Bare litt tynnere

[Nabokona]

Og én ting til: det er din egen stemme som hele tiden sier til deg selv at det ikke er bra nok. Inni deg, automatisk, og det er fordi du har tenkt det så mange ganger at underbevisstheten tar etter. Hvis du øver deg på å si at det er bra nok, så vil det med tiden prege tankene dine. Men dette er ikke jeg ekspert på altså, men det er de som kan det. Så oppsøk hjelp, det kommer til å føles godt!!

[AnonymBruker]

Ikke vær redd for at det skal kalles "psykisk syk". Det kan skremme mange og gjøre de mer stresset. Du trenger heller ikke å være syk for å ta kontakt med studenthelsetjenesten eller en psykolog. Det er veldig mange studenter som har det slik som deg, mange fler enn du tror. Du er i en ny tilværelse der du skal greie alt, og det er ikke så lett å få til alt på en gang. Du har nok litt store krav til deg selv, så et sted å begynne er kanskje å si til seg selv at det er bra nok. Si det hele tiden. Til deg selv i speilet. Smil til deg selv og si at det er bra nok. Du kan slurve iblant, men likevel være fornøyd. Det er vel en slags balanse du er ute etter. Men det er viktig at du søker hjelp hvis du ikke kommer deg ut av dette - det er ikke bra å ha det slik over lengre tid og det kan forverre seg! Ring og bestill time i morgen, du trenger ikke si det til noen om du ikke vil.

har kontaktet studenthelsetjenesten på universitetet jeg studerer på, så får vi se hva jeg får til svar. Visste ikke at det fantes et slikt tilbud.

[AnonymBruker]

Og én ting til: det er din egen stemme som hele tiden sier til deg selv at det ikke er bra nok. Inni deg, automatisk, og det er fordi du har tenkt det så mange ganger at underbevisstheten tar etter. Hvis du øver deg på å si at det er bra nok, så vil det med tiden prege tankene dine. Men dette er ikke jeg ekspert på altså, men det er de som kan det. Så oppsøk hjelp, det kommer til å føles godt!!

Godt tips. skal begynne allerede nå

[Nabokona]

har kontaktet studenthelsetjenesten på universitetet jeg studerer på, så får vi se hva jeg får til svar. Visste ikke at det fantes et slikt tilbud.

Så bra, lykke til

[Becka]

Tusen takk nabokona. Vondt tema. skummelt å tenke på at jeg kanskje er psykisk syk. prøver å normalisere situasjonen med å tenke at alle driver jo med lavkarbo, og slanker seg ..men så tenker jeg at mange har en mer stressende hverdag med barn, og det har ikke jeg.. allikevel takler de hverdagen bedre.. hva når jeg får barn? vil jeg takle det? kanskje jeg lider av noe angst? aner ikke jeg...jeg er et menneske med mye indre stress. Matinnhold stresser meg, tiden stresser meg, rot stresser meg.....jaja..av og til lurer jeg på hvorfor jeg i det hele tatt orker noe av dette livet. Det er jo bare mas i alle retninger. Krav og forventninger. Jeg gjør jo så godt jeg kan, hvorfor kan ikke det være godt nok?

Det ER godt nok!

Du tar nok ikke helt feil når du sier at mange tenker som deg. Det er nok ikke så mange som er så på det ekstreme, men mange tenker nok " om jeg bare hadde vært litt tynnere.. " Så tror man kanskje livet hadde vært lettere. Sannheten er jo ikke nødvendigvis det. Jeg har slitt med samme tanker selv. Men jeg har nok vært litt for glad i mat, til at jeg ( heldigvis ) har sultet meg. Og jeg har nok også litt for dårlig viljestyrke til å bli akkurat slik jeg ønsker. Men jeg er sikker på hadde jeg trengt og spist korrekt aldri så mye, så ville jeg nok aldri følt meg perfekt uansett. Det sitter i hodet. Men å bli kvitt slike vrange tanker er ikke lett på egenhånd kjære deg. Det er ikke bare snakk om styrke her, det er snakk om å vite hvordan du skal tenke annerledes. Jeg er sikker på at du kan klare å forandre dette, men jeg tror nok du må ha hjelp med å finne "løsningen", før du kan begynne å trene på det. Skjønner du? Og derfor burde du søke hjelp hos noen som vet hva de snakker om. Jeg anbefaler deg på det sterkeste! Du har helt feil tanker om deg selv, og det må være forferdelig tungt å ha det slik. Men det kan gjøres noe med. Du er ung og flott, du fortjener å ha det godt med deg selv.

[AnonymBruker]

har kontaktet studenthelsetjenesten på universitetet jeg studerer på, så får vi se hva jeg får til svar. Visste ikke at det fantes et slikt tilbud.

Supert.

[Gjest Katten.]

Bra du kommer i samtale med noen

Vil bare legge til: som mann finner jeg det mye mer uattraktivt med kvinner som kjører et superstrengt regime og føler seg tykk bare de spiser femti kalorier for mye - kontra ei jente med noen kilo for mye og en knakende god selvtillit.

Elsk hvem deg selv, og verden vil se deg i et annet lys.

[Gjest Gjest]

Jeg har det på samme måten. Og jeg er 39.. Har gått på så mange smeller at jeg er ufør i tillegg. Og da er det eneste jeg har igjen dette med å i alle fall se "bra" ut. Helt forferdelig å ha det slik. Men tilsynelatende umulig å komme ut av.

[seleneluna]

Igår var jeg på julebord, uten kontroll over hva jeg inntok av mengde næringsstoffer. Jeg skammer meg idag. Jeg føler jeg eser ut. Samvittigheten, skam og skyldfølelsen tar overhånd, og jeg tror det betyr at jeg må kutte ut den éne dagen i uken hvor jeg tillater meg selv å spise karbohydrater. Det er ikke verdt det. Under julebordet måtte jeg flere ganger på toalettet for å se meg i speilet og stille meg spørsmålet; er jeg tykk nå? Ser jeg tykk ut?

Jeg er så sint på meg selv, jeg kan bedre enn det her. Jeg må presse meg hardere, trene mer og spise mindre. Null karbohydrater fremover.

Fokus !

Livet begynner når jeg føler meg tynn nok. Da kan jeg slappe av.

Du bør oppsøke hjelp.

Edit; Lykken kommer ikke når du er blitt "litt" tynnere. Du trenger hjelp til å våkne opp fra denne onde spiralen. Du må førsøke å være snill mot deg selv og kroppen din. Lykken kommer når du slutter å tenke på mat.

Endret 5. desember 2011 av seleneluna

[Gjest Heloise]

Jeg tror mange andre også har det som meg. Det blir bare ikke snakket om. TS.

Jeg har det også slik som deg

[antibac]

Jeg tror mange andre også har det som meg. Det blir bare ikke snakket om. TS.

Det tror jeg også. Jeg levde en periode på lavkalori, det gikk veldig greit, men jeg var veldig opptatt av hva jeg puttet inn i munnen. Det var sjeldent jeg spiste noe usunt, for da følte jeg at jeg gikk opp alle kiloene jeg hadde gått ned, og fikk veldig dårlig samvittighet av bare en sjokoladebit. Var vel sykelig opptatt av mengden kalorier jeg puttet i meg. Jeg hadde nok fortsatt fornuften med meg, for jeg innså selv at forholdet mitt til mat begynte å bli mer og mer usunt. Uansett, jeg reiste på ferie, glemte å ha "kontrollen" over maten jeg spiste, og datt av lavkalorien. Nå har jeg begynt igjen, men skal passe på at jeg ikke blir sykelig opptatt av det denne gangen.

[AnonymBruker]

TS her. Det er GODT å se at flere forstår meg, men samtidig er det noe inni meg som sier; du er ikke syk, du trenger ikke hjelp, du vil komme ut av smerten, men bare vektreduksjon er svaret.. Fortsett som du gjør og press deg hardere, så kommer lykken.. men den kommer ikke.. har bare blitt mer isolert, mer ulykkelig. Men når jeg en sjelden gang får høre "så slank og fin du er" eller "så flink du er som trener så mye" så gir det meg ekstra motivasjon til å fortsette å leve opp til forventningene..jeg MÅ bli perfekt..så blir alt bra.

ÆÆÆÆÆÆÆ....

Av og til blir jeg så nervøs og skjelven ovenfor situasjoner som jeg ikke vet om jeg mestrer at jeg tyr til tårene og må løpe på badet og slå meg litt og si "kom igjen, du klarer det"...det kan være enkle situasjoner som f.eks å småprate med en gammel kollega.. for jeg føler jeg må holde en maske som jeg føler kan rakne av og til, og da er eg redd for å bli avslørt... jeg er ikke perfekt..

[ehu]

Jeg tror mange andre også har det som meg. Det blir bare ikke snakket om. TS.

Joda, mange har det nok på lignende vis, men det blir ikke mere riktig eller bra av den grunn.

Og forventningen om at bare du blir tynn nok så skal alt bli bra. Hva er tynn nok ?

Er du sikker på at du noen gang vil komme dit at du føler deg tynn nok ? Og hva da ?

Skal du fortsette å jage etter den perfekte kroppen ?

Jeg skjønner litt av følelsen. For jeg blir aldri tynn nok i speilet. Kunne alltid vært litt tynnere, litt mindre mage,litt smalere om livet.. etc......

Det var noen fotografier som fikk meg til å innse at jeg så for mager ut. De viste meg det på en annen måte en hva et speil gjør.

Så jeg bestemte meg for en vekt som var riktig ut i fra min høyde og benbygning, og gikk opp noen kilo. Har bestemt meg for å holde meg der.

I speilet synes jeg ikke jeg noen gang er "tynn nok ", men jeg har lært at jeg kan ikke stole på speilet. Når vekten er der den skal være så forteller jeg meg selv mentalt at jeg er slank nok! Og så får speilet si hva det vil.

Og lykken kommer ikke med lavere vekt, lykken må du finne inne i deg selv uavhengig av vekten. Lykke til !

[Gjest Gjest]

hopper ikke du mener det med 0 karbodrater bokstavlig sukker er viktigere en fett får kroppen.

kroppen går på sukker alt av rafenerte brodukter som blir til sukker i kroppen teller ikke

[AnonymBruker]

hopper ikke du mener det med 0 karbodrater bokstavlig sukker er viktigere en fett får kroppen.

kroppen går på sukker alt av rafenerte brodukter som blir til sukker i kroppen teller ikke

TS her.

Kroppen trenger ikke inntak av karbohydrater. finnes ulike meninger om det, jeg har valgt å tro på ny forskning om at alt av karbohydrater skal man styre unna. Det er karbo som gir fedme og tette årer. fett er en bra energikilde som kan erstatte karbo, og er ikke farlig verken for vekt eller årer...

[Gjest Gjest]

TS her.

Kroppen trenger ikke inntak av karbohydrater. finnes ulike meninger om det, jeg har valgt å tro på ny forskning om at alt av karbohydrater skal man styre unna. Det er karbo som gir fedme og tette årer. fett er en bra energikilde som kan erstatte karbo, og er ikke farlig verken for vekt eller årer...

http://www.rawstory.com/exclusives/contributors/atkins_diet_dangers_pork_rinds_721.htm

[AnonymBruker]

Alt jeg kan si er at tynn er IKKE lik lykkelig. Jeg gikk ned fra 54 til 37 kg, aldri hatt det jævligere i hele mitt liv. Og var jeg tynn "nok"? Neida. Jeg så fremdeles et fettberg i speilet.

Vet dette kanskje ikke hjelper å høre, men vær så snill, ta vare på deg selv håper du får snakke med noen og ta tak i ting.

[AnonymBruker]

Alt jeg kan si er at tynn er IKKE lik lykkelig. Jeg gikk ned fra 54 til 37 kg, aldri hatt det jævligere i hele mitt liv. Og var jeg tynn "nok"? Neida. Jeg så fremdeles et fettberg i speilet.

Vet dette kanskje ikke hjelper å høre, men vær så snill, ta vare på deg selv håper du får snakke med noen og ta tak i ting.

hvordan kom du deg ut av vrangforestillingene dine da??... hva hjalp`?? hilsen TS

[AnonymBruker]

Jeg har de ennå, jeg. Skulle for alt i verden ønske de kunne FORSVINNE, men det er jaggu ikke lett.. men jeg har iallefall erfart en ting, og det er at å gå ned i vekt gjør en ikke lykkeligere. Jeg har selv sittet hos behandler og grått og sagt "om jeg bare går ned i vekt igjen, da blir jeg jo lykkelig.." "var du lykkelig sist gang du var der, da?" og da måtte jeg jo bare innrømme at.. nei. Jeg var ikke det. Jeg hadde det faktisk verre. Jeg klarte ingenting, orket ingenting, var aldri sammen med andre og kjæresten min forlot meg fordi jeg rett og slett bare var sykdommen min. Det er ikke noe liv. Jeg sliter ennå, og har ennå en lang vei å gå før jeg kommer meg opp på "normalt" nivå, men jeg håper og tror at ting blir bedre! Skulle heller veid 10 kg mer enn jeg noensinne har gjort, enn å ha rotet meg inn i spisehelvetet i det hele tatt.

[seleneluna]

TS her.

Kroppen trenger ikke inntak av karbohydrater. finnes ulike meninger om det, jeg har valgt å tro på ny forskning om at alt av karbohydrater skal man styre unna. Det er karbo som gir fedme og tette årer. fett er en bra energikilde som kan erstatte karbo, og er ikke farlig verken for vekt eller årer...

Dette er så langt fra sannheten! Lavkarbo er for overvektige stillesittende mennesker hvor aktivitetsnivået er under normalen. Et kosthold uten karbohydrater er helsefarlig.

Alt med måte. Dette gjelder like mye protein og fett som det gjelder karbohydrater. Sist men ikke minst - det er megden mat som er avgjørende.

Endret 28. desember 2011 av seleneluna