Trollunge

[Gjest Laks]

Hvordan forholder barnet og faren seg til hverandre? Hører han på ham?

[She_Leiva]

Jeg kan skjønne hva du mener, men det skal sies at jeg IKKE syns noe om måten du omtaler barnet ditt på. Det må stoppe med en gang da han sikkert også kan sanse hva du mener om han.

Jeg ville faktisk gått for noe så enkelt som å sette meg inn i hans situasjon. Gå ned på hans nivå når du snakker med han. Ett barn lytter mye enklere til en voksen som snakker MED han og ikke TIL han. Kan godt være at han ikke hører på hva du har å si når du sier det normalt fordi han rett og slett ikke skjønner hva du mener, men det han skjønner er at når du "brøler" så er du sint og da hører han etter?

[Skylight]

Jeg er egentlig veldig lite fan av negative konsekvenser i det hele tatt, men jeg mener at han ikke skal true med typen, jeg leser ikke på sengen i kveld om du ikke pusser tennene nå. Disse to tingene har ikke noe med hverandre å gjøre, ikke for en fireåring hvor tidsbegrepet er uforståelig. Da er det mye bedre å finne en positiv konsekvens, som " hvis vi går å pusser tennene nå så rekker vi en ekstra bok på sengen. Da blir det bare en bonus og ingen ting blir mistet om man ikke får det til. Fokuser heller på å gi noe ekstra enn å ta i fra det som er verdifullt. Dette skaper et mye bedre selvbilde på sønnen din. Husk også å rose helt utrolig mye på alt som er positivt. "nå var du flink som kom å pusset tennene med en gang!"

Husk også på å forberede barnet på hva det faktisk skal gjøre, litt før det faktisk skjer. Husk god kontakt også her og gå helt bort og si noe enkelt som, "Nå skal vi straks pusse tennene, så nå er leken straks ferdig!"

[AnonymBruker]

Det høres ut som han lengter etter oppmerksomhet og kjærlighet.

Kanskje du skulle prøve å vise ham litt?

Istedet for å kalle ham drittunge og bare like ham når han er medgjørlig.. Stakkar, han er bare 4 år!

Jeg gjør så godt jeg kan i forhold til å gi ham kjærlighet når han ikke er trassig, og jeg er veldig raus med ros de gangene han hører etter. Jeg spør om han ikke synes vi har det bedre når jeg er glad fordi han er flink og gjør som han blir bedt om. Han får overraskende premier for god oppførsel.

Jeg kan ikke gjøre noe med at jeg ikke liker ham når han er trassig. Ubetinget kjærlighet finnes ikke.

[AnonymBruker]

Hvordan forholder barnet og faren seg til hverandre? Hører han på ham?

Faren hans driter i ham. Han fikk kalde føtter og flyttet til andre siden av landet et par måneder før han ble født. De har knapt møtt hverandre.

[Gjest True Khaleesi]

Jeg gjør så godt jeg kan i forhold til å gi ham kjærlighet når han ikke er trassig, og jeg er veldig raus med ros de gangene han hører etter. Jeg spør om han ikke synes vi har det bedre når jeg er glad fordi han er flink og gjør som han blir bedt om. Han får overraskende premier for god oppførsel.

Jeg kan ikke gjøre noe med at jeg ikke liker ham når han er trassig. Ubetinget kjærlighet finnes ikke.

Jeg synes du bør ta imot profesjonell hjelp. Høres ut som du er deprimert og apatisk, noe som i aller høyeste sannsynlighet har gått utover eller vil gå utover barnet ditt på en svært negativ måte.

Hvor lenge har dette pågått?

[AnonymBruker]

Jeg synes du bør ta imot profesjonell hjelp. Høres ut som du er deprimert og apatisk, noe som i aller høyeste sannsynlighet har gått utover eller vil gå utover barnet ditt på en svært negativ måte.

Hvor lenge har dette pågått?

Jeg tar gjerne imot profesjonell hjelp, men jeg kan ikke se at denne tilbys noe sted. Forslag?

Trassingen begynte i høst og har foregått i ca 4 mnd.

[Gjest True Khaleesi]

Jeg tar gjerne imot profesjonell hjelp, men jeg kan ikke se at denne tilbys noe sted. Forslag?

Trassingen begynte i høst og har foregått i ca 4 mnd.

Barnevernet. Du kan ringe inn bekymringsmelding ovenfor deg selv.

I første rekke kan du ta kontakt med helsestasjon og ev lege. Mulig du får gode tips og hjelp med tanke på hjelp i form av spesialister innen utv.psykologi og oppdragelse.

[Skylight]

Du bør ikke spørre han om ikke han synes du er bedre når du ikke er sint. Da legger du ansvaret for deres relasjon over på han. Spør heller deg selv om ikke dere har det bedre når du ikke er sint og jobb etter det i stedet. Du vil nok merke at trassen vil endre seg når han blir trygg på hvordan du reagerer på han. Han kan nok å gå å føle på disse følelsene du har for han når han er trassig og dermed vil han også måtte teste ut dette, at du faktisk ikke er glad i han når han trasser. Barn er ekstreme til å etterprøve foreldrenes kjærlighet. De må vite det helt 100% sikkert hele tiden.

Jeg synes du skal si til deg selv at du har gjort så godt du har kunnet alene med han og at ingen skal klandre deg for dette og hva du føler, men at du kan starte på nytt å legge nye strategier. Du kan søke hjelp på familievernkontoret. De kan både veilede eller henvise deg videre til andre instanser.

[SummerJoy]

Jeg gjør så godt jeg kan i forhold til å gi ham kjærlighet når han ikke er trassig, og jeg er veldig raus med ros de gangene han hører etter.

Du skal gi han kjærlighet uansett, og faktisk spesielt når han er trassig. Det er da han trenger bekreftelse mest.

Jeg spør om han ikke synes vi har det bedre når jeg er glad fordi han er flink og gjør som han blir bedt om. Han får overraskende premier for god oppførsel.

Det der skal du bare slutte med umiddelbart. Et 4 år gammelt barn skal ikke ha ansvaret for dine følelser. Det er et altfor stort ansvar å bære.

Jeg kan ikke gjøre noe med at jeg ikke liker ham når han er trassig.

Du kan kanskje ikke styre dine egne følelser, men du kan styre din egen oppførsel, og du skal ikke vise ovenfor gutten at du ikke liker han så lenge han ikke oppfører seg "pent". I ditt hus må man altså gjøre seg fortjent til kjærlighet? Forferdelig. Ikke annet enn forferdelig.

Ubetinget kjærlighet finnes ikke.

Kanskje ikke hos deg. Men nå har det seg faktisk slik at du har satt et barn til verden. Et uskyldig barn. Du må lære deg en måte å takle dette på.

[SummerJoy]

. Barn er ekstreme til å etterprøve foreldrenes kjærlighet. De må vite det helt 100% sikkert hele tiden.

Viktig. Barn "trasser" ofte for å få en bekreftelse på at "mamma er glad i meg selvom jeg gjør dette". Og når din gutt får alt annet enn en bekreftelse på kjærlighet, du innrømmer jo også at du ikke føler ubetinget kjærlighet, da er det ikke rart at han gjentar oppførselen igjen og igjen og igjen...

Det er DU som må endre deg. Ikke gutten.

[Skylight]

jeg ville aldri lagt inn en bekymringsmeldig til barnevernet om meg selv. Da kan problemet ditt få et helt annet fokus enn hva du selv hadde tenkt i utgangspunktet. Søk ikke hjelp til et sted som har myndighet i en den andre hånden til å frarøve deg ditt barn.

Jeg tror ubetinget kjærlighet finnes og jeg tror den også finnes i deg, selv når du er sint og helst ikke vil ha noe med sønnen din å gjøre.

Du merker den bare ikke der og da fordi du er så frustrert over hvordan dere har det. Men den finnes der inne uansett. Jeg har følt det samme som deg, men fikk hjelp og veiledning!

[Gjest Lærer]

Har du tenkt på at han kanskje ikke forstår hva du sier? Kanskje du må snakke rolig og ordentlig til ham og peke/ vise/ veilede ham til det han skal gjøre sånn at han skjønner meningen med det. Han er bare fire år, ikke førti. Det hjelper forøvrig ikke å rope til 40-åringer heller, vet ikke om du har prøvd det óg?

Du må være grei med gutten din, så er han grei tilbake.

[AnonymBruker]

Du skal gi han kjærlighet uansett, og faktisk spesielt når han er trassig. Det er da han trenger bekreftelse mest.

Det der skal du bare slutte med umiddelbart. Et 4 år gammelt barn skal ikke ha ansvaret for dine følelser. Det er et altfor stort ansvar å bære.

Du kan kanskje ikke styre dine egne følelser, men du kan styre din egen oppførsel, og du skal ikke vise ovenfor gutten at du ikke liker han så lenge han ikke oppfører seg "pent". I ditt hus må man altså gjøre seg fortjent til kjærlighet? Forferdelig. Ikke annet enn forferdelig.

Kanskje ikke hos deg. Men nå har det seg faktisk slik at du har satt et barn til verden. Et uskyldig barn. Du må lære deg en måte å takle dette på.

Men han oppfører seg som en skikkelig dritt. Skal jeg bare la denne oppførselen passere? Hvordan skal han da lære hva som er akseptabelt og ikke? Det er jeg som bestemmer når maten skal spises, når klærne skal på og når vi skal gå, ikke han. Og det er en grunn til at jeg bestemmer, jeg har forklart ham dette på alle tenkelige måter, utallige ganger. Skal jeg være nødt til å slutte i jobben fordi ungen ikke er samarbeidsvillig?

Jeg mener at at JO, det er han som har ansvaret for mine følelser når han vet hvordan han utløser dem. Når han vet at om han trykker på den rød knappen så går alarmen, og så trykker han på den røde knappen gang på gang på gang og klager over at det gjør vondt i ørene.. Han vet at det gir ham en rekke fordeler å gjøre som jeg sier, og at det medfører en rekke ubehageligheter om han motsetter seg å gjennomføre dagens rutiner. Hvorfor gir han da faen?

Det finnes ingen ubetinget kjærlighet. Det er ingen ute i den store vide verden som kommer til å gi ham det, noensinne. Jeg synes han like godt kan lære det først som sist.

[Gjest silje]

Jeg har også tro på at du trenger hjelp og veiledning. Du kan snakke med helsesøster på helsestasjonen. Du kan også snakke med barnehagen (Ped. leder/førskolelærer på avdelingen). Begge stedene kan gi deg gode råd og henvise deg videre. Sammen kan dere finne ut av hva slags hjelp du trenger og ønsker. Det finnes f. eks flere ulike veiledningsopplegg for foreldre.

[Skylight]

Du er nødt for å endre både holdning og mening. En fireåring som DU har ansvaret for og bestemmer over har ikke ansvar for foreldrenes følelser eller hans eget reaksjonsmønster. Ellers kommer du ingen vei videre...

[AnonymBruker]

Jeg har også tro på at du trenger hjelp og veiledning. Du kan snakke med helsesøster på helsestasjonen. Du kan også snakke med barnehagen (Ped. leder/førskolelærer på avdelingen). Begge stedene kan gi deg gode råd og henvise deg videre. Sammen kan dere finne ut av hva slags hjelp du trenger og ønsker. Det finnes f. eks flere ulike veiledningsopplegg for foreldre.

Jeg er i daglig dialog med barnehagen. De er alltid de første jeg spør om råd.

[Gjest silje]

Jeg er i daglig dialog med barnehagen. De er alltid de første jeg spør om råd.

Det er flott at du har mye kontakt med barnehagen og spør om råd. Men jeg mener at du trenger mer enn det. Du trenger hjelp og veiledning selv. Det er dine holdninger og handlingsmønstre som er problemet her. Du trenger ikke råd om hvordan du skal håndtere et trassig barn, du trenger hjelp til å endre holdninger, og du trenger hjelp til å bygge en god relasjon til din sønn.

[kisskissbangbang]

Jeg får forferdelig vondt av barnet ditt. Han har fått et ansvar som ingen unge skal ha, han er ikke ansvarlig for dine følelser og skal under ingen omstendigheter være det. Du kan ikke holde på som du gjør mot ham, det er psykisk terror som sønnen din kan bli syk av.

Dette er alvorlig, du er inne i en ond sirkel og jeg tror du trenger hjelp til å komme ut av den.

Kontakt barnevernet. De en ressurs for foreldre, ikke en fiende, og de kan hjelpe deg å finne løsninger som vil fungere så du og sønnen din kan ha det godt sammen igjen.

For i denne situasjonen lider barnet ditt, og det er det din plikt som forelder å ta tak i.

Innlegget er redigert som et ledd i rydding.

Yvonne (mod)

Endret 19. desember 2011 av kisskissbangbang

[~white lady~]

Jeg har en 4 år gammel gutt selv, og jeg får helt vondt av å lese om hvordan du behandler gutten din!

Du forstår vel at unger er et produkt av foreldre, på godt og vondt? At den horrible oppførselen hans må komme ifra et sted?

Stakkars lille, som blir brølt til daglig.

Nei, her bør du søke hjelp. Virkelig.