La Traviatas dagbok

[Nanella]

Godt å høre at alt står bra til!! Godt å komme seg hjem i vante omgivelser tenker jeg ja. Gleder meg til å lese fødselshistorien din.

Kos dere masse masse!!

Klem

[hanni]

Gratulerer så masse, La Traviata. Kos deg i dagene framover. Det gjør vi!

Stor klem fra hanni

[Fibonacci]

Nå sover den lille engelen etter å ha fått sitt første bad her hjemme. Han skrek litt, men roet seg fort da han ble tørr og varm igjen, og sovna på stellebordet :-)

Nettene er litt slitsomme, han er mye urolig og jeg tror han har en del vondt i magen lille stakkar. Og han slåss gjerne litt med puppen før han begynner å suge, men når han først suger kan han ligge der i en evighet, og ta seg en skvett nå og da med lange pauser. I morgen skal vi på helsestasjonen til vektkontroll, for han gikk ned mer enn 10 % de første dagene, han fikk i seg så lite og var litt treg ved puppen. Det er han fortsatt, men han suger kraftigere og jeg har masse melk, dessuten synes jeg han har blitt rundere i ansiktet nå, så det er sikkert i orden. Han er verdens fineste og skjønneste gutt, som liker å bli sunget for og gjerne prøver å etterligne sangen med små "eeehhhh"-lyder. Han er veldig kosesyk og liker ikke så godt å bli lagt ned på ryggen, det aller beste er å henge over skulderen på mor eller far, da får han opp den vonde lufta :-)

I dag trillet vi hans første tur i det fine været, han likte det godt og sovna fint underveis. Men våkna så fort vi kom inn da :-)

Vi storkoser oss til tross for urolige netter! I dag fikk jeg sove litt på dagen mens pappa´n gikk rundt med han.

Det hjalp :-)

[Nanella]

Ååååå så herlig!

Så har du fått deg en fin fin Brage avatar, han var jo bare så søt da! Godt du kan få deg litt søvn innimellom.

Klem

[Sandra]

Håper vekten ordner seg, men det gjør den sikkert nå som han får mer melk.

Marcus gikk også ned mye de første dagene, men det stabiliserte seg da det kom mer melk i puppene. Hjelpes(!) som jeg så ut! Føltes ut som jeg hadde pupper str. FFF. Melkesprengen ga seg heldigvis, sånå går det bedre.

Kjenner meg absolutt igjen med slossingen. Marcus dæljer til puppen, og klyper meg i brysvorten før han roer seg

Det er bra dere koser dere selv om det blir slitsomme dager (eller netter i all fall). Håper dere får tid til å sove litt ut på dagen.

Stor

[Fibonacci]

Nå sover begge gutta mine i godstolen i stua - både far og sønn. De er veldig søte

Var på kontroll på helsestasjonen i dag, han veier nå 3610 gram, og er på full fart opp til fødselsvekt! :-) Så han får nok mat i hvert fall, selv om han sluker masse luft som han sliter med i timevis etterpå... Synes så synd på ham. Vi prøver noe som heter Minifom nå, som jeg fikk anbefalt av mannens kusine, som visstnok skal motvirke luftbobler. Vi får se om det virker, det tar visst noen dager før man kan se effekten.

Måtte kjøpe ny amme-BH i stad - de jeg kjøpte før fødselen er jo helt sprengt (selv om de var store den gang...)! Denne her er stor nok (og var dyr nok også) foreløpig.

På sykehuset tilbød de gratis barselfotografering :-) Så vi venter spent på å se annonsen med bilde i lokalavisa. Og vi bestilte en forstørra utgave av bildet i tillegg, som kom med posten i dag. Det var kjempefint!

Kjøpte en fin ramme til det, første fotografbilde er jo litt stas :-)

Har lagt ut noen bilder av Brage på albumsidene, men vet ikke hvordan jeg legger inn link til dem her fra dagboksidene. Men under Magebilder ligger et bilde fra samme kvelden fødselen startet, og under Barn og familie ligger 3 bilder av vidunderet vårt!

Klem til alle som stikker innom

[Nanella]

Brage blir nok forresten en veldig kjekk gutt, han har bursdag på samme dag som sambissen min :-)

Godt vekten hans kommer seg. Kos dere masse i helgen!

Klem

[Fibonacci]

I dag er Brage 1 uke gammel, og jeg begynner å føle meg klar til å skrive ned fødselshistorien min:

Jeg hadde vært i latensfasen i 10 dager, og allerede vært innom sykehuset med "mase"rier 2 ganger. Jeg begynte å bli ganske lei og utålmodig, selv om det bare var gått 4 dager over termin den dagen det startet.

Torsdagskvelden den 21. oktober hadde jeg veldig vondt i ryggen, og om morgenen fredag den 22. våknet jeg med rier som satt veldig i ryggen, men jeg var usikker på om de var maserier eller ikke. Jeg sto opp og prøvde å ta tiden på dem, de kom ganske regelmessig men jeg var fortsatt usikker. Jeg hadde i tillegg en del diare. Jeg tok et varmt bad, og etterpå var de ikke like regelmessige, så mannen dro på jobb mens jeg gikk og la meg igjen. Kjente noe mens jeg lå der, men klarte å sovne, og da jeg sto opp igjen var det rolig. Og da jeg gikk på do så jeg at slimproppen var begynt å gå for alvor.

Jeg hadde time hos jordmoren samme dag, men var litt usikker på om jeg turde å kjøre selv. Så mannen dro litt tidligere hjem fra jobb, og kjørte meg bort dit. Jordmoren mente ut fra det jeg fortalte at jeg helt sikkert kom til å føde i løpet av helga, og det håpte vi også!

Vi handlet inn taco til kvelden, og gikk en lengre tur med litt oppoverbakker før middag. Jeg følte meg sprek og fin, men kjente at noe var i gjære, og jeg var litt opprømt, for nå skulle det kanskje skje noe! Etter turen kom det enda mer slim, med blod i.

Vi spiste masse taco og så litt på TV den kvelden, midt under Skavlan begynte jeg å kjenne rier igjen, såpass kraftige at jeg ikke klarte å konsentrere meg om programmet, men heller begynte å vandre rundt. Nå kjente jeg det bare nederst i ryggen, det var mye vondere enn noe av det jeg hadde kjent før. Et voldsomt og svært ubehagelig trykk nedover mot rompa. Det var kanskje 15 minutter mellom eller noe sånt.

Jeg tenkte at jeg fikk prøve å få litt søvn, for jeg regnet med at det ville ta like lang tid å komme ordentlig i gang med fødselen som de andre gangene det hadde startet.

Men jeg klarte ikke ligge i senga et eneste sekund, jeg måtte opp og gå i stua, drev og tok tiden og prøvde å lindre smerten ved å legge en varmeflaske på korsryggen mens jeg halvveis hang over en lenestol. Til slutt havna jeg nede på badet vårt, hvor jeg hang over stellebordet til junior og akket og oiet meg litt. Mannen våknet og kom og masserte meg litt, nå var det så tett mellom riene at jeg ikke klarte å kommunisere noe særlig, men han skjønte jo hva som var på ferde. Nå var klokka kanskje 2-3 på natta. Riene var nesten sammenhengende, opplevde jeg det som, og det var vanskelig å bevege seg rundt i de korte pausene som var. Jeg kom meg inn på soverommet, hvor jeg gikk ned i knestående og hang over senga mens han masserte. Han spurte om han skulle ringe sykehuset, jeg stønnet ja, og jeg hørte at han snakket med dem og sa at det var nesten sammenhengende rier. Han kom ned igjen og sa at de mente vi burde komme oss av gårde. Han prøvde å få på meg klærne, men jeg klarte nesten ikke stå på beina, og når det kom en ri måtte jeg ned på kne og henge over senga. Vi skjønte at det ville bli veldig vanskelig å få meg ut i bilen og kjøre i en hel time til sykehuset i Fredrikstad, så mannen gikk opp og ringte sykehuset en gang til og de sa de skulle sende en ambulanse som ville være hos oss om 10 minutter. Aldri har 10 minutter gått så sakte! Men jeg klarte å få på meg resten av klærne før de kom. Etter mye strev kom jeg meg opp på båra og ble båret ut i ambulansen, jeg frøs så jeg skalv over hele kroppen, og det var nå svært vanskelig å kommunisere med omverdenen. Bilturen gikk antagelig i en vill fart, men jeg opplevde den som uhorvelig lang, og jeg husker det bare som om jeg lå på båra og skreik mens jeg prøvde å holde meg fast i svingene og når det kom fartsdumper. Mannen sa senere at ambulansepersonalet virket ganske nervøse de også, og de trodde at vannet mitt hadde gått, men det var visst bare blod og slim.

Da vi endelig kom fram til sykehuset var klokka blitt 5 om morgenen. Jeg ble trillet opp på den fødeavdelingen vi hadde vært på 2 ganger tidligere, og jeg måtte over på en benk for at de skulle ta CTG. En jordmor undersøkte meg, og fant ut at jeg hadde 8 cm åpning!

Vi kom inn på en fødestue, et hjemmekoselig rom med dobbeltseng, som skulle være "vårt" rom under hele oppholdet. Mannen fikk formidlet at jeg ønsket lystgass, og jeg syntes det hjalp veldig å puste i maska, jeg tok dype drag og merket at jeg ble mye roligere. Jeg prøvde litt ulike stillinger i senga, men endte opp halvveis liggende støttet opp av en saccosekk i ryggen. Jeg var veldig tørst, og drakk litervis med vann mellom riene, jeg pustet i maska og fant en god rytme. Jeg husker at jeg sa litt mye rart på det stadiet, noe med "hvor er jeg nå?" og "hva skjer nå?". Jordmora lo av meg, men det jeg mente å spørre om var hvor i fødselen jeg var, og hvor langt jeg var kommet. Jeg spurte også om ikke han kom snart! På et tidspunkt gikk vannet også, men jeg merket det ikke selv, hørte bare jordmora si det. Litt senere ble riene svært harde, og jeg husker jeg skrek spesielt sårt og høyt inn i maska under en ri, og mannen spurte hvilken fase jeg var inne i nå. Jordmora svarte kontant: Overgangsfasen!!! Ifølge det jeg hadde hørt skulle det være den verste, så det fikk meg til å se litt fremover og jeg tenkte nå kommer han snart.

I 7-8 tida hadde jeg full åpning. Trykketrangen begynte å komme, men jeg fikk ikke helt sving på det. Jeg opplevde jordmora som litt passiv, hun kom ikke med noen forslag til stillinger eller hvordan jeg skulle gjøre ting. Men på morgenen kom det en ny jordmor på vakt, som var mye mer handlekraftig og gjerne ville ha meg opp på beina for å presse. Lystgassen ble skrudd av for jeg måtte konsentrere meg om å presse. Jeg var nå såpass utslitt at jeg hadde problemer med å utnytte riene og presse så mange ganger under riene som hun ville ha meg til. Vi holdt på sånn i flere timer, jeg prøvde mange ulike stillinger og presset så jeg ble blå i trynet, men han beveget seg veldig sakte nedover. Det var også litt uenighet om hvor høyt oppe/lavt nede hodet hans sto, og da jeg hadde presset i 2 1/2 time uten noen større fremgang, og var helt utslitt, bestemte jordmoren seg for at jeg trengte litt hjelp til å få ham ut. Jeg fikk drypp for å få sterkere rier, pluss glukose tror jeg, og ble flyttet ned til en annen avdeling for at de skulle ta ham med sugekopp. Det var en del mennesker i rommet, som jeg ikke greide å holde oversikten over, og de ga meg lokalbedøvelse der nede før de førte inn sugekoppen. Akkurat der og da mistet jeg helt tidsfølelsen, jeg trodde etterpå at jeg hadde ligget der i flere timer før de sa at jeg måtte presse for nå kom han snart, men det var egentlig bare en halvtimes tid jeg var der nede før han kom. Jeg tror jeg koblet litt ut, fordi det var så mye som skjedde. Men jeg husker at mannen min sa "nå kommer han! Jeg kan se ham!" og de sa at jeg ikke måtte presse før neste ri, for hodet stod i åpningen. Det var ikke lett å holde igjen, men det tok ikke lang tid før neste ri kom, jeg presset med alt jeg hadde og på 2 trykk kom han ut!! Det var en helt ubeskrivelig følelse da jeg kjente han kom ut av meg! Jeg brølte og mannen gråt. Klokka var 10.20 på formiddagen lørdag 23. oktober. Vi var blitt foreldre!

Han var litt blå, og hadde navlestrengen 2 ganger rundt hodet, så en barnelege måtte se på ham før jeg kunne få ham opp på brystet. Men han fikk Apgar score 9-9, de trakk bare for fargen, ellers var han i fin form. Jeg fikk ham opp til meg, en varm, glatt liten bylt med mørkt hår og rynkete hender, og jeg begynte å tute litt, jeg var så lettet over at det hele var over og at jeg endelig hadde ungen min i armene. Morkaka kom av seg selv, og jeg ble sydd mens jeg lå der, men takket være bedøvelsen kjente jeg ikke så mye. Han ble målt og veid (3720 gram og 51 cm lang, 35 cm rundt hodet), og mannen tok av seg på overkroppen og holdt ham inntil seg mens de gjorde seg ferdig med meg. Jeg fikk holde ham litt mer, og så fikk han på seg klær og ble lagt i en seng ved siden av meg. Han var så utrolig fin, og jeg følte meg voldsomt sliten og veldig lykkelig på samme tid. Vi kom på at vi kanskje skulle ringe noen, for ingen visste at vi hadde dratt til sykehuset en gang!

Han er verdens skjønneste lille gutt, og jeg kom meg ganske raskt etter fødselen selv om den var litt tøff. Jeg lå på det rommet der han hadde kommet et par timer, og ble så trillet opp til det ”gamle” rommet vårt på fødestue B7. Jeg tok en dusj, og så sov vi litt alle tre. Jeg kunne ikke få nok av å se på ham, der han lå i senga si. Jeg syntes han lignet veldig på faren sin, og litt på meg også.

Jeg har i hvert fall ikke fått noen ”skrekk”opplevelse av fødselen. Smertene var overkommelige, det verste var egentlig ambulanseturen. Og de sterke smertene i ryggen fikk jeg en slags ”forklaring” på senere, ved utreisesamtalen på sykehuset. Han lå med bakhodet innover mot ryggen min, og slike ”bakhodefødsler” gir ofte veldige ryggsmerter. Jeg hadde faktisk en mistanke om det, da jeg kjente smertene bare i ryggen, men ingen nevnte noe om det under selve fødselen. Det kan også ha vært derfor utdrivingsfasen tok så lang tid, for han dreide seg underveis slik at han kom ut riktig, med ansiktet ned.

Dessuten jeg kan anbefale lystgass på det varmeste!

Jeg kunne gjerne gjort det om igjen, kanskje ikke i morgen, men om ikke altfor lenge. Men jeg var litt uforberedt på at åpningsfasen skulle gå så fort, og skulle gjerne hatt en litt ”roligere” start på det hele. Jeg fikk ikke i meg noe bortsett fra vann og litt saft, og det er ikke noe særlig når man skal gjennom en sånn ”maraton”...!

Nå har jeg brukt en halv dag på å skrive ned alt, men det føles godt også. Å være mamma er helt fantastisk, og å bli foreldre er det fineste jeg og mannen har gjort sammen hittil! :-)

[Nanella]

Åååå for en flott fødselshistorie! Syns det er veldig mange fine fødselshistorier her jeg, god motivasjon for oss som skal i ilden snart :-) Alle er så tøffe.

Takk for at du delte den La Traviata!

[Fibonacci]

Takk for det, XSiljeX, det var fint å få skrevet det ned. Og når jeg tenker tilbake til fødselen nå, er det mest det positive som sitter igjen! :-)

Nå har ting begynt å stabilisere seg litt med oss og junior. Han spiser masse og skriker mye mindre nå enn de første dagene. Han er mer våken, og jeg synes han fester blikket ganske bra innimellom. Han kan ligge i babygym´en opptil en time uten å bli lei, ligger og titter rundt seg og koser seg. Han er ganske sterk i nakken, løfter hodet skikkelig og spenner godt fra med armer og bein. Han elsker å trille tur i vogna og å kjøre bil, men han hater å skifte bleie (mest det å bli kledd av tror jeg)! Han er veldig glad i å kose også, roer seg alltid når man holder ham!

I helga har vi hatt masse besøk, av onkler, tanter, kusiner og fettere, grandtante og grandonkel m.m. Jeg var litt sliten i stad etter at de siste gjestene hadde reist, og la meg nedpå mens mannen passet Brage og lukket opp for Halloween-kidsa. Det var deilig!

Brage har dessuten vært på kafé for første gang i dag! 8 dager gammel, det er ikke verst! Han sov hele tiden i fanget mitt :-) Masse folk kom bort og gratulerte og sa hvor søt han var. Slikt gleder et moderhjerte

Vi har fått så mye fine blomster og gaver nå, og i stad tok vi noen bilder av ham mens han var våken som kanskje kan brukes på takkekort. Vet ikke hvor bra de ble, men filmen er i hvert fall snart brukt opp så noe må vel ha blitt brukbart!

Vi har det usedvanlig bra for tiden! Å være mamma er mye bedre enn å være gravid! Magen er ikke helt borte, og jeg blør, og puppene er sprengte, men jeg begynner å føle meg mer og mer "normal" igjen. Riktignok passer ingen bukser for tiden, de vanlige er for små og gravidbuksene for store, så jeg går rundt i noen store joggebukser og ønsker meg tidlig lønningsutbetaling eller gavekort på klesbutikk...

Nå må vi få lagt oss snart, tror jeg. Snur visst døgnet jeg også, jeg vet at Brage vil ha mat i 2-tida så det er ikke så mye vits i å sovne helt ennå. Men han sover vanligvis til 6-7 tida på morgenen, så jeg har neimen ikke mye å klage over.

God natt´a

[Nanella]

Åååå dette var virkelig koselig lesning!

Godt å høre at dere har det så bra! Klærne får du nok på deg etterhvert.. Det er bare supermennesker som hopper rett inn i olabuksene sine igjen

Nyt dagene som du allerede gjør, jeg gleder meg til det er min tur når jeg leser i dagboka di.

Klem

[Fibonacci]

I dag er Brage 10 dager gammel, og han vokser og legger på seg for hver dag synes jeg. I morgen skal vi på helsestasjonen, og jeg er spent på hva han veier nå! Godt over fødselsvekt vil jeg tro :-)

På stellebordet i stad klarte han å tisse seg selv i ansiktet! Han ble helt forskrekket stakkars liten, og det ble sant å si jeg også! Det har ikke skjedd noen "ulykker" på stellebordet før nå, så det kom litt overraskende på mor! Litt komisk også da

Han er faktisk veldig snill og grei å ha med å gjøre. Han sover gjerne 5 timer i strekk om natta, og har i det siste hatt en lang soveperiode midt på dagen, gjerne fra 12-13 tida til bortimot kl. 17. Og da får man jo gjort litt i huset også. På torsdag begynner mannen å jobbe igjen, og da blir det nok så som så med dusj og frokost og sånt, han er veldig våken mellom 9 og 12 på formiddagen og krever sitt av oppmerksomhet. Men til å spise opp er han :-)

I dag hadde vi mere besøk, av en venninne denne gangen. Koselig, men jeg måtte til slutt si at nå trenger jeg å slappe av litt (både jeg og Brage brygger på forkjølelse, han er skikkelig tett i nesa og jeg har vondt i halsen :-( ). Har prøvd det meste for å få løst opp i den lille nesa hans, både fuktet Q-tip, morsmelk, saltvannsspray og nesesuger, morsmelk funker egentlig best men det er sabla vanskelig å treffe de små neseborene! Han får det over hele ansiktet, i øynene og overalt! Men det virker som han også blir bedre av å ligge ved puppen, kanskje han får litt morsmelk opp i nesegangene eller noe sånt.

Jeg synes det er for ille at han skal plages med forkjølelse så tidlig, har en mistanke om at en som var på besøk i helga har smitta ham. Den personen hadde holdt ham kjempelenge og vært helt opp i ansiktet hans og kost med ham, og etterpå klarer mennesket å si at hun tror hun holder på å bli forkjøla! Jeg ble ganske irritert :evil: Det er lov å tenke litt når man omgås så små barn! Aaargh!

Heldigvis får han sove greit til tross for tett nese. Håper han blir kvitt det fort!

Blir spennende å se hvordan valget i USA går. Vi tenkte vi skulle følge med litt utover natta, jeg tok meg en lang ettermiddagslur i stad og er ganske våken, og mannen ligger og slapper av nå og lader opp til valgvake. Får se hvor lenge vi holder ut! Håper Kerry vinner, men har en stygg mistanke om at det blir Bush en gang til

[Sandra]

Lykke til på helsestasjonen i morgen da!

Vi skal dit selv vi

Ganske utenksomt av den forkjølede vennen deres, hadde nok blitt ganske irritert selv

Hvis du har en enganssprøyte er det enklere å treffe neseborene. Jeg kjøpte på apoteket, og har brukt det selv til Marcus.

Ha en fortsatt fin kveld da

[Fibonacci]

I dag er en litt dum dag :-( Jeg er forkjøla og har vondt i halsen og 38 i feber. Og vi skulle på helsestasjonen med Brage, og måtte stresse med å rekke det, mens Brage var veldig urolig og ville ha pupp hele tiden. Nå er jeg veldig sliten og skal ta en tidlig kveld.

Men han legger bra på seg, nå lå han 130 gram over fødselsvekta :-) Og helsesøsteren syntes han så fin ut. Hun sa litt mye selvmotsigende syntes jeg, i hvert fall hadde hun en del meninger som strider mot det jeg har hørt andre steder. Jeg var ikke i form, så det er mulig at jeg mistolket det hun sa, men i det ene øyeblikket så var det veldig viktig at vi brukte tid på å bli kjent med ham og finne ut av hvordan vi ville ha det, og i neste setning var det viktig at vi fikk inn de og de rutinene. Og med ammingen mente hun at vi måtte lære ham å bli mer effektiv, men herregud, han er ikke gamle karen heller, jeg nekter å rive fra ham puppen før han er ferdig, det går bare ikke. Og så skulle vi visstnok slutte med å ta ham opp når han skriker mens vi spiser. Greit nok at de tåler å skrike litt, men jeg får ikke matro hvis jeg skal høre på at han illskriker, jeg blir stressa av det...

Skal på barselgruppe der neste fredag, det blir sikkert OK da. Fint å treffe andre mødre i nærområdet. Kanskje man kan trille turer sammen og sånt?

Nå er det snart middag...

[Sandra]

Stakkars deg vennen.

Håper du blir frisk snart og at dere får en god natts søvn.

Jeg tror det beste å gjøre med amming er å følge sin egen intuisjon.

Jeg gir Marcus puppen når han viser at han vil, men nå har han mast veeeldig i det siste og tror han har et ganske stort sugebehov. Jeg puttet tommeltotten i munnen hans, han prøver hele tiden selv, og da sugde han på den og var fornøyd med det i stedet.

Dumt om han skal spise massse og gulpe opp alt igjen bare fordi han vil kose.

Helsesøsteren på helsestasjonen vår mente at vi kunne begynne med smokk, men vi venter nok med det. Vil ikke risikere at han blir sugeforvirret som det heter..

Fint å høre at Brage legger på seg

[Fibonacci]

Takk for hilsen, Sandra, jeg spiser C-vitaminer og håper på snarlig bedring :-) Brage er ikke så verst i nesa si i dag, og han hoster ikke, sånn som mamma´n hans gjør. Det er så ubehagelig å hoste! :o Føles ikke som jeg har noe magemuskler i det hele tatt! Og når jeg nyser kjenner jeg det skikkelig i bekkenbunnen :-(

Jeg har også pleid å gi mat når Brage vil ha selv, og jeg har hittil ikke vekt han på dagtid for å gi mat, men det mente denne helsesøsteren at jeg skulle da. For han sover ofte 5 timer midt på dagen, og er så langt inn i drømmeland at han ikke enser noenting! Det nytter jo ikke å gi ham puppen når han er så til de grader trøtt. Jeg tror han har et ganske stort sugebehov når han er våken, han sutter på alt mulig som kommer i nærheten av munnen, fingrene sine eller våre, klærne sine, gulpekluten etc. Selv om han nettopp har fått mat!

Helsesøsteren foreslo smokk til oss også, men jeg tror jeg skal vente til han er blitt 2 uker gammel. Har i hvert fall kokt dem, så de er klare til bruk. Det gjenstår jo å se om han vil ha, det er ikke alle som gjør det. Jeg brukte aldri smokk som liten, spytta den visst bare ut. Kun puppen var god nok

[Fibonacci]

I dag er ting litt bedre :-) Feberen min har gått litt ned, og Brage er rolig og snill og har sovet masse så jeg har fått ordna en del ting og slappet av også.

Mannen er på jobb for første gang siden fødselen i dag, og det har gått veldig greit. Men været er ikke så veldig trilleturvennlig, jeg er litt i tvil om jeg skal gå ut når begge er sånn småforkjøla. Det blåser en del også (jeg fryser bare ved tanken!).

Han vokser så fort! De bodyene jeg har i str. 50 er nok for små om en uke! :o Jeg har i str. 56 også, men når det kommer til str. 62 er det litt verre. Flaks at det er jul snart så kan vi ønske oss masse klær! :-)

[Fibonacci]

Nå har vi kommet hjem etter en lang og fin trilletur i nydelig høstvær :-) Brage sov så fint hele veien, og våknet ikke da vi kom inn en gang! Snart skal han ha mat, må kanskje vekke ham da, så det ikke går for lang tid mellom måltidene.

I går kveld var han ekstremt sutrete og grinete, og vi var rimelig slitne da han omsider sovnet. Vi prøvde om han ville ha smokk også, for han gjorde ivrige sugebevegelser selv om han nettopp hadde fått mat. Han tok den i munnen og sugde litt, men mistet den etter en stund og begynte å skrike igjen. Virket som han ikke helt skjønte poenget. Men i dag tok han den litt bedre.

Nå våkna han visst...

[Sandra]

Høres ut som du er litt bedre?

Håper det går bra med smokkebruken, det er nok litt å venne seg til det også. Er jo ganske annerledes å suge på den enn puppen. Det kan jo også hende han ikke trives med akkurat den smokketypen, så hvis han ikke viser tegn til å ville suge, kan dere jo prøve med en annen type etter hvert.

Håper du får en fin helg!

[Fibonacci]

Jo, jeg er bedre i dag, Sandra! :-) Merker det bare litt i halsen. Har spist C-vitaminer som en gud og drukket MASSE varm te med honning. Pleier å hjelpe.

Kan godt hende han ikke liker akkurat den smokketypen, vi har noen andre også som det går an å prøve. Skal prøve igjen i kveld!

Vi får besøk etterpå, av mer familie, så får prøve å ordne meg (og huset) litt.