Mor overså barnet som gråt

[SummerJoy]

Min sønn skriker som besatt når han ikke får viljen sin, men han får ikke trøst hele tiden fordi. De må få trasse litt for seg selv. Noen ganger blir det faktisk enda værre hvis jeg prøver å trøste, og det kan jeg igrunn skjønner- jeg heller liker ikke "trøst" når jeg er sint.

Det er forskjell på å la et barn være sint, og å ignorere barnet.

Jeg merker meg det som blir skrevet i hovedinnlegget, at mor sitter 3-4 meter fra barnet, at barnet sitter alene i en vogn, barnet virker fortvilet, mor sitter og leser i et blad..

og det er dette jeg reagerer på. Når TS som var der også reagerer sier det litt om at dette kanskje ikke ble håndtert på best måte av denne moren.

Er jo en kjent sak at mange overser gråting enten det er fra spedbarn eller eldre barn. Man skal ikke la barn være alene med så sterke følelser.

[Caramba]

Man tolker situasjoner forskjellig, ikke sikkert jeg hadde "sett" det samme som TS når jeg gikk forbi. TS har uansett reagert nok til å legge ut dette på et forum, så det har tydeligvis gjort inntrykk. Egentlig er det litt vanskelig å uttale seg uten å ha vært der. Hvis mine unger skriker i offentligheten så ser nok jeg litt svett og kavete ut, for skriking er det verste jeg vet. Andre tar skriking litt mer piano. Jeg har en vennine som nok kunne sittet på en benk og sett super-rolig ut når ungen skrek, hun er mye mer laid back en meg på skriking OG hva andre måtte mene om saken.

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke det er så lite, det finnes nesten ikke noe mer irriterende enn folk som er litt for ivrig med å hjelpe til med grensesetting og oppdragelse, og itillegg helt ukjente.

Det kan være det, altså. Jeg hadde aldri gjort det selv, men hadde heller aldri begynt å kjefte og smelle på en fremmed. Synes det virker litt "loco" å bli så sint på noen for så lite.

[Gjest Nuppa_]

Det er forskjell på å la et barn være sint, og å ignorere barnet.

Jeg merker meg det som blir skrevet i hovedinnlegget, at mor sitter 3-4 meter fra barnet, at barnet sitter alene i en vogn, barnet virker fortvilet, mor sitter og leser i et blad..

og det er dette jeg reagerer på. Når TS som var der også reagerer sier det litt om at dette kanskje ikke ble håndtert på best måte av denne moren.

Er jo en kjent sak at mange overser gråting enten det er fra spedbarn eller eldre barn. Man skal ikke la barn være alene med så sterke følelser.

Hva vet vi om det er det som skal til for denne ungen? Kanskje ikke den gir seg før moren overser den. Jeg overser min når han har holdt på i en evighet med sine raserianfall, og når han ikke får oppmerksomhet for det lenger gir han seg rimelig kjapt og så er alt greit igjen.

[Gjest Nuppa_]

Det kan være det, altså. Jeg hadde aldri gjort det selv, men hadde heller aldri begynt å kjefte og smelle på en fremmed. Synes det virker litt "loco" å bli så sint på noen for så lite.

Ja man er kjempegal hvis man blir irritert for at folk blander seg i noe de verken vet noe om eller har noe med..

[SummerJoy]

Hva vet vi om det er det som skal til for denne ungen? Kanskje ikke den gir seg før moren overser den. Jeg overser min når han har holdt på i en evighet med sine raserianfall, og når han ikke får oppmerksomhet for det lenger gir han seg rimelig kjapt og så er alt greit igjen.

Igjen, det er settingen jeg reagerer på.

[Gjest Surrehodet]

Har du et aggresjonsproblem? Virker ikke helt sunt å bli så sint for så lite. Folk flest har de beste intensjoner

He he, og du måtte bruke AB knappen.

Nei jeg har ikke et aggresjonsproblem, men om ungen feks. har holdt det gående hele natta og noen kom og fortalte meg hvor fælt det var at ungen min skrek (uten å vite bakgrunnen for skrikene og som tidligere skrevet jeg ville hatt en god grunn) Så hadde jeg kommet til å si noen ufine ord ja.

Har faktisk opplevd noe lignende at fremmede blander seg inn.

Jeg hadde ansvar for en gutt med utagerende atferd. Han slo vilt om seg når vi satte grenser, sparket i sykler og butikkvinduer feks. Det eneste vi kunne gjøre var å holde ham i en skrustikke til han roet seg.

Dette gjorde jeg engang og ei dame kom å fortalte meg at jeg ikke kunne holde på slik, hun stoppet sågar andre forbipasserende og fortalte om den stygge fæle damen som plaget barnet. Jeg var bundet av taushetsplikt og kunne ikke forklare. Men fy f... så forbannet jeg var på den damen som "visste" bedre og "grep inn"

[Gjest Nuppa_]

Det er alltid noen av de som ikke "tørr" å stå for det de mener

[snart mor til to]

Om barnet skriker så ekstremt som det synes i dette tilfellet så hadde jeg tatt ungen opp fra vognen, ikke sittet å lest i et blad nei...

Betyr ikke at jeg gir etter for trassing, men jeg ignorerer aldri et hulkende barn.

Det er vel akkurat det det betyr; at du gir etter for trass?? Men at det er mer feil enn å ikke gjøre det, vet jeg ikke, men det er et valg familien må gjøre på egenhånd. Hos oss er det ikke snakk om å ta opp en hylende unge hvis det er snakk om trass/ikke vite sitt eget beste, men hvis det fungerer fint for deg å ikke gjøre det, så deg om det. Men å blande seg inn i fremmedes barneoppdragelse, det skal man ikke gjøre hvis man ikke direkte ser mishandling da selvfølgelig!!

[AnonymBruker]

Ts har ikke barn selv tenker jeg?

Jo, jeg har faktisk tre barn selv

Jeg tror ikke det var barnemishandling inne i bildet, og jeg hadde ikke tenkt å ringe barnevernet eller noe sånt. Men jeg reagerte på at hun satte seg så langt fra vogna og at hun ignorerte ham totalt. Barnet så rett og slett livredd ut. Det var helt i skumringen, og det kan godt være hun ville at han skulle sove, men mine ettåringer har sjelden sovnet sittende rett opp og ned i trille (hvis de ikke har vært totalt utslitt).

Vet ikke jeg. Jeg gjorde jo som sagt ingenting, men jeg synes fortsatt dette var merkelig oppførsel fra mor. Jeg har avledet barna mine mange ganger når de trasser, men aldri ignorert de på denne måten.

TS

[AnonymBruker]

Jeg syns også det høres ut som en "nekter å sove" episode. I alderen mellom ett, ett og ett halvt kunne vi ofte ha de med datra vår. Ho sov da som oftest i vogna.

Ho hadde ofte helt andre planer enn å sove, og om vi tok ho opp av vogna når ho skreik, så innså ho at ho vant, og fikk ny giv til å holde det gående enda lengre. Nå pleide jeg å være der, og vugge vogna til ho sovna, men når det tar en halvtime- tre kvarter, så blir man sliten. For alt det du vet tok denne moren bare en pause fra vuggingen for å ikke la frustrasjonen sin gå utover barnet. Jeg og måtte ta noen pauser innimellom, regelrett fordi man blir kjempefrustrert, og plutselig tar en seg i å vugge vogna knallhardt, eller bli sint. Da er det bedre for alle at man tar en pause selv.

Dere hadde kanskje bestemt dere for at ungen skulle sove, men det er jo ikke sikkert ungen hadde behov for det.

Når det tar 3 kvarter før ungen sovner, så er det nok mer at dere har bestemt det og at ungen ikke har annet å gjøre, enn at ungen har behov for det.

[AnonymBruker]

Jo, jeg har faktisk tre barn selv

Jeg tror ikke det var barnemishandling inne i bildet, og jeg hadde ikke tenkt å ringe barnevernet eller noe sånt. Men jeg reagerte på at hun satte seg så langt fra vogna og at hun ignorerte ham totalt. Barnet så rett og slett livredd ut. Det var helt i skumringen, og det kan godt være hun ville at han skulle sove, men mine ettåringer har sjelden sovnet sittende rett opp og ned i trille (hvis de ikke har vært totalt utslitt).

Vet ikke jeg. Jeg gjorde jo som sagt ingenting, men jeg synes fortsatt dette var merkelig oppførsel fra mor. Jeg har avledet barna mine mange ganger når de trasser, men aldri ignorert de på denne måten.

TS

Jeg hadde gått bort til barnet, begynt å trøste, og sagt høyt og tydelig: Stakkars, har du mistet moren din, du da

[Gjest Nuppa_]

Dere hadde kanskje bestemt dere for at ungen skulle sove, men det er jo ikke sikkert ungen hadde behov for det.

Når det tar 3 kvarter før ungen sovner, så er det nok mer at dere har bestemt det og at ungen ikke har annet å gjøre, enn at ungen har behov for det.

Min sønn brukte gjerne en time på å sovne, men det betydde jo ikke at han ikke var trøtt! Har du aldri hørt om at noen har problemer med innsoving?

[Gjest Nuppa_]

Jeg hadde gått bort til barnet, begynt å trøste, og sagt høyt og tydelig: Stakkars, har du mistet moren din, du da

Hvis du kunne funnet på å gjøre noe sånt er det heller deg det er synd på...

Du har INGENTING med hvorfor barnet sitter der og gråter, du aner jo ikke hvorfor det er sånn engang.

[AnonymBruker]

He he, og du måtte bruke AB knappen.

Nei jeg har ikke et aggresjonsproblem, men om ungen feks. har holdt det gående hele natta og noen kom og fortalte meg hvor fælt det var at ungen min skrek (uten å vite bakgrunnen for skrikene og som tidligere skrevet jeg ville hatt en god grunn) Så hadde jeg kommet til å si noen ufine ord ja.

Har faktisk opplevd noe lignende at fremmede blander seg inn.

Jeg hadde ansvar for en gutt med utagerende atferd. Han slo vilt om seg når vi satte grenser, sparket i sykler og butikkvinduer feks. Det eneste vi kunne gjøre var å holde ham i en skrustikke til han roet seg.

Dette gjorde jeg engang og ei dame kom å fortalte meg at jeg ikke kunne holde på slik, hun stoppet sågar andre forbipasserende og fortalte om den stygge fæle damen som plaget barnet. Jeg var bundet av taushetsplikt og kunne ikke forklare. Men fy f... så forbannet jeg var på den damen som "visste" bedre og "grep inn"

Jeg forstår jo at man blir sur og irritert, syntes bare det hørtes rart ut å bli forbanna. Hadde aldri begynt å blande meg inn selv, hadde vel kanskje blitt litt forundret, men det er alt.

[Gjest Surrehodet]

Jeg forstår jo at man blir sur og irritert, syntes bare det hørtes rart ut å bli forbanna. Hadde aldri begynt å blande meg inn selv, hadde vel kanskje blitt litt forundret, men det er alt.

Ok så bruker jeg litt sterkere ord enn deg da. Trenger ikke ha aggresjons-problemer fordi jeg blir "forbannet" isteden for "litt irritert". Beklager at jeg ikke pakker ord og uttrykk inn slik at det passer deg.

Og folk har ingenting med å blande seg inn i en slik situasjon som TS beskriver. Det tenker jeg.

[Neala]

Jeg er helt enig med TS og SummerJoy, jeg. Hadde moren, bysset, hatt en hånd på vognen eller i det minste sittet rett ved siden av, så hadde jeg kanskje ikke reagert. Men når hun sitter 3-4 meter unna og leser et blad?! Mener ikke at hun nødvendigvis heller skulle hatt barnet på fanget, men å sette seg så lagt unna med et blad i hendene når barnet sitter (ikke ligger en gang) i vogna og gråter, det er for meg hårreisende.

[AnonymBruker]

Kanskje mor var døv?

[AnonymBruker]

Det er ikke rart at folk ikke tørr å drive grensesetting ute blandt folk noe mer. La oss få en haug med ufordraglige og usosiale unger, for grensesetting blir sett på som omsorgssvikt av enkelte.

[onyx]

Kanskje hun som satt på benken og leste ikke var moren? Kanksje moren måtte voldsomt tisse og satt i buskene og ikke turte kommet frem igjen mens TS sto og glante?