Samlivsbrudd og flytting

[Gjest Gjest]

Kunne ikke falt meg inn å flytte så langt.

Og ja - jeg bor på et sted hvor jeg har et knøttlite nettverk, for barnet mitt sin skyld. Jeg datt innom ideen i noen tankerunder på å flytte til hjemstedet mitt - 7-8 timer unna. Men nei.

Barnet ditt har krav på nærhet til begge foreldre, det er det mange misforstår, det handler ikke om mor og fars rett til samvær, men barnets rett.

Å flytte såpass langt vil kunne forringe samværet og ødelegger sjansen til vellykket 50/50deling og barnets mulighet til å være like mye hos hver forelder.

Takk, slike kvinner vil vi ha.

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke forstå at 1 - 1,5 times kjøretur er noe hinder for samvær med begge foreldrene. Det å møtes på midten for å overlevere barnet, høres ut som en god ide, forutsatt at barnefaren vet å innfinne seg til korrekt tid (hvilket slett ikke alltid er tilfelle). Dersom dere blir enige om en slik ordning, må du sette klare og knappe grenser for hva som kan tolerereres av forseintkomming til avtalt møteplass (ex 5 minutter en gang pr måned kan til nød godtas). Om han ikke klarer å holde tida, må samværsretten hans revurderes.

Og hvis mor kommer for sent skal barnet flytte straks til far da eller?

For en holdning til fedre som ikke bor med barna sine. Du virker bitter.

[Gjest Gjest]

Og hvis mor kommer for sent skal barnet flytte straks til far da eller?

For en holdning til fedre som ikke bor med barna sine. Du virker bitter.

Erfaringsmessig er det som regel fedrene som svikter, spesielt når det gjelder å være presis og når det gjelder å skjøtte sine forpliktelser overfor barna. Det er derfor viktig at mødrene setter klare grenser for hva som kan tolereres, og få dette avtalefestet.

[AnonymBruker]

Erfaringsmessig er det som regel fedrene som svikter, spesielt når det gjelder å være presis og når det gjelder å skjøtte sine forpliktelser overfor barna. Det er derfor viktig at mødrene setter klare grenser for hva som kan tolereres, og få dette avtalefestet.

Min erfaring - som mor - er at det finnes også en hel haug med mødre som sitter før samværshelgene og tenker ut unnskyldninger for at far ikke skal få ha barnet sitt den helga heller, og ikke er villige ti å la de få neste helg, det er jo "hennes"...

Dette er erfaringer jeg har sett både fra mors og fars ståsted.

Sier det bare for å få frem begge sider, er ikke uenig i det du sier.

[Gjest Gjest]

Erfaringsmessig er det som regel fedrene som svikter, spesielt når det gjelder å være presis og når det gjelder å skjøtte sine forpliktelser overfor barna. Det er derfor viktig at mødrene setter klare grenser for hva som kan tolereres, og få dette avtalefestet.

Du er ikke vettug, dette er nok likt på begge sider. Dessuten er ikke en samværavtale straffbar å bryte. Det må gjenntatte brudd og en rettsak for å få brukt brudd i en samværsavtale. Det eneste dette kan brukes til er å ta fra den andre samvær eller at bostedforelder følger opp samvær.

[Gjest Gjest]

Du er ikke vettug, dette er nok likt på begge sider. Dessuten er ikke en samværsavtale straffbar å bryte. Det må gjentatte brudd og en rettsak for å få brukt brudd i en samværsavtale. Det eneste dette kan brukes til, er å ta fra den andre samvær eller at bostedforelder følger opp samvær.

Det er som du sier, ikke straffbart å bryte en samværsavtale, hensikten er da heller ikke å få barnefaren fengslet. Som du sier, er det imidlertid krav om gjentatte brudd på forpliktelsene før samværsrett kan opphøre. For å unngå dette problemet er det derfor viktig at mødrene krever at barnefaren går med på en avtale der samværsretten opphører ved selv det minste mislighold av forpliktelsene. Dersom han skriver under på dette, må en kunne slippe å gå gjennom en opprivende rettsak før barnefaren kan fratas samværsretten.

[makkapakka]

1-1,5 timer er ikke lang avstand og jeg ser ikke det på noe tema engang.

Du skal trives du også slik at barnet ditt får det bra.

Så ta det opp med mannen din og si at sånn må det bli.

[Gjest Gjest]

1-1,5 timer er ikke lang avstand og jeg ser ikke det på noe tema engang.

Du skal trives du også slik at barnet ditt får det bra.

Så ta det opp med mannen din og si at sånn må det bli.

Det finnes dumme menn. Men det er grenser hvor dum en mann kan bli og godat noe slik fjasprat

[Gjest Gjest]

Det er som du sier, ikke straffbart å bryte en samværsavtale, hensikten er da heller ikke å få barnefaren fengslet. Som du sier, er det imidlertid krav om gjentatte brudd på forpliktelsene før samværsrett kan opphøre. For å unngå dette problemet er det derfor viktig at mødrene krever at barnefaren går med på en avtale der samværsretten opphører ved selv det minste mislighold av forpliktelsene. Dersom han skriver under på dette, må en kunne slippe å gå gjennom en opprivende rettsak før barnefaren kan fratas samværsretten.

Ingen med hodet på rett plass signerer noe slik.

Uansett tar du feil, det må en rettsak til for å få et rettslik vedtak. Det er først da noen kan nekte samvær. Det gjør det lettere å få dette rettlige vedtaket men en kan likevel ikke nekte samvær før dette rettslige vetaket er fattet.

Men hensikten er vel ikke å nekte barnet samvær?

Slike damer burde være straffet selv. Det er en mye større forbrytelse mot barn og nekte barnet samvær pga. BF kommer for sent til samvær. Dette som grunnlag for å få opphevet samværsrett.

Slike ekstemholdninger som du viser her er ikke bra for samfunnet.

[Gjest Gjest]

Hun har jo tydelig bodd der en stund da, så da må hun jo kjenne noen...

Dessuten, så trenger en unge på 2,5 år både mammaen og pappaen sin.

Så bra sagt!!

[Gjest loren]

Prøv å se det andre veien da. Hvis det om noen år kommer til at barnet vil bo mer hos far, kanskje gå på skolen nærmest far osv. Hvordan tenker du det skal funke da, er du selv villig til å bli samværmamma med annenhver helg? Eller er det lurt å bo i nærheten av hverandre slik at samværet kan være mer smidig i hverdagen?

Dette er tanker jeg selv gikk flere runder med tidligere i sommer, så det er kun ment som velmente råd i en bestemmelsesprosess.

Igjen, det er barnets rettigheter til samvær dere foreldre skal tenke på, ikke deres rettigheter. Det står ingen steder at barn har krav på mer samvær med mor enn med far.

[Gjest Gjest]

Men hensikten er vel ikke å nekte barnet samvær?

Slike damer burde være straffet selv. Det er en mye større forbrytelse mot barn og nekte barnet samvær pga. BF kommer for sent til samvær. Dette som grunnlag for å få opphevet samværsrett.

Hensikten er ikke å frata barnet samvær med far, men å sikre at far stiller opp slik han plikter. Det er da dessverre nødvendig med trussel om sanksjoner dersom han ikke skjøtter sine plikter overfor barnet tilstrekkelig godt.

[Gjest O___o]

Jeg mener du burde flytte.

[Gjest Gjest]

Hensikten er ikke å frata barnet samvær med far, men å sikre at far stiller opp slik han plikter. Det er da dessverre nødvendig med trussel om sanksjoner dersom han ikke skjøtter sine plikter overfor barnet tilstrekkelig godt.

Det har aldri vært noe sjakktrekk å tvinge noen til dette. Tror de fleste fagpersoner innen området mener du er på feil vei.

Så ingen med hodet på rett plass signerer noe slikt som du er inne på.

Det er heller ikke tillatt med trusler i en gjensidig avtale. Det er tomme trusler for ingen andre enn rettsystemet kan sanksjonere mot mennesker som har brutt en avtale ved først å få et rettslig vedtak på dette.

Det virker som du ikke er med på hva som skjer.

Slike ekstremholdninger som du viser er ikke bra for samfunnet.

[Gjest Gjest]

Jeg mener du burde flytte.

Barnet mister da mye tid med sin mor, er det riktig. Mor vil bli samværsforelder om far går inn for det.

Far og barn bor på samme adr.mor kan ikke flytte barnet uten fars samtykke.

http://www.verdensbestepappa.no/artikkel11-samlivsbrudd_og_flytting.html

[Gjest Gjest]

Det har aldri vært noe sjakktrekk å tvinge noen til dette. Tror de fleste fagpersoner innen området mener du er på feil vei.

Så ingen med hodet på rett plass signerer noe slikt som du er inne på.

Det er heller ikke tillatt med trusler i en gjensidig avtale. Det er tomme trusler for ingen andre enn rettsystemet kan sanksjonere mot mennesker som har brutt en avtale ved først å få et rettslig vedtak på dette.

Dersom barnefaren har signert et dokument som beskriver hva som kreves av ham for å få samvær med barnet, må dette kunne brukes til å frata ham samværsretten dersom han bryter avtalen. Jeg er enig i at det er trist at dette gjerne er nødvendig for å få far til å ta sitt ansvar på alvor, og det burde vært unødig.

[Gjest Gjest]

Dersom barnefaren har signert et dokument som beskriver hva som kreves av ham for å få samvær med barnet, må dette kunne brukes til å frata ham samværsretten dersom han bryter avtalen. Jeg er enig i at det er trist at dette gjerne er nødvendig for å få far til å ta sitt ansvar på alvor, og det burde vært unødig.

det er ikke slik det fungerer.

er som skrevet det vil gjøre det lettere for retten å ta avgjørelse men alikevel kan ikke det skje noe uten rettens avgjørelse

[Gjest Gjest]

det er heller ikke slik at BM kan diktere samværsavtalen. de fleste bruker standardavtaler.avtalen skal ivareta barnet og ikke bm elle bf i utgangspunkt, det ganver ikke barnet og ha med noe om at det skal være klausuler om frafallelse i avtalen da det ikke gavner barnet.

er noen sinnsyke tenker enkelte damer har om verden der ut, at de er verdens midtpunkt

[★Blackstar★]

Er ikke du lykkelig der du bor nå så hadde jeg flyttet hadde jeg vært deg, uten tvil. Klart det er slemt sånnsett pga barnefar, men kjære deg, oppi alt så skal DU også være lykkelig, ha det bra, og være glad! Du skal ikke bo der bare pga barnefaren.

Dessuten er ikke 1-1.5 time SÅ langt unna som folk skal ha det til. Få opp øynene folkens. Er folk som bor lenger i fra hverandre og det går utrolig bra.

Om å flytte skal til for at du skal være lykkelig så gjør du det, sønnen din fortjener en glad og lykkelig mamma! Er du trist og ulykkelig, så vil også barnet bli det til slutt - i lengden.

Men dette gjelder jo så klart om du har foreldreretten alene, har dere delt foreldrerett så må far skrive under til at du kan flytte derfra. (Om det er et annet fylke da, er det samme fylke så har han jo ikke noe han skulle ha sagt).

Endret 2. januar 2012 av ★Blackstar★

[Gjest Gjest]

Er ikke du lykkelig der du bor nå så hadde jeg flyttet hadde jeg vært deg, uten tvil. Klart det er slemt sånnsett pga barnefar, men kjære deg, oppi alt så skal DU også være lykkelig, ha det bra, og være glad! Du skal ikke bo der bare pga barnefaren.

Dessuten er ikke 1-1.5 time SÅ langt unna som folk skal ha det til. Få opp øynene folkens. Er folk som bor lenger i fra hverandre og det går utrolig bra.

Om å flytte skal til for at du skal være lykkelig så gjør du det, sønnen din fortjener en glad og lykkelig mamma! Er du trist og ulykkelig, så vil også barnet bli det til slutt - i lengden.

Men dette gjelder jo så klart om du har foreldreretten alene, har dere delt foreldrerett så må far skrive under til at du kan flytte derfra. (Om det er et annet fylke da, er det samme fylke så har han jo ikke noe han skulle ha sagt).

Feil:er det samme fylke så har han jo ikke noe han skulle ha sagt.

Det er folkeregistrer adr. som gjelder. Bare leillighet tverrs over gangen er flytting.