Mor overså barnet som gråt

[Vibi]

Var ikke akkurat det denne moren gjorde da. Hun ignorerte barnet mens hun satt og leste i et blad.

Skjønner godt at ungen ikke får sove i en paraplytrille med oppsatt rygg.

Og hvordan i all verden vet du at trilla hadde oppsatt rygg? At ungen hadde satt seg opp fordi han ikke ville sove (?) er da ikke det samme som at vogna hadde ryggen oppe, og at meningen ikke var at ungen skulle sove. Min unge hadde ihvertfall aldri noe problem med å sette seg opp i vogna når han skulle sove, selv om han hadde seler på.

Syns det blir for tullete å skulle uttale seg om denne saken når man ikke kjenner bakgrunnen for situasjonen i det hele tatt. Jeg tror i utgangspunktet ikke at en unge på 2 år tar stor skade av å ikke få oppmerksomhet hver gang han gråter. Og jeg ville heller antatt at dette var en mor som hadde slitt med å få ungen til å sove i lang tid uten hell, enn at hun aldri brydde seg om at han skrek.

Endret 22. november 2011 av Vibi

[AnonymBruker]

Mest sannsynlig var det en underbetalt Au pair som ikke gadd bry seg.

[AnonymBruker]

Kanskje hun som satt på benken og leste ikke var moren? Kanksje moren måtte voldsomt tisse og satt i buskene og ikke turte kommet frem igjen mens TS sto og glante?

Ja, eller at moren hadde fått akutt hukommelsestap og glemt at hun hadde unge og bare hadde gått hjem? Og at hun som satt på benken var døv barnehater?

[Gjest *Røyskatt*]

Dere hadde kanskje bestemt dere for at ungen skulle sove, men det er jo ikke sikkert ungen hadde behov for det.

Når det tar 3 kvarter før ungen sovner, så er det nok mer at dere har bestemt det og at ungen ikke har annet å gjøre, enn at ungen har behov for det.

Ungen hadde så absolutt behov for søvn. I perioder har ho hatt innsovingsproblemer som gir trass og gråt. Sånn er det med noen unger, og det blir langt verre om de da ikke sover.

[SummerJoy]

Og hvordan i all verden vet du at trilla hadde oppsatt rygg? At ungen hadde satt seg opp fordi han ikke ville sove (?) er da ikke det samme som at vogna hadde ryggen oppe, og at meningen ikke var at ungen skulle sove. Min unge hadde ihvertfall aldri noe problem med å sette seg opp i vogna når han skulle sove, selv om han hadde seler på.

Syns det blir for tullete å skulle uttale seg om denne saken når man ikke kjenner bakgrunnen for situasjonen i det hele tatt. Jeg tror i utgangspunktet ikke at en unge på 2 år tar stor skade av å ikke få oppmerksomhet hver gang han gråter. Og jeg ville heller antatt at dette var en mor som hadde slitt med å få ungen til å sove i lang tid uten hell, enn at hun aldri brydde seg om at han skrek.

Unndskyld meg at jeg trakk den konklusjonen at trillen hadde oppsatt rygg når TS sier at ungen sitter i en vogn..

Det er da lov å diskutere en sak selvom man ikke kjenner alle detaljene. Jeg har sagt hva jeg reagerer på. Jeg bryr meg ikke om at mor har slitt med å få ungen til å sove i lang tid uten hell eller ei, eller om ungen griner fordi han ikke fikk bolle.. Man setter seg uansett ikke 3-4 meter unna ungen og ignorerer den fullstendig ved å lese i et blad, når ungen er så oppskakket som det virker som i dette tilfellet.

[absinthia]

Noen ganger er det faktisk litt nødvendig å ignorere at barn hyler.

Synes ikke at ts burde ha grepet inn, moren hadde nok en fornuftig grunn til å sitte og late som om hun var opptatt av avisen i steden for å trøste barnet.

Som den forferdelige mor jeg er så har jeg latt barn ligge å hyle på butikkgolv, ignorere at de satt i vogna og hylte fordi barnet ikke fikk den isen det gjerne ville ha, uten å roe seg ved litt snakk og forklaring og helt sikkert mye, mye mer da mine to yngste var noen viljesterke hissigpropper.

Er også førskolelærer og har opplevd barn som hyler høyt i en halvtime fordi de ikke fikk lov til å slå andre barn (ofte i toarsalderen), fordi de ikke kunne få gå ut i 15 minusgrader i t-skjorte og strømpebukse, fordi noen andre fikk den rosa koppen osv.

Har opplevd barn som har foreldre som er livende redde for at barnet skal gråte litt når det er uenig og tror at de er dårlige foreldre dersom de er strenge/ignorerer trassgråt eller setter grenser på andre måter og de ender opp med barn som styrer hele familien og som ikke er mer lykkelige av den grunn - men i barnehagen, knytter de seg veldig til voksne som tar opp kampen. Heldigvis driver vi også med litt rådgiving i barnehagen og foreldre blir ofte litt tryggere når de ser at barnet deres har det utmerket og vil i barnehagen hver dag, selv om vi setter grenser og at barnet tvert i mot viser en rivende utvikling når de innfører en del av de samme grensene hjemme.

[AnonymBruker]

Unndskyld meg at jeg trakk den konklusjonen at trillen hadde oppsatt rygg når TS sier at ungen sitter i en vogn..

Det er da lov å diskutere en sak selvom man ikke kjenner alle detaljene. Jeg har sagt hva jeg reagerer på. Jeg bryr meg ikke om at mor har slitt med å få ungen til å sove i lang tid uten hell eller ei, eller om ungen griner fordi han ikke fikk bolle.. Man setter seg uansett ikke 3-4 meter unna ungen og ignorerer den fullstendig ved å lese i et blad, når ungen er så oppskakket som det virker som i dette tilfellet.

Jeg nekter rett og slett å tro at fordi du er mor, så har du fasit svaret til hvordan man skal oppdra et barn. Har det slått deg at barnet her er annerledes enn ditt barn? At mor har en egen metode på å oppdra? Det du gjør er å bidra til usikre mødre blir enda mer usikre på å la barnet rase fra seg, fordi det er først da det skjønner: At nei det fungerer ikke å grine meg blå, jeg får ikke viljen min.

Noen barn trenger virkelig det "sjokket" før de forstår den grensesettingen, noen barn tar det med en gang andre ikke. Selv var jeg et rolig barn som forstod det raskt, men min yngre bror hadde et helt fantastisk raseri noen ganger. Så det endte flere ganger med at mor og jeg satt på en stein 3 meter unna der han satt på bakken og skrek fordi han ville ha sjokolade eller hva det måtte være. Der satt vi gjerne til han hadde gitt seg. Det tok et par ganger så forstod han at dette ikke kom til å gå, så gav det seg. Hadde mor plukket han opp hver gang og trøstet, så hadde han fortsatt i evigheter. Det som helelr ble gjort var ignorering, og deretter når vi kom hjem en forklaring på hvorfor.

[Gjest Mamma]

Jeg hadde også reagert!

Ville syntes det var litt rart, og jeg hadde nok sakket farten litt ja.

Koster ingenting å bry seg en gang FOR mye.

[Gjest Surrehodet]

Jeg hadde også reagert!

Ville syntes det var litt rart, og jeg hadde nok sakket farten litt ja.

Koster ingenting å bry seg en gang FOR mye.

Og grepet inn?

Du mener at det er bedre at du oppdrar mor, enn at mor oppdrar sitt barn?

[SummerJoy]

Noen ganger er det faktisk litt nødvendig å ignorere at barn hyler.

Såklart. Det er lov å være sint, det er lov å være lei seg. Men om ungen blir krakilsk skal man ikke ignorere. Et så lite barn har ikke evner til å roe seg selv.

Som den forferdelige mor jeg er så har jeg latt barn ligge å hyle på butikkgolv, ignorere at de satt i vogna og hylte fordi barnet ikke fikk den isen det gjerne ville ha, uten å roe seg ved litt snakk og forklaring og helt sikkert mye, mye mer da mine to yngste var noen viljesterke hissigpropper.

Jeg mener da ikke at man ikke skal ignorere trassing i den forstand, da missforstår du.

Ligger ungen min på gulvet og smeller armer og bein i sinne så lar jeg henne holde på, men viser tydelig at jeg er der om hun trenger meg. Men når gråten bekker over i intens hulking løfter jeg henne alltid opp, og holder rundt. Det er det eneste som fungerer.

Er også førskolelærer og har opplevd barn som hyler høyt i en halvtime fordi de ikke fikk lov til å slå andre barn (ofte i toarsalderen), fordi de ikke kunne få gå ut i 15 minusgrader i t-skjorte og strømpebukse, fordi noen andre fikk den rosa koppen osv.

Det har jeg også det, og det er en helt vanlig og sunn reaksjon.

Har opplevd barn som har foreldre som er livende redde for at barnet skal gråte litt når det er uenig og tror at de er dårlige foreldre dersom de er strenge/ignorerer trassgråt eller setter grenser på andre måter og de ender opp med barn som styrer hele familien og som ikke er mer lykkelige av den grunn - men i barnehagen, knytter de seg veldig til voksne som tar opp kampen.

Det er da stor forskjell på å være en tydelig og grensesettende forelder som ikke er redd for litt hyling og skriking, og det å ignorere et barn som trenger hjelp til å roe seg ned.

[Gjest Nuppa_]

Jeg mener da ikke at man ikke skal ignorere trassing i den forstand, da missforstår du.

Ligger ungen min på gulvet og smeller armer og bein i sinne så lar jeg henne holde på, men viser tydelig at jeg er der om hun trenger meg. Men når gråten bekker over i intens hulking løfter jeg henne alltid opp, og holder rundt. Det er det eneste som fungerer.

Ja det er det som fungerer for ditt barn, det er ikke dermed sagt at det fungerer på alle barn.

Er mor vet selv hva som funker best på sitt barn.

[SummerJoy]

Jeg nekter rett og slett å tro at fordi du er mor, så har du fasit svaret til hvordan man skal oppdra et barn.

Neida, det har jeg ikke. Men det er da lov å si at man reagerer. TS spør, TS får svar.

Har det slått deg at barnet her er annerledes enn ditt barn? At mor har en egen metode på å oppdra?

Jeg syns ikke noen barn skal måtte oppleve å bli ignorert når de er på sitt mest følelsesladede. Det må da være lov å si at man reagerer på andres måte å oppdra.

Det du gjør er å bidra til usikre mødre blir enda mer usikre på å la barnet rase fra seg, fordi det er først da det skjønner: At nei det fungerer ikke å grine meg blå, jeg får ikke viljen min.

Noen barn trenger virkelig det "sjokket" før de forstår den grensesettingen, noen barn tar det med en gang andre ikke.

Jeg mener det blir helt feil å trekke de konklusjonenr ut av det jeg har skrevet her, at jeg mener at ikke barn skal måtte "grine seg blå" fordi de f.eks ikke får det som de vil, poenget mitt er bare at de skal ikke måtte grine alene! Og å oppleve å bli ignorert. Tenk så frustrerende når man er ILLSINT eller KJEMPELEI seg og mor sitter å leser i et blad?! Tviler på det bidrar til å roe en unge.. Jeg reagerer også på barnet er bundet fast i en vogn uten å bli tatt opp. Det er noe annet med din bror som kunne "få utfolde seg" i sinne slik han følte for. Nei, mor kunne gjerne ikke i dette tilfellet la ungen springe løs heller, men da tar man heller ungen på fanget til den roer seg. Man lar den ikke sitte alene, fastspent i en vogn og hyle seg rød. Det er min mening, så får folk gjerne mene noe annet.

Endret 22. november 2011 av SummerJoy

[absinthia]

Såklart. Det er lov å være sint, det er lov å være lei seg. Men om ungen blir krakilsk skal man ikke ignorere. Et så lite barn har ikke evner til å roe seg selv.

Jeg mener da ikke at man ikke skal ignorere trassing i den forstand, da missforstår du.

Ligger ungen min på gulvet og smeller armer og bein i sinne så lar jeg henne holde på, men viser tydelig at jeg er der om hun trenger meg. Men når gråten bekker over i intens hulking løfter jeg henne alltid opp, og holder rundt. Det er det eneste som fungerer.

Det har jeg også det, og det er en helt vanlig og sunn reaksjon.

Det er da stor forskjell på å være en tydelig og grensesettende forelder som ikke er redd for litt hyling og skriking, og det å ignorere et barn som trenger hjelp til å roe seg ned.

Noen barn blir faktisk mer krakilske om man holder rundt dem for å roe dem ned, derfor kan hjelp til å roe seg ned også være å ikke gi mer oppmerksomhet på det som foregår. - Dette gjelder også for barn i alderen til dette barnet.

Ingen av oss vet noe som helst om hva som hadde foregått før ts jogget forbi og man bør faktisk gi foreldre lov og tillitt til å oppdra sine egne barn, uten at man mistror deres evner.

Når man kommer tilfeldig forbi et sted vet man ikke hva som egentlig foregår, har hatt assistenter som har fått ordentlig kjeft av foreldre, dårlig rykte eller klage hos leder fordi foreldre har dumpet opp i situasjoner der de har trukket egne og feilaktige slutninger av hva som foregikk.

Kan være lett å trekke slutninger, når f.eks et barn sitter og gråter ensom mens de andre spiser boller de selv har lagd og ingen voksne ser ut til å bry seg, eller eksemplet jeg har om assistenten som hentet vann til toåringen og strakte frem vannglasset mot barnet, mens hun sa "værsågod, her er vann" Toåringen: "ann" Assistenten (med trykk på v-en) Vann, mens hun ga barnet glasset med vann. - Assistenten ble både kalt inn til styrer og fikk fortalt at en sinte mor (ikke barnets) hadde gått forbi dem, kommet inn på kontoret og sagt at assistenten nektet barnet vann inntil toåringen sa det riktige ordet - og "er det sånn språkopplæringen foregår i denne barnehagen!", samt beskrevet assistenten i tvilsomme ordelag ute på "byen" i etterkant.

(Historien er litt omskrevet, men situasjonen er fortsatt den samme og fikk det samme resultatet)

Endret 22. november 2011 av absinthia

[SummerJoy]

Kan være lett å trekke slutninger, når f.eks et barn sitter og gråter ensom mens de andre spiser boller de selv har lagd og ingen voksne ser ut til å bry seg, eller eksemplet jeg har om assistenten som hentet vann til toåringen og strakte frem vannglasset mot barnet, mens hun sa "værsågod, her er vann" Toåringen: "ann" Assistenten (med trykk på v-en) Vann, mens hun ga barnet glasset med vann. - Assistenten ble både kalt inn til styrer og fikk fortalt at den sinte moren hadde gått forbi dem, kommet inn på kontoret og sagt at assistenten nektet barnet vann inntil toåringen sa det riktige ordet - og "er det sånn språkopplæringen foregår i denne barnehagen!", samt beskrevet assistenten i tvilsomme ordelag ute på "byen" i etterkant.

Haha... Helt utrolig.

Jada, det er lett å trekke konklusjoner. Jeg aner ingenting om hva som har foregått i dette tilfellet, jeg sier bare at jeg reagerer på de opplysninger jeg har fått, at et småbarn sitter fastbundet, illsint i en vogn mens mor leser i blad. Det skurrer i mine ører iallefall. Og når TS, som selv har 3 barn reagerer så syns jeg det sier mye.

Men det er visst veldig farlig å bry seg.

[Gjest Nuppa_]

Haha... Helt utrolig.

Jada, det er lett å trekke konklusjoner. Jeg aner ingenting om hva som har foregått i dette tilfellet, jeg sier bare at jeg reagerer på de opplysninger jeg har fått, at et småbarn sitter fastbundet, illsint i en vogn mens mor leser i blad. Det skurrer i mine ører iallefall. Og når TS, som selv har 3 barn reagerer så syns jeg det sier mye.

Men det er visst veldig farlig å bry seg.

Det virker ikke som du har evne til å se at andre barn trenger annen "behandling" enn dine.

[SummerJoy]

Noen barn blir faktisk mer krakilske om man holder rundt dem for å roe dem ned, derfor kan hjelp til å roe seg ned også være å ikke gi mer oppmerksomhet på det som foregår. - Dette gjelder også for barn i alderen til dette barnet.

Det er en helt naturlig reaksjon å prøve å "åle seg vekk" fra noen som holder rundt dem, spesielt når de er så sinna. Men, det oppleves likevel veldig beroligende for et barn når en voksen gjør dette.

[Vibi]

Unndskyld meg at jeg trakk den konklusjonen at trillen hadde oppsatt rygg når TS sier at ungen sitter i en vogn..

Det er da lov å diskutere en sak selvom man ikke kjenner alle detaljene. Jeg har sagt hva jeg reagerer på. Jeg bryr meg ikke om at mor har slitt med å få ungen til å sove i lang tid uten hell eller ei, eller om ungen griner fordi han ikke fikk bolle.. Man setter seg uansett ikke 3-4 meter unna ungen og ignorerer den fullstendig ved å lese i et blad, når ungen er så oppskakket som det virker som i dette tilfellet.

Ja, men du skal da gjerne få lov til å sitte og klappe en trassen unge på hodet til krampa tar deg hvis det er det som fungerer for deg og dine.

Hvis ungen min på to og et halvt ligger på gulvet og hylskriker fordi han ikke får kake til middag kan jeg godt finne på å sette meg i sofaen og vente på at det går over. Som regel er det gjort på under et minutt. Det er kort mellom solskinn og torden når de er så små, og av og til er det greit å få lov til å være sinna også.

Og hvis dette er snakk om en overtrøtt unge som nekter å sove, kan det godt være at det eneste som fungerer på han er å gråte i to minutter før han roer seg og sovner. Folk har en tendens til å overdramatisere så fryktelig, og alltid tenke det værste om alt og alle. TS var ute på joggetur, hun sto ikke akkurat gjemt bak en busk og studerte situasjonen i en halvtime.

[SummerJoy]

Det virker ikke som du har evne til å se at andre barn trenger annen "behandling" enn dine.

Ærlig talt. For en kverrulering.

Så du mener at noen barn har godt av å bli jugd til? Noen har godt av å bli klasket? Noen har godt av å få godteri hver dag?

Jeg mener at ingen barn har godt av å bli ignorert når de sitter i en vogn og er fullstendig i fra seg (som TS har beskrevet at denne ungen var...)

[AnonymBruker]

Det er en helt naturlig reaksjon å prøve å "åle seg vekk" fra noen som holder rundt dem, spesielt når de er så sinna. Men, det oppleves likevel veldig beroligende for et barn når en voksen gjør dette.

Godt å få vite dette. Henvis gjerne til kilder, med mindre dette er ren synsing.

Hos 4 åringen min fungerer det ikke. Og jeg må skygge banen. Lille søster derimot må holdes godt rundt for å klare å roe seg.

[Gjest Nuppa_]

Ærlig talt. For en kverrulering.

Så du mener at noen barn har godt av å bli jugd til? Noen har godt av å bli klasket? Noen har godt av å få godteri hver dag?

Jeg mener at ingen barn har godt av å bli ignorert når de sitter i en vogn og er fullstendig i fra seg (som TS har beskrevet at denne ungen var...)

Nei men noen barn, inkuldert min sønn, trenger å rase fra seg helt alene, uten noen form for "kontakt" fra meg. Det som ofte fungerer best er å rett og slett overse ham og sysle med noe annet.