Hva er et bra parforhold?

[Suzy]

Takk for svar, Suzy. Men jeg er usikker på det der. Ville ikke du ha kjedet deg i et forhold som for en stor del bygger på at man trives sammen, liker hverandre, ja glad i hverandre til og med, mye moro og avslapning, og svært bra sex, i tillegg er vi enige i viktige prinsipper, men få samtaler om vektigere ting? At vi ikke er helt på nett mentalt altså. Jeg frykter dette.

Jeg tror ikke det.

Jeg er så gammel at jeg har sluttet å tro at man kan finne absolutt alle egenskaper hos ett menneske, så om det meste er på plass, men kanskje ikke interessen for lange romaner av John Irving, pasjon for kunst, eller interesse for å diskutere eventuelle dobbeltbetydninger bak teksten til Solisbury Hill.. ja da går det helt fint.

Det er flere mennesker i livet mitt som kan fylle akkurat de hakkene, men veldig vanskelig å finne noen man er glad i, trives med, liker, elsker og som man har gnistrende sex med.

[Flanør]

Jeg tror ikke det.

Jeg er så gammel at jeg har sluttet å tro at man kan finne absolutt alle egenskaper hos ett menneske, så om det meste er på plass, men kanskje ikke interessen for lange romaner av John Irving, pasjon for kunst, eller interesse for å diskutere eventuelle dobbeltbetydninger bak teksten til Solisbury Hill.. ja da går det helt fint.

Det er flere mennesker i livet mitt som kan fylle akkurat de hakkene, men veldig vanskelig å finne noen man er glad i, trives med, liker, elsker og som man har gnistrende sex med.

Ok. Ser poenget ditt. Men det føles som en mangel likevel. Vanskelig!

[Suzy]

Ok. Ser poenget ditt. Men det føles som en mangel likevel. Vanskelig!

Vi er alle forskjellige - noen kan leve med dårlig sex og må ha den dype kommunikasjonen - andre har det motsatt.

Man har jo opsjonen endeløst antall veldig gode venner - i tillegg til partner, mener jeg

[Flanør]

Vi er alle forskjellige - noen kan leve med dårlig sex og må ha den dype kommunikasjonen - andre har det motsatt.

Man har jo opsjonen endeløst antall veldig gode venner - i tillegg til partner, mener jeg

Hm. Må ha på meg tenkehetten litt føler jeg. Det er forstandig det du sier.

[Gjest Purple Haze]

Ok. Ser poenget ditt. Men det føles som en mangel likevel. Vanskelig!

Jeg skjønner absolutt hva du mener, selv om jeg ikke er overintellektuell selv. Det blir kjedelig om man aldri kan snakke med partneren sin om annet enn trivialiteter, uansett hvor godt man elles trives sammen. Dilemmaet oppstår i det man innser at forholdet er bra, stabilt, trygt osv, men det siste, lille mangler. For min del, klarte ikke venner å fylle det hullet, all den tid jeg tilbragte mye mer tid med partner enn med venner.

Vi er alle forskjellige og har ulike behov, men jeg har det mye bedre med en partner jeg kan bryne meg mer på, og som utfordrer meg mentalt sett.

[lys]

Enig. Men hva om sexen er dritbra, mens kommunikasjonen er sånn helt passe, dvs. ikke direkte dårlig, men det slår ikke gnister av samtalene heller, få "dypere" samtaler og slikt, mest prat om hverdagslige ting, få felles interesser.

Er dette et rent elsker/elskerinne-forhold synes du eller mener du at det går an å ha et kjæresteforhold på denne måten?

Tillater meg - som kvinne - og svare selv om den du henvendte deg til allerede har gitt deg sitt svar.

Nei, dette ville ikke vært et optimalt kjæresteforhold for meg, jeg ville ikke vært fornøyd. Ikke at jeg er så innmari "dyp" (avhengig av hva man nå legger i dette). Men jeg må føle en viss connection og føle at man er på "samme planet". Dette gjør ikke betydningen av sexen noe mindre, den må jo såklart også være bra (eller ha potensiale til å bli bra ) for at noe skal kunne ha livsgrunnlag for et varig kjærlighetsforhold.

Nå er jeg fortsatt såpass ung at jeg tillater meg å kreve begge deler. Det kan jo hende jeg forandrer meg med årene, og med tiden blir villig til å innfinne meg med en "enklere" mann, men ikke akkurat nå, nei.

[Gjest KateW]

Enig. Men hva om sexen er dritbra, mens kommunikasjonen er sånn helt passe, dvs. ikke direkte dårlig, men det slår ikke gnister av samtalene heller, få "dypere" samtaler og slikt, mest prat om hverdagslige ting, få felles interesser.

Er dette et rent elsker/elskerinne-forhold synes du eller mener du at det går an å ha et kjæresteforhold på denne måten?

Hm, helt ærlig, og det kommer vel til å høres litt cocky ut, men skitt la gå. De mennene jeg har datet som har matchet helt på det mentale, har vært utrolig kjipe i senga. Enkelt og greit. (Et par hederlige unntak) Men på den annen side har jeg sjelden opplevd å ikke har lange spennende og gode samtaler med folk, så for meg har aldri det vært et issue. Altså folk jeg har vært i kontakt med og ønsket å prate med.

[Adonis]

Et forhold der begge parter er lykkelige.

That's it. Hva samfunnet måtte kreve ut fra et kulturelt perspektiv er irrelevant.

[Flanør]

Hm, helt ærlig, og det kommer vel til å høres litt cocky ut, men skitt la gå. De mennene jeg har datet som har matchet helt på det mentale, har vært utrolig kjipe i senga. Enkelt og greit. (Et par hederlige unntak) Men på den annen side har jeg sjelden opplevd å ikke har lange spennende og gode samtaler med folk, så for meg har aldri det vært et issue. Altså folk jeg har vært i kontakt med og ønsket å prate med.

Ok, takker. Men det var litt cocky ja. Jeg antar gutta du kunne snakke med var godt møblert i toppen, så hvis jeg skulle lest deg med gretne-brillene på ville jeg tolket deg dithen at du mener intelligente menn er dårlige ligg. Og da får jeg først denne reaksjonen Deretter denne Og så denne Men spørs om du mente det slik da.

[Gjest KateW]

Ok, takker. Men det var litt cocky ja. Jeg antar gutta du kunne snakke med var godt møblert i toppen, så hvis jeg skulle lest deg med gretne-brillene på ville jeg tolket deg dithen at du mener intelligente menn er dårlige ligg. Og da får jeg først denne reaksjonen Deretter denne Og så denne Men spørs om du mente det slik da.

Poenget mitt var mer at jeg finner det lettere å finne noen jeg kan ha det fint med på pratefronten, enn som kan matche sex-apetitten min, rett og slett. Jeg er rimelig greit skrudd sammen øverst, men er også så sosial at jeg ikke har noen problemer med å finne intessante samtale-emner også med folk som har ulike interesser enn meg selv.

Jeg dater kun folk som er godt møblert i toppen, men de som har vært mer sånn nerde-brille-iq-wanna-be-very-advanced-and-smart har jeg både rundpult og rundressonert meg fra. Men jeg sier ikke at smarte menn er dårlige ligg, nei.

Endret 12. januar 2012 av KateW

[Flanør]

Poenget mitt var mer at jeg finner det lettere å finne noen jeg kan ha det fint med på pratefronten, enn som kan matche sex-apetitten min, rett og slett. Jeg er rimelig greit skrudd sammen øverst, men er også så sosial at jeg ikke har noen problemer med å finne inteessante samtale-emner også med folk som har ulike interesser enn meg selv.

Jeg dater kun folk som er godt møblert i toppen, men de som har vært mer sånn nerde-brille-iq-wanna-bi-very-advanced-and-smart har jeg både rundpult og rundressonert meg fra. Men jeg sier ikke at smarte menn er dårlige ligg, nei.

Du ditt monster! Du er som ei gjedde som stalker rundt etter småfisk og fortærer alt du kommer over. Det går et program om deg på National Geographic, om monsterfisker, just so you know.

:gjeiper:

[Gjest KateW]

Du ditt monster! Du er som ei gjedde som stalker rundt etter småfisk og fortærer alt du kommer over. Det går et program om deg på National Geographic, om monsterfisker, just so you know.

:gjeiper:

Oh yeah, baby, I'll fuck your dick and your brain til you sob for mercy!

[Flanør]

Oh yeah, baby, I'll fuck your dick and your brain til you sob for mercy!

Samanthas kåte søster?

[Gjest KateW]

Samanthas kåte søster?

But of course! (også blir Steinar så alterert når kvinner snakker om sex....)

[Flanør]

But of course! (også blir Steinar så alterert når kvinner snakker om sex....)

Han er som sir Galahad. Må ikke fornærme hans sensibiliteter, vet du.

[Steinar40]

But of course! (også blir Steinar så alterert når kvinner snakker om sex....)

Man informerer ikke andre om eget sex-liv. Med andre ord; utenforstående.

Veldig enkelt prinsipp egentlig, men tydeligvis veldig vanskelig å forstå.

Endret 12. januar 2012 av Steinar40

[Suzy]

Man informerer ikke andre om eget sex-liv. Med andre ord; utenforstående.

Veldig enkelt prinsipp egentlig, men tydeligvis veldig vanskelig å forstå.

Tydeligvis veldig vanskelig å forstå tull og fjas også for enkelte

[Gjest Gorgonzola]

Jeg får inntrykket av at kvinner og menn ofte kan se noe ulikt på hva som skal til for å ha det bra i et parforhold.

På den ene siden har man alle de praktiske saker og ting som f.eks bosted og økonomi etc., og på den andre siden saker og ting som har mer med følelser å gjøre.

Altså; hva gjør et parforhold bra?

Og hva gjør et parforhold dårlig?

I dine øyne.

Et konkret eksempel; hvis man aldri krangler, er venner, klarer å samarbeide og alt er på stell ellers - er det et bra forhold?

Og hva ville du gjort i dette eksemplet?

Du er morsom du Steinar..... med alle dine forutsetninger og rammer før vi kan svare. Muligens har du en skjult agenda her slik at (også) denne tråden uttarter til en real krangel, hva vet jeg.

For å svare deg:

Bra: at to mennesker evner å få den andre og hverandre til å utvikle seg og vokse, glede seg med og over den andre og hverandre. Tillit, humor, delte fellesopplevelser, raushet overfor egentid og egne arenaer. Felles front og verdisyn når det handler om barn, familie, slekt, penger og alt sånn.

Dårlig: sjalusi, mistenksomhet, eiertrang, kontroll og navlebeskuende tankesett om det meste.

Og til ditt konkrete ekesempel: Ja, det kan selvsagt være et bra forhold. Foreldrene mine har et sånt forhold og de har vært gift leeeeeeeeenge.

Endret 13. januar 2012 av Gorgonzola

[Gjest KateW]

Man informerer ikke andre om eget sex-liv. Med andre ord; utenforstående.

Veldig enkelt prinsipp egentlig, men tydeligvis veldig vanskelig å forstå.

Klarer du å skille mellom forskjellen på følgende utsagn, Steinar?

1) Et godt sexliv er viktig for et parforhold.

2) Jeg og mannen min liker å smøre oss inn med honning, svinge oss i taklampa og pule hverandre i rompa.

Det første er IKKE å utlevere sexlivet sitt, er min påstand. (OG det var det jeg skrev tidligere i tråden)

[Steinar40]

Og til ditt konkrete ekesempel: Ja, det kan selvsagt være et bra forhold. Foreldrene mine har et sånt forhold og de har vært gift leeeeeeeeenge.

Men det imponerer ikke mye på deg forstår jeg?