb, studieplass og leilighet slik at foreldrene ikke kan si nei uten å sette sin gravide svigerdatter og deres fremtidige barnebarn på gaten midt i en tung tid uten inntekt! Da er det er ikke bare å si nei dette får dere ordne selv, og du hugger igjen hodet av TS fordi hun ser det og liker det ikke?

Du bør kanskje ta og tenke deg om før du svarer folk på den måten du gjør for du slenger med leppa, skjeller ut folk og oppfører deg som en bølle mot TS uten at det virker som om du har lest noe særlig mer enn overskriften i tråden. Neste gang bør du kanskje lese mer enn overskriften før du velger å voldta tastaturet ditt og spre ut din eder og galle!

[Gjest løs i strikken]

[Gjest "gjest"]

Dere høres ikke modne nok noen av dere.

[Bachata]

Neida, jeg syns ikke at man bare skal svare hvis man er enig med TS, men kanskje tenke seg litt om før man svarer ?

Hva var det som var så ulikt med mitt eksempel ??

- blir unge forelde

- ikke vært sammen så lenge , ett år er lite når de er så unge.

- dårlig magefølelse om dama

- blir muligens avhengige av foreldrene

Jeg tror også på å gi alle en sjangse, og gurimalla så jeg har brendt meg i dette tilfellet ...

Gi TS en sjangse, hun skriver ikke her bare "for skoy "

Jeg tenkte meg om før jeg svarte, men jeg svarte MIN mening, som kommer fra MITT ståsted. (jeg er lillesøster, og ble sett på som mindre voksen en min eldre søster. Valgene jeg har tatt i mitt liv, er det ikke alltid folk har trodd på, noe som OVERHODE ikke betydde at de hadde rett. Selv ikke familie vet alltid hva man kan og ikke.)

Ditt tilfelle virket som "tilfeldigvis" ble gravide, ikke noe de begge planla, mulig jeg misforstod der.

Ditt tilfelle, hvor lenge hadde de vært sammen?

ANDRE har dårlig magefølelse om dama hans, men det som vel er avgjørende for om forholdet holder eller ikke, er vel strengt tatt hva HAN føler i magen. Jeg vet ihvertfall med meg selv at jeg valgte mannen min selv, og jeg hadde ikke droppet ham selv om familien ikke mente han var det beste jeg kunne valgt.

Blir 'muligens' avhengige av foreldrene, dette VET vi ikke, TS sier selv at hun ikke vet hva som er planen deres når de flytter hjem hit. Har hun skrevet noe om at hun vet om hans jobbsøking i hjembyen? Eller vet noe om han bare har tenkt å gå hjemme eller faktisk kommer til å få seg en jobb? Jeg kan ikke se det, men igjen er det mulig jeg har oversett noe.

dersom han har sagt klart at han ønsker å droppe jobb og bare bo og leve på foreldrene, så mener jeg han er dårlig oppdratt og, som jeg sa i innlegget mitt, at det er opp til FORELDRENE å sette foten ned. Hvis de aldri sier 'nok' til ham, hvordan forvente at han lærer seg når det er nok? Som man sår høster man.

Jeg gir gjerne TS en ny sjanse jeg, så lenge hun kanskje er åpen for at hun ikke vet alt som foregår i brorens liv, og at det å slutte å snakke med dem, ikke vil være lurt om hun ønsker noe som helst forhold til barnet.

Løs i strikken: jeg orker ikke svare på alt, men vi tenker forskjellig, ser på andres valg forskjellig, og tolker forskjellige ting inn i innlegg, sånn er det bare.

Og om ts spør om vår oppfatting av henne, må hun tåle og også få noen som er villt uenig med henne. det VIL hun få om hun spør mange forskjellige. Jeg prøver ikke 'ta' henne, meg svarer utifra mitt ståsted.

Mange anså meg som uansvarlig og en som tok 'feil valg'.. fordi jeg tok MINE valg, ikke alltid di som matchet samfunnets regler for hvordan man gjør ting. Det var først når de faktisk ble kjent meg meg at de innså at de hadde tatt feil. DET er min vinkling.

Kanskje dette er en drittunge som utnytter og er umoden, da må foreldrene si stopp! Det er på tide, han er 20!! Men kanskej han har planer verken ts eller du kjenner til, derfor; gi en sjanse.

[Gjest Gjest]

Når det gjelder barnepass så synes jeg det er tåpelig av deg å sitte å spekulere i det nå. Det er ikke sikkert at broren din og dama hans har lyst til å ha deg som barnevakt.

Jeg ønsker iallefall ikke at personer som jeg ikke har et godt forhold til skal passe det mest dyrebare i mitt liv. Slik som jeg synes det høres ut (pga det du skriver) så har ikke du og dama hans noe særlig godt forhold, så noe barnevakt materiale er du neppe.....Og det vil nok mere irritere deg enn glede deg i lengden, tipper jeg.

[Gjest løs i strikken]

Jeg tenkte meg om før jeg svarte, men jeg svarte MIN mening, som kommer fra MITT ståsted. (jeg er lillesøster, og ble sett på som mindre voksen en min eldre søster. Valgene jeg har tatt i mitt liv, er det ikke alltid folk har trodd på, noe som OVERHODE ikke betydde at de hadde rett. Selv ikke familie vet alltid hva man kan og ikke.)

Du svarte som om dette var din storesøster, og dette var ditt liv og din situasjon. Det er det ikke, men du valgte å ta ut ditt innestengte sinne på TS. Så nobelt av deg...

ANDRE har dårlig magefølelse om dama hans, men det som vel er avgjørende for om forholdet holder eller ikke, er vel strengt tatt hva HAN føler i magen. Jeg vet ihvertfall med meg selv at jeg valgte mannen min selv, og jeg hadde ikke droppet ham selv om familien ikke mente han var det beste jeg kunne valgt.

Når det gjelder ungdommen så er det ofte at de eldre letter kan se tegn og forstå ting enn ungdommen som har sin første kjæreste. De har jo også bodd hjemme hos foreldrene, så jeg antar at moren vet hva hun snakker om. Uansett er den informasjonen vi har om paret den TS gir oss angående hennes og morens tanker om dem. Alt utover den info TS har gitt er faktisk fri fantasi og tolkning mer eller mindre basert på TS sin info.

Blir 'muligens' avhengige av foreldrene, dette VET vi ikke, TS sier selv at hun ikke vet hva som er planen deres når de flytter hjem hit. Har hun skrevet noe om at hun vet om hans jobbsøking i hjembyen? Eller vet noe om han bare har tenkt å gå hjemme eller faktisk kommer til å få seg en jobb? Jeg kan ikke se det, men igjen er det mulig jeg har oversett noe.

Det er ganske klart at de gjør seg avhengige av foreldrene når de sier opp jobben, studieplassen og skal flytte samtidig som de venter barn. Det er ikke slik at arbeid bare kommer fallende ned fra himmelen slik det passer seg om en sier opp det en har. Spesielt ikke i dagens økonomiske klima. Og hvor skal denne fremtidige moren få penger fra? Hun har gått på skole og nå sluttet? Hvor kommer hennes inntekt fra når hun går gravid? De fleste fortsetter vel på skolen slik at de får studielån i det minste?

dersom han har sagt klart at han ønsker å droppe jobb og bare bo og leve på foreldrene, så mener jeg han er dårlig oppdratt og, som jeg sa i innlegget mitt, at det er opp til FORELDRENE å sette foten ned. Hvis de aldri sier 'nok' til ham, hvordan forvente at han lærer seg når det er nok? Som man sår høster man.

Han trenger hverken å si det eller ønske det, men fra det vi får vite er det jo ganske klart at han sier opp en jobb han har for å bli jobbsøker i en ny by og skal få seg nytt sted å bo uten at han eller barnemoren vil ha inntekt. Han høres jo ut som rene rakettforskeren...

Jeg gir gjerne TS en ny sjanse jeg, så lenge hun kanskje er åpen for at hun ikke vet alt som foregår i brorens liv, og at det å slutte å snakke med dem, ikke vil være lurt om hun ønsker noe som helst forhold til barnet.

Du gir TS en ny sjanse etter at du har skjelt henne ut på bakgrunn av ditt eget liv i stedet for på bakgrunn av tråden her...? Nobelt...

Løs i strikken: jeg orker ikke svare på alt, men vi tenker forskjellig, ser på andres valg forskjellig, og tolker forskjellige ting inn i innlegg, sånn er det bare.

Og om ts spør om vår oppfatting av henne, må hun tåle og også få noen som er villt uenig med henne. det VIL hun få om hun spør mange forskjellige. Jeg prøver ikke 'ta' henne, meg svarer utifra mitt ståsted.

Du er hverken enig eller uenige med henne og du bidrar ikke konstruktivt. Du kom kun i tråden for å spre eder og galle basert på et sinne du har ovenfor egen familie og storesøster. Lag din egen tråd om du trenger å blåse av litt damp.

Mitt eneste ståsted i denne tråden var å faktisk vise deg hvordan du oppfører deg som en bølle og hvordan du faktisk ikke ser ut til å ha lest tråden i det hele tatt. Du virker jo fortsatt å tro at du ser det fra ditt "ståsted", men du deltar ikke i tråden om TS sitt problem eller noe slikt. Du blander sammen ditt liv og TS sitt liv og er bare rasende uten noe mer enn det å bidra med.

Mange anså meg som uansvarlig og en som tok 'feil valg'.. fordi jeg tok MINE valg, ikke alltid di som matchet samfunnets regler for hvordan man gjør ting. Det var først når de faktisk ble kjent meg meg at de innså at de hadde tatt feil. DET er min vinkling.

Kanskje dette er en drittunge som utnytter og er umoden, da må foreldrene si stopp! Det er på tide, han er 20!! Men kanskej han har planer verken ts eller du kjenner til, derfor; gi en sjanse.

Igjen, tråden handler ikke om deg det er noen helt andre som du velger å gi din fulle støtte fordi TS forteller om sine følelser og tanker (uten at hun faktisk ser ut til å ha gjort noe annet enn å ikke snakke med noen) som du ikke liker å høre fordi du tror dette er ditt liv.

Om du hadde brukt ditt liv til å komme med konstruktive råd er det en ting, men å bare voldta tastaturet og blåse av damp fordi du ser for deg at TS er storesøsteren din er jo bare helt tullete.

Enhver person ser at foreldrene er satt i tilnærmet umulig situasjon og kan ikke bare si nei eller stopp. Om denne gutten har flere planer så bør han, av det vi har fått vite av hans planer i denne tråden, avlyse dem og be andre om råd i stedet.

[Bachata]

Løs i strikken; at du anser det å se ting fra en annen side en deg, som å ta over situasjonen er jo interessant. Du ser jo saken fra en side du også, go du leser mye inn i TS situasjon som du ikke har noen grunn til, dersom du ikke ER ts eller faktisk kjenner henne og hennes familie.

Jeg står støtt ved mitt innlegg, og jeg har ikke noe innestengt sinne i forhold til familien min, som jeg faktisk er veldig glad i. De ville heller aldri vært negativ til meg slik både du og ts er til ts bror. så jeg er heldigere en broren hennes.

men jeg skjønner at du føler en personlig vendetta mot fæle meg, som tør se ting fra en annen side en hva du synes er rett. så kos deg gjerne med at du er den o allmektige og at jeg er fæle stygge meg. Jeg gidder igrunnen ikke svare deg mer, om du da ikke ER ts.

[Gjest løs i strikken]

Løs i strikken; at du anser det å se ting fra en annen side en deg, som å ta over situasjonen er jo interessant. Du ser jo saken fra en side du også, go du leser mye inn i TS situasjon som du ikke har noen grunn til, dersom du ikke ER ts eller faktisk kjenner henne og hennes familie.

Jeg står støtt ved mitt innlegg, og jeg har ikke noe innestengt sinne i forhold til familien min, som jeg faktisk er veldig glad i. De ville heller aldri vært negativ til meg slik både du og ts er til ts bror. så jeg er heldigere en broren hennes.

men jeg skjønner at du føler en personlig vendetta mot fæle meg, som tør se ting fra en annen side en hva du synes er rett. så kos deg gjerne med at du er den o allmektige og at jeg er fæle stygge meg. Jeg gidder igrunnen ikke svare deg mer, om du da ikke ER ts.

Hadde jeg vært TS eller kjent TS hadde det ikke vært vanskelig for meg å bare legge til mer info for å vise at du tar feil eller at du hadde rett. Det hadde selvfølgelig vært mye enklere enn å faktisk bruke det TS har skrevet til å fortelle deg hvor på ville veier du er. Viser vel bare hvor desperat du er når du prøver å få det til å høres ut som jeg er TS. Du forsøker jo ikke å sannsynliggjøre dine meninger om dette engang, du bare raser videre...

Uansett så reagerte jeg bare på den rasende triaden du hadde hvor du gikk rett i strupen på TS på stygg og ufin måte. Jeg fører ikke en vendetta mot deg, og du er ikke modig fordi du tør å skjelle ut folk på nettet. Du bør faktiske være i stand til å begrunne meningene dine når du går til angrep på folk på den måten du gjorde tidligere her i tråden.