Trollunge

[AnonymBruker]

Har prøvd å lære ham klokka og peker på den og forklarer at vi må rekke gjøre det og det innen klokka blir så og så mange fordi vi må rekke bussen og greier, men han driter i det og sier han ikke vil i barnehagen.

Ærlig talt. Er du helt bak mål eller? Lære en 4 åring klokka..selvsagt driter han i det! Han forstår ikke bæret av hva du snakker om . Eneste han hører er "bla bla bla bla" med en surmugget tone.

En 4 åring trenger korte enkle beskjeder. Du sier enkelt og greit, nå kommer du her så jeg får kle på deg, eller så kommer jeg og henter deg. Så henter du han og kler på og ut av huset.

[Anglofil]

Tråden er ryddet for spekulasjoner og avsporinger.

Yvonne (mod)

[Pixtive]

Trassalder, it's a thing

[Xanadus]

Trassalder, it's a thing

Nei. Dette er ikke trassalder. Dette barnet bestemmer for mye over moren, og barnet er derfor ulykkelig/sint. Barnet har for mye ansvar, moren skriver jo til og med at barnet er ansvarlig for hennes reaksjoner, følelser osv. Moren må ta tilbake ansvaret og vise at hun er en trygg og tålmodig voksen. Hun må vise at hun er den voksne som kan ta ansvar for barnet.

Men for at moren kan greie dette så må hun lære hvordan hun gjør det, og hun må lære å takle sine egne følelser. Moren må slutte å mase. Hun må si ting en gang, og deretter handle. Det blir vanskelig for meg å forklare nøyere. Jeg anbefaler TS å lese alt hun kommer over av barneoppdragelse på nettet og i biblioteket.

[AnonymBruker]

Håper ikke min fremtidig unge blir slik, har null tålmodighet med det jeg kaller drittunger

Har en datter da, men hun er søt

[Gjest True Khaleesi]

Håper ikke min fremtidig unge blir slik, har null tålmodighet med det jeg kaller drittunger

Har en datter da, men hun er søt

Det er jo strengt tatt 95% opp til deg hvordan barnet ditt blir å oppføre seg. Det er få som får barn som aldri trasser eller er "vanskelige". Veldig mange vil oppleve at barnet er krevende og slår seg vrang ved på både det ene og det andre.

Til og med barn med atferdsvansker kan bli ti ganger bedre hvis foreldrene bare har kunnskap nok til hvordan man skal tilnærme og håndtere barnet sitt best mulig ut fra dets forutsetninger.

[Gjest gjest]

Du har fått mange gode råd tidligere i denne tråden. Det kan være vanskelig å snu en slik vond sirkel som du beskriver alene. Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med helsestasjonen og be om hjelp!

Avhengig av størrelsen på kommunen din kan de ha kurs som er utrolige gode for din type vansker ("de utrolige årene" har de i mange kommuner, dette er et kjempegodt kurs) eller de kan tilby deg veiledning selv.

Lykke til!

[Gjest sjoko]

Jeg ville også søkt hjelp om jeg var deg. Det høres ut som du har kommet inn i en negativ spiral, og det er til syvende og sist bare du som kan hjelpe deg og sønnen din til å få en bedre hverdag.

Det er viktig for sønnen din å vite at du er glad i han uansett. Selv om han ikke vil oppleve ubetinget kjærlighet "ute i verden", så er det noe annet! Unger trasser for å teste foreldrene, ikke for å være jævlige. Det er ingen vits i å gjenta det samme 15 ganger til han, da ender det selvfølgelig med at du blir sint. Forbered han, og gi han så én sjanse til å høre etter. Etter to anmodninger, tar du han med deg, eller du begynner å rydde sammen lekene hans, eller hva det nå er han skal gjøre. Snakk bestemt og tydelig, ikke med masse forklaringer og dikkedarier. Det er ikke noe å diskutere OM han skal kle på seg eller OM han skal i barnehagen. Ikke bli sint når han trasser, bare la han skrike litt om han slår seg vrang. Det er ikke farlig.

Når han ikke trasser, så pass på å skryt av han! Forsøk å gjøre minst en ting sammen hver dag som du vet at han liker. Som flere her var inne på, så er det forholdet deres som du først og fremst må jobbe med, og det er viktig for han å vite at du liker han og at han kan stole på deg. Så for din egen del også, forsøk å se de positive sidene hans. Han er jo åpenbart en smart og viljesterk gutt, det kommer helt sikkert godt med i livet :-)

[Gjest Gjest]

For meg høres det ut som du er utslitt, og det er jo ikke rart hvis du er alene med gutten. Finnes det noen som kan avlaste deg litt? Besteforeldre, annen familie, venner? En barnefri helg eller liknende tror jeg du hadde hatt veldig godt av. I verste fall burde du kanskje betale en barnevakt for å få en kveld fri i ny og ne.

Du har allerede fått råd om hvordan du skal håndtere gutten. Min erfaring med barn er at hvis du har bedt dem om å gjøre noe et par ganger og de lar være, så er det ikke noen vits i å fortsette å spørre. Det er mulig at min metode ikke er helt pedagogisk, men jeg griper da inn selv. Eks hvis de ikke vil begynne å kle på seg, så sier jeg at ”Ok, men vi må komme oss av gårde til barnehagen. Da får jeg kle på deg selv.” Og så setter jeg i gang med det, selv om de hyler og protesterer. Det er faktisk jeg som bestemmer, og ikke dem. Men jeg forholder meg rolig mens jeg gjør det.

Ellers er det jo lurt å prøve å finne ut hvordan du best kan få ham til å gjøre som du vil. Går det bedre for ham å kle på seg hvis du setter på TV/musikk samtidig, eller tar dette kanskje bort fokuset helt, slik at du bør kutte det ut? Kan du friste med at hvis han godtar å pusse tenner nå, så kan han få se litt på barnetv etterpå? Med andre ord, friste med belønninger, men kommer du ikke noen vei med det, så blir det som du har sagt uansett. Og ellers er det rutiner, rutiner, rutiner som gjelder. Snakk om rutinene, minn dem på rutinene. ”I morgen skal du i barnehagen, da må du spise, kle på deg og pusse tenner. Nå må du straks avslutte leken, det er på tide å kle på seg. Nå har du lekt nok, nå er det på tide å kle på seg. Jeg skjønner at du ikke har lyst til å gå i barnehagen, men det må du faktisk i dag.”

Lykke til! Jeg kan bare si det samme til deg som jeg selv fikk høre av et familiemedlem, da jeg klagde over mitt barn som hadde trasset en ”evighet”: Du må bare hente fram all styrken du har. Den finnes inne i deg! Det er også lurt å minne deg selv på at gutten din ikke trasser for å være slem mot deg, han skjønner ikke hvor vond og slitsom oppførselen hans er for deg.

[AnonymBruker]

TS her. Jeg tror at nettopp det å lokke med belønning kan være det som har ført til trassingen i utgangspunktet. Han har lært at om han er litt vanskelig så kommer ofte et tilbud om belønning. Om sannsynligheten for belønning kontra kjeft og mas er 30:70 så er det vel verdt et forsøk?

Til deg som mente at det er fånyttes å lære en 4-åring klokka; du tar feil. Jeg vet ikke hvordan det står til med intellektuell kapasitet hos dine barn, men gutten min kan fortelle hva klokka er ved hele og halve timer, han vet forskjell på minuttviser og timeviser, og han vet at det er 5 minutter mellom hvert tall på klokka. Han kan også telle sekunder for å få et minutt. Han vet at klokka går. Han vet også at bussen går på et gitt tidspunkt og at klokka går fra oss om vi ikke skynder oss. Gutten er ikke dum, men han bryr seg ikke når vi skal i barnehagen om morgenen, for han vil heller være hjemme. Jeg tror ikke jeg har gitt ham noe inntrykk av at han har noen mulighet til å bestemme, men han forsøker seg allikevel.

Jeg forsøker alltid å forberede ham på hva som skal gjøres og hva som skal skje, men når det gjelder morgenrutinen burde det ikke komme som noen overraskelse på en fireåring at vi skal kle på oss, spise, pusse tenner, kle på yttertøy og dra?

Takker stadig for alle konstruktive og praktisk rettede svar, og håper det kommer flere. True Khaleesi og et par andre kan derimot ta med seg den selvforhøyende, hatefulle dritten sin inn på badet sitt og slenge den på speilet istedet for å spre den her.

[Papirfly]

Vil bare si til deg: ikke gi opp! Du er en supermamma selv om det føles håpløst akkurat nå! Du ser selv at dette er en ond sirkel du aldri vil komme ut av med mindre du prøver å tenke annerledes og endre atferdsmønsteret ditt, så det er et stort skritt i riktig retning!

Har ikke så mange gode råd og gi utover de som allerede har kommet, men er bra du ber om hjelp. Unger er herlige, men vanskelige vesener og det er ingen skam i å føle at man er i ferd med å gi opp - så lenge du fortsetter å prøve likevel. Syns du virker som en fantastisk, men sliten mor. Ønsker deg masse lykke til.

[AnonymBruker]

Vil bare si til deg: ikke gi opp! Du er en supermamma selv om det føles håpløst akkurat nå! Du ser selv at dette er en ond sirkel du aldri vil komme ut av med mindre du prøver å tenke annerledes og endre atferdsmønsteret ditt, så det er et stort skritt i riktig retning!

Har ikke så mange gode råd og gi utover de som allerede har kommet, men er bra du ber om hjelp. Unger er herlige, men vanskelige vesener og det er ingen skam i å føle at man er i ferd med å gi opp - så lenge du fortsetter å prøve likevel. Syns du virker som en fantastisk, men sliten mor. Ønsker deg masse lykke til.

Hvor i alle dager er det du finner informasjon som leder deg til å mene at hun er en supermamma? Evner du ikke å lese hvordan hun behandler barnet sitt???

[Gjest Gjest]

TS her. Jeg tror at nettopp det å lokke med belønning kan være det som har ført til trassingen i utgangspunktet. Han har lært at om han er litt vanskelig så kommer ofte et tilbud om belønning. Om sannsynligheten for belønning kontra kjeft og mas er 30:70 så er det vel verdt et forsøk?

Til deg som mente at det er fånyttes å lære en 4-åring klokka; du tar feil. Jeg vet ikke hvordan det står til med intellektuell kapasitet hos dine barn, men gutten min kan fortelle hva klokka er ved hele og halve timer, han vet forskjell på minuttviser og timeviser, og han vet at det er 5 minutter mellom hvert tall på klokka. Han kan også telle sekunder for å få et minutt. Han vet at klokka går. Han vet også at bussen går på et gitt tidspunkt og at klokka går fra oss om vi ikke skynder oss. Gutten er ikke dum, men han bryr seg ikke når vi skal i barnehagen om morgenen, for han vil heller være hjemme. Jeg tror ikke jeg har gitt ham noe inntrykk av at han har noen mulighet til å bestemme, men han forsøker seg allikevel.

Jeg forsøker alltid å forberede ham på hva som skal gjøres og hva som skal skje, men når det gjelder morgenrutinen burde det ikke komme som noen overraskelse på en fireåring at vi skal kle på oss, spise, pusse tenner, kle på yttertøy og dra?

Takker stadig for alle konstruktive og praktisk rettede svar, og håper det kommer flere. True Khaleesi og et par andre kan derimot ta med seg den selvforhøyende, hatefulle dritten sin inn på badet sitt og slenge den på speilet istedet for å spre den her.

Hjalmar Søderberg har skrevet et supert sitat i romanen Dr. glas som alltid kan være lurt å ha i bakhodet når man blir frustrert over barn.

"Man vil bli elsket. Av mangel på det beundret. Av mangel på det fryktet. Av mangel på det avskydd og foraktet. Man vil inngi en slags følelse. Sjelen grøsser i tomrommet og vil ha kontakt for enhver pris"

Gutten din vil bare ha din oppmerksomhet, koste hva den koste vil!

[loffen]

Hjalmar Søderberg har skrevet et supert sitat i romanen Dr. glas som alltid kan være lurt å ha i bakhodet når man blir frustrert over barn.

"Man vil bli elsket. Av mangel på det beundret. Av mangel på det fryktet. Av mangel på det avskydd og foraktet. Man vil inngi en slags følelse. Sjelen grøsser i tomrommet og vil ha kontakt for enhver pris"

Gutten din vil bare ha din oppmerksomhet, koste hva den koste vil!

[Gjest Mamma]

Det høres ut som gutten din er ganske lik min yngste. Det er ikke nødvendigvis mangel på oppmerksomhet eller noe du har gjort feil som gjør at han oppfører seg dånn. Barn er forskjellige. De metodene som fungerer bra på et barn, fungerer ikke nødvendigvis på et annet.

Du er sikkert klar over at det er skummelt og en forferdelig opplevelse for et lite barn å bli skreket til, men det er ikke så lett å bevare fatningen alltid. Pass på at du ikke sier noe stygt til ham, ikke kast lekene hans eller bruk andre tper straff som er veldig sårende og ydmykende. Hvis du gjør noe som sårer ham, be om unnskyldning og vis ham tydelig at du elsker ham uansett hva som skjer. Det er superviktig! Pass på at forholdet mellom dere ikke blir skadet, så går det bra. Fireårsalderen kan være tøff, men det går over, og det går bra.

Du trenger ikke å være så redd for at han ikke hører etter hele tiden, det kommer etter hvert når han blir litt større. Hvis du slapper litt av og klarer å tenke at det ikke gjør så mye, tilspisser det seg ikke så lett.

Ting du kan gjøre for å bevare og reparere forholdet mellom deg og barnet ditt:

- tulle og herje (la ham hoppe og herje med deg, ikke kil eller bruk makt selv)

- la ham hjelpe deg med ting

- si takk og at du er så glad for at han gjorde det og det

- kosesnakke og tulle

- lage muffins eller noe annet han liker sammen

- sitte sammen og lese og snakke

- fysisk kontakt

- ta ham alvorlig. Det høres ut som han er ganske smart, kanskje han føler seg undervurdert og misforstått. Men han er ikke noe eldre følelsesmessig, så ikke forvent at han skal ta hensyn til deg o.l.

Ikke hør på alle disse som sier at du er så fæl og at det bare er å gjøre sånn og sånn. De vet ikke hvordan du eller din sønn er, noen barn er mer utfordrende enn andre. Det er ikke sant at man kan forme barnet akkurat somman vil bare man følger den og den oppskriften.

Men pass på at han føler seg trygg og vet at du elsker ham uansett hva han gjør.

[Brukernavn]

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med barnevernet for å få hjelp. De kan gi deg redskaper og løsninger som gjør at hverdagen deres blir så mye bedre. Som en annen her sier: Barnevernet er din venn, ikke din fiende.