Skal snart dø!

[Eple]

Nok en gang vil jeg takke for så mange fine innlegg, vet virkelig ikke hva jeg skulle gjort uten KG, og folkene her. Er så mange forståelsefulle og fine mennesker her. Som gir meg gode råd, og hjelper meg og holde motet oppe.

Leser i flere av svarene at dere virkelig begynner å tenke, og sette ting i perspektiv. Veldig fint å høre dette, og det var også en av grunnene jeg skrev inn her til å begynne med. Vet ikke om jeg repeterer meg selv veldig fra tidligere innlegg, men poengterer bare hvor viktig jeg synes dette er.

I dag fungerer formen fint når jeg sitter rolig, men fungerer ikke så veldig bra når jeg beveger meg. Akkurat nå, håper jeg, at jeg ikke dør før min beste venninnes bursdag. det ville vært tragedie. Vil ikke dø tett oppi bursdagen hennes så jeg ødelegger den for hun vært år.

Ellers har jeg skrevet mail til kameraten min i dag, fortalt mye om tanker og følelser om han..veldig spent på svar.. skulle skrive svar i kveld... :-?

klemmekozer og kozeklemmer

til alle på KG

Maja

[Usikker]

Maja-jenta-vår! *klemmer deg lenge*

Du er god å ha du. Tenker mye på deg.

Ja - du får en til å sette ting i perspektiv - og det er noe vi trenger!

Gir deg en god, varm klem til jeg! 8)

[Kris]

Hei Maja!

Jeg klemmer deg tilbake!

Du er ei utrolig varm og god jente! :blunke:

De varmeste hilsner og en god klem

fra

[Gjest Anonymous]

Hei du eple! Du får ikke gi opp kampen, si til alle rundt deg at du vil reise utenlands og prøve å få hjelp der, du kan få hjelp der, alt nytter!

Får håpe det går bedre med deg, og at kroppen din snur, og sier: jeg kjemper meg ut av dette!

Si til deg selv, at det ikke er lenge før du blir frisk, og at kroppen er bare litt dårlig nå.

Jeg har tro på menneskers styrke i tankegang! ikke innfinn deg med at kroppen din vil deg dette, og be for deg selv at du skal bli friskere.

Stooor klem til deg, og lykke til med dette!

varm hilsen fra meg.

[Gjest Diva]

Hei Maja

Det er utrolig vanskelig å skrive dette, har tenkt på det flere ganger at jeg også vil sende en hilsen og varme tanker til deg. Nå prøver jeg ihvertfall.

Du har vel hørt dette tusen ganger før, men jeg er blitt utrolig grepet av din situasjon og dette påvirker meg virkelig til å rett og slett "gripe dagen". Ikke ta ting for gitt bestandig. Jeg jobbet som helsesekretær ved Radiumhospitalet for halvannet år siden og det gav meg en ny måte å se livet på. Ta vare på meg selv og de jeg er glad i. Ikke være egoistisk og forsøke å vise varme og respekt til de som har det vondt. Sette pris på de vakre ting i livet, og tenke litt lenger enn man vanligvis har gjort. Har hatt fler i familien som har vært rammet av kreft og det har heldigvis gått bra selv om det har sett stygt ut. Håper du ikke mister troen på at det kan gå bra. Du høres ut som en livsglad og flott jente som står på så det holder. Håper du har fått kontakt med kameraten din igjen. Håper også du hadde en fin ferie i Bulgaria.

Jeg vil bare sende deg masse varme klemmer og gode positive tanker. Jeg tror vi alle på KG er blitt kjempeglad i deg og tenker på deg stadig vekk. Håper å høre fra deg snart

Rock on!

Masse klemmer fra Kattepus

:D :D

[BigGirl]

Kjære eple.

Hvordan har du det...nå?

Jeg har nettopp lest alle innleggene her og måtte bare sende en hilsen til deg.

Jeg synes det er utrolig sterkt at du deler tankene dine her med alle på KG. Du har virklig fått meg til å tenke.

Jeg er 40 og har en datter på din alder. Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort hvis det samme hadde skjedd med henne. Hun er heldigvis en frisk og sterk jente. Men det er selvfølgelig ikke noen garanti for noe. Livet gir desverre ingen garantier.

Hun var innom her nå nettopp mens jeg leste og jeg måtte bare gi henne en kjempeklem og fortelle at jeg elsker henne over alt på denne jord.

Håper at du får mange slike gode klemmer.

Fint at folk her på KG virkelig bryr seg om deg. Kankskje er det litt befriende også for deg å lette litt på trykket på denne måten, uten at du vet hvem mottakeren er. Kan være fri og åpen da uten å måtte ta hensyn. Håper det hjelper deg å få tanker ned her.

Jeg tror at du er en tøff, reflektert og ordentlig god jente.

Jeg ønsker deg alt godt og håper du klarer å nyte litt i denne vanskelige tiden du er inne i. Jeg håper at vennene dine er der for deg og at familien din klarer seg også gjennom denne tiden. Du ar nevnt din bror, hvordan er det med dine foreldre?

Dette ble ikke et godt innlegg, men sitter her med klump i halsen og en liten tåre for deg i øyekroken. Ville bare sende deg en stooooor klem og masse varme tanker.

[Eple]

Hei KG

Tusen takk for fin respons. Og BigGirl: det finnes inge dårlige innlegg.

Nå er formen meget bra faktisk, sett i forhold til tidligere i uka. Da var jeg sikker på at jeg ikke kom til å leve mer en noen dager til. Mandag hadde jeg mye besøk av venner og kjente, og ble nok litt slitende av dette, i tillegg til no mageproblemer og kvalme startet tirsdagen med 1 time der jeg satt og brakk meg uten å få noe opp. Jeg byttet smertestillende midler, så jeg fikk vondt, pusten var dårlig, og det kjentes ut som halsen var alt for trang til å puste gjennom. Onsdagen ble ikke mye bedre selv om mageproblemene løste seg. Pusteproblemene som sikkert skyldes en del angst gjorde at jeg ble redd for å sove. Jeg tenkte at jeg ville dø alene i søvne, uten de nærmeste var rundt meg.

Hadde besøk av hospice teamet fra A-Hus, noen sikkelig flinke sykepleiere og leger som skal gjøre det mulig å tilbringe den siste tiden hjemme hvis man vil det. De hadde vært innom hele uka og kom da også på onsdag og snakket og beroligget meg, og angsten ble borte. Fikk sove godt onsdag kveld, og natt til torsdag, og våknet som et nytt menneske. Klarte å spise, drikke og ordne meg, pusten var avslappet og jeg klarte å prate igjen.

I går og i dag har formen også vært bra... orker litt mer enn å bare ligge å sløve. Klarer og skrive innlegg hos KG. Nå ble det veldig mye teknisk "hvordan har jeg det" pjatt her, men greit å dele det og. eller??

Vennene mine er flinke til å komme på besøk, selv om det er utrolig deprimerende noen ganger å sitte å høre på deres fremtidsplaner, og hva nytt og spennende de skal begynne med. Hadde jo disse planene jeg og men får aldri oppleve dem. veldig bittert til tider. Høres jo så gøy ut, og jeg som gledet meg så fælt til å flytte hjemmenifra...huff, får klump i halsen av å tenke på dette..

Når det gjeder foreldrene mine så er forholdet vår litt merkelig egentlig. Har aldri hatt et veldig tett forhold til noen av dem, og ikke følt det naturlig å prate med dem om personlige følelser og slikt. Høres kanskje veldig trist og upersonlig ut i en A-4 familie, men både mamma og pappa er veldig reserverte personer og snakker lite om følelser. virker det som på meg da. Mamma snakker jo med veninner og slikt, men jeg har liksom aldri hatt no tett forhold med mamma. Slik at vi to sitter å prater om personlige ting, eller kan si jeg er glad i deg. uten at det skal virke unormalt. Tror ikke jeg har hørt det i det hele tatt i oppveksten jeg, selv om de viser det, setter de ikke ord på det. Dessuten har mamma sagt nå i etterkant at hun ikke ville tyng meg med sine bekymringer.

Pappa er ekstremt lukket, og vil ikke snakke med noen, aller minst med meg. Han har blitt mer åpen etter jeg fikk den endelige beskjeden, får jeg klemmer hver kveld. Han klarer ikke spør eg dirkte om noe og spør alltid mamma hvordan det går med meg, mamma reagerer i irritasjon og ber han spør selv, noe han i alle fall ikke gjør. At han tar det tungt vet jeg jo. Ettermiddagen når jeg fikk beskjeden, tittet han innom rommet der jeg satt når han kom fra jobb, og han knakk nesten rett sammen, stod å slo hodet i dørkarmen..tungt å se.

Nå ble det masse her. Godt å få det ut, vet ikke hva dere sier jeg, og hvordan forhold dere har til deres barn/foreldre, men ville vært fint å få noen kommentarer på det jeg har skrevet her.

Ta godt var på hverandre allesammen, og Carpe Dièm

Maja

[Usikker]

Hei Maja. 8)

Du - det forholdet du beskriver til dine foreldre er veldig kjent for meg.

Har hatt det akkurat slik sjøl jeg. Vet ikke hvor mye du leser av andre ting her inne - men jeg har også skrevet et innlegg her inne om min døds-syke mor.

Hun har også kreft m/spredning over alt. Hun klarer ikke heller nå å prate om sine følelser og tanker........hun har aldri klart det. For meg har det vært et savn i alle, alle år.

Så du er ikke den eneste som har et litt "anstrengt" forhold til dine foreldre.

Men uansett - det var fint å høre fra deg igjen. Jeg sjekker denne tråden hver dag jeg for å se om du har vært innom. Så selv om du sliter og har det vond, så er det fint at du "bruker oss her inne" på KG.

Vi følger med deg - og bryr oss om deg.

Stå på Maja - du er ei flott jente! 8) sender deg masse klemmer.

[Gjest Anonymous]

Godt å høre fra deg igjen

Det blir absolutt ikke for mye "hvordan du har det-pjatt". Tror alle satt og venta på å høre fra deg. Flott at du gir oss tilbakemelding og forteller hvordan du har det nå.

Jeg er kjempeglad for at du føler deg bedre :D

Håper det fortsetter slik

Bøttevis med klemmer fra Kattepus :D :D

[FroskenFrisk]

Kjære Maja!!

Ord blir så fattige.....

Har selv et slik forhold til mine foreldre som du.

Det beste og det skjønneste i verden

kan ikke sees, og ikke engang berøres.

Det må føles med hjertet.

Helen Keller

Det er ihvertfall godt å vite at man elsker hverandre, uansett....om man får sagt det eller ikke.

Prøv å slappe av oppi alt som skjer og alle smertene.

Du har ihvertfall vekket meg opp, og fått meg til å kjenne på ting som er vondt og vanskelig.

Fortsett og stå på!! :kgsmil:

Jeg tror du har gitt alle oss som leser tråden din noe verdifullt.

[Gjest Jente 29,ikke innlogget]

Kjære Eple.

Livet er blodig urettferdig.

Jeg syns du er utrolig sterk og tapper. Tenker på deg ofte.

Hadde bare lyst til å gi deg en klem og si hei.

Stå på, hold ut.

*Klemmer deg leeeenge*

Masse varme klemmer og gode tanker fra Hanne.

[Gjest gjest 0]

Hei Vennen!

Nå er det veldig lenge siden jeg har vært her inne, men jeg har ikke glemt deg! Har lest igjennom alle innleggene nå og jeg vet nesten ikke hva mer jeg kan si, bare la øynene fylles med tårer....

Men uansett som de andre har sagt allerede; jeg tenker på deg og det du sier og du gir meg en tankevekker i den ellers så egoistiske hverdagen vi lever i. For vi er jo som regel veldig egoistiske, selv om jeg prøver så godt jeg kan å gjøre alt jeg kan for mine venner og familie. Skulle ønske at jeg kunne gjøre noe som gjør dagene lettere for deg. Skulle så gjerne tatt smertene og sorgene dine for deg hvis jeg kunne det, slik at du fikk mulighet til å gjøre akkurat det du ville uten å bekymre deg over det dystre som møter deg. Synes det bare er fint du forteller om hvordan du har det for da klarer jeg kanskje å forstå litt hvordan du har det.

Håper du har det så bra som mulig og ikke vær redd for å snakke med familien din. Jeg vet at sånt er vanskelig for i min familie var det heller ikke vanlig å snakke sammen om følelser. Men nå er det litt bedre etter at jeg ikke la skjul på mine smerter etter et brått samlivsbrudd i fjor. Da gråt jeg masse hos dem og pratet ut om det som var vondt. Hva med å snakke med foreldrene dine?? Fortell dem hvordan du har det og hvordan du ønsker at de har det og skal få det? Det er ofte en liten vegg man må briste for at slikt skal bli lettere for familien... Tøft er det! Men når det er gjort blir alt så mye lettere. Kanskje du også kan gjøre situasjonen lettere for foreldrene dine senere i livet? Uansett hva du velger så håper jeg dere passer på å vise hverandre hver eneste dag hvor glade dere er i hverandre! Ingenting betyr så mye som å vite at noen er glad i deg.

Ønsker deg alt godt!!

Kos & Klem

Pam

[ellapille]

Jeg sier det samme som en annen her inne, hvordan har du det nå?

Livet er ikke rettferdig,og man føler seg så maktesløs i en slik situasjon.

Så lenge du har gode stunder og perioder så gjør det du vil.

Lev på din måte.

Så får dine nærmeste familie og venner ha forståelse for det synes jeg.Hvis det er noen som rygger unna, så er det jo fordi de er redde og føler seg maktesløse.

Her er et dikt jeg vil gi deg og dine nærmeste.

Fotsporene:

En natt drømte jeg at jeg gikk langs stranden sammen med herren.

Over skyene for det bilder fra livet mitt. For hver scene la jeg merke til 2 sett fotspor i sanden; ett var mine og det andre var HERRENS.

Da de siste bildene av livet mitt for forbi,så jeg tilbake på fotsporene.

Jeg la merke til at det flere ganger i livets løp var det bare et parfotspor,

og at det var i livets hardeste og vanskeligste stunder.

Dette plaget meg virkelig og jeg spurte Herren.

Herre, du lovet at dersom jeg bestemte meg for å følge deg, da ville du gå med meg hele veien.

Men jeg har lagt merke til at under livets vanskeligste perioder, da ser jeg bare sporene etter 2 føtter.

Jeg forstår ikke hvorfor du forlot meg da jeg trengte deg mest.

Herren svarte: Mitt barn, jeg elsker deg, og jeg vil aldri forlate deg.

Når du led og var i prøvelser, når du bare kan se avtrykkene av ett par føtter, DET VAR NÅR JEG BAR DEG.

Tenker på deg.

[Medinilla Magnifica]

Heisann Eple!

Veldig trist å lese at en så ung og bra jente som deg skal være så uheldig å få en slik sykdom :-? ...

Det beste er vel å prøve å leve livet mest mulig som du alltid har gjort og være mye sammen med de som er glad i deg.

Kjempeflott å se at du har et så stort pågangsmot som du har, det tror jeg er en av de beste egenskapene man kan ha i den situasjonen du er i nå.

Lykke til videre, jeg håper og tror at du kommer til å få oppleve maaange fine stunder til fremover :blunke:

Klem.

Tenker på deg

[Gjest gledermeg! ikke innlogget]

Sitter her med en tåre i øyekroken...

Er det noen som vet hvordan Maja har det nå???

Ser at det er lenge siden henne har skrevet inn...

Så Maja, tankene mine er fortsatt hos deg!

Varme klemmer

[Gjest Ikke pålogget nå.....]

Se under Personlige Meldinger "har noen hørt fra Eple"..........

så vil du se at Maja er død.

Gode, tapre Maja! :cry:

[Gjest er anonym nå jeg]

Sitter å ser på Maries gamle hjemmeside, en vakker ung jente som akkurat hadde fått beskjeden at hun hadde benkreft, og nå ser det ut som hun er død.

Hun delte de siste månedene sine med alle de som har lest innlegget her

Ingen kan forestille seg hvordan hun egentlig hadde det, hva hun følte og angsten som kanskje holdt på å kvele henne

Hun viste at hun skulle dø

En følelse de fleste av oss ikke kan engang forestille seg hvordan er

Tanken om er det siste gang man ser dette, ser man den personen igjen, alt kan være siste gang..man må gripe dagen og nyte livet så lenge man har det, i morgen er det kanskje for sent

[Gjest mia@]

:cry: Vi må la marie leve vidre i våre liv.... her er adr til hennes hjemmeside....http://home.online.no/~bjjohan2/meg.html

[Linemor]

Hei eple, Maja.

Unnskyld for at jeg ikke har skrevet før, men i august fikk jeg en sønn 3mnd for tidlig, var mye dårlig før det.

Vet ikke hvordan det er med deg nå. Men en ting vet jeg, etter at sønnen min døde etter 23 dager så har jeg oppdaget at mennesker takler sorg veldig forskjellig.

Mannen min har kjempe problemer med og snakke om gutten vår, og jeg vet at han er like glad i han som jeg er.

De rundt deg synes sikkert det er kjempevanskelig, det er i hvert fall den erfaringen jeg har.

Ønsker deg lykke til, og håper du slipper og ha det veldig vondt, håper du får sovne rolig inn med de aller nærmeste rundt deg, sånn som min lille gutt.

Tror alle rundt deg er like glad i deg, men at de er så redde for og miste deg at de stivner til. Håper du fikk gjordt en del av det du alltid har hatt lyst til mens du fremdeles orket.

Stor klem fra Linemor

[Lemiuex]

Dette er det aller sterkeste jeg noen gang har lest.

Burde vært obligatorisk for alle på KG å lese denne tråden før de fikk slippe til. Snakk om å sette ting i perspektiv.

Det er over to år siden hun døde, men denne tråden bør leve til evig tid.

:cry: