Jeg ble nærmest tvunget til å si opp selv. Hvor kan jeg klage?

[Gjest Coarvi]

Nei man skriver ikke grunn, men hadde du skrevet opp en jobb du hadde fått sparken fra som referanse? Jeg hadde ikke.

Det er også veldig vanlig å bli spurt om hvorfor man forlot den forrige jobben i intervjuer, skal du da fortelle at du fikk sparken eller skal du lyve? Løgn blir fort oppdaget når/hvis sjefen sjekker referanser, det er ikke en sjanse jeg er villig til å ta.

Når en sjef gir en referanse, har han/hun faktisk ikke lov til å si noe negativt. Har du gjort en dårlig jobb vil du imidlertid få en kort og overfladisk referanse, f. eks. "Kristin Hansen har jobbet hos Aker Kverner fra Nov. 1995 til Nov. 2011. Hun hadde ansvar for markedsføringsavdelingen."

Hvis du og arbeidsgiver har en konflikt, og du får valget mellom å si opp selv eller bli oppsagt vil jo ikke referansen bli noe bedre uavhengig av hva du velger? Konflikten vil jo ha vært der uansett, og enten vil arbeidsgiver nevne denne konflikten eller arbeidsgiver vil ikke nevne det. Det må i hvertfall være en meget umoden arbeidsgiver som velger å nevne konflikten kun fordi den ansatte ikke ville si opp selv (de fleste arbeidsgivere bør ha forståelse for at en ansatt ønsker å beholde retten til dagpenger). Er arbeidsgiver såpass umoden er vel faren for en elendig referanse stor uansett hvem som leverte oppsigelse...

Hvis du på et intervju sier at du selv sa opp vil de som regel spørre hvorfor. Da må man enten lyge, eller si sannheten om at man hadde en konflikt gående. Er det SÅ mye bedre enn å si at man ble oppsagt pga en konflikt, og ikke ønsket å si opp pga. videre rettigheter? En konflikt er en konflikt, uansett hvem som leverer det formelle papiret på oppsigelse først...

Men, dette er bare logiske betraktninger fra min side. Praksis kan dessverre fungere helt annerledes enn logikk skulle tilsi.

[Cho Kon It]

Som sagt så ser jeg på det som et valg mellom to onder. Man kommer seg jo ikke unna et konfliktfylt arbeidsforhold med "verdigheten i behold" (hvis jeg kan si det på den måten) uansett.

Og jeg presiserer igjen at jeg snakker om selvforskyldte forhold, bare for å være sikker.

[Gjest CelineZ]

Hvis du og arbeidsgiver har en konflikt, og du får valget mellom å si opp selv eller bli oppsagt vil jo ikke referansen bli noe bedre uavhengig av hva du velger? Konflikten vil jo ha vært der uansett, og enten vil arbeidsgiver nevne denne konflikten eller arbeidsgiver vil ikke nevne det. Det må i hvertfall være en meget umoden arbeidsgiver som velger å nevne konflikten kun fordi den ansatte ikke ville si opp selv (de fleste arbeidsgivere bør ha forståelse for at en ansatt ønsker å beholde retten til dagpenger). Er arbeidsgiver såpass umoden er vel faren for en elendig referanse stor uansett hvem som leverte oppsigelse...

Hvis du på et intervju sier at du selv sa opp vil de som regel spørre hvorfor. Da må man enten lyge, eller si sannheten om at man hadde en konflikt gående. Er det SÅ mye bedre enn å si at man ble oppsagt pga en konflikt, og ikke ønsket å si opp pga. videre rettigheter? En konflikt er en konflikt, uansett hvem som leverer det formelle papiret på oppsigelse først...

Men, dette er bare logiske betraktninger fra min side. Praksis kan dessverre fungere helt annerledes enn logikk skulle tilsi.

Det samme tenker jeg. For øvrig vil jeg jo anse det som svært merkelig om jeg søkte på en jobb, og sjefen valgte å ringe andre referanser enn de jeg har valgt ut. Det har med respekt å gjøre. Jeg har selv svært gode referanser, men jeg lar ikke folk ringe dem uten at jeg gir beskjed på forhånd først. Jeg synes rett og slett det er uryddig å ringe noen, uten å gjøre det klart med vedkommende at en ringer.

Vil også presisere at det er fullt mulig å ha andre referanser enn sjefen, som nevnt.

I skisserte tilfelle ville jeg nok valgt dagpenger fremfor å gå med en dårlig verdighet i behold. Om sjefen er så barnslig at vedkommende truer med å slenge dritt til ny arbeidsgiver, ville vedkommende neppe gitt en nøytral beskrivelse uansett.