True Khaleesi

[Gjest True Khaleesi]

Å kjære vene, nå triller tårene her... Stakkars deg! Jeg er særdeles dårlig på trøsting, men jeg sender deg en stor klem

Det holder i massevis at du tar deg tid til å sende en

[Tullamore Dew]

Takk. Du beskriver omtrent nøyaktig det jeg føler.

Det er forferdelig når jeg har sett for meg at vi kanskje skal gifte oss en dag, bli gamle sammen og har hatt mareritt om at han skal bli revet fra meg i en ulykke eller lignende (han har en litt risikabel jobb). Det gjør vondt å vite at han mest sannsynlig ikke har tenkt slik om meg.

Det gjør ennå mer vondt mtp sønnen min og at han ikke skal få oppleve å være med mammaen og pappaen sin som en lykkelig familie. Jeg vet at vi kunne blitt lykkelig dersom vi bare hadde kommet oss gjennom denne kneika.. Vi har en litt krevende sønn og han har tappet oss begge for energi og romantikken har dødd litt. Men jeg trodde han forstod at dette er normalt og at ting kan endre seg etterhvert.

Jaja, uansett så gjør det vondt. Kjempevondt. Og jeg bekymrer meg for hvordan vi skal bo framover, hvordan jeg skal klare meg uten bil (er hans bil) og hvordan økonomien blir. Jeg har heller ingen familie i nærheten, kun en god venninne. Hun er selvfølgelig bedre enn ingen, men jeg føler meg veldig alene nå.

Jeg har pratet med mamma idag og grått til henne mens hun prøvde å trøste meg via telefonen. Det hjalp å bare fortelle det. Hadde grudd meg veldig til hennes reaksjon. Nå gjenstår det bare at resten av familien og hele fjesboka skal finne det ut..

Bor du veldig langt unna familien din? Er det mulig for deg å reise en tur hjem eller er skolen i full gang om ikke lenge?

Du må bruke de muligheten du har til å søke trøst hos folk rundt deg. Hun venninnen din kan være en svært god støtte og trøst. Godt at du ringte hjem til moren din og fikk trøst fra henne på den måten, selv om hun ikke var der til å gi deg en klem, så var dette godt for deg. Det er ikke bra å bære på sånt helt alene. Hva resten av familien og facebook angår, så husk at dette er ditt privatliv. Du må ikke kommentere eller forholde deg til spørsmål akkurat nå, det er et vondt brudd, og du trenger å kjenne på dette alene før du rekker ut til folk.

Forresten så er det naturlig å føle seg som den mest ensomme i verden når det kommer et brudd man ikke ønsket, uansett hvor mange man har rundt seg.

[Gjest True Khaleesi]

Jeg ville bare innom min egen dagbok for å fortelle at jeg har det nokså jævlig.

Jeg har vært alene med sønnen min i over en uke nå (vet at dere alenemødre sikker ler høyt nå!), og jeg er ekstremt sliten, og ikke minst deppa. Lillegutt har selvfølgelig ikke sovet på dagen på hele uka som var og har vært overtrøtt og sovet dårlig om nettene. Han reagerer nok også på det som har skjedd og merker sikkert at noe er annerledes. Det er helt naturlig sikkert, men det er forbanna slitsomt. Følelsene mine går i bølger. Jeg kan være kjempelykkelig og føle meg som en sterk kvinne i ene øyeblikket, mens i neste så greier jeg ikke å stoppe tårene.

Eksen har vært innom to korte turer for å si hei til sønnen vår, og idet han dro igår kveld mens jeg holdt på å legge en skrikende liten gutt, så kjente jeg et stikk av hat. Jeg hater han selvsagt ikke i ordets riktige forstand, men der og da så følte jeg at han bare stakk. Stakk unna alt av ansvar og forpliktelser og lot meg bare sitte der. Han har jo gjort det klart for en stund siden, men i det øyeblikket så kjente jeg det så intenst på kroppen.

Jeg leser sånn smått til konteeksamenen jeg har om en uke, men tror den går rett til hælvette. Jeg har lest ca 30 linjer og sliter helt ekstremt med konsentrasjonen.

____________________________________

Jeg vil forresten også takke deg, Tullamore Drew, for fine meldinger i innboksen og beklage for at jeg ikke har svart. Det er rett og slett fordi jeg synes det er så vondt å snakke om. Det har ennå ikke gått riktig opp for meg at han faktisk har forlatt meg.

[pinar]

[Tullamore Dew]

Jeg beklager det, True Khaleesi, forstår at det er veldig vondt. Jeg tenker på deg om dagene, og ønsker deg styrke. Brudd er forferdelig, man kjenner det på kroppen lenge, men for hver dag som går så blir det bittelitt bedre. Slik som solen, den kryper opp litt for hver dag, og om ikke lenge står den høyt på himmelen og varmer såre sjeler. Plutselig lurer man på hvor det kom fra, både den fine solen og den styrken vi plutselig har.

[Gjest True Khaleesi]

Prøvde å legge ut bilde av øyet mitt for å vise dere vippeproblemene mine, men det gikk ikke gitt. "Serveren ga en feilmelding under opplastningen".. Javel ja.

Takk for fine ord btw, Tullemore. Du er god.

Jeg har forresten blitt litt sterkere siden sist, men det er fortsatt vondt og ensomt. Jeg forstår ennå ikke hvordan han kunne ende alt. Jeg forstår det på en måte, men samtidig så finner jeg det hele helt sinnsykt.

Ikveld har jeg lest om sondeernæring, intermitterende infusjoner, bolusernæring, stomi og mye annet som jeg ikke husker. Hodet mitt er ikke i studiemodus selv om jeg prøver hardt.

Jeg har lest over 90 sider, men husker ikke en dritt. Yay.

Håper alle får en fin helg.

Imorgen skal jeg møte en venninne og også dra på skoshopping. Ikke til meg selv, siden jeg har kjøpt 5 par nye sko på under en uke, men til sønnen min som har føtter som vokser i rekordfart.

[Pixtive]