18 års aldersforskjell

[Kada]

Tusen takk for alle svar! Jeg vet jeg ikke er alene om å ha en såpass mye eldre kjæreste, og det er godt å høre om hvor lite alderen har å si for hvor bra man kan ha det sammen..

[*Numi*]

Her er det 15 års aldersforskjell. Vi møttes når jeg var 19. Ville ikke byttet han bort for noe. Og som andre er inne på, jeg vil heller være lykkelig med han som jeg har det så bra med så lenge som mulig, enn å velge det bort til fordel for en som er yngre bare fordi han kanskje kunne komme til å leve noen år lengre.

[AnonymBruker]

Jeg har selv klart å rote meg borti i en mann som er 17 år eldre enn meg. Jeg er litt yngre enn deg da. Tror ikke det blir noe mer der da, siden han har samboer, men jeg er forelska og hadde lett gått inn i et forhold med ham hadde det vært mulig. Jeg kunne ikke gitt mer faen i alderen hans, om ikke annet, så gjør det ham bare mer sexy.

[Kada]

Jeg har selv klart å rote meg borti i en mann som er 17 år eldre enn meg. Jeg er litt yngre enn deg da. Tror ikke det blir noe mer der da, siden han har samboer, men jeg er forelska og hadde lett gått inn i et forhold med ham hadde det vært mulig. Jeg kunne ikke gitt mer faen i alderen hans, om ikke annet, så gjør det ham bare mer sexy.

Hehe.. Jeg har alltid likt litt eldre menn, de er selvsikre på en veldig sexy måte synes jeg..

Det høres ut som du er i en litt kinkig situasjon, får håpe det ordner seg til det beste for deg..

[ohlala]

Enig med de fleste andre her - så lenge dere er lykkelige sammen spiller det ingen rolle. Og så lenge dere ikke merker aldersforskjellen når dere er sammen. Jeg har ingen fordommer mot sånt. Bare et par ting som slår meg:

- Føler du at dere er på samme stadie i livet? Eller føler du deg mindre moden enn ham? Kanskje han har andre interesser? Ikke at det trenger å ha noe å si, men kan føre til problemer på sikt. Hvis du vil ta en jordomseiling og han bare vil gå i opeaen f eks.

- Siden forholdet deres har vært hemmelig, har dere hatt muligheten til å bli ordentlig kjent? Kanskje dere kune dratt på en helgetur sammen for å bli sikre på at dere virkelig vil ha hverandre? Er jo dumt å involvere barn og foreldre hvis det ikke blir noe mer mellom dere?

[Pinkee]

Jeg er jo litt i tvil.. Litt pga av det som ble skrevet over her. Men jeg klarer ikke å gi slipp på denne mannen, da vi har det så utrolig godt sammen. Jeg er egentlig ikke en person som bryr meg om hva folk måtte mene og si, men jeg må innrømme at jeg er litt skeptisk på hvordan min omgangskrets (spes.mine foreldre!) vil reagere om de får vite om forholdet vårt.

Vet ikke helt hvor jeg vil med denne tråden. Men det hadde vært gøy å høre fra andre i samme situasjon (som kan si at dette er heelt normalt, og at det kommer til å gå så bra så, haha.. )

Kanskje foreldrene dine synes det er stas å få svigersønn på egen alder?? Litt fleip, men hvis dem er glad i deg og ønsker deg godt i livet, så bør dem ikke bry seg med aldersforskjell. Så lenge dere begge er voksne, å klar over hvilke problemer dere evnt får.

[Kada]

Enig med de fleste andre her - så lenge dere er lykkelige sammen spiller det ingen rolle. Og så lenge dere ikke merker aldersforskjellen når dere er sammen. Jeg har ingen fordommer mot sånt. Bare et par ting som slår meg:

- Føler du at dere er på samme stadie i livet? Eller føler du deg mindre moden enn ham? Kanskje han har andre interesser? Ikke at det trenger å ha noe å si, men kan føre til problemer på sikt. Hvis du vil ta en jordomseiling og han bare vil gå i opeaen f eks.

- Siden forholdet deres har vært hemmelig, har dere hatt muligheten til å bli ordentlig kjent? Kanskje dere kune dratt på en helgetur sammen for å bli sikre på at dere virkelig vil ha hverandre? Er jo dumt å involvere barn og foreldre hvis det ikke blir noe mer mellom dere?

Ja, jeg føler vi er på samme stadie i livet. Vi har som sagt barn på samme alder, og har også jobbet sammen (det var slik vi ble kjent). Vi har flere like interesser, som friluftsliv og trening. Vi har gått på turer og trent sammen ved flere anledninger. Jeg føler vi kjenner hverandre veldig godt, og selv om ingen vet om forholdet vårt, så er vi flink til å treffes, om så bare for en liten stund, eller med et par overnattinger i strekk. Ellers blir det en del snakking i telefon... Vi har ikke vært på skikkelig kjærestetur, men noen hotellovernattinger har det blitt.. Jeg er veldig glad i denne mannen, og ser ikke hvordan jeg skulle kutte ham ut bare pga av aldersforskjellen.. Veldig godt å få så mange oppmuntrende svar fra dere!

[Kada]

Kanskje foreldrene dine synes det er stas å få svigersønn på egen alder?? Litt fleip, men hvis dem er glad i deg og ønsker deg godt i livet, så bør dem ikke bry seg med aldersforskjell. Så lenge dere begge er voksne, å klar over hvilke problemer dere evnt får.

hehe, ja kanskje det.. Jeg har egentlig aldri "fulgt boka", så det er ikke sikkert de blir så sjokkerte..

[AnonymBruker]

Hehe.. Jeg har alltid likt litt eldre menn, de er selvsikre på en veldig sexy måte synes jeg..

Det høres ut som du er i en litt kinkig situasjon, får håpe det ordner seg til det beste for deg..

Ja, har det ikke helt bra for tiden

Men takk!

[ohlala]

Ja, jeg føler vi er på samme stadie i livet. Vi har som sagt barn på samme alder, og har også jobbet sammen (det var slik vi ble kjent). Vi har flere like interesser, som friluftsliv og trening. Vi har gått på turer og trent sammen ved flere anledninger. Jeg føler vi kjenner hverandre veldig godt, og selv om ingen vet om forholdet vårt, så er vi flink til å treffes, om så bare for en liten stund, eller med et par overnattinger i strekk. Ellers blir det en del snakking i telefon... Vi har ikke vært på skikkelig kjærestetur, men noen hotellovernattinger har det blitt.. Jeg er veldig glad i denne mannen, og ser ikke hvordan jeg skulle kutte ham ut bare pga av aldersforskjellen.. Veldig godt å få så mange oppmuntrende svar fra dere!

Høres bra ut! Lykke til!

[Kada]

Høres bra ut! Lykke til!

Takk!

[Lumpelure]

Jeg synes det er i overkant og det ville aldri vært aktuelt for meg. Folk bygger imidlertid forhold på ulike verdier - for meg er det å være på samme sted i livet, ha felles referanspunkter og kunne bli gamle sammen for viktig.

[AnonymBruker]

Mellom meg om min samboer er det 24 års forskjell, vi har vært i lag i 4 år. Og jeg har aldri hatt det bedre. Selvfølgelig har vi fått reaksjoner, blikk og kommentarer florerer men jeg er ikke typen som går rundt å bryr meg mer om hva andre mener er rett for meg, enn hva jeg selv mener er rett for meg selv. Hva som skjer i fremtiden vet en aldri, men siden jeg ikke vil ha barn og han er ferdig med å få barn er vi like på det området. vi har lik humor og det er ingen jeg ler så mye i lag med som med han, vi er helt på bølgelengde i de fleste saker. Men for noen er sånn og for andre er det slik, jeg er av den typen som mener at kjærleik trumfer alt..

For en har egentlig 3 valg. 1) Å være i lag, ikke bry seg så mye om hva andre mener, tenke som sant er at det er ikke alle andre som er i lag med han, det er det du som er og da er det viktigste hva du mener. 2) flytte til en øde øy å være i lag, da slipper du kritiske spm, eller sladder, 3) gjøre det slutt med han, og på den måten la andre mennesker bestemme over din lykke. jeg valgte nr 1 og koser meg med det. jeg håper du finner ut av det og ønsker deg lykke til.

[I Grosny]

Hei.

Jeg er "sammen" med en mann som er 18 år eldre enn meg. Jeg er 26 og han er 44.

Er dette greit? Vi er veldig glade i hverandre, og tenker ikke på aldersforskjellen når vi er sammen. Vi har begge barn (ikke med hverandre) som er på samme alder. Grunnen til at jeg skriver "sammen" med hermetegn, er at vi er som kjærester, men det er ingen som vet om forholdet vårt..

Noen med erfaring på dette området?

Jeg har erfaring, som et av barna i ett slikt ekteskap, som var bra, og varte til døden.

[Vera Vinge]

Siden ts er litt uti 20-åra (noe som for meg hadde blitt noe annet om hun var en usikker på 18-åring f.eks.) og i tillegg sier hun ikke ønsker seg flere barn (en voksen mann kunne jo sett seg ferdig med barn, noe som ville vært et problem om kvinnen ønsket barn), ville jeg ikke hatt noen betenkeligheter med et slikt forhold så lenge begge parter har det bra. Noen ganger kan jo forholdet bli skjevt ved at den eldre får et slags "overtak" pga. mer modenhet og livserfaring. Men så lenge man føler at man virkelig har det bra sammen og det er en balanse i forholdet, syns jeg ikke alderen bør ha noe å si for om man skal fortsette sammen. Det er selvfølgelig kjedelig når man er 60 og mannen må på sykehjem, som en nevner. Men livet gir ingen garantier uansett, heller ikke for de som er jevngamle. Ingen aner ikke hva som kan komme av problemer, sykdommer eller annet, uavhengig av alder, og da vil jeg heller si det er bedre å nyte tiden sammen med den man elsker. Så får hva andre mener komme i andre rekke. Kanskje takler familie og venner det bedre enn forventet også? Spesielt hvis de får litt tid til å venne seg til tanken?

[Kada]

Mellom meg om min samboer er det 24 års forskjell, vi har vært i lag i 4 år. Og jeg har aldri hatt det bedre. Selvfølgelig har vi fått reaksjoner, blikk og kommentarer florerer men jeg er ikke typen som går rundt å bryr meg mer om hva andre mener er rett for meg, enn hva jeg selv mener er rett for meg selv. Hva som skjer i fremtiden vet en aldri, men siden jeg ikke vil ha barn og han er ferdig med å få barn er vi like på det området. vi har lik humor og det er ingen jeg ler så mye i lag med som med han, vi er helt på bølgelengde i de fleste saker. Men for noen er sånn og for andre er det slik, jeg er av den typen som mener at kjærleik trumfer alt..

For en har egentlig 3 valg. 1) Å være i lag, ikke bry seg så mye om hva andre mener, tenke som sant er at det er ikke alle andre som er i lag med han, det er det du som er og da er det viktigste hva du mener. 2) flytte til en øde øy å være i lag, da slipper du kritiske spm, eller sladder, 3) gjøre det slutt med han, og på den måten la andre mennesker bestemme over din lykke. jeg valgte nr 1 og koser meg med det. jeg håper du finner ut av det og ønsker deg lykke til.

Så godt å høre at dere får det til å fungere til tross for aldersforskjellen..

[Kada]

Siden ts er litt uti 20-åra (noe som for meg hadde blitt noe annet om hun var en usikker på 18-åring f.eks.) og i tillegg sier hun ikke ønsker seg flere barn (en voksen mann kunne jo sett seg ferdig med barn, noe som ville vært et problem om kvinnen ønsket barn), ville jeg ikke hatt noen betenkeligheter med et slikt forhold så lenge begge parter har det bra. Noen ganger kan jo forholdet bli skjevt ved at den eldre får et slags "overtak" pga. mer modenhet og livserfaring. Men så lenge man føler at man virkelig har det bra sammen og det er en balanse i forholdet, syns jeg ikke alderen bør ha noe å si for om man skal fortsette sammen. Det er selvfølgelig kjedelig når man er 60 og mannen må på sykehjem, som en nevner. Men livet gir ingen garantier uansett, heller ikke for de som er jevngamle. Ingen aner ikke hva som kan komme av problemer, sykdommer eller annet, uavhengig av alder, og da vil jeg heller si det er bedre å nyte tiden sammen med den man elsker. Så får hva andre mener komme i andre rekke. Kanskje takler familie og venner det bedre enn forventet også? Spesielt hvis de får litt tid til å venne seg til tanken?

Jeg er så enig med deg.. og jeg vet ikke hvorfor vi ikke er "offentlig" sammen enda, men forholdet vårt startet kun som en flørt, vi var sammen bare for å ha det litt gøy, og ingen av oss forventet at vi skulle føle så sterkt for hverandre.. Jeg tror nok at folk i rundt oss vil komme med reaksjoner, men der er som nevnt tidligere her veldig dumt å leve etter andres forventninger. jeg vet bare hvor godt vi har der sammen, og det er egentlig det eneste som burde bety noe..

[Gjest Charlotte]

Det er 17 år mellom mine foreldre. Moren min var bare 19 da de begynte å "date", og faren min hadde 2 barn fra før av med 2 ulike kvinner (han var i sin tid en Rock'n'roller). De er fortsatt sammen, 27 år senere og like forelsket - nusser og klemmer og holder rundt hverandre. Og både familie og venner har vært støttende til forholdet deres. De som ikke har støttet foreldrene mine har vel ombestemt seg, siden foreldrene mine har holdt sammen så lenge. Det innebærer visse problemer med aldersforskjellen, men de utfyller hverandre på en fin måte.

Det viktigste er at man har det fint sammen, og de andre kan bare ha det så godt! Du er voksen og kan ta ansvar for dine handlinger og ditt kjærlighetsliv. Lykke til!

[Kada]

Det er 17 år mellom mine foreldre. Moren min var bare 19 da de begynte å "date", og faren min hadde 2 barn fra før av med 2 ulike kvinner (han var i sin tid en Rock'n'roller). De er fortsatt sammen, 27 år senere og like forelsket - nusser og klemmer og holder rundt hverandre. Og både familie og venner har vært støttende til forholdet deres. De som ikke har støttet foreldrene mine har vel ombestemt seg, siden foreldrene mine har holdt sammen så lenge. Det innebærer visse problemer med aldersforskjellen, men de utfyller hverandre på en fin måte.

Det viktigste er at man har det fint sammen, og de andre kan bare ha det så godt! Du er voksen og kan ta ansvar for dine handlinger og ditt kjærlighetsliv. Lykke til!

Takk!! blir så veldig, veldig glad for å få slike oppmuntrende svar..

[Gjest]

Vet du hva, det synes jeg ikke du skal tenke på! Nå er jeg generelt en veldig åpen person, men hvorfor skal man "gå rundt" å tro at den du kommer til å elske og eventuelt ende opp med i fremtiden, må være på din egen alder? Om du skjønner hva jeg mener? Ikke alt er forutsigbart, og ikke alt er som "alle andres forhold". Men hvorfor skal det være det? Så lenge du er lykkelig, så bør ikke det gjøre noe som helst.

Pappa er 44 (jeg er 18), og selv om det kanskje ikke hadde vært så vanlig om han hadde blitt sammen med en på 26, så hadde ikke det gjort noe for meg. Det viktigste er jo pappas lykke i så fall

Lykke til!