Gå til innhold

Overreagerte jeg?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hei,

Jeg og mannen min var ute i helgen. Vi hadde det utrolig hyggelig, på trass at vi hadde hatt en stor krangel - jeg lot det ligge til fordel for at vi skulle hygge oss. Problemet er at ut på kvelden fyrte jeg, og jeg vet ikke hva som hendte. Jeg stoler fullt og helt på han, men noe fikk meg til å gå over stokk og stein.

Det var to kvinner som stod og pratet med han mens han skulle hente drinker. Jeg tittet ned, smilte for meg selv, for det så ut som om han hygget seg. Plutselig står hun ene og holder han i skjegget, fra mitt ståsted noe man gjør rett før man kysser noen. Hendelsen i seg selv var ikke noe, men om litt, så står han og hun, uten venninna, og snakker. Hun tar opp mobilen - de ler - han tar opp mobilen - og ser fornøyd ut. Og jeg blir sittende der i ren sjalusi av hva jeg nettopp så. Så kommer han tilbake uten videre å nevne denne damen før jeg spør.

Det viser seg at hun tok han i ansiktet som en spøk, ikke utvekslet nummer, men de ble venner på facebook for at han skulle hjelpe henne med noe uten å gå inn i detaljer på det her. Allikevel klarer ikke hjernen min å la det gå, og hjemme, så blir jeg bare helt tom. Helt opplåst i egne tanker og helt uten reaksjon, jeg blir bare sittende og stirre uten å klare å reagere på omgivelsene. Jeg var ikke sint, ikke irritert. Var det så viktig å bli venner på face, der og da? Jeg følte meg som den dumme fruen fra hennes ståsted, som i at når hun hadde funnet ut at han ikke var singel, så hadde hun tenkt "åja... han kunne jeg jo lett fått", bare fordi han er så sosial og hyggelig. I mine øyne tråkket han over en strek, selv om kanskje det ikke er en grense for noen av dere. Men... hva skjedde med meg? Har jeg overreagert? :sukk:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Og jeg syns du overreagerte veldig.

Hva skjedde med å ha tillitt til hverandre? Så mange sjalu og mistroiske kvinner som finnes på KG kan da ikke være representativt for befolkningen i snitt?

Jeg blir skremt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke du overreagerte, siden du strengt tatt ikke reagerte, men bare følte på det. Og følelser kan man som kjent ikke kontrollere sånn helt uten videre, det er noe man må jobbe litt med.

Jeg synes ikke det hørtes ut som noe du trenger å henge deg opp i, men heller prøve å fokusere på å kvele sjalu-følelsene. Det kan ta litt tid, selvsagt, men det er uansett bedre for deg i lengden... =)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg følte ikke for å kjefte og smelle - han hadde jo ikke gjort noe. Det var mer hva han tillot at ble gjort. Og at han gikk i forsvarsposisjon i øyeblikket jeg spurte uten å bare si unnskyld og bli ferdig med det. Jeg følte jeg ble helt apatisk der jeg satt. Og jeg prøvde å fikse opp i det ved å snakke om det, men jeg fik bare kjeft for at jeg var som jeg var.. men jeg klarte ikke komme meg ut av følelsen. Jeg har aldri vært en sjalu type. Jeg stoler helt og holdent på mannen, men... det var noe annerledes med situasjonen igår. Ikke nødvendigvis at han stod og planla utroskap, noe jeg vet han ikke gjorde, men jeg følte meg dårlig allikevel. Jeg skulle bare ønske jeg forstod hvorfor. Og jeg vet ingen kan svare på det her, men kanskje det nøster opp litt.

Takk for svar! :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner følelsen, og jeg og kjæresten har ihvertfall funnet ut at det ikke er særlig lurt å gå ut dersom vi har kranglet. Lunta er som regel endel kortere da. Men må si jeg hadde reagert selv. Hvorfor må folk som ikke kjenner hverandre, bli "venner" på facebook? Det blir en unormal og hemmelighetsfull måte å bli venner på. At ikke folk kan skjønne hva for slags følelser de gir den andre ved å gjøre sånt! Det ER annerledes å få seg nye venner (og særlig av motsatt kjønn) på nettet. Det skaper en usikkerhet hos den andre. Syns også det var merkelig at han ikke nevnte det.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Dama flørtet åpent og han liker situasjonen så godt at han nekter å innse at det er over streken for deg. Derfor.

Ikke dermed sagt at han tenker på eller vil gjøre noe, han bare liker å vite at han har draget. Og situasjonen er en trussel fordi DU har sluttet å tro at DU har draget på andre, og det har muligens han og..? (Tatt for gitt osv)

Jeg synes du skal legge litt mindre vekt på han og hans. Og heller skaffe deg selv det du trenger, det du "hadde", det som får menn til å legge DEG til på FB. :filer: Så skal du se at han nok skjerper seg litt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har full forståelse for at du reagerte som du gjorde. Hvorfor "connecte" han med fremmede damer og legger de til på facebook for å hjelpe de med noe? Det høres bare sært ut, og jeg hadde ikke godtatt det - ikke er jeg sjalu som person heller, men der gikk han over en grense.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dama flørtet åpent og han liker situasjonen så godt at han nekter å innse at det er over streken for deg. Derfor.

Ikke dermed sagt at han tenker på eller vil gjøre noe, han bare liker å vite at han har draget. Og situasjonen er en trussel fordi DU har sluttet å tro at DU har draget på andre, og det har muligens han og..? (Tatt for gitt osv)

Jeg synes du skal legge litt mindre vekt på han og hans. Og heller skaffe deg selv det du trenger, det du "hadde", det som får menn til å legge DEG til på FB. :filer: Så skal du se at han nok skjerper seg litt...

Enig med dette. Snakk med fremmede og legg de til på facebook, så får du se hvordan mannen din reagerer på det. Det er bare rett og rimelig i denne situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dama flørtet åpent og han liker situasjonen så godt at han nekter å innse at det er over streken for deg. Derfor.

Ikke dermed sagt at han tenker på eller vil gjøre noe, han bare liker å vite at han har draget. Og situasjonen er en trussel fordi DU har sluttet å tro at DU har draget på andre, og det har muligens han og..? (Tatt for gitt osv)

Jeg synes du skal legge litt mindre vekt på han og hans. Og heller skaffe deg selv det du trenger, det du "hadde", det som får menn til å legge DEG til på FB. :filer: Så skal du se at han nok skjerper seg litt...

Nei. Det er nok ikke tilfellet sånn sett. Jeg har ikke problemet med draget, men jeg har ikke et behov for å bli venn med de som setter seg ved meg for å flørte på facebook.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dama flørtet åpent og han liker situasjonen så godt at han nekter å innse at det er over streken for deg. Derfor.

Ikke dermed sagt at han tenker på eller vil gjøre noe, han bare liker å vite at han har draget. Og situasjonen er en trussel fordi DU har sluttet å tro at DU har draget på andre, og det har muligens han og..? (Tatt for gitt osv)

Jeg synes du skal legge litt mindre vekt på han og hans. Og heller skaffe deg selv det du trenger, det du "hadde", det som får menn til å legge DEG til på FB. :filer: Så skal du se at han nok skjerper seg litt...

AMEN! Der tror jeg virkelig du kom til kjernen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg følte ikke for å kjefte og smelle - han hadde jo ikke gjort noe. Det var mer hva han tillot at ble gjort. Og at han gikk i forsvarsposisjon i øyeblikket jeg spurte uten å bare si unnskyld og bli ferdig med det. Jeg følte jeg ble helt apatisk der jeg satt. Og jeg prøvde å fikse opp i det ved å snakke om det, men jeg fik bare kjeft for at jeg var som jeg var.. men jeg klarte ikke komme meg ut av følelsen. Jeg har aldri vært en sjalu type. Jeg stoler helt og holdent på mannen, men... det var noe annerledes med situasjonen igår. Ikke nødvendigvis at han stod og planla utroskap, noe jeg vet han ikke gjorde, men jeg følte meg dårlig allikevel. Jeg skulle bare ønske jeg forstod hvorfor. Og jeg vet ingen kan svare på det her, men kanskje det nøster opp litt.

Takk for svar! :)

Kanskje fordi dere nettopp hadde kranglet, slik at du ubevisst følte at du satt i en mer sårbar posisjon enn vanlig..?

Og strengt tatt hadde han jo ikke så mye å be om unnskyldning for, han hadde jo, som du selv sa, ikke gjort noe. At han gikk rett i forsvar, kan være av samme grunn som at du reagerte uvanlig sterkt; at dere hadde en krangel bak dere. Jeg har inntrykk av at den krangelen kanskje ikke var helt oppgjort, og dermed vil det jo ligge å trykke litt i bakhodet og følelsene.

Det er iallefall min første tanke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, jeg syns han hadde å be om unnskyldning for at han satte seg i den posisjonen. At han tråkket over min grense. Det hun gjør går på hans kappe. Det er ikke greit i mine øyne å la andre ta på en på den måten. Og påfølgende. Og de ordene hadde løst alt for meg, men jeg ble den store, stygge ulven i alt dette. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nja, jeg syns han hadde å be om unnskyldning for at han satte seg i den posisjonen. At han tråkket over min grense. Det hun gjør går på hans kappe. Det er ikke greit i mine øyne å la andre ta på en på den måten. Og påfølgende. Og de ordene hadde løst alt for meg, men jeg ble den store, stygge ulven i alt dette. :(

Du kan ikke skylde på ham for det hun gjorde. At han slett ikke så noe problem med at hun tok tak i skjegget hans, er ikke noe han i og for seg skulle behøve å be om unnskyldning for. Jeg kan se at dette er sårt for deg, det ville det vært for meg også. Men det betyr ikke at jeg synes min mann skal måtte be om unnskyldning for det andre gjør. Spesielt ikke når det er uskyldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, jeg syns han hadde å be om unnskyldning for at han satte seg i den posisjonen. At han tråkket over min grense. Det hun gjør går på hans kappe. Det er ikke greit i mine øyne å la andre ta på en på den måten. Og påfølgende. Og de ordene hadde løst alt for meg, men jeg ble den store, stygge ulven i alt dette. :(

Det kommer jo også an på hva slags grenser dere har i forholdet. Er dere klare på hvor de går? For det som noen syns er helt greit, er ikke greit for andre. Kjæresten min har ikke skjegg, men han har langt hår. Dersom jeg hadde sett ei fremmed dame stå og stryke ham over håret, for så å fukle med mobilen, og han deretter ikke hadde fortalt meg hva det dreide seg om, hadde jeg faktisk blitt sur jeg også. Og det hadde også vært over min grense at de, to fremmede, plutselig skulle blitt venner på facebook. Men det er også over min kjærestes grenser. Så den saken er jo grei.

Ut ifra det du skriver, kan det nesten virke som om det VAR litt over grensa i deres forhold, siden han reagerte som han gjorde. For mange reagerer dessverre med å bli sure, istedenfor å be om unnskyldning og innrømme at de har gjort en feil.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har snakket om grenser. Og det var godt over grensa. Hele situasjonen med facebook'en. Jeg forstår dere mener det ikke er hans handlinger, men jeg syns at når man tillater andres handlinger uten å trekke seg unna, så er man like langt.. han vet godt at han ikke hadde likt det om det var snakk om meg og en annen mann. Og nå føler jeg at når jeg prøver å snakke med han, så er det et "jadda, jadda, jeg sier hva du vil høre, la det ligge".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Vi har snakket om grenser. Og det var godt over grensa. Hele situasjonen med facebook'en. Jeg forstår dere mener det ikke er hans handlinger, men jeg syns at når man tillater andres handlinger uten å trekke seg unna, så er man like langt.. han vet godt at han ikke hadde likt det om det var snakk om meg og en annen mann. Og nå føler jeg at når jeg prøver å snakke med han, så er det et "jadda, jadda, jeg sier hva du vil høre, la det ligge".

Ja, siden dere begge vet at det var over grensa, så syns jeg ikke det er rart at du sitter igjen med den følelsen. Merker jeg irriterer meg på facebook. Det er liksom så uskyldig, men fader så mye unødvendig tull det skaper. Jeg hadde faktisk forlangt at hun skulle vekk fra den vennelista hans jeg. Rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja. Jeg syns du overreagerte. Men siden det var alkohol i bildet og dere hadde kranglet kort tid før dette, er det fult forståelig at du reagerte slik. Jeg hadde nok gjort det samme.... :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, siden dere begge vet at det var over grensa, så syns jeg ikke det er rart at du sitter igjen med den følelsen. Merker jeg irriterer meg på facebook. Det er liksom så uskyldig, men fader så mye unødvendig tull det skaper. Jeg hadde faktisk forlangt at hun skulle vekk fra den vennelista hans jeg. Rett og slett.

Jeg føler ikke det er mitt å forlange. Den beslutningen skal han ta på egenhånd. Selv om jeg ble merkbart mer nedfor av å se henne der. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har full forståelse for at du reagerte som du gjorde. Hvorfor "connecte" han med fremmede damer og legger de til på facebook for å hjelpe de med noe? Det høres bare sært ut, og jeg hadde ikke godtatt det - ikke er jeg sjalu som person heller, men der gikk han over en grense.

Helt enig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...