jeg er forelsket i annen enn mannen min

[Gjest Gjest]

Jo..

Du kan tydligvis intet om biologi og hvordan hjernen fungerer.

[Yme]

Ja, har sett det skje. Ikke sammenhengende, så klart, men innimellom - da mener jeg ordentlig forelskelse, og det syns. Tror det har sammenheng med at man som par anstrenger seg litt for å holde "liv" i forholdet. Mennesker forandrer seg jo også over tid, så det kan være at man plutselig legger merke til noe ekstra fint hos den andre, eller at man bare gjør nye ting sammen og ser hverandre fra nye sider - vet ikke helt hva som er utløsende faktorer, men syns det er veldig koselig å se par som har det sånn

Men hvordan kan du se hva folk føler, egentlig? Det går fint an å være lykkelige sammen, og elske hverandre, men den forelskelsesfølelsen er jo noe helt annet. Veldig kynisk og enkelt forklart, eksisterer den bare for at man skal finne en å parre seg med.

Jeg har også sett gamlinger som oppfører seg sånn du beskriver, men jeg kan ikke helt se for meg at det kribler i magen dems hver eneste gang de ser hverandre, etter 70 år i et ekteskap, for ikke snakke om alle de merkelige hormonubalansene som aldri hadde lagt seg, om forelskelsen ikke gikk over :gjeiper:

Jeg kan faktisk ikke helt se for meg at kroppen hadde tålt det over tid.

Jo..

Nei.. og henviser til sitatet under her.

Du kan tydligvis intet om biologi og hvordan hjernen fungerer.

Endret 17. november 2011 av Yme

[Sweet77]

Men hvordan kan du se hva folk føler, egentlig? Det går fint an å være lykkelige sammen, og elske hverandre, men den forelskelsesfølelsen er jo noe helt annet. Veldig kynisk og enkelt forklart, eksisterer den bare for at man skal finne en å parre seg med.

Jeg har også sett gamlinger som oppfører seg sånn du beskriver, men jeg kan ikke helt se for meg at det kribler i magen dems hver eneste gang de ser hverandre, etter 70 år i et ekteskap, for ikke snakke om alle de merkelige hormonubalansene som aldri hadde lagt seg, om forelskelsen ikke gikk over :gjeiper:

Jeg kan faktisk ikke helt se for meg at kroppen hadde tålt det over tid.

Stjålne blikk, rødming og hjertebank - pleier jo å være noen indikasjoner? Utover det som synes og det de forteller meg kan jeg jo ikke se hva de føler nei. Og sant - IKKE hver gang de ser hverandre, men en gang i mellom

[Yme]

Stjålne blikk, rødming og hjertebank - pleier jo å være noen indikasjoner? Utover det som synes og det de forteller meg kan jeg jo ikke se hva de føler nei. Og sant - IKKE hver gang de ser hverandre, men en gang i mellom

Jeg er ikke helt enig i at det er en forelskelse bare fordi de fortsatt oppfører seg som kjærester, Flair :gjeiper:

Det er sikkert mulig at man greier å vekke opp kribling i magen, og litt andre ting, selv om forholdet er gammelt, men utifra det jeg forstår om menneskelig adferd og biologi, er det liten sannsynlighet for at man skal kunne leve et liv i forelskelse, som noen her inne tror.

Jeg kan strekke meg til at man muligens skal kunne grave opp gamle følelser fra tid til annen, om man gjør hyggelige ting sammen, og fortsetter å oppføre seg som kjærester, men at folk mener man skal forlate kjæresten sin fordi man ikke er forelska, er en merkelig tankegang som kommer av alt for lite kunnskap, og litt for mye TV-titting... Muligens også en feil innstilling til forhold, som handler mer om hva man kan få enn hva man kan tilby (uten at jeg mener at du tror/mener det, men det var det som var utgangspunktet i det jeg svarte på i starten av tråden)

Nå sporer vi veldig av her, så vi kan godt ta håndbak om det isteden

[Sweet77]

Jeg er ikke helt enig i at det er en forelskelse bare fordi de fortsatt oppfører seg som kjærester, Flair :gjeiper:

Det er sikkert mulig at man greier å vekke opp kribling i magen, og litt andre ting, selv om forholdet er gammelt, men utifra det jeg forstår om menneskelig adferd og biologi, er det liten sannsynlighet for at man skal kunne leve et liv i forelskelse, som noen her inne tror.

Jeg kan strekke meg til at man muligens skal kunne grave opp gamle følelser fra tid til annen, om man gjør hyggelige ting sammen, og fortsetter å oppføre seg som kjærester, men at folk mener man skal forlate kjæresten sin fordi man ikke er forelska, er en merkelig tankegang som kommer av alt for lite kunnskap, og litt for mye TV-titting... Muligens også en feil innstilling til forhold, som handler mer om hva man kan få enn hva man kan tilby (uten at jeg mener at du tror/mener det, men det var det som var utgangspunktet i det jeg svarte på i starten av tråden)

Nå sporer vi veldig av her, så vi kan godt ta håndbak om det isteden

Ha ha, nei, da vinner bare du :-O Er forresten enig med deg i det andre. Selv om jeg tror forelskelse er mulig i lang tid, så er det feil å satse et forhold på at det skal vare, det kommer andre og dypere ting inn i forholdet ettervert som fungerer som limet. Har man ikke perpektivet på dette tror jeg man går inn i forholdet med et utgangspunkt som er dømt til å mislykkes. Og de som likevel gjør det, erfarer etterhvert at de savner noe vesentlig i livet. Det samme gjelder for "hva kan jeg få"-holdningen, som fort stenger av vekstforholdene for kjærlighet.

Tusler i seng nå. God natt da Yme:)

[Gossip-Girl]

jeg er gift med en mann og har en datter (2 år) Min mann har vært veldig vanskelig, jeg er ikke norsk, kjenner ikke mye om kulturen, men den dagen etter at vi gifte oss han kom men en vennine kl 5am, venninen sov hos oss, er dette normalt? jeg tror ikke det, når jeg var gravid han var utro, (det er over nå) han bet pengene sine, og er aktiv på møteplassen, be2 osv. han jobber turnus og er mye ute, jeg gikk fra ham, det var for mye for meg, selv bilder min ble veldig skadet. Dumme meg kom tilbake til ham for å gi ham siste sjanse, men faktisk jeg elsker ham ikke lenger, er med ham fordi jeg er redd for å være alene med min datter, jeg har ingen familie her og ikke mye venner. Jeg traff annen mann, som jeg er veldig forelsket i, han elsker meg og dattera mi (vi er ikke sammen nå) Jeg føler meg lei, er jeg en dårlig mennesker fordi jeg vil ha det bra med annen mann, er redd at min datter skal hate meg for å gå fra pappa sin. råd please!!! Jeg vil gjerne høre hva dere norske jenter tenker om dette, har ingen norsk vennine jeg kan snakke med, kanskje kulturen her er mer åpent? HELP PLEASE!!!

Du har ikke fått en snill norsk mann, men det finnes mange av de der ute. Du høres ikke lykkelig ut, og mannen din er ikke noe å samle på. Ta med deg datteren din og flytt ut, gjør det i ordnede forhold sånn at datteren din har lett for å ha kontakt med pappaen sin.

Finn den mannen du elsker, start ett godt liv. Ingen ser ned på deg her i Norge for å gå fra en mann som er utro og som ikke behandler deg bra. Din lykke er like viktig som hans.

Stor klem

[Gjest Vena Cava]

Det er mange grunner til at hu burde gå fra han, men at hu ikke er forelska i han, er ikke en av dem... Det er ingen som er forelska i samme person, livet ut.

tror ikke du skal være så bastant.

prøv å unngå ord som INGEN, ALLTID og ALDRI, når du ikke har stående bevis på at du har rett.

Jeg tror nemlig ikke du kan uttale deg på vegne av alle mennesker som eksisterer på denne jorda

[Yme]

tror ikke du skal være så bastant.

prøv å unngå ord som INGEN, ALLTID og ALDRI, når du ikke har stående bevis på at du har rett.

Jeg tror nemlig ikke du kan uttale deg på vegne av alle mennesker som eksisterer på denne jorda

Jeg kan nok om menneskelig adferdsmønstre og biologi, til å kunne uttale meg så bastant.

Forelskelse er bare hormoner. Følelsen har sin egen spesielle oppgave i kroppen, og den forsvinner når det ikke er bruk for den mer.

Hvis man baserer valget om man skal gjøre det slutt eller ikke, på om man er forelska, er det en del ting man burde revurdere.

Uansett hva folk måtte si, er det ikke mulighet for at man kan gå livet gjennom med forelskelsesrus... Kroppen og hormonene er i ubalanse da, og det er ikke noe den håndterer bra over tid.

Endret 17. november 2011 av Yme

[Gjest happy_me]

Jeg tror bare at Yme ikke har funnet DEN RETTE ennå

[Yme]

Jeg tror bare at Yme ikke har funnet DEN RETTE ennå

Det har jeg ikke, og jeg tviler på at jeg noen gang kommer til å finne en som er "den rette".

[Sweet77]

Jeg tror bare at Yme ikke har funnet DEN RETTE ennå

Men han er jo ganske søt, så det ordner seg sikkert snart, hi hi Og etter 20 år så forelsker han seg i henne for n'te gang , og så skriver han ny bok om biologi og menneskelig atferd

Og så kommer han tilbake til KG og sier: "Halloo, er dere her enda da? Ville bare droppe innom for å bite i det sure gresset og si at dere hadde rett!"

[Gjest Vena Cava]

Jeg kan nok om menneskelig adferdsmønstre og biologi, til å kunne uttale meg så bastant.

Forelskelse er bare hormoner. Følelsen har sin egen spesielle oppgave i kroppen, og den forsvinner når det ikke er bruk for den mer.

Hvis man baserer valget om man skal gjøre det slutt eller ikke, på om man er forelska, er det en del ting man burde revurdere.

Uansett hva folk måtte si, er det ikke mulighet for at man kan gå livet gjennom med forelskelsesrus... Kroppen og hormonene er i ubalanse da, og det er ikke noe den håndterer bra over tid.

ja altså jeg tror også at den yrende forelskelsen i begynnelsen av et forhold etterhvert forsvinner, men jeg har besteforeldre som fortsatt sier de er forelsket i hverandre, og kjenner sommerfugler i magen når de ser hverandre.

Og det mener nå jeg er forelskelse er det ikke?

[Yme]

Men han er jo ganske søt, så det ordner seg sikkert snart, hi hi Og etter 20 år så forelsker han seg i henne for n'te gang , og så skriver han ny bok om biologi og menneskelig atferd

Og så kommer han tilbake til KG og sier: "Halloo, er dere her enda da? Ville bare droppe innom for å bite i det sure gresset og si at dere hadde rett!"

Med en gang jeg dør av alderdom, og har levd i over 10 år med en jeg er skikkelig forelska i, skal jeg spandere sydentur på alle her inne

ja altså jeg tror også at den yrende forelskelsen i begynnelsen av et forhold etterhvert forsvinner, men jeg har besteforeldre som fortsatt sier de er forelsket i hverandre, og kjenner sommerfugler i magen når de ser hverandre.

Og det mener nå jeg er forelskelse er det ikke?

Jeg er ikke enig i at det er en forelskelse. Det kiler jo i magen når man ser barna sine også, og man er da ikke veldig forelska i dem, forhåpentligvis :gjeiper:

Det er en måte å være veldig glad i noen på, men det er jo ikke det samme som en forelskelse.

Vi skal ikke se bortifra at ordet "forelskelse" betyr noe annet enn det gjør for meg, tror jeg.

Endret 17. november 2011 av Yme

[Gjest happy_me]

Med en gang jeg dør av alderdom, og har levd i over 10 år med en jeg er skikkelig forelska i, skal jeg spandere sydentur på alle her inne

Jeg er ikke enig i at det er en forelskelse. Det kiler jo i magen når man ser barna sine også, og man er da ikke veldig forelska i dem, forhåpentligvis :gjeiper:

Det er en måte å være veldig glad i noen på, men det er jo ikke det samme som en forelskelse.

Vi skal ikke se bortifra at ordet "forelskelse" betyr noe annet enn det gjør for meg, tror jeg.

Og hva betyr forelskelse for deg da?

[Yme]

Og hva betyr forelskelse for deg da?

Hva selve ordet betyr? Det er jo den spesielle følelsen man får, som gjør at man tiltrekkes til en person. Den går forhåpentligvis over i at man begynner å elske personen isteden, om alt går bra.

[Quinn]

Ja.. Du bør gå fra ham.

Jeg synes og du bør bygge deg opp ett liv utenom forholdene dine med menn.. Altså, finne deg noen egne venner og bli litt med selvstendig. Så kan du ta ordentlig vare på datteren din på egenhånd, og gi deg selv det livet du fortjener.

Uansett, du bør ikke bruke tiden din på en mann som han.. Finn deg en som fortjener deg.

Jeg er selv oppvokst uten pappa, og jeg hatet aldri mamma for valget hun tok.