Samlivsbrudd og flytting

[AnonymBruker]

Takk for svar. Det var tydeligvis en god del delte meninger her, selv om jeg fikk mest "kjeft". Jeg har ikke bestemt meg for om jeg skal flytte ennå, men jeg vet at jeg ikke kan trives her. HVIS jeg flytter så blir det i så fall mest sannsynlig ca 55 min unna, og jeg har ingen problemer med å møtes på halveien for å levere/hente (mest passende sted for henting/levering er evt. 25 min unna her vi bor nå).

Jeg tror faktisk mannen forstår hvorfor jeg ønsker å flytte (han vet hvor mye jeg mistrives her, egentlig skulle vi bare bo her midlertidig), og jeg tror ikke han forventer at jeg skal bli her, men jeg forstår selvfølgelig at han ønsker å se sønnen sin mest mulig, og uansett hva utfallet blir så vil jeg selvfølgelig prøve å få til en ordning hvor de får sett hverandre mest mulig. Det virker uansett ikke som at en 50/50 deling er ønskelig for mannen, men hvis han ønsker det (etterhvert, per nå er gutten uansett for liten) får jeg bare bli her.

[Gjest damen]

Jeg er glad du ser det på den måten.

Det kan være helt greit nå som ungen er liten, men etterhvert som han/hun begynner på skole og venner blir viktige så er 1 times kjøretur lang. Det vil igjen føre til at samværet med den andre forelderen vil bli mindre. Sånn er det bare, og det kan enhver med noen år i gamet fortelle deg.

Jeg og mange andre kvinner/menn har valgt å bo på et sted som bare var midlertidig og der vi ikke har noen tilknytning, men tenk deg nå litt om... Hvem er viktigst i livet ditt? Sikkert familie og gode venner. Du vil tilbake til de. Hvem er viktigt for barnet ditt? Du og pappaen, men du vil ta ungen så langt unna at det på sikt kan gjøre kontakten de i mellom dårligere...

Du er en voksen dame og en mor. Du har ansvaret for et et annet lite liv i tillegg til ditt eget, og gjør barnet ditt en tjeneste ved å la han/henne få ha mor og far like mye. Det vil du aldri tape på.

[Dubbedingsen]

Jeg kan ikke forstå at 1 - 1,5 times kjøretur er noe hinder for samvær med begge foreldrene. Det å møtes på midten for å overlevere barnet, høres ut som en god ide, forutsatt at barnefaren vet å innfinne seg til korrekt tid (hvilket slett ikke alltid er tilfelle). Dersom dere blir enige om en slik ordning, må du sette klare og knappe grenser for hva som kan tolerereres av forseintkomming til avtalt møteplass (ex 5 minutter en gang pr måned kan til nød godtas). Om han ikke klarer å holde tida, må samværsretten hans revurderes.

Herlig land, her er det ikke blitt noe krøll om punktlighet engang. Og samme krav må jo mor ha, synes du ikke det?

Og det er faktisk barnemor som vil flytte så langt unna og gi far en kjørevei på 6 timer, tre timer for å hente og tre timer for å levere. Så her er det mor som må strekke seg litt ekstra..

[Dubbedingsen]

Takk for svar. Det var tydeligvis en god del delte meninger her, selv om jeg fikk mest "kjeft". Jeg har ikke bestemt meg for om jeg skal flytte ennå, men jeg vet at jeg ikke kan trives her. HVIS jeg flytter så blir det i så fall mest sannsynlig ca 55 min unna, og jeg har ingen problemer med å møtes på halveien for å levere/hente (mest passende sted for henting/levering er evt. 25 min unna her vi bor nå).

Jeg tror faktisk mannen forstår hvorfor jeg ønsker å flytte (han vet hvor mye jeg mistrives her, egentlig skulle vi bare bo her midlertidig), og jeg tror ikke han forventer at jeg skal bli her, men jeg forstår selvfølgelig at han ønsker å se sønnen sin mest mulig, og uansett hva utfallet blir så vil jeg selvfølgelig prøve å få til en ordning hvor de får sett hverandre mest mulig. Det virker uansett ikke som at en 50/50 deling er ønskelig for mannen, men hvis han ønsker det (etterhvert, per nå er gutten uansett for liten) får jeg bare bli her.

Hvorfor er gutten for liten til å bo 50/50? Han er 2,5 år.

[Gjest lurer]

Hvorfor er gutten for liten til å bo 50/50? Han er 2,5 år.

Dette lurer jeg på også.. Han er jo ingen baby.. eller ammes han fortsatt?

[Gjest Gjest]

Dette lurer jeg på også.. Han er jo ingen baby.. eller ammes han fortsatt?

50/50 er stort sett for foreldrenes beste, ikke barnas. Barneombudet og andre har gitt klart utrykk for at barn på alder m ts sitt ikke bør påtvinges delt bosted. Dette har ingenting m amming å gjøre, men helheten i livet til et lite menneske. Vi snakker ikke om hvitevarer og salongen som kan deles på milimeteren her, selv om fer kan virke som mange her mener det.

[Gjest loren]

Vi fikk beskjed på familievernkontoret at 50/50 ikke ble anbefalt før barn var 3. Vår var 3,5 da vi gikk fra hverandre, og vi ble enige om å prøve i noen mnd og så ta en avgjørelse etter det basert på erfaringer og hva som så ut til å fungere best for han.

Da hverken vi eller barnehagen har merket noe til adferdsendringer fortsetter vi inntil videre 50/50, prater med hverandre, bhg og barnet jevnlig om hvordan han har det i hverdagen.

Igjen - barnets beste - hva ganger barnet og hva trives barnet med?

Om ikke 50/50 er aktuelt pr i dag, så kan det være det allerede om et år eller to, hvis foreldrene innretter seg så det er praktisk mulig.

[Gjest Gjest]

Vi fikk beskjed på familievernkontoret at 50/50 ikke ble anbefalt før barn var 3. Vår var 3,5 da vi gikk fra hverandre, og vi ble enige om å prøve i noen mnd og så ta en avgjørelse etter det basert på erfaringer og hva som så ut til å fungere best for han.

Da hverken vi eller barnehagen har merket noe til adferdsendringer fortsetter vi inntil videre 50/50, prater med hverandre, bhg og barnet jevnlig om hvordan han har det i hverdagen.

Igjen - barnets beste - hva ganger barnet og hva trives barnet med?

Om ikke 50/50 er aktuelt pr i dag, så kan det være det allerede om et år eller to, hvis foreldrene innretter seg så det er praktisk mulig.

Hvem stoler på familevernkontoret, i hvert fall ikke EN mann. De jobber for mor hele tiden.

[Gjest loren]

Hvem stoler på familevernkontoret, i hvert fall ikke EN mann. De jobber for mor hele tiden.

Mulig andre har den erfaringen, vi har god erfaring fra Homansbyen FVK i Oslo der barnet sto i sentrum og mor og far ble behandlet likt.

Går forøvrig på sosionomutdanninga nå, og da vi hadde om barnelova var fokus (heldigvis!!) ikke bare på mor, men på barnet og deretter på likebehandling av mor og far, når det kommer til samvær med barnet skal det være sånn, det er iallefall slik loven er ment å fungere.

[Herr Langbein]

Hvis far ønsker er jo dette en grei sak hvor han kan gis hovedomsorgen.

Barnet har godt av stabilitet. Mor ønsker seg et annet sted. Far ønsker å bli. (Bytt om "mor" og "far" i den setningen så ville jo ingen stusse over at mor ble sittende med omsorgen).

Dessuten er jo dette utgangspunktet, så lenge en flyttemelding må ha fars underskrift uansett.

[Pinkee]

1-1,5 time er ikke langt, det kan jo faktisk være innenfor samme kommune jo. Folk her får det jo til å høres ut som en Kina-reise.

Som flere andre har sagt, det er også viktig at mor har det bra for at barnet skal ha det bra. Hvis det blir aktuelt med 50/50 senere, så er heller ikke 1 time kjøring noe problem, mange som kjører 1 time på jobb feks. Så en kjøretur på 1 time i uka tåler en unge. Mange som går på 2 skoler pga slik fordeling, går bra, hvis alle vil.

Men, ellers, 50/50 deling er for foreldrene, barn ønsker å ha et hjem.

[Gjest Gjest]

Mulig andre har den erfaringen, vi har god erfaring fra Homansbyen FVK i Oslo der barnet sto i sentrum og mor og far ble behandlet likt.

Går forøvrig på sosionomutdanninga nå, og da vi hadde om barnelova var fokus (heldigvis!!) ikke bare på mor, men på barnet og deretter på likebehandling av mor og far, når det kommer til samvær med barnet skal det være sånn, det er iallefall slik loven er ment å fungere.

ja du er skal utdanne deg inne dette, det er fint med dine holdninger men det alfor mange menn som har en helt annen erfaring og føler seg rundlurt etter å ha hørt på mekler som har mangelende kunnskaper.

Noen dager og uker etter kommer angeren for de har hørt på mekler.

Meklere plikter balnt annet inngående og opplyse om kosnekvenser soiale såvel som økonimiske.

Detter er stor mangel. Det er mange menn som sagt er veldig lei seg for den behandlingen de har fått ved meklingen.

Det burde væres lik at en leide inn advokat og tok med til meklingen da det kan få fatale følger for den enkelte forelder når de som mekler ikke er oppgående på hver enkelts forelders skjebne. Foreldre vet blant annet ikke at bostedsforelder kan flyttes om i dag . Dette gjør mange menn lures til 50/50 samvær og ikke delt bosted som kunne stoppet flyttingen. Dette er kjenner jeg til eksempler på. Når mekler ikke opplyser om dette blir far lurt til samvær og taper når når mor flytter i stedet for delt bosted.

Så elnge de lever skjærmet pås tortinget og tror at mor er snill og grei og far er slem så er det hååløst. Det kjenner ikke virkeligheten.Dette med at bsotedforelder flyyter et stort problem for samværsforeldre.

Det mekler burde råde til er å ta med et forslag og komme tilbake en uke eller 2 senere for å signere. Da har en fått vurdert og undersøt hva avtalen vi si for den enkelte.

Ser du har hatt mange fornuftige innlegg. Det er ikke alle kvinner som er som deg.

Her i denne saken kan far om han vil går for bosted om mor flytter ut av felles bolig da han ahr de beste kort på det området. Mne i følge mor er visst det ikke så aktuelt.

[Gjest Gjest]

Skulle du TS. være så lite fornuftig og ta med barnet og flytte slik du tenker er det ikke bra for noen av dere (kanskje for deg på kort sikt). For det første har du ikke lov å flytte ut av felles hjem uten barnets fars tillatelse da jeg regner med dere har foreldreansvar begge.

Kan vel si har det vært meg så har det blir kontakt et barnevern med en gang for de er ganske klare på slike handlinger.Videre anmeldt deg for lovbruddet.

Det vil uansett blitt registrert i de gjeldene instanser og det taler ikke din sak i en senere konflikt om barneforldelingen.

Som far har jeg vært ganske klar på dette med flyttingen. Det har kommet fram i en tvist at hva som har blitt sagt og forsøkt gjort.

Alle slike ting virker negativt for deg selv. Når jeg har fått høre at du har tenkt og flytte har jeg aldri villet godta en samværsordning med 40 til meg. Dette for å sikre senere flytting av deg med barnet. Som sagt minimum delt bosted, ikke noen 50/50 samvær. Bare delt bosted eller bosted selv for barnet. Du roter det til for de selv med dette.

har vært rede å bringe saken helt fram gjennom en rettsak kun pga.trussel om at du i framtiden kan flytte selv om du ikke har gjort det nå.

Det er vel bare et tidsspørsmål bør de må bli en ordning der en ikke kan flytte fra samværsforelder med barnet i bagasjen. Grunnen en ganske enkel, det foringer samvær og det strider også mot barneloven mener enkelte eksperter på området.

I tillegg skaper det en konflikt som ikke er noens beste ved inngåelse av samværsavtale for at en hele tiden må ha i bakhodet og være på vakt for at bostedsforelder kan flytte med barnet.

Håper du TS.ser fornuften i dette.

[Gjest catrine]

herregud, mye patetiske svar!!!!

er vel f ikke å frarøve tid fra far 1,5t? jeg flytter nå 3 timer unna å vi har ingen problemer me samvær. vi møtes ofte på halveien så e får møttes å lekt og reiser hjem gjen. null problem....

[Gjest catrine]

man kan faktisk flytte hvor man vil i lande uten fars samtykke, så lenge man melder ifra 6uker føre flytting.

far kan gå til sak å kreve foreldre retten men da skal det være en veldig stor grunn for at mor mister den.

far kan også gå til sak om han seter seg totalt på bakbeina me at du ikke kan flytte ut av fylke barne er født i, men så lenge utflytting tilsier der man er ifra så sjer det sjelden.

akkurat vært gjennom dette. så det!!

gjør det du føler er best for deg å barne. og gjør det beste ut av samvær å gjerne så ofte det lar seg gjøre. å kjøre litt for at de bare skal få treffes er ingen hinder...

[Gjest Gjest]

man kan faktisk flytte hvor man vil i lande uten fars samtykke, så lenge man melder ifra 6uker føre flytting.

far kan gå til sak å kreve foreldre retten men da skal det være en veldig stor grunn for at mor mister den.

far kan også gå til sak om han seter seg totalt på bakbeina me at du ikke kan flytte ut av fylke barne er født i, men så lenge utflytting tilsier der man er ifra så sjer det sjelden.

akkurat vært gjennom dette. så det!!

gjør det du føler er best for deg å barne. og gjør det beste ut av samvær å gjerne så ofte det lar seg gjøre. å kjøre litt for at de bare skal få treffes er ingen hinder...

Hvilken kompetanse har en mor for å kunne vite dette? Det er en svært alvorlig avgjørelse og det er for elttvint å kunne gjøre som i dag. Det burde ikke la seg gjøre uten at det er vold mor barnet inne i bildet. Det er uhyre skjelden i de fleste saker.

Det trengs tung fagkompetanse for å kunne ta den riktige avgjørelsen.

[AnonymBruker]

Det burde væres lik at en leide inn advokat og tok med til meklingen da det kan få fatale følger for den enkelte forelder når de som mekler ikke er oppgående på hver enkelts forelders skjebne.

Ja, og så? Dette handler da ikke om foreldrene, men om BARNA, og deres beste!

[AnAngel]

1,5 time er jo ikke noe problem! Hjelpe meg for en problemfokusert masse!

Forstår godt at mor vil flytte tilbake til sitt nettverk. Det kan jo være sånn at hun føyde seg da de flyttet sammen (eller ville det helt selv, men hvem tenker på at det skal bli slutt, og at du ofte i samme rennet mister deres felles nettverk - som jo var hans?)

Jeg tror neppe barnet merker forskjell om far bor 1,5 time unna eller 30 min. unna. Og har far lyst å stikke innom å hilse på, så kan jo han ta turen, eller de møtes på halvveien.

Om samværet skulle bli 50/50 etterhvert, så er jo ikke henting/levering det store problemet. Da kan man f.eks levere/hente om søndagen. Ønsker far mer enn annenhver helg, så er jo også muligheten torsdag til søndag, fredag til mandag annenhver helg om man synes det blir for lang reisevei for en ettermiddag i uken.

Det eneste negative er om barnet går i barnehage der dere bor nå, så blir det lang vei for mor hver dag med henting og levering. Men heller ikke det bør være noe stort tema, vet om flere som har lang vei til jobb. Kjedelig, men i så tilfelle, så får mor bite tennene sammen med hensyn til kjøreavstand, for det har hun valgt selv.

[Gjest Gjest]

1,5 time er jo ikke noe problem! Hjelpe meg for en problemfokusert masse!

Forstår godt at mor vil flytte tilbake til sitt nettverk. Det kan jo være sånn at hun føyde seg da de flyttet sammen (eller ville det helt selv, men hvem tenker på at det skal bli slutt, og at du ofte i samme rennet mister deres felles nettverk - som jo var hans?)

Jeg tror neppe barnet merker forskjell om far bor 1,5 time unna eller 30 min. unna. Og har far lyst å stikke innom å hilse på, så kan jo han ta turen, eller de møtes på halvveien.

Om samværet skulle bli 50/50 etterhvert, så er jo ikke henting/levering det store problemet. Da kan man f.eks levere/hente om søndagen. Ønsker far mer enn annenhver helg, så er jo også muligheten torsdag til søndag, fredag til mandag annenhver helg om man synes det blir for lang reisevei for en ettermiddag i uken.

Det eneste negative er om barnet går i barnehage der dere bor nå, så blir det lang vei for mor hver dag med henting og levering. Men heller ikke det bør være noe stort tema, vet om flere som har lang vei til jobb. Kjedelig, men i så tilfelle, så får mor bite tennene sammen med hensyn til kjøreavstand, for det har hun valgt selv.

Det beste for barnet kan like godt være at det flyttet til far i tilfeller som dette. Mor bør være så voksen at hun så barnets beste og lot være å rive opp røtter for barnet.

[AnonymBruker]

Nå skal jeg svare annerledes enn jeg ville gjort for 3 år siden. Da så jeg alt gjennom fars perspektiv, og kunne ikke se hvorfor det er problematisk at far har mer samvær (f.eks. 50/50) fra barnet er lite, selvsagt bortsett fra om det ammes.

Etter jeg fikk barn selv, ser jeg at vårt barn er helt tydelig MYE mer knyttet til meg enn til faren sin. Og tilsvarende er jeg mye mer knyttet til barnet enn faren er til barnet. En 50/50 fordeling ville ikke gagnet vårt barn, og slett ikke at far overtok omsorgen. Jeg mener ikke at far er dårlig egnet far, men at både barnet og mor har mer behov for å være sammen enn far og barn har.

Det er selvsagt ikke likt i alle forhold, det er jo noen barn og fedre som er tettere knyttet enn mor og barn. Alle saker må jo vurderes for seg.

Men i dette tilfellet mener mor at barnet er mest knyttet til seg, og det tror jeg faktisk er mest vanlig når barna er så små.

I tillegg har jeg sett etterhvert at det er viktigere for mange fedre å ha mulighet til å ha mer samvær, enn selve samværet. Dette gjelder også mitt barns far, han er veldig opptatt av at jeg bor nært nok til hyppige samvær, men når det kommer til stykket har han ofte ikke tid likevel, og det handler jo bare om hvordan han prioriterer egentlig. Eksempelvis skulle han se barnet sitt i helgen, men måtte jobbe veldig MYE sa han. Etter helgen viser det seg at han jobbet 2 timer lørdag og søndag. Men da trengte han resten av helgen til å slappe av på...!

Så, jeg mener at dersom TS virkelig oppriktig mener at barnet har best av å være hos mor, skal hun holde på det, men SELVSAGT sørge for at barnet får samvær med far, og gradvis mer og mer. 50/50 er utelukket med en slik avstand. Og, som alenemor trenger man folk rundt seg til å støtte opp, så jeg ville definitivt flyttet om jeg var henne.