Langs veien....

[-Fisken-]

Du er en utrolig klok dame med masse i hodet.

DEtte kommer du gjennom!

Snart møter du en som setter pris på hvor herlig du er, du fotjener kun det beste.

Ha en fin helg vennen

[Bettie]

hei fredslilja

Tusen takk for varme ord.

Klart man kan savne forelskelsen. Det er jo en heftig og berusende følelse. Men det er også godt å finne ut at et forhold kun er en forelskelse før man har knyttet for mange andre bånd.

Savnet etter en å være med, forstår jeg også. Men han finnes nok for deg, og du snubler nok over ham en dag.

Ønsker deg en god helg.

[Fredslilja]

Tusen takk for gode hilsener og ord!

På tide å krabbe under dyna og glemme alt som heter kjærlighetssorg og dumme ekser.

[Alovera]

Hei du.. har du hatt en fin dag?

[Bettie]

Hvordan har du det? Har du stukket nesa litt opp over dynekanten enda?

Ønsker deg en god kveld

[-Fisken-]

[Gjest ¤Chanela¤]

Fredslilja... Kjempesøtt kallenavn :hjerter2:

[Bettie]

Bare innom for å ønske deg en god uke

[Fredslilja]

Takk for gode hilsener. Hyggelig å se deg i boken min Chanela, og takk til dere som trofast kommer og legger igjen veldig gode og varmende hilsener! Betyr så mye for meg!

Jeg har stikket hodet frem fra dynekanten igjen, og begynner å føle meg litt mer svømmedyktig. Men det hender at jeg føler verden blir for mye og jeg smetter under dynen igjen - men nå dekker jeg bare til opp til nesetippen - slik at jeg ikke helt lukker øynene fra denne vakre verden.....

Kjærlighetssorg må være noe av det vondeste som finnes. Det er akkurat som om det tar kvelertak på en og skygger over alt det som er fint og varmende i livet. Og et lite øyeblikk tror en at en aldri kommer til å smile igjen eller le fra hjertet.. Samtidig er det så mange av vennene mine som flytter denne sommeren, og det er så utrolig trist. Jeg elsker å ha masse mennesker rundt meg, invitere folk på middag og være i lag med gode venner, og nå stikker så mange av de av at jeg står nesten tomhendt igjen.. Da kommer ensomhetsfølelsen, selv om jeg vet at jeg ikke mister de som venner selv om de flytter til et annet sted.

Men nok syting. I dag har vært en bra dag. Har fri fra jobben noen dager og har tilbrakt dagen til pusling. Sittet i hagen med god musikk, en god bok og iskald farris. Da ser jeg glimt av sol igjen, og munnvikene beveger seg oppover i et smil, og jeg får tilbake troen på at om ikke lenge så smiler hjertet mitt også!

For når alt kommer til alt og jeg gjør opp regnskap for livet mitt, så har jeg masse å smile for!! Og innerst inne vet jeg det :-)

[-Fisken-]

Hver gang jeg leser innlegg fra deg, slår det meg hvor klok du er.

Du er utrolig flink til å se det positive i ting!

Beundrer deg for det

Og du, bare si ifra, så kommer jeg gjerne på middag :D

[Fredslilja]

Det er natt i livet mitt

Mørket sluker meg levende

Ser ikke veien videre

Akkurat der og da klarer jeg ikke å forholde meg til tanken om at faktisk lyset finnes

Det er mørkt

Det er kaldt

Og en overdøvende stillhet preger verden

Jeg føler meg alene

Føler meg ensom

Men der i det fjerne skimter jeg det

En lysning i mørket

Og med fargeendringene og lysnyansene

blir jeg påminnet om håpet,

om at etter mørket kommer morgengry

En ny dag

En ny sjanse

Blanke ark og fargestifter til

Jeg er ikke fattig,

men rik på velsignelser

Jeg er ikke uten håp,

for jeg vet at sår leges

Jeg er ikke ensom,

for jeg har venner som bryr seg selv om de ikke har samme geografiske adresse som meg

Jeg er ikke evig trist,

for jeg vet at etter regn kommer det ofte en regnbue,

og så kommer det ny sol

Og aldri er luften så frisk som etter regn

Jeg skal reise meg igjen,

skinnende og mer strålende en før

Sterkere og mer levende enn før

En erfaring rikere

Med et dansende hjerte

Jeg skal reise meg igjen,

faktisk reiser jeg meg nå :-)

[Gjest ¤Chanela¤]

Vakkert dikt Jeg tror du klarer deg fint gjennom kjærlighetssorgen. Du virker så sterk!

Remember: When the going gets though, the though gets going!

fra ¤Chanela¤

[Gjest Otilie]

Hei vennen

Tusen takk for hilsen i dagboken min,du er virkelig nydelig :dagensrose:

[Gjest Trulselinemor]

Jeg ville bare stikke innom å gi deg en og ønske deg en riktig god natt.

[-Fisken-]

God morgen, skjønne blomst

[Fredslilja]

Reiser bort noen dager nå med gode venner.

Gleder meg veldig til det.

Stikker innom boken min og titter innom de andre bøkene jeg følger meg i her på KG, både åpenlyst og i det skjulte, når jeg kommer tilbake :-)

God helg etterhvert til alle som stikker innom!

[Fredslilja]

Du synker dypere og dypere.

Gir opp å stritte imot.

For hver gang du slipper ut litt luft,

og luftbobler av magiske farger flyter oppover,

synker du dypere, lengre ned.

Omgitt av vann på alle kanter,

som sluker deg, fyller deg og utgjør hele din tilværelse.

Overflaten synes lysår borte, og alt du kan se er havbunnen.

For et lite øyeblikk tror du at du har glemt hvordan en svømmer, for vannet som omgir deg er så reelt, så sterkt og virker så mektig.

Det skremmer deg og for en liten stund tør du ikke å kjempe imot.

Du har lyst til å gi opp, for det gjør så vondt.

Virker så tungt å gjøre motstand.

Du treffer bunnen.

Presset i lungene øker på.

Du forstår at valget er her og nå.

Du kan sette deg ned på bunnen og vente.

Vente på slutten.

Du kan ta et valg basert på at det er så mørkt og trist der nede, og veien opp er så lang eller du kan velge å kjempe.

Du tar valget.

Du velger å stå opp for hva du tror på.

Du velger å kjempe for late sommerdager med jordbær og is. Du velger barnelatter.

Bare føtter på gress.

Høststormer.

Gode venner.

Enda ukjent kjærlighet.

En varm kopp kakao.

Fuglekvitring.

Alt som er godt..

Så du tar mot til deg.

Reiser deg selv om det er tungt.

Bestemmer deg for å legge bunnen bak deg,

selv om det er komfortabelt å sitte der nede uten å kjempe imot.

Og du svømmer.

Gir alt du har.

Med de første takene sørger du litt over bunnen

du forlater og det som en gang var.

Men så begynner du å skimte solstrålene som bryter vannflaten.

De gir deg næring og styrke til å fortsette oppover - fremover - videre mot drømmenes land.

Overflaten er enda ikke nådd,

men det er ikke langt igjen nå.

Der finnes kanskje nye drømmer, nytt håp, ny kjærlighet.

Der finnes landet for de levende.

Stedet med latter, med spektakulære farger.

Der finnes riktignok sorger, men også latter.

Der finnes kamper, men også seiere.

Landet for de levende.

[Jinx]

Du skriver sannelig vakkert Lilja !

[Gjest ¤Chanela¤]

Det er bare virkelige kunstnere som legger så mye i diktene sine som du gjør :-) Keep on strong!

Klem fra Chanela

[Fredslilja]

Tusen takk for varmende ord Jinx og Chanela!

Hadde glemt hvor glad jeg var i ord :-)