Moren maser og maser

[Husfrua]

Var ikke hovedpoenget her at mor vil ha mere bidrag da??? Samt at hun straffer dem ved å ikke sende med bl.a klær som ungene trenger. i såfall skjønner jeg frustrasjonen både hos ts og far, så lenge det ikke er mer å ta av..

[Gjest damen]

TS; ta til deg de rådene du synes er gode og forkast resten.

Det er mange her som bare kverulerer fordi de har lite annet å gjøre.

Synes du heretter skal ta deg av ditt eget barn først og fremst, så får far selv sørge for sitt eget barn (utover helt ordinære ting som husvære, mat og andre ting dere finner på som en familie under samværene). Det er ingen grunn til å særbehandle hans barn eller opprettholde en type standard mor har satt.

Jeg skjønner inderlig godt hvor surt det er å måtte forsørge annen manns barn og forsake sine egne. Det er ikke din jobb, så jeg synes du skal stoppe med det.

Derfra så får far ta saken videre og rydde opp i forholdet til sin eks.

[Titti72]

Jeg har barn med en som selv velger en livsførsel som gjør at han ikke har bidragsevne. Den gang vi var gift jobbet han og bidro til husholdets felles økonomi.

Vet du; jeg er ikke en gang flau over å si at jeg nekter å sende med så mye som en truse til ungene de helgene de har samvær.

Far har selv valgt å ikke betale bidrag. Dermed mener jeg han selv får stå for alle utgifter når de skal til ham. Jeg vil ikke betale for at han skal ha samvær, den utgiften får han stå for selv.

Hans nye samboer klager også, på at jeg aldri sender med noe eller betaler min del av reiseutgiftene. Det får hun bare gjøre! Det er hun som har valgt å få barn med ham.

Jeg tar det økonomiske ansvaret for barna når de er hos meg, så får de ta det når de er hos ham.

Hadde noen pålagt meg å sende med klær eller bidra til reiseutgifter så hadde jeg tatt saken til retten. Enkelt og greit!

Her er jeg faktisk enig med deg.

Min x gjorde det samme, men jobbet svart. Det er utrolig at i dagen samfunn skal vi godta at noen ikke gidder å jobbe for å forsørge barna sine. X'en fikk 0 i bidragsdel i 5-6 år! Hvor riktig er det?

Jeg måtte selv forsørge vårt felles barn 100%. Jeg mener han burde fått et minstekrav på ihvertfall 1/3 av hva det kostet, og hvis han ikke betalte, fikk jeg alt utbetalt av ataten, som kunne kreve det inn av han senere. I følge min bok skulle det bare mangle!

[Gjest damen]

@Titti72

Deling av samværsreiser er allerede vedtatt skal deles mellom foreldrene, så good luck med å ta det til retten.

Det er mødre som deg som gir andre alenemødre dårlig rykte, og du er ikke bedre enn faren som du misliker så sterkt.

Tror du ikke at holdningene dine skinner igjennom?

Du hadde hatt godt av en runde terapi for å legge bitterheten bak deg og heller se at ungenes forhold til faren sin er mye viktigere enn underbuksene du nekter å sende med og småpengene du sparer ved å nekte å oppfylle din del av samværsreisene.

[Gjest damen]

Og samme med den Anonyme du siterte.

Tragiske holdninger!!

[Gjest vanja]

Jeg ser heller ikke helt hvorfor du klandrer mor så hardt. Og si at du nekter å betale medisiner som barna trenger når de er hos dere fordi mor ikke jobber fullt synes jeg blir dumt.

Vis det viser seg at barna går på medisiner som hun velger ikke å sende med, når barna er hos oss fks. 4 dgr. i strekk, så syns jeg det er snevert.Det er min erfaring.

Jeg klandrer henne ikke så hardt, og vet ca. hvordan hennes økonomiske status er.

(tror faktisk hun klandrer meg mere..)

Min konklusjon er at hun burde jobbe mer for barna sine, vis hun vil de skal ha litt ekstra.

Arbeit macht frei!

Jeg visste ikke at min samboer skulle bli syk av jobben sin, hun visste ikke at exen skulle få helseproblem/økonomiske problem.

Ergo burde hun vel brette opp erma og jobbe, istedet for å dyrke sine egne behov.

"Sisters are doing for them selves" Jaggu sa jeg smør.

[Husfrua]

@Titti72

Deling av samværsreiser er allerede vedtatt skal deles mellom foreldrene, så good luck med å ta det til retten.

Det er mødre som deg som gir andre alenemødre dårlig rykte, og du er ikke bedre enn faren som du misliker så sterkt.

Tror du ikke at holdningene dine skinner igjennom?

Du hadde hatt godt av en runde terapi for å legge bitterheten bak deg og heller se at ungenes forhold til faren sin er mye viktigere enn underbuksene du nekter å sende med og småpengene du sparer ved å nekte å oppfylle din del av samværsreisene.

Enig med deg!

Dere som mener at det er greit å ikke sørge for at barna har med seg det de trenger når de skal til far, tenker dere overhodet på barna et sekund, eller er det kun irritasjonen over far som råder? Dersom det nå er sånn at far ikke har råd til å sørge for klær og annet utstyr, så er det først og fremst barnet som vil lide under dette og ikke far. Ved å "straffe" far, straffer dere også barna deres, tenker dere aldri på det? Hadde jeg vært skilt, så håper jeg virkelig jeg ville tenkt som så at det var viktig at barna mine gikk skikkelig kledd, både når de var hos far og når de var hos meg. Det ville også vært viktig at de hadde det fint hos far også, det er tross alt deres eget kjøtt og blod. Og det er faktisk viktig...

Noen ganger må man bare legge egoet sitt litt til side altså, så får man heller glede seg over den dagen når barna er så store at de kan ta vare på seg selv.

Stakkars barn oppi det hele sirkuset sier nå jeg da....

[Gjest huldra]

@Titti72

Deling av samværsreiser er allerede vedtatt skal deles mellom foreldrene, så good luck med å ta det til retten.

Det er mødre som deg som gir andre alenemødre dårlig rykte, og du er ikke bedre enn faren som du misliker så sterkt.

Tror du ikke at holdningene dine skinner igjennom?

Du hadde hatt godt av en runde terapi for å legge bitterheten bak deg og heller se at ungenes forhold til faren sin er mye viktigere enn underbuksene du nekter å sende med og småpengene du sparer ved å nekte å oppfylle din del av samværsreisene.

Ja, det er vedtatt men det fins faktisk dem som slipper unna etter å ha tatt det til retten. F.eks om mor eller far flytter langt unna og den andre part ikke har råd. Gjennom jobben kjenner jeg til både en mor og en far som har fått dom på at den andre part skal betale for reiseutgifter knyttet til samvær.

Videre syns jeg du har en smålig og kvalmende måte å debattere på.

[Gjest huldra]

Enig med deg!

Dere som mener at det er greit å ikke sørge for at barna har med seg det de trenger når de skal til far, tenker dere overhodet på barna et sekund, eller er det kun irritasjonen over far som råder? Dersom det nå er sånn at far ikke har råd til å sørge for klær og annet utstyr, så er det først og fremst barnet som vil lide under dette og ikke far. Ved å "straffe" far, straffer dere også barna deres, tenker dere aldri på det? Hadde jeg vært skilt, så håper jeg virkelig jeg ville tenkt som så at det var viktig at barna mine gikk skikkelig kledd, både når de var hos far og når de var hos meg. Det ville også vært viktig at de hadde det fint hos far også, det er tross alt deres eget kjøtt og blod. Og det er faktisk viktig...

Noen ganger må man bare legge egoet sitt litt til side altså, så får man heller glede seg over den dagen når barna er så store at de kan ta vare på seg selv.

Stakkars barn oppi det hele sirkuset sier nå jeg da....

Jeg er helt enig med deg men du sa det noe bedre enn "damen"

Jeg hadde, i en slik situasjon aldri sendt barnet dårlig kledd...noe sted. Men at noen blir frustrerte skjønner jeg godt.

Når det gjelder TS er jeg enig med henne ang ytterklær og medisiner om sistnevnte ikke er av den kroniske arten. At faren velger bruke penger på kino, godteri osv er jo ikke moren sin feil. Mener TS at de burde komme på samvær MED lommepenger?

Latterlig sitte å klage slik, og komme med eksemplene som hun gjør. At hun vasker klærne? Skulle da bare mangle at ikke barnas klær blir vasket om de er hos faren. Om en tur på kino velger økonomien deres bør kanskje TS skaffe seg en utdannelse og en bedre betalt jobb. Virker som det tross alt er ok å fremsette krav om hva andre bør gjøre for å bedre økonomien.

[Gjest damen]

Du kan synes hva du vil Huldra, men det bryr meg veldig lite.

Jeg er helt satt ut over de holdningene og den dobbeltmoralen som mange her sitter inne med, og det skinner igjennom i mine svar ja.

Profft? Sikkert ikke, men det ser jeg ikke som det store poenget her.

Å slippe unna kostnader for samværsreiser er ikke daglig kost, så om noen har tatt det til retten så var nok det som en del av en større pakke. Eksen til mannen her i huset slapp ikke unna til tross for lav inntekt og klagesanger om "stakkars" meg og "det var han som flyttet".

Tvert imot talte hennes vise om dårlig råd imot henne på flere punkter uten at jeg skal ta det videre akkurat her.

Poenget er at ved en skilsmisse så står hver av foreldrene på egen hånd igjen. Bidraget er ikke mors eller fars, men barnets. Har en av foreldrene så dårlig råd at han eller hun ikke er bidragsdyktig, så faller forsørgerbyrden på den andre. Sånn er de bare.

Vet du egentlig hvor lite du har å leve for når du er klassifisert som ikke bidragsdyktig? Det er til å grine av...

Så ja, jeg skjønner at TS sliter og føler dette blir urettferdig.

Moren her har faktisk all verdens mulighet til å øke sin egen inntekt og demme opp for at far har blitt syk, men hun *velger* å ikke gjøre det.

[liv]

Far har selv valgt å ikke betale bidrag. Dermed mener jeg han selv får stå for alle utgifter når de skal til ham. Jeg vil ikke betale for at han skal ha samvær, den utgiften får han stå for selv.

-----

Hadde noen pålagt meg å sende med klær eller bidra til reiseutgifter så hadde jeg tatt saken til retten. Enkelt og greit!

Far går på attføring, dvs er syk, han har ikke frivillig gått ned i lønn (Da kan en søke om å få bidraget skjønnslignet)

Og hadde du gått til sak hadde du tapt... (mulig han måtte dekket 1/6del)

Endret 28. november 2011 av liv

[Dubbedingsen]

Dette er skremmende lesing dere. Far går atføring, altså må han være syk og dette kan man umulig vite på forhånd. Han kan altså ikke betale bidrag og at han har fått et barn til er ikke noe argument, hvordan kunne han vite at han skulle syk?

La oss håpe at ingen av disse mødre som ikke sender med klær etc. fordi far er syk og ikke kan betale bidrag selv blir syk og må på atføring en gang og går dramatisk ned i lønn.

Og disse mennenes nye koner har ingenting med bidrag og omsorgsplikt å gjøre som noen synes å skulle tro.

[AnonymBruker]

Far går på attføring, dvs er syk, han har ikke frivillig gått ned i lønn (Da kan en søke om å få bidraget skjønnslignet)

Og hadde du gått til sak hadde du tapt... (mulig han måtte dekket 1/6del)

Jeg skrev at far til mine barn hadde valgt dette selv, ikke hva mannen til TS har av ytelser.

Og nei, det er ikke bestandig like enkelt å få noen skjønnsfastsatt inntekt på. Prøvd det også.

Det er da ikke jeg som hadde gått til sak, men far. Og da skulle jeg likt å se hvordan han hadde forklart seg i forhold til den livsførsel han har og pengebruk - helt uten inntekt!

[Titti72]

@Titti72

Deling av samværsreiser er allerede vedtatt skal deles mellom foreldrene, så good luck med å ta det til retten.

Det er mødre som deg som gir andre alenemødre dårlig rykte, og du er ikke bedre enn faren som du misliker så sterkt.

Tror du ikke at holdningene dine skinner igjennom?

Du hadde hatt godt av en runde terapi for å legge bitterheten bak deg og heller se at ungenes forhold til faren sin er mye viktigere enn underbuksene du nekter å sende med og småpengene du sparer ved å nekte å oppfylle din del av samværsreisene.

Jeg ser hvem som er bitter av svaret ditt her.

Min datter er 19 år, så jeg tviler på om retten vi mene at far nå skal betale bussreisene hennes.

Jeg har betalt det 100% hver gang, alle de årene hun reiste til han, uten at jeg da "krevde" noe tilbake. Så jeg må nok skuffe deg og si at du tar feil.

Far derimot gadd ikke se datteren sin hvis han skulle ha så mye som 1,- i utlegg. Den koselige nye kona hans var SÅ enig i hans valg. Hvorfor skulle de bruke penger på "min" datter ?!

Far hadde heller ikke fast samvær, bare sporadisk. Og når jentungen kom hjem var det uten regntøy, bobledress og/eller vintersko. En vinter kjøpte jeg 3 par vintersko. Syns du det er ok? Det koster fort 800- 1200,- for Goretex.

Jeg er ikke bitter. Jeg bare sier min mening om tafatte fedre som ikke gidder å betale det et barn koster. Når en far ikke gjør det bekrefter han at farskjærligheten så godt som er borte. Jeg ville prostituert meg, for at min datter skulle fått mat og klær, hvis jeg ikke hadde andre muligheter.

Håper du har "baller" nok til å svare på 2 ting:

Hvilke holdninger skinner igjennom i innlegget mitt?

Hva gjør at jeg gir andre alenemødre et dårlig rykte?

Jeg har alltid jobbet. Jeg betaler normal skatt, og toppskatt.

Jeg har aldri pest nav om å øke bidraget fra far, selv om han har bodd utenlands, og det ikke ville kostet meg 700,- å be om økning.

Jeg tipper derimot at du er litt bitter, fordi din mann har barn med flere, og derfor må du ha hans "avkom" på besøk, betale penger til "avkommets" forbanna mor, så hun kan feste og ha det kult for "dine" penger..... Har jeg rett?

[Titti72]

Enig med deg!

Dere som mener at det er greit å ikke sørge for at barna har med seg det de trenger når de skal til far, tenker dere overhodet på barna et sekund, eller er det kun irritasjonen over far som råder? Dersom det nå er sånn at far ikke har råd til å sørge for klær og annet utstyr, så er det først og fremst barnet som vil lide under dette og ikke far. Ved å "straffe" far, straffer dere også barna deres, tenker dere aldri på det? Hadde jeg vært skilt, så håper jeg virkelig jeg ville tenkt som så at det var viktig at barna mine gikk skikkelig kledd, både når de var hos far og når de var hos meg. Det ville også vært viktig at de hadde det fint hos far også, det er tross alt deres eget kjøtt og blod. Og det er faktisk viktig...

Noen ganger må man bare legge egoet sitt litt til side altså, så får man heller glede seg over den dagen når barna er så store at de kan ta vare på seg selv.

Stakkars barn oppi det hele sirkuset sier nå jeg da....

Tror du bør lese en gang til hva jeg har skrevet.

Hvor skriver jeg at jeg ikke har sendt med tøy?

Min datter har hatt en super barndom, tiltross for hennes sviktende og egosentriske far og nykone.

Når jeg skrive at far jobber svart for å slippe å betale bidrag for sin datter, hvordan kan du få det til å bli til a jeg ikke sender med truser? At ikke jeg bryr meg om min datter. Og hadde jeg ikke sendt med truser, så hadde ikke det vært verdens undergang.

Å få min datter hjem på søndagen, i tøfler (dumme meg som ikke holder fast far til sekken er sjekket) UTEN vintersko og dress, det er faktisk nesten verdens undergang for en mor å oppdage mandags morgen, når jobb og barnehage kaller. Butikkene åpner kl. 10. og jeg begynner på jobb kl. 8.

Jeg er ikke bitter på eksen, men jeg kan bli forbannet når jeg tenker over de situasjonene han har satt meg i bare på faanskap. For noe annet en faanskap er det ikke, når du ikke sender med bobledressen når de er minusgrader ute.

[Titti72]

. Eksen til mannen her i huset slapp ikke unna til tross for lav inntekt og klagesanger om "stakkars" meg og "det var han som flyttet".

Tvert imot talte hennes vise om dårlig råd imot henne på flere punkter uten at jeg skal ta det videre akkurat her.

Jeg hadde rett ja... Din mann har barn med andre...

Og du beskylder andre for å være bitter. Ikke bli sammen med en mann som har barn, hvis du ikke takler at han skal ta sin del av det et barn faktisk koster

Poenget er at ved en skilsmisse så står hver av foreldrene på egen hånd igjen. Bidraget er ikke mors eller fars, men barnets. Har en av foreldrene så dårlig råd at han eller hun ikke er bidragsdyktig, så faller forsørgerbyrden på den andre. Sånn er de bare.

Jeg er ikke enig med deg. Be far få den late ræva si i gir, og kom seg til helvete ut av sofaen og jobb. Han har satt et barn til verden, og det barnet må han da ha skamvett nok til å forsørge, ikke bare flytte kostnaden over på barnemor. Det kalles ansvarsfraskrivelse det.

Vet du egentlig hvor lite du har å leve for når du er klassifisert som ikke bidragsdyktig? Det er til å grine av...

Mulig det for noen. Men mange starter eget AS eller jobber svart for å slippe bidrag, og de har IKKE lite penger.

Så ja, jeg skjønner at mor sliter og føler dette blir urettferdig.

Moren her har faktisk all verdens mulighet til å øke sin egen inntekt og demme opp for at far har blitt syk, men hun *velger* å ikke gjøre det.

Og far har mulighet til å ta seg i nakken og jobbe. Det er alt for mange på trygd i Norge og mor er faktisk en av dem som betaler for at de kan få trygd. Satt på spissen: I praksis betaler mor for fars barn, og farens trygd via sin skatt!

Endret 28. november 2011 av Titti72

[Gjest Spettmeisen]

Var ikke hovedpoenget her at mor vil ha mere bidrag da??? Samt at hun straffer dem ved å ikke sende med bl.a klær som ungene trenger. i såfall skjønner jeg frustrasjonen både hos ts og far, så lenge det ikke er mer å ta av..

Jeg sitter igjen med inntrykket av at enkelte i denne tråden ville sett det som mer naturlig at stemor jobbet overtid for å forsørge stebarna, enn at barnas MOR faktisk jobbet 100% for å forsørge egne barn - slik de allerfleste i samfunnet må, deriblant TS som selv er aleneforsørger for barn og mann for tiden.. Må man, så må man; vi andre kaller det "å ta ansvar"..

[Gjest Spettmeisen]

Og far har mulighet til å ta seg i nakken og jobbe. Det er alt for mange på trygd i Norge og mor er faktisk en av dem som betaler for at de kan få trygd. Satt på spissen: I praksis betaler mor for fars barn, og farens trygd via sin skatt!

Jeg tviler på at mors skatt rekker så veeeldig langt, all den tiden hun jobber kun 3 dager i uken og har skatteklasse 2.. Hun er frisk og kan jobbe 100% - slik TS gjør.

[Dubbedingsen]

Stemor er ikke den rette til å bestille time til megling, det er det far som må gjøre.

Jeg er enig i at mor burde sendt med klær til barna, iallefall yttertøy etter årstid. Nå har jeg ikke fått med meg hvor mye samvær far har, men er det mere enn helgesamvær så bør faktisk far ha litt basis klær liggende hos seg. Far må og koste de utgiftene han har i forbindelse med samvær. Eller mener dere at mor skal sende med barna kost og losji-penger? At barna får godteri på helg er vel en ganske naturlig ting, det antar jeg stemor sitt barn får også.

Klær kan, som skrevet over her, kjøpes billig. Fretex, salg på cubus eller hennes, arv fra slektininger osv.

Selv om far er på APP så har han fortsatt plikt og ansvar for tidligere barn, det er ikke riktig at mor til barna skal ta hele forsøgerbyrden alene. Jeg kjenner flere som går på APP; og noen kroner har man i måneden. F.eks en jeg kjenner godt har 16 000 utbetalt i måneden etter skatt, da det er regnet ut fra tidligere inntekt.

Satt på spisen så bærer hun ikke forsørgerplikten alene, dobbel barnetrygd, eventuell bostøtte,bidrag osv. fra staten kommer fra dine og mines skattepenger.

[AnonymBruker]

Og far har mulighet til å ta seg i nakken og jobbe. Det er alt for mange på trygd i Norge og mor er faktisk en av dem som betaler for at de kan få trygd. Satt på spissen: I praksis betaler mor for fars barn, og farens trygd via sin skatt!

Vet du, enkelte ganger unner jeg andre litt smerte... Du kan gjerne overta min pillråtne rygg (operert en gang, denne gangen kan jeg ikke opereres, og må i følge leger bare leve med smerter og nedsatt funksjonsevne), og min to ganger opererte skulder som fortsatt ikke er bra. På kjøpet kan du få mine arbeidsavklaringspenger, og plass i utprøvingsbedrift. Så kan jeg få din friske kropp, din jobb, og sannsynligvis veldig mye høyere inntekt. En inntekt som jeg også hadde hatt om ikke kroppen hadde streika... Mange av oss skulle gjerne fortsatt i jobbene våre, med et sosialt liv, og omtrent dobbelt inntekt av det vi får fra NAV. Ikke alle synes det er så veldig stas å sitte hjemme, eller å jobbe med idiotoppgaver fordi NAV skal vite hvor stor restarbeidsevne vi har. Min drøm er å komme tilbake i full jobb, om jeg klarer det vet jeg ikke, det blir i tilfelle innenfor et helt annet yrke enn det jeg hadde... Jeg er drittlei av folk som mener at de som har trygd/AAP bare kan ta seg selv i nakken og begynne i jobb. Når du knapt kommer ut av senga, langt mindre får på deg sokker om morran, da er det ikke bare å ta seg selv i nakken... Brått går du på en smell, og da kommer du til å angre på den nedlatende holdninga di. Karma vettu...

Sykdom er noe du ofte ikke kan ane noe om før den treffer deg. Så at TS og mannen fikk et fellesbarn kan de da ikke klandres for nå. Ikke om mannen var frisk, og hadde full inntekt på det tidspunktet. Om man derimot allerede er så lavt lønnet at man ikke betaler bidrag for tidligere barn, da bør man vel tenke seg om to ganger. Og om man tjener godt selv, og velger å få barn med en som knapt har inntekt, da må man faktisk regne med å få størstedelen av regninga selv. Men da vet man jo hva man går til, det blir litt annerledes når halve inntekta blir borte i ettertid. Og i TS tilfelle så kan jo faktisk barnas mor jobbe fulltid, men velger å ikke gjøre det for å ha fri mens ungene er på skolen. Er man syk, så har man ikke samme valget, da vil man ihvertfall gå på en enda større smell etterhvert...