Toppkarakter på bachelor eller bunnkarakter på master

[AnonymBruker]

Overskriften sier vel det meste: hvis vi tenker samme fagområdet, hvem synes dere har vist mest faglig kunnskap og kompetanse: den som fikk toppkarakter på bachelor (snitt på A) eller en som akkurat har kommet seg gjennom bachelor og master med en dårlig snittkarakter (D eller E)?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvilken av de to du er, men ingen her inne kan svare på hvem som vet mest av deg og din venn. Eksamenskarakterer sier ikke alt.

[Viljaa]

Tja, alt er relativt. Men hvis noen viste meg et masterdiplom med snittkarakter E, så ville jeg lurt litt på hvorfor personen ville søke master i utgangspunktet. At en kan få et par uheldige karakterer på masternivå er slikt som kan skje den beste, men E vitner om at en har forstått veldig veldig lite av det en skulle lære.

[AnonymBruker]

Jeg vil si vedkommende med toppkarakterer på bachelor.

For å komme inn på master trenger man som oftest et snitt på minimum C, og vedkommende som etter fullført master har D eller E har 1) neppe hatt toppkarakterer ved fullført master og 2) ikke tilegnet seg alt for mye kunnskap gjennom masteren.

[AnonymBruker]

^ Mener:

"1) neppe hatt toppkarakterer ved fullført bachelor"

[AnonymBruker]

Personen med A på bachelor er dyktigst - uten tvil!

[AnonymBruker]

Personen med A på bachelor er dyktigst - uten tvil!

Jeg er ikke sikker på om jeg er enig i det, selv om det kanskje umiddelbart høres logisk ut. Personen med mastergrad vil jo ha vært gjennom langt flere fag enn personen med bachelor. I mitt fagområde er det ihvertfall slik at bachelorgraden er veldig bred og generell, men dybdekunnskap får man på mastergraden. En bachelorgrad er jo heller ikke spesielt vanskelig, nivået heves ganske kraftig på masternivå. Og D/E er faktisk ståkarakterer, det er ikke som om vedkommende ikke kan noen verdens ting. Dessuten kan det godt hende at personen ved andregangs gjennomgang vil få mer tak i ting, og vil ha flere knagger å henge ting på.

Tror det avhenger veldig av situasjon og fagområde, og eksamenskarakterene sier jo heller ikke alt.

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke folk som ikke har tatt høyere utdanning vet hvor mye kunnskaper man sitter inne med, selv om man har en dårlig karakter.

http://www.uio.no/studier/om/studier-og-grader/karakterskala/

En E tilsvarer minst 40% riktig. Jeg fikk en D på en eksamen engang, og ba om begrunnelse for karakteren, fikk da vite at jeg hadde hatt 65% riktig.

Om man normalfordeler andel besvarelser:

A 8 – 12 %

B 20 – 30 %

C 24 – 36 %

D 20 – 30 %

E 8 – 12 %

(Fra universita.no)

Jeg har riktignok sett statistikker der én av 140 besvarelser har vært en A, og over 40% har vært stryk.

Å ha bestått en eksamen ved universitet, spesielt på masternivå, er ikke noe man gjør om man er fullstendig kunnskapsløs.

[Gjest IngvildSF]

Tror jeg ville valgt bachelor på A. Som arbeidsgiver ville jeg sett potensiale i det, og tilbudt stilling mot at vedkommende tok masteren som deltidsstudent (eller noe). Det spørs selvsagt hvilket yrke og stilling (om masteren kreves for den type jobb), og om jeg hadde mulighet til å ansette en med lavere stillingsprosent - i første omgang.

[Lumpelure]

Resultatet på en master krever mer og sier mer om evne til selvstendig arbeid.

Jeg ville styrt unna en med dårlige resultater - det betyr enten dårlige evner, dårlig innsats eller begge deler.

Endret 27. oktober 2011 av Lumpelure

[AnonymBruker]

Overskriften sier vel det meste: hvis vi tenker samme fagområdet, hvem synes dere har vist mest faglig kunnskap og kompetanse: den som fikk toppkarakter på bachelor (snitt på A) eller en som akkurat har kommet seg gjennom bachelor og master med en dårlig snittkarakter (D eller E)?

Spørsmålet henger ikke på greip. Du spør om du forskjellige ting.

Hvem har vist mest faglig kunnskap og kompetanse? Personen med A - er selvforklarende.

Hvem vil være dyktigst? Det er spørs på de hypotetiske arbeidsoppgavene. Hvis innholdet på masternivå var veldig viktig for jobben, kan en person med E i snitt og mastergrad gjøre det bedre enn en med A i snitt og bachelor. Men hvis innholdet i mastergraden ikke har relevans for jobben, er nok personen med A i snitt mer kvalifisert...

[Viljaa]

Jeg tror ikke folk som ikke har tatt høyere utdanning vet hvor mye kunnskaper man sitter inne med, selv om man har en dårlig karakter.

Å ha bestått en eksamen ved universitet, spesielt på masternivå, er ikke noe man gjør om man er fullstendig kunnskapsløs.

Mitt inntrykk er helt motsatt, faktisk. Greit at man kan være uheldig, med en og annen oppgave, men og du har kanskje rett i at folk som får mye E-er kanskje KAN mye, men de kan jo ikke bruke det de har lært. Hadde de gjort det, hadde de jo fått en bedre karakter

Har fått en E, og da kunne jeg så og si ingenting ;p På masternivå (i alle fall på mitt studie) synes jeg det er litt enklere. Kanskje ikke enklere å få A, men enklere å få bestått. På høyere nivå forventer de jo mer refleksjon og dypere forståelse, men kanskje ikke så mye faktakunnskaper.

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke folk som ikke har tatt høyere utdanning vet hvor mye kunnskaper man sitter inne med, selv om man har en dårlig karakter.

http://www.uio.no/studier/om/studier-og-grader/karakterskala/

En E tilsvarer minst 40% riktig. Jeg fikk en D på en eksamen engang, og ba om begrunnelse for karakteren, fikk da vite at jeg hadde hatt 65% riktig.

Om man normalfordeler andel besvarelser:

A 8 – 12 %

B 20 – 30 %

C 24 – 36 %

D 20 – 30 %

E 8 – 12 %

(Fra universita.no)

Jeg har riktignok sett statistikker der én av 140 besvarelser har vært en A, og over 40% har vært stryk.

Å ha bestått en eksamen ved universitet, spesielt på masternivå, er ikke noe man gjør om man er fullstendig kunnskapsløs.

Dette er generelt bare sant for ingeniørstudier og andre "to streker under svaret"-studier. Her varierer det også, 40% er stryk på mange universiteter og 65% kan være C eller D, avhengig av hvor du studerer.

[AnonymBruker]

Mitt inntrykk er helt motsatt, faktisk. Greit at man kan være uheldig, med en og annen oppgave, men og du har kanskje rett i at folk som får mye E-er kanskje KAN mye, men de kan jo ikke bruke det de har lært. Hadde de gjort det, hadde de jo fått en bedre karakter

Har fått en E, og da kunne jeg så og si ingenting ;p På masternivå (i alle fall på mitt studie) synes jeg det er litt enklere. Kanskje ikke enklere å få A, men enklere å få bestått. På høyere nivå forventer de jo mer refleksjon og dypere forståelse, men kanskje ikke så mye faktakunnskaper.

Det du sier er nok ikke feil. Jeg tror det kommer an på fagfelt. Jeg har (som de fleste andre studenter) rotet borti psykologistudiet. Og har tatt fag der hvor jeg aldri åpnet en pensumbok eller var på en eneste forelesning, men fikk C. Så selvsagt er det mulig å stå og kunne veldig lite.

Men generelt sett skal du kunne en del for å stå i et fag.

For å svare TS, så kreves det minst C i snitt for å komme inn på master. Så ved denne hypotesen har du en kandidat som har en bachelor med minst C i snitt, og så tatt en master og fått dårligere karakterer på masteren. Og så har du en person med veldig gode karakterer, som av en eller annen grunn ikke vil ta master.

[AnonymBruker]

Det er veldig mange 5årige masterstudier en kan søke seg til rett etter videregående...

[AnonymBruker]

Hva tenker dere om de som har A på bacheloroppgaven, men at resten av karakterene bare er C og D da?

[AnonymBruker]

Hva tenker dere om de som har A på bacheloroppgaven, men at resten av karakterene bare er C og D da?

Flott for dem, men jeg synes karakterene fra resten av studietiden forteller mer. Det er svært mange som får A og B på bachelor & master oppgaven... Som er ulikt resten av studiet.

[AnonymBruker]

Hva tenker dere om de som har A på bacheloroppgaven, men at resten av karakterene bare er C og D da?

Flott jobbet med bacheloroppgaven!

[AnonymBruker]

Jeg tror en person med A i snitt fra bacheloren antagelig vil være bedre å ansette enn en med D/E i snitt fra master, selv om det selvsagt kan komme litt an på studium og fagkombinasjoner og slikt - noen spesialiseringer kan jo være mer relevante for arbeidsoppgavene man vil få. Men her jeg går kan vi ha endel fag på bachelornivå (ikke introduksjonsemner, men trinnet over) i mastergraden (faktisk opptil 60 studiepoeng), og jeg har selv hatt en god del fag i løpet av bacheloren sammen med masterstudenter, og fått bedre karakter enn disse. Dessuten er ikke nødvendigvis masteremner særlig vanskeligere enn fag på lavere nivå, dersom man har fått med seg det faglige grunnlaget fra tidligere. Men det krever en høyere grad av selvstendig arbeid, analyse og framstillingsevne. Har man nærmere E i snitt har man faktisk ikke vist særlig talent for dette, og da er man nesten like langt som om man ikke hadde fullført graden.

Jeg har selv et godt snitt fra bachelor, og har innsett at jeg har stor lærings- og arbeidskapasitet, noe som bør komme godt med i en relevant, krevende jobb. Har man god karakter på bacheloroppgaven viser man gode analytiske evner, noe som kanskje ikke kommer godt nok fram i endel vanlige fag på det nivået hvis man f eks ikke mestrer eksamensformen godt nok. Uansett karaktersnitt eller oppnådd grad kan man ikke alt som nyutdannet, og da tenker jeg det er viktigere at man viser at man har potensiale og motivasjon for å jobbe og utvikle seg innen fagområdet - kanskje til og med ha evne til å gjøre en god jobb i en mindre relevant, men utfordrende jobb -, enn at man har en såvidt gjennomført høyere grad hvor det framgår at man har hanglet seg gjennom alt.

Nå lærer en selvsagt endel ting i løpet av en master som gjerne tas lett på i bacheloren, som å planlegge forsøk, skrive akademisk og tolke faglig stoff, og jeg tror nok også en som har gjort det dårlig kommer ut av utdanningen med mer kunnskap enn da han startet. Men likevel såtr det ikke i forhold til hva han BURDE kunne.

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke folk som ikke har tatt høyere utdanning vet hvor mye kunnskaper man sitter inne med, selv om man har en dårlig karakter.

http://www.uio.no/studier/om/studier-og-grader/karakterskala/

En E tilsvarer minst 40% riktig. Jeg fikk en D på en eksamen engang, og ba om begrunnelse for karakteren, fikk da vite at jeg hadde hatt 65% riktig.

Om man normalfordeler andel besvarelser:

A 8 – 12 %

B 20 – 30 %

C 24 – 36 %

D 20 – 30 %

E 8 – 12 %

(Fra universita.no)

Jeg har riktignok sett statistikker der én av 140 besvarelser har vært en A, og over 40% har vært stryk.

Å ha bestått en eksamen ved universitet, spesielt på masternivå, er ikke noe man gjør om man er fullstendig kunnskapsløs.

Normalfordelingskurven skal IKKE brukes på en eksamen. Dvs et kull studenter. Det skal brukes i mye større sammenhenger, dvs landsbasis.

Det er ikke sånn at dersom 100 elever tar eksamen skal xx få A, xx få B osv. Det er helt feil. Noen gjør dessverre sånt! Noen ganger er det mange dårlige, og da får kanskje 40% stryk. Neste år er det kanskje 20% A. Man skal måles utifra en standar, ikke mot de andre. Men sett i store sammenhenger skal karakterene ca fordele seg sånn.

Jeg har selv vært offer for en lærer som tenkte sånn. Dette var praktisk eksamen og jeg skulle egentlig få B, men siden det allerede var 3 andre som fikk B, måtte jeg få C. Gruppe på ca 10. 2 A, 3 B, 3 C og 2 D. Både jeg og hun andre som fikk C skulle egentlig få B (det ble innrømt), men da så jo statistikken fæl ut må vite...

I teorien kunne alle oss 10 fått A dersom vi kvalifiserte til det.