Overreagerte jeg?

[Raven Emerald]

Vi har snakket om grenser. Og det var godt over grensa. Hele situasjonen med facebook'en. Jeg forstår dere mener det ikke er hans handlinger, men jeg syns at når man tillater andres handlinger uten å trekke seg unna, så er man like langt.. han vet godt at han ikke hadde likt det om det var snakk om meg og en annen mann. Og nå føler jeg at når jeg prøver å snakke med han, så er det et "jadda, jadda, jeg sier hva du vil høre, la det ligge".

Men én ting er å ikke like, en annen er å kreve at partneren ber om unnskyldning for noe en annen gjorde. I den settingen han var i, kunne det faktisk hende det var en grunn til at hun tok tak i skjegget. Noen synes faktisk dette med skjegg er merkelige greier. Og når de treffer noen som har det, spør de gjerne om å få ta tak i det. Ikke for noe annet enn ren nysgjerrighet.

Nå vet jeg selvsagt ikke om det var sånn i dette tilfellet, men ville bare påpeke at det kanskje var så uskyldig at mannen din ikke klarte å se det som "over grensa", selv om han vet hva grensa er...

At han la henne til på FB der og da, kan like gjerne være fordi han trodde han ville glemme det senere. Og siden det også var en såpass god forklaring som det var, så han ikke det heller som "over grensa", siden det jo ikke var for å bli venner i og for seg.

Og igjen, hans reaksjon med å gå i forsvar, kan vel så gjerne være fordi han fortsatt var delvis i "krangle-modus" med deg, sånn i bakhodet sitt et sted, og dermed føltes det kanskje for ham som om du ville fortsette krangelen, bare med et nytt element inkludert.

Uten at jeg skal påstå at det er sånn det var, altså. =P Bare prøver å vinkle det litt annerledes enn du. =)

[AnonymBruker]

Syns det er veldig bra du prøver å se det fra en annen vinkel, Ravende Emerald. Man blir blind når man står midt oppi det selv.

Vi har snakket ut om det nå, og han bad om unnskyldning for at han ikke tok hensyn til mine følelser når jeg spurte hva som egentlig skjedde. Fra hans side, var det ingenting, men fra utsiden så det annerledes ut. Og han sa han gikk litt for fort fram med å forsvare seg istedenfor å innse at det kan ha virket som noe annet for utenforstående. Det var det jeg ville - at jeg ikke følte den forsvarsposisjonen. For jeg vet innerst inne at det var ingenting, men hans reaksjon fikk meg til å betvile det. Og han som bare skulle forklare sitt ståsted.

Iblant så oppstår det misforståelser