Er graviditet en ekkel del av samlivet?

[Gjest MorAase]

ja det har du rett i, mannfolka som ikke vil være med når sitt eget barn kommer til verden syter.

De har for mange valgmuligheter.

-De er ikke med på å gå 9 mnd med graviditet.

-De kan også tydeligvis velge vekk fødselen.

Hvor er deltagelsen her?

Etterpå? Skal de kun få gleden og slippe unna alt det vonde?

Jamen, det gjør jo kvinner i tusentall hvert eneste år uten at noen lager drama utav det. Det heter abort og er en helt akseptert og lovlig måte å velge vekk fødlser på. Hvorfor skal ikek menn få lov til det samme? Og hvorfor skal ikke kvinner ta det ansvaret som ligger på kvinner? Nemlig å være gravide og føde?

[AnonymBruker]

Jamen, det gjør jo kvinner i tusentall hvert eneste år uten at noen lager drama utav det. Det heter abort og er en helt akseptert og lovlig måte å velge vekk fødlser på. Hvorfor skal ikek menn få lov til det samme? Og hvorfor skal ikke kvinner ta det ansvaret som ligger på kvinner? Nemlig å være gravide og føde?

hvis de skal ta abort så får man heller være såpass ansvarlige at man bruker prevensjon.

kvinner har ansvar for å føde, men hvorfor skal mannen IKKE være med? hvorfor skal han slippe unna fordi uff og nei det blir så slitsomt, det ødelegger bare sexlivet. akk og ve, syt og klag.

hva med å støtte kona si? Hørt at det faktisk hjelper oss veldig mye under prosessen?

For meg hadde det aldri vært det samme om en venninne eller mamma hadde vært med. Jeg har ikke lyst å ha de der heller, så da hadde jeg heller født alene.

Men det gjør jeg heller ikke, for jeg har en såpass voksen og ansvarlig mann som tar vare på kona si og stiller opp når jeg trenger det. Å være tilstede under fødselen var ikke et spørsmål den gang, verken for meg eller han.

[AnonymBruker]

Tåpelig ting å si. Barnet er i hennes mage. mannen kan ikke føde for henne.

nei men han kan være der for henne og hjelpe henne igjennom de vonde timene, ikke bare stikke av og la andre gjøre jobben for seg.

[Jolene]

Jeg synes artikkelen var fantastisk jeg da! ENDELIG en artikkel som ikke maler en graviditet og fødsel som en rosa regnbue med masse nehjørninger! Dem er det få av! Takk til KG som linka til denne, for jeg leser ikke dagbladet til vanlig.

Selv vet jeg ikke om jeg vil ha barn, liker dem ikke og tenker på helsen min. Sliter tross alt med ryggen, knærne og litt annet diverse. Så at en artikkel forteller om baksiden av en medalje synes jeg er forfriskende.

[Gjest MorAase]

hvis de skal ta abort så får man heller være såpass ansvarlige at man bruker prevensjon.

kvinner har ansvar for å føde, men hvorfor skal mannen IKKE være med? hvorfor skal han slippe unna fordi uff og nei det blir så slitsomt, det ødelegger bare sexlivet. akk og ve, syt og klag.

hva med å støtte kona si? Hørt at det faktisk hjelper oss veldig mye under prosessen?

For meg hadde det aldri vært det samme om en venninne eller mamma hadde vært med. Jeg har ikke lyst å ha de der heller, så da hadde jeg heller født alene.

Men det gjør jeg heller ikke, for jeg har en såpass voksen og ansvarlig mann som tar vare på kona si og stiller opp når jeg trenger det. Å være tilstede under fødselen var ikke et spørsmål den gang, verken for meg eller han.

Nå er det jo et folkekrav at mannenskal være med på en fødsel, uten at noen er villige til å diskutere de faktiske konsekvenser av dette folkekravet. Merkelig nok er jordmødre de som er mest enige i at det å ha en blanko forventning til at mannen deltar på en fødsel ikke nødvendigvis er en fornuftig ting.

[Gjest BettyBoop28]

nei men han kan være der for henne og hjelpe henne igjennom de vonde timene, ikke bare stikke av og la andre gjøre jobben for seg.

Ja men det er galt å tvinge en livredd mann. og som sagt hvor mye støtte tror du en livredd mann kan gi? Da hadde jeg heller ville hatte med mora mi som støtte. Klart om mannen var tøff som en klippe skulle jeg med glede hatt han med.

[Gjest BettyBoop28]

nei men hvis det er så forbanna grusomt å være med på en fødsel og han absoutt skal syte og klage seg ut av rommet hvor kjæresten ligger og har sitt livs verst timer, i tillegg ikke vil ofre litt for den stakkars dama si som trenger støtte av den personen hun trenger mest, så kan han nå for F la være å få barn.

da fortjener han det ikke.

Er forsåvidt enig på en måte.. men er ingen vits å skulle gi støttde når en ikke kan..

[Raven Emerald]

Om mannen min ønsker han var i Helvete istedetfor på føden med meg, vil jeg heller føde alene, altså. Hvilken støtte vil han være for meg, om han er tvunget til å være med på fødselen?

Nå skal han være med, men det er utelukkende hans valg. Jeg har sagt at jeg ønsker å ha ham der, men avgjørelsen er helt opp til ham. Frem til babyen er ute, er det mitt lodd å bære. Støtten han gir i det daglige, er å tilrettelegge for meg, slik at mitt lodd som kvinne, blir lettere å bære. Han kan derimot ikke ta den biten for meg.

Dette gjelder fødselen, også.

Hovedinteressen for meg, er at han er frisk, opplagt og klar til å være pappa etter fødselen. Om det å se babyen bli født kan være mildt traumatiserende for ham, vil han kanskje ikke være maks klar for å ta sin bit av foreldre-rollen, og dermed mister jeg en del av den støtten jeg vil trenge for å komme meg til sans og samling etterpå.

Så ja, min mann får velge selv, ut fra hva han tror han vil takle.

[Gjest BettyBoop28]

Om mannen min ønsker han var i Helvete istedetfor på føden med meg, vil jeg heller føde alene, altså. Hvilken støtte vil han være for meg, om han er tvunget til å være med på fødselen?

Nå skal han være med, men det er utelukkende hans valg. Jeg har sagt at jeg ønsker å ha ham der, men avgjørelsen er helt opp til ham. Frem til babyen er ute, er det mitt lodd å bære. Støtten han gir i det daglige, er å tilrettelegge for meg, slik at mitt lodd som kvinne, blir lettere å bære. Han kan derimot ikke ta den biten for meg.

Dette gjelder fødselen, også.

Hovedinteressen for meg, er at han er frisk, opplagt og klar til å være pappa etter fødselen. Om det å se babyen bli født kan være mildt traumatiserende for ham, vil han kanskje ikke være maks klar for å ta sin bit av foreldre-rollen, og dermed mister jeg en del av den støtten jeg vil trenge for å komme meg til sans og samling etterpå.

Så ja, min mann får velge selv, ut fra hva han tror han vil takle.

klokt sagt Raven.

[absinthia]

klokt sagt Raven.

Fine tanker, men be ham gjerne om å snakke med menn som faktisk har vært med på en fødsel - da forestillingene om hvordan det kan være som oftest er værre enn virkeligheten. Mannen sin oppgave foregår som oftest oppe ved morens overkropp og består som oftest av massasje, hente kalde kluter om hun er svett, kjøpe/hente drikke, en hånd å holde fast i når riene er på sitt verste og andre slike ting. Han har ingen funksjon om han kun sitter og følger med i andre enden bare for å se på barnet sitt bli født (og personlig hadde jeg jaget ham ut derfra om det var det han drev på med)

Mannen her i huset har fått beskjed om at jeg kommer til å oppføre meg omtrent som den gangen jeg hadde en vanvittig tannpine og lå og vred meg i sofaen mens jeg var nødt til å holde ham i armen mens jeg ventet på at de sterke smertestillende jeg endelig hadde fått hos legen skulle virke. Ellers har han fått beskjed om å bare gjøre det jeg sier ut over det å være der og holde meg i hånden, men det funker altså både beroligende og smertestillende på meg.

Om mannen kjenner at han ikke klarer det, så kan han jo gå ut - det kan man jo avtale på forhånd da det ikke er meningen at jordmor skal ha mer arbeid med fedre som ikke takler det/svimer av enn med den fødende moren.

[Gjest BettyBoop28]

Fine tanker, men be ham gjerne om å snakke med menn som faktisk har vært med på en fødsel - da forestillingene om hvordan det kan være som oftest er værre enn virkeligheten. Mannen sin oppgave foregår som oftest oppe ved morens overkropp og består som oftest av massasje, hente kalde kluter om hun er svett, kjøpe/hente drikke, en hånd å holde fast i når riene er på sitt verste og andre slike ting. Han har ingen funksjon om han kun sitter og følger med i andre enden bare for å se på barnet sitt bli født (og personlig hadde jeg jaget ham ut derfra om det var det han drev på med)

Mannen her i huset har fått beskjed om at jeg kommer til å oppføre meg omtrent som den gangen jeg hadde en vanvittig tannpine og lå og vred meg i sofaen mens jeg var nødt til å holde ham i armen mens jeg ventet på at de sterke smertestillende jeg endelig hadde fått hos legen skulle virke. Ellers har han fått beskjed om å bare gjøre det jeg sier ut over det å være der og holde meg i hånden, men det funker altså både beroligende og smertestillende på meg.

Om mannen kjenner at han ikke klarer det, så kan han jo gå ut - det kan man jo avtale på forhånd da det ikke er meningen at jordmor skal ha mer arbeid med fedre som ikke takler det/svimer av enn med den fødende moren.

Hvorfor må han det? fyren får sikkert bare enten høre det jævlige eller den rosenrøde versjonen. Ingen av de kommer til å bli lik hans opplevelse uansett.

[Raven Emerald]

Fine tanker, men be ham gjerne om å snakke med menn som faktisk har vært med på en fødsel - da forestillingene om hvordan det kan være som oftest er værre enn virkeligheten. Mannen sin oppgave foregår som oftest oppe ved morens overkropp og består som oftest av massasje, hente kalde kluter om hun er svett, kjøpe/hente drikke, en hånd å holde fast i når riene er på sitt verste og andre slike ting. Han har ingen funksjon om han kun sitter og følger med i andre enden bare for å se på barnet sitt bli født (og personlig hadde jeg jaget ham ut derfra om det var det han drev på med)

Mannen her i huset har fått beskjed om at jeg kommer til å oppføre meg omtrent som den gangen jeg hadde en vanvittig tannpine og lå og vred meg i sofaen mens jeg var nødt til å holde ham i armen mens jeg ventet på at de sterke smertestillende jeg endelig hadde fått hos legen skulle virke. Ellers har han fått beskjed om å bare gjøre det jeg sier ut over det å være der og holde meg i hånden, men det funker altså både beroligende og smertestillende på meg.

Om mannen kjenner at han ikke klarer det, så kan han jo gå ut - det kan man jo avtale på forhånd da det ikke er meningen at jordmor skal ha mer arbeid med fedre som ikke takler det/svimer av enn med den fødende moren.

Han påstår han er forberedt, så jeg må jo bare stole på det. Poenget mitt er at han skal være der fordi han selv vil, ikke fordi jeg sier han må. Så får han kjenne selv på om han klarer å "stå løpet ut".

Men hva han skal tåle og ikke, er ikke opp til meg å bestemme, det må han kjenne på selv.