Tenåringsforeldre

[Gjest imli]

Etter eit par trådar om diverse "mammabloggarar" som er tenåringar og kva dei gjorde, blei det tydeleg at det er mange som har meiningar om dette. Det blei det litt diskusjon om kva samfunnet kan gjera for å førebyggje negative konsekvensar av tenåringsforeldre. Eg håpar me kan holde debatten fri for personangrep og diskusjon av enkeltpersonar, men diskutere generelt.

Korleis kan tenåringsgraviditetar førebyggast?

Korleis kan det leggast til rette for best mogleg oppvekst for barna til tenåringsforeldre?

I ein annan tråd foreslo eg foreldrekurs for alle som får ungar når dei er under 18 år, men er usikker på korleis det kan fungere/kor stor effekt det har i praksis. Førebygginga må kanskje starte leeeenge før, då veldig mange tenåringsgraviditetar er indirekte resultat av tenåringanes sosiokulturelle bakgrunn.

Kva meiner du?

[Ciara]

Jeg mener som deg, at forebyggingen må starte lenge før. De fleste tenåringsmødrene jeg vet om har vært tenåringer med problemer av forskjellige slag. Problemer som gjør at de enten har vært seksuelt aktive uten å tenke på prevensjon (ofte har de levd veldig vilt til å være så unge) eller de har bevisst planlagt barn fordi de har hatt et urealistisk syn på livet med barn. Hvordan man skal unngå dette finnes det selvsagt ikke noe enkelt svar på, men jeg tror mye handler om trygghet og god selvfølelse. Leste en artikkel en gang om at jenter som fikk mye kos og nærhet fra foreldrene sine debuterte senere seksuelt, for eksempel.

[Gjest imli]

Jeg mener som deg, at forebyggingen må starte lenge før. De fleste tenåringsmødrene jeg vet om har vært tenåringer med problemer av forskjellige slag. Problemer som gjør at de enten har vært seksuelt aktive uten å tenke på prevensjon (ofte har de levd veldig vilt til å være så unge) eller de har bevisst planlagt barn fordi de har hatt et urealistisk syn på livet med barn. Hvordan man skal unngå dette finnes det selvsagt ikke noe enkelt svar på, men jeg tror mye handler om trygghet og god selvfølelse. Leste en artikkel en gang om at jenter som fikk mye kos og nærhet fra foreldrene sine debuterte senere seksuelt, for eksempel.

Dette er eg veldig einig med deg i (resten av innlegget og forsåvidt)! Trur det går veldig mykje på sjølvbilete og å ha det godt med seg sjølv. Sex blir ein måte å få bekrefta seg sjølv på, og for å få dekka behov for kos (i ordets rette forstand) snarare enn seksuellt behov. Har sett program om tenåringsmødre på TV, og fleire hadde planlagt barn rett og slett fordi då hadde dei nokon som var glad i dei Det er rett og slett trist.

[Ciara]

Og når da disse noe usikre mødrene får barn tror jeg sjelden barnets kjærlighet er nok likevel. De verste eksemplene på unge mødre har jo fortsatt behovet for bekreftelse, og det er da det begynner å bli ekstra tragisk, når et lite barn lever med en ung forelder som fortsatt lever det ville livet og begår flust av feilgrep hver helg. For all del, jeg tror langt fra alle er slik, men det hender.

[Gjest D_flatmajor]

Først litt om utleverende tenåringsmødre som bloggere generelt:

Jeg savner en bredere problematisering rundt hvilken rolle blogginntekter og "status" spiller i imaget og livet disse bygger opp. Jeg vil tro at de er avhengige av å holde på lesertallene,og derfor "gir folk det de vil ha".

Jeg sier ikke at dette er en unnskyldning for noe denne gruppen av mammabloggere gjør, men jeg tror at det kan ha noe å si når det gjelder hvilken type bilder og hvor saftig informasjon disse deler. De skjønner nok fort hva som "selger", hva som gir oppmerksomhet og hva folk vil lese. Dette blir selvsagt antagelser.

Det vil iallefall være uheldig å ikke ta hensyn til denne siden av saken når man drøfter hvorfor de deler detaljer fra sitt og barnas liv. Spesielt med tanke på at noen av dem kanskje ikke har forutsetninger til å bedømme hva som er riktig å dele, eller voksenpersoner rundt seg til å veilede dem.

Mer generelt: Jeg mener mange (ikke alle) trenger alternative ting å fylle dagene med,mer støtte til å ta gode valg, og stabile voksenpersoner rundt seg. Ikke nødvendigvis kun i form av et kurs, men også i hverdagen og i selve livet de lever. Dette vil jo tross alt gagne barna deres også. For som det skrives i hovedinnlegget, så kan man ofte spore noe til sosiokulturell bakgrunn. Det er grunn til å si at slike mønster ofte er "arvelige". (Noe som da ikke betyr at jeg mener alle barn av tenåringsforeldre er "dømt", for å presisere det).

Jeg tror ikke det er så enkelt som å gi de som har behov for støtte et kurs. Jeg tror man må ta tak i ulike faktorer av blant annet lav sosioøkonomisk status.Jeg tror derfor det er essensielt at disse unge foreldrene motiveres sterkere til å ikke droppe ut av skolen.Det vil jo komme barna deres til gode også, på kort og lang sikt.

Det ble generaliserende, men jeg tror virkelig det er noe i sammenhengen mellom sosiokulturell bakgrunn kombinert med lav alder og evne til å ta reflekterte valg for seg og barnet. Dette betyr ikke at alle har det slik, eller at det jeg har skrevet er en dom over "alle unge mødre".

Edit: Har prøvd å ta vekk noen generaliseringer.

Endret 7. desember 2011 av D_flatmajor

[absinthia]

Nå synes jeg at dere generaliserer veldig her. Hadde vært greit med en debatt der man ikke skjærer alle over en kam, men heller sier at mange tenåringssvangerskap er et resultat av "ditt og datt" og at en stor del av tenåringsmødre har andre problemer i tillegg og at mange er utrygge som mødre (men det er vel strengt tatt mange eldre mødre også?)

Jeg ble mor, da jeg var tenåring og var ikke en utrygg mor, fordi jeg hadde hatt babyer nært innpå livet i såpass nær fortid at jeg husker hva min mor gjorde, hvor mye skriking det kunne være (broren min var kolikkbarn) og hvor dårlig hun var da hun gikk gravid. Hadde også en nær tante med småbern og min eksmann hadde også lillebror som var mye yngre enn seg selv (min førstefødte hadde onkler på 4 og 6 år da han ble født), så barnefar hadde også erfaring med bebyer. Dessuten hadde jeg lest om pedagogikk og barneoppdragelse siden jeg var 8 fordi jeg var en formidabel lesehest og hadde lærermor med mye slik litteratur i bokhylla.

Men... vi fikk svært lite hjelp, da min far døde da jeg var 13, min mor bodde 100 mil unna og eksmannens foreldre hadde en holdning til at de ihvertfall ikke skulle skjemme oss bort! .. dermed ble resultatet at de passet våre barn 1-2 ganger i året (noen timer,uten overnatting), mens vi passet deres barn mye mer - ganske sært! Tror de var litt unge og uforberedte på å bli besteforeldre, så det hadde muligens vært på tide med et kurs for unge besteforeldre, da man har ansvar for sine barn til de i det minste er 18 år og at det garantert hadde spart oss for mye om de var like ivrige da som når hans eldre bror fikk barn i en alder av nærmere 30.

Så jeg vil si at det er greit at man får litt avlastning iblant, trenger ikke å være så mye, men slik at det skaper litt pusterom i hverdagen - samlivskurs eller foreldrekurs for begge foreldre i regi av helsestasjonen ville også vært greit.

Det som skal til for å lae bedre tenåringsforeldre/unngå problematikken er vel økt kunnskap om hva et barn er og om hvor mye slit det kan være, jeg er derfor tilhenger av at man fortsetter å bruke disse dukkene som mange skoler får til låns (den som må mates, skiftes på osv...)

Ellers er det bare å kjøre på med info om prevansjon, men også om hvordan denne prevansjonen i enkelte tilfeller kan svikte og om hvorfor det er lurt å ta ekstra forbehold som f.eks å bruke både p-piller og kondomer.

Det er heldigvis betraktelig færre tenåringssvangerskap nå for tiden enn det var før, selv om jeg er glad for at jeg fikk halvparten av mine barn i svært ung alder, så ser jeg også at det er utrolig mye mer lettvint for de som både har ferdig utdanning, jobb og mer stabil økonomi.

Eedit: Før noen kommer og stigmatiserer meg, fordi jeg fikk barn da jeg var tenåring, så kan jeg også fortelle at jeg faktisk har tatt to utdanninger etter at jeg fikk barn og ikke endte opp med å droppe ut av skolen - gjorde den første utdanningen, e\mens barnefar var i forsvaret, langt unna og var for det meste alene med barn på 1 og 2,5 år store deler av tiden - og det gikk helt fint! - Ikke engang barna mine på 19 og 17 viser tegn på at oppveksten med tenåringsforeldre har vært skadelig for dem.

Når det gjelder tenåringsmødre som blogger, burde mange hatt seg et kurs i "nettvett", men husk for all del på at dere ikke legger merke til de som ikke blogger, klarer livene sine bra og er fornuftige, fordi de rett og slett gjør lite av seg og er tilnærmet usynlige.

Endret 7. desember 2011 av absinthia

[Gjest D_flatmajor]

Nå synes jeg at dere generaliserer veldig her. Hadde vært greit med en debatt der man ikke skjærer alle over en kam, men heller sier at mange tenåringssvangerskap er et resultat av "ditt og datt" og at en stor del av tenåringsmødre har andre problemer i tillegg og at mange er utrygge som mødre (men det er vel strengt tatt mange eldre mødre også?)

Dette har du selvsagt rett i. Det er ikke meninga å henge ut noen. Jeg håper iallefall ikke at innlegget mitt leses som personlig kritikk av unge mødre generelt, for det er virkelig ikke meninga. Jeg er fullt klar over at det finnes mødre i alle aldre som er utrygge, og mange mødre i alle aldre som klarer seg utmerket. Jeg ser denne tråden som en forlengelse av det som ble diskutert i noen tråder som ble stengt.

Edit: Før noen kommer og stigmatiserer meg, fordi jeg fikk barn da jeg var tenåring, så kan jeg også fortelle at jeg faktisk har tatt to utdanninger etter at jeg fikk barn og ikke endte opp med å droppe ut av skolen - gjorde den første utdanningen, e\mens barnefar var i forsvaret, langt unna og var for det meste alene med barn på 1 og 2,5 år store deler av tiden - og det gikk helt fint! - Ikke engang barna mine på 19 og 17 viser tegn på at oppveksten med tenåringsforeldre har vært skadelig for dem.

Når det gjelder tenåringsmødre som blogger, burde mange hatt seg et kurs i "nettvett", men husk for all del på at dere ikke legger merke til de som ikke blogger, klarer livene sine bra og er fornuftige, fordi de rett og slett gjør lite av seg og er tilnærmet usynlige.

Jeg håper virkelig ikke noen i denne tråden vil stigmatisere deg fordi du fikk barn som ung. Bra for deg at du tok utdanning, det er ikke sånn at jeg ikke anerkjenner at det er noe mange gjør. Jeg mener heller ikke at utdanning er det eneste riktige for alle, men for tenåringer er skolen en sosialiseringsarena som er viktig inn mot voksenlivet. Spesielt hvis de har lite nettverk ellers.

Jeg må nesten presisere, igjen, at det jeg skrev var om en spesiell gruppe. Selvsagt er det ingen grunn til å si at alle barn av tenåringsmødre lider, eller å "sykeliggjøre" unge mødre. Det jeg ville frem til, er at noen som får barn før de er voksne selv, og ikke har støtteapparat rundt seg, bør få bredere støtte enn i dag. Jeg er ikke ute etter å "ta" noen.

Endret 7. desember 2011 av D_flatmajor

[Gjest imli]

Alle diskusjonar ber preg av generalisering, absinthia, men slik må det nesten vera. Me kan jo ikkje presisera i kvar einaste setning "men alle er jo ikkje slik", for det veit jo alle. For min del føler eg i alle fall at det er betre å diskutere generelt enn personangrep, som det gjerne blir viss ein ikkje skal generalisere... Det går ikkje an å diskutere samfunnsproblemer viss ein skal sjå kvart enkelt menneske som eit enkelttilfelle, då kjem ein i alle fall ingen veg.

[Ciara]

Nå synes jeg at dere generaliserer veldig her. Hadde vært greit med en debatt der man ikke skjærer alle over en kam, men heller sier at mange tenåringssvangerskap er et resultat av "ditt og datt" og at en stor del av tenåringsmødre har andre problemer i tillegg og at mange er utrygge som mødre (men det er vel strengt tatt mange eldre mødre også?)

Jeg ble mor, da jeg var tenåring og var ikke en utrygg mor, fordi jeg hadde hatt babyer nært innpå livet i såpass nær fortid at jeg husker hva min mor gjorde, hvor mye skriking det kunne være (broren min var kolikkbarn) og hvor dårlig hun var da hun gikk gravid. Hadde også en nær tante med småbern og min eksmann hadde også lillebror som var mye yngre enn seg selv (min førstefødte hadde onkler på 4 og 6 år da han ble født), så barnefar hadde også erfaring med bebyer. Dessuten hadde jeg lest om pedagogikk og barneoppdragelse siden jeg var 8 fordi jeg var en formidabel lesehest og hadde lærermor med mye slik litteratur i bokhylla.

Men... vi fikk svært lite hjelp, da min far døde da jeg var 13, min mor bodde 100 mil unna og eksmannens foreldre hadde en holdning til at de ihvertfall ikke skulle skjemme oss bort! .. dermed ble resultatet at de passet våre barn 1-2 ganger i året (noen timer,uten overnatting), mens vi passet deres barn mye mer - ganske sært! Tror de var litt unge og uforberedte på å bli besteforeldre, så det hadde muligens vært på tide med et kurs for unge besteforeldre, da man har ansvar for sine barn til de i det minste er 18 år og at det garantert hadde spart oss for mye om de var like ivrige da som når hans eldre bror fikk barn i en alder av nærmere 30.

Så jeg vil si at det er greit at man får litt avlastning iblant, trenger ikke å være så mye, men slik at det skaper litt pusterom i hverdagen - samlivskurs eller foreldrekurs for begge foreldre i regi av helsestasjonen ville også vært greit.

Det som skal til for å lae bedre tenåringsforeldre/unngå problematikken er vel økt kunnskap om hva et barn er og om hvor mye slit det kan være, jeg er derfor tilhenger av at man fortsetter å bruke disse dukkene som mange skoler får til låns (den som må mates, skiftes på osv...)

Ellers er det bare å kjøre på med info om prevansjon, men også om hvordan denne prevansjonen i enkelte tilfeller kan svikte og om hvorfor det er lurt å ta ekstra forbehold som f.eks å bruke både p-piller og kondomer.

Det er heldigvis betraktelig færre tenåringssvangerskap nå for tiden enn det var før, selv om jeg er glad for at jeg fikk halvparten av mine barn i svært ung alder, så ser jeg også at det er utrolig mye mer lettvint for de som både har ferdig utdanning, jobb og mer stabil økonomi.

Eedit: Før noen kommer og stigmatiserer meg, fordi jeg fikk barn da jeg var tenåring, så kan jeg også fortelle at jeg faktisk har tatt to utdanninger etter at jeg fikk barn og ikke endte opp med å droppe ut av skolen - gjorde den første utdanningen, e\mens barnefar var i forsvaret, langt unna og var for det meste alene med barn på 1 og 2,5 år store deler av tiden - og det gikk helt fint! - Ikke engang barna mine på 19 og 17 viser tegn på at oppveksten med tenåringsforeldre har vært skadelig for dem.

Når det gjelder tenåringsmødre som blogger, burde mange hatt seg et kurs i "nettvett", men husk for all del på at dere ikke legger merke til de som ikke blogger, klarer livene sine bra og er fornuftige, fordi de rett og slett gjør lite av seg og er tilnærmet usynlige.

Jeg snakket om "de fleste tenåringsmødre jeg vet om", det betyr ikke at jeg mener at alle er slik. Det finnes selvsagt de som planlegger barn og klarer seg helt utmerket og de som faktisk er uheldige med prevensjonen (noe som kan skje i alle aldre) og også klarer seg fint.

Men det ligger vel litt i sakens natur her at det ikke er optimalt med tenåringsgraviditeter som regel. Enten det er prevensjonsslurv (og altså ikke hendelige uhell - som er sjeldnere enn man kan få inntrykk av ) eller planlegging av barn på urealistisk grunnlag er det jo snakk om umodenhet.

Når det er sagt har du selvsagt helt rett i at det finnes mange utrygge eldre mennesker også, så høyere alder alene er ingen garanti for at barna får en god oppvekst. Og det er selvsagt heller ikke gitt at utrygge foreldre gir barna sine en dårlig oppvekst.

[Herr Langbein]

Når det er sagt har du selvsagt helt rett i at det finnes mange utrygge eldre mennesker også, så høyere alder alene er ingen garanti for at barna får en god oppvekst. Og det er selvsagt heller ikke gitt at utrygge foreldre gir barna sine en dårlig oppvekst.

Jeg tror dette avsnittet avdekker noe fundamentalt i diskusjonen; trygge mennesker med erfaring med "god" kjærlighet og med en utviklet evne til å reflektere, lære og erfare blir bedre foreldre.

Dette er oftest egenskaper man utvikler i årene som følger etter at man "blir voksen" (og her varierer det jo, noen føler seg og oppfører seg som voksen fra 14-års-alderen). Når man bryter båndene til sine egne foreldre og begynner å bygge opp sin egen livshistorie, selvbilde og selvforståelse øker sannsynligheten for at man oppnår de kvaliteter og egenskaper som gjør en god forelder.

Så det å gi unge voksne trygghet og et miljø hvor de kan utvikle egen selvstendighet vil, slik jeg ser det, være viktige komponenter i å oppnå at flere førstegangsforeldre er klare til oppgaven (uansett hvilken alder det skulle skje).

Her kan mange tiltak hjelpe; antimobbekampanjer, sosiale aktiviteter for unge med gode rollemodeller og forbilder som arrangører, sette mer pris på skolelærere slik at de vi har trives på jobben og gjør klassene sine glade, osv, osv.

[Aspera]

Dette er eg veldig einig med deg i (resten av innlegget og forsåvidt)! Trur det går veldig mykje på sjølvbilete og å ha det godt med seg sjølv. Sex blir ein måte å få bekrefta seg sjølv på, og for å få dekka behov for kos (i ordets rette forstand) snarare enn seksuellt behov. Har sett program om tenåringsmødre på TV, og fleire hadde planlagt barn rett og slett fordi då hadde dei nokon som var glad i dei Det er rett og slett trist.

Her er jeg litt uenig, da jeg er vokst opp med litt mindre kos og nærhet av foreldre enn gjennomsnittet, og allikevel debuterte for å dekke mine behov som en ultrakåt tenåring. Jeg hadde alltid et stort behov for seksuell nytelse og onanerte flere ganger daglig fra jeg var 2. Jeg venter dog på den riktige personen å ha sex med, men jeg kan med hånda på hjertet si at det ikke var for bekreftelse og nærhet.

Og jeg som er tenåring og gravid(dog jeg ikke blir tenåringsmor) kan helt ærlig si vi ikke planla barn for å ha noen som er glad i meg, jeg er "mettet" nok på det området. Vi planla fordi vi ville ha en familie og ser mest frem til da de kommer i tenårene og kan ta inn all den kunnskapen vi har tilegnet oss og gleder oss til å lære videre. Vi føler begge vi ser livet bedre enn de fleste andre, og det er jo av rent instinkt at vi vil føre dette videre.

Det er kanskje ikke det ideelle med tenåringsgraviditeter, men man må huske at alle ikke er så "dumme" som de man ser på TV.

[AnonymBruker]

Vi føler begge vi ser livet bedre enn de fleste andre, og det er jo av rent instinkt at vi vil føre dette videre.

På hvilken måte ser dere livet bedre enn andre? Jeg gjør ikke narr av deg altså, er bare nysgjerrig.

[Gjest "gjest"]

Hjelpe seg, Aspera. :skratte:

[Gjest BabyBlue]

Vi planla fordi vi ville ha en familie og ser mest frem til da de kommer i tenårene og kan ta inn all den kunnskapen vi har tilegnet oss og gleder oss til å lære videre. Vi føler begge vi ser livet bedre enn de fleste andre, og det er jo av rent instinkt at vi vil føre dette videre.

Hjelpe meg. Det kan godt hende du blir en god mor (hva vet jeg), men jeg skal hilse og si at den mentaliteten går igjen hos omtrent alle normalt oppegående tenåringer.

[Aspera]

På hvilken måte ser dere livet bedre enn andre? Jeg gjør ikke narr av deg altså, er bare nysgjerrig.

Altså, jeg føler vi har et bedre syn på livet enn veldig mange folk har, og jeg føler vi har funnet en del sannheter som vi lever veldig godt etter. Jeg mener ikke vi er bedre enn andre, jeg bare føler at vår tolkning og forståelse av livet gjør livet(ihvertfall vårt) mer meningsfullt og rikt, og vi gleder oss til å oppdra barn med det samme perspektivet og livsgleden. Da snakker jeg i forhold til religion, livsstil, kjærlighet, selvutvikling, holdninger, drømmer, mål osv.

[Gjest "gjest"]

Altså, jeg føler vi har et bedre syn på livet enn veldig mange folk har, og jeg føler vi har funnet en del sannheter som vi lever veldig godt etter. Jeg mener ikke vi er bedre enn andre, jeg bare føler at vår tolkning og forståelse av livet gjør livet(ihvertfall vårt) mer meningsfullt og rikt, og vi gleder oss til å oppdra barn med det samme perspektivet og livsgleden. Da snakker jeg i forhold til religion, livsstil, kjærlighet, selvutvikling, holdninger, drømmer, mål osv.

Ja, ja, jeg ønsker deg lykke til. Jeg også var så påstelig som det du er som 17åring.

[Aspera]

Hjelpe meg. Det kan godt hende du blir en god mor (hva vet jeg), men jeg skal hilse og si at den mentaliteten går igjen hos omtrent alle normalt oppegående tenåringer.

Jeg synes bare det er et ærlig svar å si at en av de største grunnene til at vi ønsker oss barn er å bringe genene videre - altså hele grunnen til at man i det hele tatt kan få barn. Jeg bare lurer på hva det er som er så "hjelpes" med det?

[AnonymBruker]

Altså, jeg føler vi har et bedre syn på livet enn veldig mange folk har, og jeg føler vi har funnet en del sannheter som vi lever veldig godt etter. Jeg mener ikke vi er bedre enn andre, jeg bare føler at vår tolkning og forståelse av livet gjør livet(ihvertfall vårt) mer meningsfullt og rikt, og vi gleder oss til å oppdra barn med det samme perspektivet og livsgleden. Da snakker jeg i forhold til religion, livsstil, kjærlighet, selvutvikling, holdninger, drømmer, mål osv.

Takk for svar og lykke til.

Men jeg håper dere også gir rom for at barnet kanskje ønsker å finne sin egen tolkning og forståelse av livet, uavhengig av deres.

[Aspera]

Ja, ja, jeg ønsker deg lykke til. Jeg også var så påstelig som det du er som 17åring.

Jeg er da ikke påståelig, jeg bare sier at vi føler vi har funnet vår vei i livet. Jeg er fullt klar over at vi vil forandre oss en del igjennom livet, men når vi er så interesserte i selvutvikling som vi er, så vet jeg at veien ikke kommer til å føre oss andre steder enn hvor vi allerede er på vei. Jeg kommer ikke til å ville se på holdninger til livet annerledes etter hvert, jeg vet jo hva som er sunt og ikke. For å ta et veldig lett eksempel: Om jeg bestemmer meg for alltid å ha en positiv holdning til livet, så kommer jeg ikke til å forandre mening om ti år, jeg kommer tvert i mot til å være ti ganger så flink til det.

[Aspera]

Takk for svar og lykke til.

Men jeg håper dere også gir rom for at barnet kanskje ønsker å finne sin egen tolkning og forståelse av livet, uavhengig av deres.

Ja, så klart! Det er jo også en stor del av vår livsfilosofi!