Leve videre med utro partner...

[Sweet77]

Hei,

Det har vært masse fokus på utro menn i det siste. Dette fokuset har vært ganske ensidig i det at det stort sett har vært "Dropp ham!" holdningen som har kommet fram når noen har bedt om råd.

Et godt råd, hvis jeg skal snakke ut ifra hva jeg instinktivt føler. Samtidig vet jeg at det finnes mennesker som velger å bli hos en partner som har vært utro, men disse har vært veldig stille her.

Men jeg er nysgjerrig. Enten så velger "ingen" å bli, eller så er de bare stille i disse debattene. Det jeg lurer på er hva som får disse menneskene til å bli hos partneren, og hvordan de resonnerer rundt det faktum at h*n har hatt seg med en annen. Min første tanke er at dette er mennesker som finner seg i en "annenrangs" situasjon. Men så har jeg tenkt litt, og er slett ikke sikker på at det er sånn.

Så dere som har valgt å bli, hva er motivasjonen? Og hva tenker dere andre om saken?

[Gjest]

De som har opplevd at motparten er utro og er stille i disse diskusjonene du refererer til, lager sine egne tråder der de syter og bærer seg :

"Han er utro,hva skal jeg gjøre?" -

"Han pulte med en på byen og vil ikke innrømme det! Skal jeg bli eller gå?"

Eller min favoritt : "jeg vet han er utro,men jeg klarer ikke gå for jeg er jo så glad i ham! ".

Ikke bare finner de i seg en "annenrangs" situasjon - litt satt på spissen synes jeg vel at ved å la seg behandle slik, gjør dem som mennesker litt "annenrangs" også.

[Sweet77]

Ja, har sett disse trådene. Men nå var det ikke syterne og "hva skal jeg gjøre"-rne jeg tenkte på.

Jeg tenkte mer på de som har tatt et bevisst valg rundt dette, som står for det og kanskje levd med det en stund - hva er deres tanker og erfaringer rundt dette.

Vet det bryter med det "allment aksepterte" og det som anses for å være fornuftig, men det må jo være lov å ha en annen oppfatning. Syns det kunne være interessant å høre deres refleksjoner også, kanskje har de andre verdier, eller bare resonnerer annerledes. Ingen andre enn meg som er nysgjerrige?

[AnonymBruker]

Jeg tror mennesker som klarer å tilgi handlingen, har en partner som virkelig angrer og som gjør alt i sin makt for at den andre skal stole på personen igjen. Det er i alle fall de forholdene der det er mulig å klare å komme over noe slikt.

Man har kanskje mange år sammen, og begge parter begynner å arbeide for at forholdet skal bestå. Noen forhold kan faktisk bli bedre etter noe slikt ahr skjedd, rett og slett fordi begge to blir mer ops på å jobbe skikkelig emd forholdet. Det er ikke dermed sagt at det er enkelt for de, men de klarer å komme over den såre delen etter en stund. De klarer å tilgi og gå videre.

Så har vi de som tilgir fordi de ikke vil være alene, som ikke våger å ta skritttet ut av forholdet. Disse forholdene tror jeg ikke varer over tid, rett og slett fordi begge er kanskje ikke like innstilt på å jobbe med forholdet og den som var utro forsto at det var enkelt å komme unna med det og kan da gjøre det igjen.

Men hva andre velger å gjøre, er helt og holdent opp til de, for de vet best selv hvordan forholdet har vært og er, noe vi andre ikke vet.

[vinterspeil]

Jeg er veldig nysgjerrig på hvordan noen klarer å bli i et slikt forhold. Nylig fikk jeg vite at et av parene jeg virkelig har beundret for sin "sammensveisethet" er et slikt forhold der han er notorisk utro. Jeg vet ikke 100% sikkert at hun vet, men alt tilsier at hun må vite om det (hun har levd med mannen i 30 år og vi bor på en liten plass) og at de spiller et strålende skuespill utad. Men hva er vitsen??

[Sweet77]

Jeg er veldig nysgjerrig på hvordan noen klarer å bli i et slikt forhold. Nylig fikk jeg vite at et av parene jeg virkelig har beundret for sin "sammensveisethet" er et slikt forhold der han er notorisk utro. Jeg vet ikke 100% sikkert at hun vet, men alt tilsier at hun må vite om det (hun har levd med mannen i 30 år og vi bor på en liten plass) og at de spiller et strålende skuespill utad. Men hva er vitsen??

Kan det være de lever i et såkalt "åpent forhold" der de faktisk syns det er greit, og at de er sammensveiste, men av av andre grunner enn monogami? Men syns det høres litt rart ut det og, dersom det bare er han som er utro.

[louise1]

En eks av meg (mange år siden) var utro mot meg. Jeg klarte ikke å gå ifra han, var altfor glad i han, noe som helt sikkert er klisje å si nå. Men det er altså sannheten. Også delvis for at jeg var redd for å bli alene og at det ikke fantes andre som han. Der tok jeg altså grundig feil! Han var utro igjen, jeg gikk ifra han.

[Gjest hmrk]

Hei,

Det har vært masse fokus på utro menn i det siste. Dette fokuset har vært ganske ensidig i det at det stort sett har vært "Dropp ham!" holdningen som har kommet fram når noen har bedt om råd.

Et godt råd, hvis jeg skal snakke ut ifra hva jeg instinktivt føler. Samtidig vet jeg at det finnes mennesker som velger å bli hos en partner som har vært utro, men disse har vært veldig stille her.

Men jeg er nysgjerrig. Enten så velger "ingen" å bli, eller så er de bare stille i disse debattene. Det jeg lurer på er hva som får disse menneskene til å bli hos partneren, og hvordan de resonnerer rundt det faktum at h*n har hatt seg med en annen. Min første tanke er at dette er mennesker som finner seg i en "annenrangs" situasjon. Men så har jeg tenkt litt, og er slett ikke sikker på at det er sånn.

Så dere som har valgt å bli, hva er motivasjonen? Og hva tenker dere andre om saken?

Utroskap har ikke noe å gjøre i mitt forhold.

[Sheherasade]

Jeg tror personlig at det er mange som er redde for å bli ensomme, så de holder på det forholdet de har selv om det er dårlig.

Med de parene som har barn blir det jo noe annet. Da strekker man seg nok veldig langt for å holde familien sammen.

[AnonymBruker]

Vell det handler vell litt om kjærlighet. ikke mange i dag som vet hva ordet elsker skal bety.

jeg har aldri opplevet og være sammen med ei som har vært utro mot meg.(som jeg vet om ) men jeg kan tenke meg det.hvordan det vil føles osv. og jeg hater utroskap ,men om man virkelig elsker noen så tror jeg man kommer igjennom dette også pga nettopp elske.

sikkert mange som velger og bli pga barna,vil ikke bli alene, økonomien osv osv. de lurer jo bare seg selv.

hørt om disse ekteskapene der den ene var utro først,så holdt de sammen fordet men i dag så er begge utro å har "kjæreste" på si . kun gift og bor sammen pga praktiske ting.

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som tilga utroskap. Eller, jeg vil kanskje ikke kalle det utroskap. Men det var noe i nærheten ihvertfall. Altså hadde kjæresten min ikke angret og ikke satt seg på første tog for å komme hjem til meg og vinne meg tilbake, hadde jeg nok ikke tatt han tilbake.

Så jeg tror det har mye å si! Altså hvis den ene partneren har vært utro og deretter angret som fy og bønnfalt om en ny sjanse osv osv. Gjort alt for å "rette opp" feilen, da er det lettere å gi han/hun en ny sjanse. Og jeg mener at det er riktig å gi partneren en ny sjanse, hvis man virkelig elsker hverandre...

[Redbull]

Jeg hadde nok blitt. Om han hadde angret og vist det. Jeg hater utroskap, men uansett...

Men forholdet hadde nok blitt ødelagt etter utroskapen, da jeg hadde sagt mye "hvor har du vært?" "hvem var der?!" osv... Går ikke an å leve slik, så jeg ser for meg at etter noen mnd med å prøve å fikse forholdet hadde vi nok blitt enige om å gått hvert til vårt. Håper det aldri skjer!

[AnonymBruker]

1.En gang utro, angrer som søren etterpå = Fortjener en ny sjanse

2.To ganger utro, angrer som søren = Fortjener ikke en ny sjanse. Må jobbe med seg selv før han/hun går inn i et nytt forhold.

1.En gang utro, angrer ikke = Elsker ikke

2.To eller flere ganger utro, angrer ikke = Ikke skapt for å være i et forhold.

[Gjest Gjest]

Dette har jeg gjort meg noen tanker om ja, etter diverse merkelige observasjoner.

Sett bort fra alle som er overmanipulerte, mishandlede og kuede:

De som er svært STOLTE og opptatt av hva andre tenker, kan tilgi for fasadens skyld.

Og de som er selvgode og setter seg selv og mannen på pidestall kan tilgi, fordi ettersom de er så mye bedre enn andre, er det "den andre damas skyld".

Hvordan greier de det? De lager seg sin egen boble, hvor hun han var utro med er den store stygge ulven, og/eller de luller seg inn i kvasi-voksent "slikt kan skje i et langt forhold"-prat fordi sannheten er for brutal til at de greier å forholde seg til den. Mange har også pga fasadebehov og selvfølelse en trang til å lage en "Vi kom oss seirende gjennom utroskapen"-historie.

Jeg er overhodet ikke overbevist om at noen av disse er i kontakt med sitt ekte selv, men.

[idahelenes]

Hadde kjæresten min vært utro hadde det vært rett ut! Fy faen! Man lever 1 jævla gang, og det skal ikke kastes bort på utroe drittsekker! GIRLPOWER!!!!!! Men, hva når jentene er utro? Jeg hadde en venninne som var utro, flere ganger, og da endte det til slutt med at jeg gikk og sa det til kjæresten hennes. Vi er ikke venninner den dag i dag, men jeg tror verden ble et bedre sted å være.

[AnonymBruker]

Hadde kjæresten min vært utro hadde det vært rett ut! Fy faen! Man lever 1 jævla gang, og det skal ikke kastes bort på utroe drittsekker! GIRLPOWER!!!!!! Men, hva når jentene er utro? Jeg hadde en venninne som var utro, flere ganger, og da endte det til slutt med at jeg gikk og sa det til kjæresten hennes. Vi er ikke venninner den dag i dag, men jeg tror verden ble et bedre sted å være.

hmmm verden ble ett bedre sted? regner med hun fant seg ny mann og ødla han også. så du ødla nok enda en mann med dette.

[Sweet77]

1.En gang utro, angrer som søren etterpå = Fortjener en ny sjanse

2.To ganger utro, angrer som søren = Fortjener ikke en ny sjanse. Må jobbe med seg selv før han/hun går inn i et nytt forhold.

1.En gang utro, angrer ikke = Elsker ikke

2.To eller flere ganger utro, angrer ikke = Ikke skapt for å være i et forhold.

Er i grunn enig med deg i 2, 3 og 4.

Til nr 1 vil jeg heller si: "ja, han fortjener kanskje en ny sjanse" - fordi det er ikke alle som vil klare å leve med partneren etterpå, selv ikke om de synes han fortjener det.

[Sweet77]

Dette har jeg gjort meg noen tanker om ja, etter diverse merkelige observasjoner.

Sett bort fra alle som er overmanipulerte, mishandlede og kuede:

De som er svært STOLTE og opptatt av hva andre tenker, kan tilgi for fasadens skyld.

Og de som er selvgode og setter seg selv og mannen på pidestall kan tilgi, fordi ettersom de er så mye bedre enn andre, er det "den andre damas skyld".

Hvordan greier de det? De lager seg sin egen boble, hvor hun han var utro med er den store stygge ulven, og/eller de luller seg inn i kvasi-voksent "slikt kan skje i et langt forhold"-prat fordi sannheten er for brutal til at de greier å forholde seg til den. Mange har også pga fasadebehov og selvfølelse en trang til å lage en "Vi kom oss seirende gjennom utroskapen"-historie.

Jeg er overhodet ikke overbevist om at noen av disse er i kontakt med sitt ekte selv, men.

Ser du lager 2 kategorier her:

1. De overmanipulerte, mishandlede og kuede

2. De stolte og selvgode

Mener du at om man tilgir utroskap (si et engangstilfelle med utvist sterk anger), så er man enten en stolt / selvgod person eller en manipulert / mishandlet / kuet person?

[AnonymBruker]

Jeg vet bare om et voksent par (generasjon over meg) der mannen var sammen med en annen dame i 6 år. Kona valgte å bli. Og de er enda sammen, og det ser ut som de har det bra. Men jeg tror det skal uendelig mye jobbing til for å få noe slikt til å fungere igjen.

Jeg hadde aldri taklet det. Tror jeg.

[Mrs. Morgan]

Jeg vet bare om et voksent par (generasjon over meg) der mannen var sammen med en annen dame i 6 år. Kona valgte å bli. Og de er enda sammen, og det ser ut som de har det bra. Men jeg tror det skal uendelig mye jobbing til for å få noe slikt til å fungere igjen.

Jeg hadde aldri taklet det. Tror jeg.

Det der var drøyt ass!!! Stakkars dame...