Mor overså barnet som gråt

[AnonymBruker]

Jeg var ute og jogget i et turområde, masse folk ute og gikk der. Hørte plutselig et barn som gråt/hylskrek, og da jeg kom nærmere så jeg et barn på mellom 1-2 år som satt i en paraplytrille og gråt og så helt fortvilet ut. 3-4 meter unna satt det en dame på en benk og leste i et blad, og overså barnet helt.

Jeg regner med hun hadde gått lei av barnet som gråt og trengte en pause, men barnet så mer ut til å gråte i fortvilelse og forvirring enn av trass.

Jeg så lenge på barnet og moren, men gjorde ingenting. En dame som kom forbi ble også stående å se på de en stund, men jeg tror ikke hun gjorde noe heller.

Jeg fikk så vondt av dette barnet, selv om jeg regner med at mor kanskje hadde prøvd å forhandle med et trassig barn en stund og bare hadde gått lei, men jeg synes som sagt barnet så mer forvirret og fortvilet ut på det tidspunktet jeg gikk forbi.

Ville dere sagt noe/gjort noe i en slik situasjon?

[Wonders]

kjære vene, jogg videre.

[andy capp]

Det kan tenkes barnet er i en "nekte å sove" fase. En metode for å snu en slik utvikling er faktisk å overse barnet, være i nærheten slik at barnet vet det ikke er overlatt til seg selv, men ikke gi det oppmerksomhet utover at det skal sove. Har selv hatt et barn som plutselig ikke ville sove. "Behandlingen" gikk ut på at vi de første nettene satt ved siden av sengen til barnet sovnet. Etterhvert flyttet vi fokus over på andre ting, som å lese mens vi satt der. Gradvis flyttet vi oss lengre og lengre unna senga til vi til slutt satt på gangen utenfor rommet. Siste fase var å gradvis lukke døren til rommet til vi til slutt hadde døren bare så vidt på gløtt. Dette medfører at barnet føler seg trygg på at den voksne er der uten at barnet ser eller hører den voksne.

[Gjest Spinell]

Man lar barnet gråte og moren være i fred.

Om man hører barnegråt er det ingen automatikk i at det foregår barnemishandling. At barnet ser fortvilet ut for en tilfeldig forbipasserende er ganske naturlig. Selv synes jeg alle gråtende barn ser fortvilede ut, også om de trasser. De er jo temmelig fortvilet når de ikke får det som de vil.

[Caramba]

Moren prøvde kanskje å få barnet til å sove? Jeg har hatt oen fortvilende stunder med illsinte og overtrøtte unger som til slutt hyler seg i søvn, mens jeg ikke vet min arme råd... Særlig i 1-års alderen.... kanskje moren bare prøvde å late som ingenting når du løp forbi??

[sjøhest]

Unger hyler og skriker ofte, sånn er det bare. Og mødre har ulike metoder for å hanskes med det. Syns ikke du skal bry deg.

[Gjest sjoko]

Herregud. Tror også det kan være en "vil ikke sove"-hyling, og det er i alle fall ingen grunn til å gripe på dette grunnlaget. Unger som skriker ser fortvilede ut.

Off topic men: jeg er ganske lei av å få stirrende blikk fra forbipaserende hver gang 2-åringen min skriker litt. Hun skriker nemlig noe voldsomt hver gang hun ikke får det akkurat som hun vil, så det hender rett som det er jeg må gå med en hylende unge i vogna. Det er en fase, og det er ikke farlig.

[Caramba]

Herregud. Tror også det kan være en "vil ikke sove"-hyling, og det er i alle fall ingen grunn til å gripe på dette grunnlaget. Unger som skriker ser fortvilede ut.

Off topic men: jeg er ganske lei av å få stirrende blikk fra forbipaserende hver gang 2-åringen min skriker litt. Hun skriker nemlig noe voldsomt hver gang hun ikke får det akkurat som hun vil, så det hender rett som det er jeg må gå med en hylende unge i vogna. Det er en fase, og det er ikke farlig.

Jeg var på et kjøpesenter en gang, husker jeg. Barnet sov søtt i vogna, jeg trillet inn for å gjøre et ærend og plutselig våknet han og illskrek... Sønnen har gode lunger :gjeiper: Mens jeg styrte mot utgangen for å komme meg hjem, møtte jeg en dame som så bebreidende på meg og sa "staaaaakkars unge". Utrolig unødvendig.

[sjøhest]

Jeg var på et kjøpesenter en gang, husker jeg. Barnet sov søtt i vogna, jeg trillet inn for å gjøre et ærend og plutselig våknet han og illskrek... Sønnen har gode lunger :gjeiper: Mens jeg styrte mot utgangen for å komme meg hjem, møtte jeg en dame som så bebreidende på meg og sa "staaaaakkars unge". Utrolig unødvendig.

Fytti så frekt

[Gjest Surrehodet]

Ts har ikke barn selv tenker jeg?

[AnonymBruker]

Mener dere virkelig at et barn skal være nødt til å sove sittende i en paraplytrille? Hvor langt tenker dere egentlig?

[AnonymBruker]

Mener dere virkelig at et barn skal være nødt til å sove sittende i en paraplytrille? Hvor langt tenker dere egentlig?

Kanskje hun hadde tenkt å legge ned ryggen når ungen sovna? Hva vet vi?

[SummerJoy]

Ts har ikke barn selv tenker jeg?

Jeg har to barn og reagerer like mye som TS på dette.

Man lar ikke en unge sitte og hylskrike av full hals alene i en vogn!

3-4 meter unna satt det en dame på en benk og leste i et blad, og overså barnet helt.

Det er altså dette jeg reagerer på. Uansett om det er skriking pga trass eller ei er det like fullt en reaksjon som barnet trenger hjelp med, ikke å bli plassert i en vogn (som man kanskje ikke selv klarer å komme seg ut av en gang..) og bli ignorert.

Endret 22. november 2011 av SummerJoy

[AnonymBruker]

Jeg har to barn og reagerer like mye som TS på dette.

Man lar ikke en unge sitte og hylskrike av full hals alene i en vogn!

Det er altså dette jeg reagerer på. Uansett om det er skriking pga trass eller ei er det like fullt en reaksjon som barnet trenger hjelp med, ikke å bli plassert i en vogn (som man kanskje ikke selv klarer å komme seg ut av en gang..) og bli ignorert.

Vil ikke akkurat kalle det mishandling. Hadde ikke brydd meg om jeg gikk forbi. Jeg vet hvor frustrerende unger kan være.

[Gjest Nuppa_]

Man vet jo ikke bakgrunnen for gråten. Kanskje moren praktiserer "timeout" metoden når barnet ikke vil høre. Hvis min toåring er supertrassen og bare gråter så lar jeg han gråte litt før jeg igjen prøver å trøste.

[Gjest Surrehodet]

Så du SummerJoy, mener at en tilfeldig joggende skulle ha grepet inn i denne situasjonen?

Jeg kan med sikkerhet si at om jeg av en eller annen grunn hadde plassert ungen min i ei vogn og latt den skrike så hadde jeg hatt en god grunn til det. Og hadde ei tilfeldig forbipasserende forsøkt å "gripe inn" hadde jeg nok blitt så forbanna at vedkommende hadde angra seg ja.

[Furstina]

Min dotter skrek sig till sömns näst intill hysteriskt fram tills hon var 1½-2 år om jag minns rätt. Både i vagnen och hemma. Hon ville INTE sova och kämpade emot.

Mätt. Torr. Med närhet, utan närhet.

På dagen. På kvällen.

På natten! (hon väckte till och med våra grannar)

De nattliga episoderna kallades för Nattskäck eller sömnskräck på BVC/hälsostationen,

Det var faktiskt värre om hon var i famnen för då kastade hon sig bort från oss och kämpade med hela kroppen.

I sängen fick vi sitta brevid och klappa medan våra öron värkte och hjärtat blödde. I vagnen var det bara att vagga och köra. Varje försök till att plocka upp henne gjorde det bara värre.

Det var hemskt. Vi vande oss dock.

Jag fick också många blickar på hur jag kunde låta henne ligga där i vagnen och skrika.

Alternativet hade varit att sitta med en unge som vrider sig och kämpar med hela kroppen för att komma loss och är så trött så trött.

Alla barn är olika. Var inte så snabb att dömma

[SummerJoy]

Vil ikke akkurat kalle det mishandling. Hadde ikke brydd meg om jeg gikk forbi. Jeg vet hvor frustrerende unger kan være.

Har jeg brukt ordet mishandling da? Sier bare at jeg reagerer på det, og syns ikke noe om det.

[AnonymBruker]

Så om ungene dine skriker tar du dem opp, og syntes alle andre burde gjøre det.

Denne verden har nok unger som oppfører seg som om verden er helt og holdent deres. Dere foreldre trenger ikke gjøre det verre ved å skjemme dem så inni granskauen bort!

[SummerJoy]

Så du SummerJoy, mener at en tilfeldig joggende skulle ha grepet inn i denne situasjonen?

Det aner jeg ikke for jeg var ikke der.

Jeg sier bare at jeg reagerer på det slik det blir fremstilt.