Feminister og mannehat

[AnonymBruker]

Majoriteten av kvinner i verden bor ikke i Norge folkens. Det er mange kvinner som slett ikke har samme rettigheter som vi har her i landet.

I tillegg er det vel et stykke igjen til kvinner og menn er likestilt i Norge også. Det innebærer også at kvinner må gi fra seg rettigheter til menn også - ikke bare omvendt.

Det er nok stort sett bare omvendt tror jeg ja. Menn må gi fra seg rettigheter mens kvinner slipper. Vær spesifikk: hvilke rettigheter må kvinner gi opp?

[Suzy]

Det er nok stort sett bare omvendt tror jeg ja. Menn må gi fra seg rettigheter mens kvinner slipper. Vær spesifikk: hvilke rettigheter må kvinner gi opp?

Kvinner må finne seg i å dele rettigheter til barn - for eksempel. Jeg syns ikke det bør være en selvfølge at kvinner får omsorgen i barnefordelingssaker, eller at det er kvinner som skal ha brorparten av fødselspermisjonen.

Det går begge veier med likestilling og feminisme, mener jeg. Alles rettigheter er viktige. Forøvrig syns jeg heller ikke det er rett at kvinner i snitt er dårligere lønnet enn menn.

[AnonymBruker]

Feminisme er ikke akkurat et beskyttet begrep. Alt fra pornostjerna til raddis-Randi kaller seg i dag for feminister. Likestilling bør handle om like rettigheter og like muligheter, ikke at alle skal like, for det er vi ikke. Problemet med feminismen er at det framstår som en ideologi hvor mannen alltid kommer dårlig ut. Feks er kvinnen alltid offeret, mens mannen er svinet. Alt som er galt i samfunnet får mannen eller det såkalte "patriarket" skylda for.

[Gjest Cuntzilla]

Jeg har alltid lurt litt på hvor noen folk får det fra at feminister er mannehatere og vil ha hevn over sin svorne fiende mannen. Disse kvinnene er det ytterst få av og de er aldri i media, og støter du på ei en gang så bør du ha vett nok til å skjønne at hun ikke er representativ for kvinnebevegelsen generelt.

Jeg er riktignok litt yngre enn TS, men har heller ikke sett spesielt mye til Ottar - som forøvrig ikke er mannehatere - i media. De sakene jeg minnes er undertøysplakatene til HM og noe brenning av pornoblader, ellers har de vel vært ute og uttalt seg mot prostitusjon, porno og stripping ved diverse anledninger. Jeg vet noen menn tar det at de kjemper mot f.eks. sexkjøp som et spark i ballene, og selv om jeg ser problemer i diskursene rundt mannlig seksualitet (og kvinnelig, ofc) så synes jeg det er passe selvsentrert og smålig og innbille seg at arbeid mot trafficking handler om at man bare ikke vil at menn skal få seg et nyp.

Tror nok det er en hel del fordommer, misforståelser og stigma som er ute og går og som gjør det helt umulig å samarbeide og ha gode diskusjoner. Det er veldig irriterende, for ignoranse er jo en stor grunn til at ting ikke går fremover i verden.

Det skaper jo også diskusjoner som dette, som er basert på piss. Det som skjer er at det er så mye hat mot og myter rundt Ottar at de står enormt sterkt i folks sinn. De er ikke mye i media, men likevel nevnes de hver eneste gang det er snakk om kvinnesaksrelaterte ting. Det har nærmest blitt et adjektiv som brukes om ting i hverdagen, det kan være helt "Ottar" å gjøre ditt og datt. Og de får aller mest PR av folk som TS som blåser opp denne marginale gruppen med null politisk innflytelse til noe stort og betydningsfullt hele tiden.

[pøbelsara]

Det er nok stort sett bare omvendt tror jeg ja. Menn må gi fra seg rettigheter mens kvinner slipper. Vær spesifikk: hvilke rettigheter må kvinner gi opp?

Hvilke rettigheter er det du mener mannen har måttet ofre på likestilingens alter, da?

[Anglofil]

Jeg er feminist, men jeg støtter verken Ottar eller mannehat. Jeg ønsker at alle skal ha like muligheter, men det betyr ikke at jeg mener at de kvinnene som vil gå hjemme med barna ikke skal få gjøre det. Akkurat som jeg synes det er helt greit at menn har hovedansvaret for økonomien, om de ønsker det. Poenget er at det er frivillig, og at verken kvinner eller menn skal tvinges til noe de ikke vil. Mange kvinner som er hjemme i dag tar jo dette valget selv, og det er greit, men da har de fått valget. At jeg er feminist betyr ikke at jeg hater menn, og jeg er f.eks enig i at mange fedre trekker det korteste strået mtp barnefordelingssaker (bare for å ta et eksempel).

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Begrepet "feminisme" er en legitimert motsats til "mannssjåvinisme". Same shit – different wrapping. Jeg har ikke sans for noen av delene.

Siden 50-tallet har selvmordsratene her i landet blitt mer enn tredoblet, og 3/4 av selvmord i Norge begås av menn. Økningen sees i størst grad blant yngre menn(< 40 år), og personlig tror jeg dette har med en økende mengde ensomhet i denne gruppen. Tall fra SSB fastslår at flere menn forblir ensomme og ufrivillig barnløse, samt at 20% av menn i seksuelt aktiv alder har sex en gang hvert 3-5 år eller sjeldnere.

http://www.forskning.no/artikler/2009/februar/209388

Disse tallene er forsvinnene lave for kvinner. I et såpass seksualisert samfunn vi lever i, er det klart at dette er viktig.

I vårt samfunn utgjør seksualiteten et differensieringssystem, helt uavhengig av pengemakten; og som differensieringssystem er den minst like ubarmhjertig. De to systemene har imidlertid helt sammenfallende konsekvenser. Akkurat som en tøylesløs økonomisk liberalisme, og av tilsvarende årsaker, skaper den seksuelle liberalismen tilfeller av absolutt fattigdom. Noen har sex hver dag, andre fem eller seks ganger i livet, eller aldri. Noen har sex med flere titalls kvinner, andre med ingen. Det er det som kalles 'markedets lov".

I et monogamt system, dominert av romantikk og forelskelse, er det bare den man elsker, og som i prinsippet er enestående, som kan framkalle begjæret og nytelsen. I det liberale samfunnet vi har blitt en del, er eventyret den seksuelle modell som har blitt framhevet av den offisielle kultur (reklame, tidsskrifter, sosiale organisasjoner og offentlig helsevesen), og innenfor et slikt system blir begjær og nytelse produkter av en forførelsesprosess, som legger vekt på nyhet, sanseopplevelser og individuell kreativitet (for øvrig de samme kvaliteter som forventes hos ledersjiktet i yrkeslivet).

Den seksuelle frigjøringen fører altså ikke til mer (eller mer ekte) kjærlighet: erotikken er blitt en del av en utvidet varekapitalisme hvor alle kjemper mot alle i jakten på godene. Denne tilstanden opphever familiebåndene – og går på tvers av kjønnsgrensene: Etter kvinnefrigjøringen og feminismen er også kvinnene innlemmet i denne typisk maskuline kappestriden. Hippienes devise "make love not war" blitt snudd fullstendig på hodet; volden er for meg det naturlige sluttproduktet når de seksuelle driftene ikke lenger tøyles av en allment akseptert moral. Mennesket reduseres til dyr, hvis natur er et ufyselig svineri, et evig blodbad.

Om man ser rundt seg, ser man et samfunn laget for de "unge og pene", og de store taperne oppi alt dette, er unge jenter som vokser opp med en slags følelse av at man er et kjøttstykke som skal ta seg best mulig ut. Og som pga. dette kanskje aldri blir i stand til å vite hva et ordentlig bra sex- og samliv er. Eller den ensomme, mindre vellykkede mannen, som også observerer dette samfunnet hver eneste dag, med trekant på tv, i magasinene i butikken("Sjekk de 20 nye sexstillingene i ukas nummer!"), men må konstatere at han i praksis er sendt i eksil fra dette samfunnet, dømt til et liv i onani. Og det er ikke synd i ham, men han unngår kanskje å få "grisete gubbe"-stemplet i trynet, dersom han holder kjeft. Noen av dem tyr til prostitusjon, uten at jeg skal forsvare det. Folk virker etterhvert helt ute av stand til å binde seg, men hvordan kan man forvente det, i et samfunn der man nesten blir oppfordret til å være utro, dersom man føler for det?

Jeg legger skylden på venstresiden som siden hippietiden bestemte seg for å rive ned alt som het verdier, har liberalisert sex og individets rett, og _forsatt_, med en slags selvgod moralisme, forsetter å messe disse tingene samtidig som de legger skylden på dem som har kommet i uføret pga. dette. Det gjør meg kvalm å se noen som vil ha kaken, spise den, og skylde på andre for det under et banner om menneskerettigheter. Det gir meg lyst til å spy når fremadstormende, selvgode sosialister eller feminister slenger rundt seg med "gammel gubbe"-stemplet, et forferdelig stigmatiserende stempel, uten at det har noen som helst følger. Det er helt legitimt å gjøre det.

Charles Fourier, forøvrig kvinnesaksforkjemper, og den første til å bruke termen feminisme, innså farene allerede den gangen; han mente helt seriøst å innføre et eget byråkrati som tok seg av de seksuelt bortviste, noe som skulle sikre en "fordeling av godene". Vi alle vet jo hvordan en slik idé hadde blitt mottatt i dag, men i det store og hele er det med en ironisk, oppgitt humring jeg ser at folk på venstresiden som påstår de kjemper for menneskerettigheter klager over det seksualiserte samfunnet. Og det minner meg på at klarsynet forlengst har gått tapt.

Helt tilslutt - Kvinner som klager over at de tjener som gruppe mindre enn menn; husk at vi har lik lønn for likt arbeid her til lands. Om dere vil tjene mer, bli ingeniør eller noe der markedet er villig til å betale for lyse hoder, istedet for å bli sykepleier. Og husk at politi- og brannmenn tjener dårligere enn sykepleiere, før dere jatter i vei om at sykepleierne må opp på ingeniør-nivå i lønn, det blir bare for dumt.