Er jeg attraktiv blant menn?

[Steinar40]

Mener også at det er feil å ansette folk basert på kjønnskvotering, da det er mye bedre å ansette basert på kvalifikasjoner.

Jeg er også helt enig med deg i dette forsåvidt.

Men er det egentlig noe bedre å bli ansatt pga at man har de "rette" forbindelsene i gutteklubben "Grei" etc.?

Eller at man er født inn i et (politisk) "dynasti"?

[Likevekt]

Jeg synes (logisk) intelligens blant kvinner er kjempesexy, sålenge den sosiale intelligensen er på et tilsvarende nivå. Intelligent flørting er utrolig turn-on! :D

Vet ikke hva jeg er selv, men komplisert dekker mye, og i samtale med intelligente mennesker føler jeg meg forstått på en måte som egentlig er helt essensiell for at jeg skal utvikle følelser for vedkommende.

Det at du har barn gjør deg dessverre uaktuell, fordi jeg ikke har det selv. Har ikke så mye erfaring med forhold heller, og tenker kanskje umiddelbart at:

- Det er en annen mann involvert som alltid vil være der, og som du alltid vil forholde deg til.

- Jeg garantert hadde blitt glad i barna, og kanskje motsatt. Og jeg synes forhold er kompliserte nok som de er uten barn. Føler for mye kjærlighet for mennesker generelt jeg, tror jeg, så det at det er barn i bildet gjør det hele veldig skremmende.

- Jeg håper å få oppleve å være noens førsteprioritet, og hun min, iallefall en gang i livet.

Jeg er nok håpløst romantisk. Men jeg har ventet med så mye selv i påvente av den ene spesielle, at jeg kanskje lever i håpet om at hun har gjort det samme?

Egentlig handler det nok mest om at vi er på forskjellige steder i livet...

Endret 1. januar 2012 av Likevekt

[Admeliora]

Jeg synes (logisk) intelligens blant kvinner er kjempesexy, sålenge den sosiale intelligensen er på et tilsvarende nivå. Intelligent flørting er utrolig turn-on! :D

Vet ikke hva jeg er selv, men komplisert dekker mye, og i samtale med intelligente mennesker føler jeg meg forstått på en måte som egentlig er helt essensiell for at jeg skal utvikle følelser for vedkommende.

Det at du har barn gjør deg dessverre uaktuell, fordi jeg ikke har det selv. Har ikke så mye erfaring med forhold heller, og tenker kanskje umiddelbart at:

- Det er en annen mann involvert som alltid vil være der, og som du alltid vil forholde deg til.

- Jeg garantert hadde blitt glad i barna, og kanskje motsatt. Og jeg synes forhold er kompliserte nok som de er uten barn. Føler for mye kjærlighet for mennesker generelt jeg, tror jeg, så det at det er barn i bildet gjør det hele veldig skremmende.

- Jeg håper å få oppleve å være noens førsteprioritet, og hun min, iallefall en gang i livet.

Jeg er nok håpløst romantisk. Men jeg har ventet med så mye selv i påvente av den ene spesielle, at jeg kanskje lever i håpet om at hun har gjort det samme?

Egentlig handler det nok mest om at vi er på forskjellige steder i livet...

Du høres ut som en mann det er verdt å vente på.

Endret 1. januar 2012 av Admeliora