Pasienter må dø alene fordi pleierne ikke har tid til dem

[AnonymBruker]

Enig her. Det er altfor mange personer ansatt for å passe på at man får ansatt færrest mulig andre steder og at de som er igjen skal løpe dobbelt så fort. Det blir topptungt, tregt og dyrt, og ingenting skjer der det virkelig gjelder (her: dødsleiet, men det er nok av bransjer hvor det skal "spares").

Ja, de fleste papirflyttere vil nok bli lykkelige pleiere... NOT. Jeg jober selv i en inntektsbringende bransje (eg jobber i oljå), men jeg har da prøvd å jobbe i pleien, som de fleste andre. For meg, og mange jeg kjenner ble det helt feil, og en fryktelig psykisk belastning. Så det man nok ville endt opp med om folk ble tvunget inn i pleiesektoren, er langtidssykemeldinger grunnet psykisk helse, og ganske så mange ekstra trygdede. Vips, voila - enda mindre penger å bruke på de svakeste...

[AnonymBruker]

Ja en kan spørre seg hvorfor et land som Norge skal drive helsevesenet etter kapitalistiske prinsipper. Kan vi ikke bare bruke de pengene som skal til for å få det bra for pasienter og brukere? Samtidig tenker jeg hvor er familiene til de døende?

De aller fleste har vel en familie? Alle mine foreldre, tanter og onkler hadde døgnvake når mine besteforeldre døde.

Det blir jo stadig flere enslige. Noen lever helt alene. Noen lever med partner men uten barn. Noen har bare et barn. Noen har hatt lite kontakt med barna etter samlivsbrudd. Noen har barn som selv er gamle og syke og barnebarn som bor i andre deler av landet eller som studerer i utlandet.

Selv om man har en partner eller et barn, blir det en for stor oppgave for denne personen å være tilstede hele tiden på dødsleiet. Den pårørende trenger søvn, hvile, avlastning og støtte og omsorg.

Hvis den døende har en stor og frisk familie som bor i nærheten vil nok behovet for fastvakt være mindre. Men dessverre er det mange som ikke er i den situsjonen lenger.

[Daraya]

Og hvor skal man ta de folkene fra? Det er knapt arbeidsledighet i Norge, og ratioen antall eldre vs. antall yngre blir verre for hvort år som går.

Du følger tydeligvis ikke med. Det er veldig mange pleiere som ønsker seg høyere stillingsgrad men får ikke. I tillegg er det jobber som ofte ikke er spesielt godt betalt og prestisje har jobb i pleiesektor heller ikke.

For øvrig er det mange pasienter som har dødsangst fra det øyeblikket de skjønner at dette er siste endeholdeplass, og burde slippe å være alene i det hele tatt etter det. Men mange er fryktelig seige, og det kan ta døgn, om ikke uker, før personen dør.

Vi snakker om noen timer, maks døgn der disse mennesker trenger noen hos seg hele tiden. Å bruke ordet "seig" virker veldig kynisk for meg.

For øvrig skal oljepengene sikre fremtidige pensjoner. Tømmer vi oljefondet, og bruker enda mer penger på den generasjonen som har fått desidert mest, vil det ikke finnes penger til å utbetale pensjoner til dagens yngre arbeidere.

Ja, muligens denne generasjon har fått veldig mye, men ikke glem at det er mange hundretusen Nordmenn som kommer til å arve disse verdier, de går ikke tapt.

Staten fikk nettopp over 100 milliarder ekstra inn i kassen, i stedet for å putte alt i fondet kunne de satt disse ekstra-pengene i en ekstra fond og brukt rentene derfra. Tenk, bare 3 eller 4% hvert år ville bety 3-4 milliarder ekstra til pleiesektor. At det er mange som ligger og "opptar" sykehussenger har jo den enkle forklaring at det er ikke tilstreklig med sykehjemsplasser.

[AnonymBruker]

For øvrig skal oljepengene sikre fremtidige pensjoner. Tømmer vi oljefondet, og bruker enda mer penger på den generasjonen som har fått desidert mest, vil det ikke finnes penger til å utbetale pensjoner til dagens yngre arbeidere.

Det er vel ikke den generasjonen som dør ut nå som har fått mest. Det er vel de som er født i etterkrigsårene som har fått flest fordeler, de såkalte 68-erne, de som i dag er i 60-årene. Jeg tror nok den generasjonen vil kreve bedre standard på helsetjenestene ved livets slutt. De har større kravmentalitet enn den generasjonen som i dag er 80+, som tilhører gruppen med flest dødsfall. Vi ser jo at yngre døende ofte får et bedre helsetilbud enn eldre døende. Når 68-erne nærmer seg 80 år tenker jeg de kommer til å kreve mer, og de kommer til å få mer.