Mitt livs største feiltakelse

[Gjest TS her]

Hvorfor skal jeg overføre denne smerten jeg bærer på til han? Dette var en tabbe og det vil ikke gjenta seg. Så jeg kommer aldri til å fortelle det. Egoistisk eller ei, men jeg elsker han uansett om jeg forteller det eller ikke. Jeg vil ikke vite hva som hadde skjedd hvis jeg hadde fortalt det... Hvis han var utro og det var en skikkelig tabbe og han aldri vil gjøre noe lignende igjen, hadde jeg faktisk ønsket at han bare holdt kjeft om det. Men hvis han hadde ønsket å gjøre slikt igjen og fortsatte å ha kontakt med jenta han gjorde det med, DA vil jeg vite det. Syns det er to forskjellige ting.

Nå stikker jeg. Dere kan diskutere så mye dere vil, men jeg har tatt mitt valg. Jeg har det helt jævlig og holdt på å fortelle i dag, men hvorfor faen skal jeg det? Da får han også det vondt og så har vi begge det vondt osv. Bare pga. en jævla tabbe av meg. Skulle gjort ALT for å ta tilbake den kvelden, men det går jo ikke. Så derfor får straffen min være å holde på denne jævlige samvittigheten og ALDRI, ALDRI mer gjenta feiltakelsen.

Jeg tenker ikke på andre menn osv. Men jeg kan faktisk forsvare meg med at jeg er UNG og har hatt kjæreste siden jeg var 15 år. Hadde jeg vært eldre, ville det vært litt annerledes! MEN, jeg har INGEN unnskyldning til å være utro for det, så det jeg gjorde er ingenting annet enn utrolig slemt og ondt. Og jeg har det helt jævlig og sånn får det være.

[Gjest surrehue]

Testet deg for div- kjønnssykdommer enda TS ettersom du hadde ubeskyttet sex med en som er ien risikogruppe?

Hva tenker du om at noen sykdommer ikke oppdages med en gang på noen tester?

Hvor lenge skal din mann kanskje gå med en sykdom som du selv har påført han?

[Gjest en mann]

Hvorfor skal jeg overføre denne smerten jeg bærer på til han?

Fordi grunnen til at du var utro er at du ikke har informert han om smerten din som gjør at du sker etter andre menn og har sex med dem.

[Gjest en mann]

Jeg har det helt jævlig og holdt på å fortelle i dag, men hvorfor faen skal jeg det?

Det er ikke synd på deg.

Du syns synd på deg.

Men det er forholdet ditt du må ta tak i, og sålenge du ikke er villig til det må du gjerne seile din egen sjø for meg.

At dette ikke vil gjenta seg tror jeg syltynt lite på.Siden du er allerede på let etter noe du ikke får i forholdet ditt.

Men for all del, lev en løgn. Jeg skal ikke hindre deg.Det er ditt liv og din smerte.

Bare så trist at du ikke unner han noe bedre, når du påstår å bry deg om en person...

[AnonymBruker]

Vet dere hva? Alle disse svarene deres fikk meg til å føle meg helt forferdelig. Et jævla menneske, og jeg syns faen ikke synd på meg selv. Herregud?? Jeg har bare forferdelig dårlig samvittighet og aner ingen råd, så jeg fortalte det. Nå vet han ihvertfall at jeg gjorde det. Gidder ikke å si alt hva som skjedde, detaljert og sånt, men vi hadde sex og sånn er det. Åssen han reagerte kan dere drite i. Jeg syns han fortjener så fuckings mye bedre.. Han er den snilleste personen jeg vet om, så selv om jeg har fortalt det, føler jeg meg fortsatt verdens styggeste, dritt person. Er en grann lettere, men har det fortsatt jævlig og er redd for å miste alt jeg vil ha. Livet mit kan gå i grus bare pga. denne jævla tabben. Går dette i grus, vet jeg ikke lenger... Åssen skal man leve med seg selv nå?

[Gjest surrehue]

Åssen skal man leve med seg selv nå?

Vet din partner om at han du hadde sex med er i en risikogruppe når det kommer til kjønnssykdommer?

[AnonymBruker]

Vet dere hva? Alle disse svarene deres fikk meg til å føle meg helt forferdelig. Et jævla menneske, og jeg syns faen ikke synd på meg selv. Herregud?? Jeg har bare forferdelig dårlig samvittighet og aner ingen råd, så jeg fortalte det. Nå vet han ihvertfall at jeg gjorde det. Gidder ikke å si alt hva som skjedde, detaljert og sånt, men vi hadde sex og sånn er det. Åssen han reagerte kan dere drite i. Jeg syns han fortjener så fuckings mye bedre.. Han er den snilleste personen jeg vet om, så selv om jeg har fortalt det, føler jeg meg fortsatt verdens styggeste, dritt person. Er en grann lettere, men har det fortsatt jævlig og er redd for å miste alt jeg vil ha. Livet mit kan gå i grus bare pga. denne jævla tabben. Går dette i grus, vet jeg ikke lenger... Åssen skal man leve med seg selv nå?

Ingen sympati fra meg hvertfall.

[AnonymBruker]

Vet din partner om at han du hadde sex med er i en risikogruppe når det kommer til kjønnssykdommer?

Ja, han vet det. Har sagt alt. Jeg skal bestille en time hos gynekolog i morra.

[Gjest surrehue]

Husk også TS at forsikringer også har karenstid, altså en utsettelse av forsikringens gyldighet, vet din samboer også dette?

[AnonymBruker]

Husk også TS at forsikringer også har karenstid, altså en utsettelse av forsikringens gyldighet, vet din samboer også dette?

Høh?

BTW syns dere tar litt for hardt av her. Alle gjør feil i livet, noen verre enn andre. Dette blir nok den verste feilen jeg noengang kommer til å gjøre så lenge jeg lever. Jeg skjønner engang ikke hvorfor jeg gjorde det... Forresten så hadde jeg snakket om det med typen min før, flere ganger. Altså, at jeg følte han overså meg osv osv, som jeg nevnte i første innlegg. Men det ble ikke særlig mye bedre av det. Men jeg hadde likevel ingen rett til å være utro, så... Jeg syns ikke synd på meg selv, men jeg har naturligvis nok dårlig samvittighet og føler meg dermed helt jævlig.

Det hørtes ut som noen av dere mener jeg engang ikke fortjener å leve. Eller noengang få meg kjæreste igjen, om min nåværende skulle bestemme seg for å gå fra meg. Hvis det virkelig er sånn, tar jeg slutt på mitt eget liv, for å si det på den dramatiske måten. Hva er vitsen med å leve når alle andre mener man ikke fortjener en dritt her i verden? Jeg har i det minste dårlig samvittighet og elsker han nok til at jeg ikke klarte å lyve for han... Bare det å se han smile osv helt uvitende... Det skjærte seg sånn inni meg at jeg flere ganger holdt på å sprekke og fortelle. Men jeg er glad jeg tilslutt bestemte meg for å fortelle det, og ta imot det verste.

Akkurat nå er jeg livredd hele livet mitt vil gå i grus. At jeg vil miste mannen min osv. Men jeg fortjener det vel også... Nå skjønner jeg også at det faktisk er enda værre å være utro enn at kjæresten er utro mot meg. Jeg har liksom klart til å rote til noe/ødelegge det jeg ikke vil miste, og så i tillegg må jeg leve med meg selv uansett utfall. Og evt kan jeg miste han også. Jaja, gjort meg fortjent til det. Kan ikke få sagt nok hvor fæl jeg føler meg...

Men syns visse av dere tar helt av. Hva hvis dere havner oppi noe lignende selv...? før dette, tenkte jeg akkurat som dere. Man SKAL fortelle det til kjæresten hvis man har vært utro osv. Og utro en gang, alltid utro. Men når man har vært det selv, blir det fort noe helt annet. Det kommer helt an på situasjonen man er i og hva man gjør etterpå... Og blablabla. Jeg vet ihvertfall at "En gang utro, alltid utro" ikke er i mitt tilfelle.

[Gjest surrehue]

Det ordtaket TS burde du nå kanskje skjønne en ikke skal ta bokstavelig... dog dette med forsikringer er ikke noe tull fra min side, hvis dere f.eks. tegner en helseforsikring så ha hva jeg har sagt i bakhodet.

[Gjest TS her]

Det ordtaket TS burde du nå kanskje skjønne en ikke skal ta bokstavelig... dog dette med forsikringer er ikke noe tull fra min side, hvis dere f.eks. tegner en helseforsikring så ha hva jeg har sagt i bakhodet.

Skjønner fortsatt ikke hva du mener... Ordlegg det litt annerledes?

[Gjest "gjest"]

Hæøæøæ?

Har Waco begynt å bli streng.

[Gjest TS her]

Burde jeg snakke med han/sende han smser nå eller la han være? Vi har snakket litt på sms, men han vil ikke snakke om det som skjedde. Bare la det være litt, men han sier også at det bare er å snakke. Jeg vet ikke... klarer bare ikke å snakke om noe annet akkurat nå.

Burde jeg bare la han være? Alt jeg vil nå er å være hos han. Snakke om det, finne ut av ting osv. Men vi bor ikke sammen akkurat nå (ikke pga. det som skjedde. har ingenting med oss å gjøre, mer praksise ting etc) uansett...

[Gjest TS her]

Snakket med min mor om det. Hun mente at det var egoistisk av meg å fortelle det... Så nå er det nesten så jeg angrer jeg fortalte det. Herregud, vet lenger ikke hva som er best jeg. Gjorde jeg det rette eller ikke?

Det gode med å fortelle er at da vet han/hun hvem han er sammen med og kan ta et valg om å bli eller forlate. Og så lever man ikke på en løgn heller...

Det dårlige med å fortelle er at da har han/hun det vondt og må takle det. Og bygge opp tilliten igjen.

Det gode med å IKKE fortelle det er at det han/hun ikke vet har han/hun godt av. Skjer det bare èn gang, burde det være greit å bare holde kjeft. Skjer det to ganger, forteller man det og går.

Det dårlige med å IKKE fortelle det er løgnen. Tenk hvis han/hun ønsket å vite det? Noen ønsker å vite det, andre ikke. Og så vet man ikke hva partneren har gjort og lever da i en liten løgn.

Hva mener dere? Det hjelper faktisk å snakke om det. Jeg vil bli et bedre menneske og aldri gjenta noe slikt igjen. Vil takle det på mest riktig måte og gjøre alt han sier/føler. Jeg respekterer han og vil ikke gjøre noe feil framover.

Det var vondt å høre mamma si at jeg er en egoistisk person. Og at jeg fortalte det bare var enda mer egoistisk. Det får meg ihvertfall til å virkelig ville bli et bedre menneske. Kjæresten sier han har tilgitt meg, men ikke orker å tenke på det osv. Så vet ikke helt åssen jeg skal forholde meg til det... La han være i fred eller... hæ...?

[waco]

Vet dere hva? Alle disse svarene deres fikk meg til å føle meg helt forferdelig. Et jævla menneske, og jeg syns faen ikke synd på meg selv. Herregud?? Jeg har bare forferdelig dårlig samvittighet og aner ingen råd, så jeg fortalte det. Nå vet han ihvertfall at jeg gjorde det. Gidder ikke å si alt hva som skjedde, detaljert og sånt, men vi hadde sex og sånn er det. Åssen han reagerte kan dere drite i. Jeg syns han fortjener så fuckings mye bedre.. Han er den snilleste personen jeg vet om, så selv om jeg har fortalt det, føler jeg meg fortsatt verdens styggeste, dritt person. Er en grann lettere, men har det fortsatt jævlig og er redd for å miste alt jeg vil ha. Livet mit kan gå i grus bare pga. denne jævla tabben. Går dette i grus, vet jeg ikke lenger... Åssen skal man leve med seg selv nå?

Jeg synes du er et godt menneske!

[waco]

Snakket med min mor om det. Hun mente at det var egoistisk av meg å fortelle det... Så nå er det nesten så jeg angrer jeg fortalte det. Herregud, vet lenger ikke hva som er best jeg. Gjorde jeg det rette eller ikke?

Det gode med å fortelle er at da vet han/hun hvem han er sammen med og kan ta et valg om å bli eller forlate. Og så lever man ikke på en løgn heller...

Det dårlige med å fortelle er at da har han/hun det vondt og må takle det. Og bygge opp tilliten igjen.

Det gode med å IKKE fortelle det er at det han/hun ikke vet har han/hun godt av. Skjer det bare èn gang, burde det være greit å bare holde kjeft. Skjer det to ganger, forteller man det og går.

Det dårlige med å IKKE fortelle det er løgnen. Tenk hvis han/hun ønsket å vite det? Noen ønsker å vite det, andre ikke. Og så vet man ikke hva partneren har gjort og lever da i en liten løgn.

Hva mener dere? Det hjelper faktisk å snakke om det. Jeg vil bli et bedre menneske og aldri gjenta noe slikt igjen. Vil takle det på mest riktig måte og gjøre alt han sier/føler. Jeg respekterer han og vil ikke gjøre noe feil framover.

Det var vondt å høre mamma si at jeg er en egoistisk person. Og at jeg fortalte det bare var enda mer egoistisk. Det får meg ihvertfall til å virkelig ville bli et bedre menneske. Kjæresten sier han har tilgitt meg, men ikke orker å tenke på det osv. Så vet ikke helt åssen jeg skal forholde meg til det... La han være i fred eller... hæ...?

Du kan spørre mammaen din om hvor du har arvet dette utrogenet, - og kanskje du på mange måter er et bedre menneske enn mammaen din?

[waco]

Jeg kjenner jeg blir litt irritert på moren din, for bare forestill deg hvor mange ganger hun gjennom oppveksten din har sviktet med å la være å fortelle sanneheten av "egoistiske" motiver?

Og jeg synes at det viktigste er at du har fått tilgivelse av samboeren din, og egentlig skal du drite i hva vi og mora di synes, - fordi det er ikke oss du har gjort noe urett du har rettet opp mot, men typen din. Han må jo føle at det står respekt av deg?

[Gjest TS her]

Du kan spørre mammaen din om hvor du har arvet dette utrogenet, - og kanskje du på mange måter er et bedre menneske enn mammaen din?

Utrogen? Prøver du å være litt barnslig eller noe nå eller...? Dessuten har det ingenting å si noe om mora mi er et dårlig menneske eller ei. Alle har forskjellige meninger, men jeg vil bare vite hva som er mest riktig. Men gjort er gjort uansett.

Vil egentlig bare slutte å skrive her på KG, men klarer ikke... Har ingen å snakke om dette, vil heller ikke fortelle det til noen.. Men jeg får takke meg selv. Er jeg som har gjort noe galt og da får jeg sitte her og ha det fælt. Prøver bare å finne en måte å gjøre det bedre på... Hva er det beste jeg kan gjøre for kjæresten min nå for eksempel? og hvordan skal jeg klare å tilgi meg selv?

[Gjest surrehue]

De fleste opplever det som en belastning å la seg hivteste grunnet karenstiden, men i dette tilfellet.. neida

TS skal åfkårs teste seg i morra.. en hivtest er i dag relativ sikker tre uker etter smitte, og helt sikker seks uker etter smitte.. og dette skjedde som sagt i går. TS er mest opptatt av noe helt annet, så da er egentlig denne saken grei ettersom hun er tilgitt.

Det er noe som enda er uavklart... som sagt engang utro, alltid utro, tog du 'an TS?