Er jeg virkelig urimelig?

[AnonymBruker]

Du er ikke urimelig. Det er desverre fort gjort at det blir krangling dersom begge er trøtte, men han burde definitivt hjulpet deg likevel, uten å være sur.

Jeg kjenner meg litt igjen. Jeg er sykmeldt (gravid og veldig dårlig) og så har vi et barn fra før. Min samboer jobber mye, og det gjør at jeg må ta meg av hus og barn, selv om jeg egentlig er skikkelig dårlig. Jeg leverer i barnehage, henter, handler, rydder og lager mat (bare det som absolutt må gjøres). Dette tar litt knekken på meg, men samboer forventer at jeg gjør litt siden jeg "bare er hjemme og slapper av". Jeg tror rett og slett ikke at han skjønner at jeg er så dårlig at jeg ikke orker disse tingene. Han gjør jo faktisk mindre hjemme enn vanlig, fordi jeg er sykmeldt..

Noen ganger føler jeg at menn kan ha litt problem med å sette seg inn i at andre ikke har det bra, spesielt når de er trøtte. Det var veldig generaliserende, men det gjelder iallfall min samboer.. når han er trøtt, er alt annet i verden mindre viktig.

[Lumpelure]

Hvis man har barn fra før og flytter sammen har man et ansvar for å ha klare avtaler for hvordan det skal fungere. Har man en avtale "ditt barn ditt ansvar" så er det fortsatt urimelig å ikke stille opp ved sykdom.

[AnonymBruker]

TS her.

Har allerede funnet ny leilighet og skal flytte innen den 1, fordi jeg hele tiden blir nedprioritert. På eget initiativ. Om vi fortsetter å være kjærester får tiden vise, jeg orker ikke å være sammen med en mann som aldri klarer å se mine behov men setter sine egne bagateller foran alt og alle.

Tar man valget og kjøper leilighet med noen som har barn får man være mann nok til å følge opp ansvaret, og om ikke, i det minste stille opp for kjæresten når h*n trenger det.

Han har vært så grei og god de siste dagene og vil ikke at jeg skal flytte, og jeg har grått fordi jeg ikke ser noen annen utvei, men dette beviser jo rett og slett at det er det rette.

NÅR skal jeg bli sett..

Heller alenemor med strekkmerker enn å bli systematisk nedprioritert av en mann som kun ser seg selv..

Tror dessverre at du gjør det rette.

Dersom du blir værende forbedrer han seg kanskje litt i begynnelsen og så falle det tilbake til det samme etter hvert.

Om han fortsatt ønsker at dere blir sammen etter en tids separasjon så kan det vel være en sjanse for at han forandrer seg litt til det bedre.

[AnonymBruker]

Tror dessverre at du gjør det rette.

Dersom du blir værende forbedrer han seg kanskje litt i begynnelsen og så falle det tilbake til det samme etter hvert.

Om han fortsatt ønsker at dere blir sammen etter en tids separasjon så kan det vel være en sjanse for at han forandrer seg litt til det bedre.

PS

[Gjest frøken am]

Du er ikke urimelig!

Og så enkelt er det

[Carrot]

Kanskje man tar for lett på tingene når man er forelsket og går inn i forhold hvor det er barn med på lasset liksom, spesielt om man ikke har barn selv - for man aner virkelig ikke hva man begir seg ut på og da kan det nok skape flere gnissinger enn nødvendig kanskje...

Men jeg syns ikke det er urimelig å bli sett, satt pris på og få hjelp til hverdagen uansett hvem sine barn eller oppgaver det er snakk om, det går begge veier - hver sin tur liksom til å trenge litt ekstra..

[AnonymBruker]

Du tar en klok beslutning. I et forhold må man gi og ta, hele tiden. Og noen gg må man yte litt ekstra.

Jeg var gift med en slik som alltid satt sine egne behov foran meg og ungene. Når jeg var syk, stakk han alltid av. Heldigvis ble vi skilt tilslutt.

Og det finnes mange menn der ute som har empati og ser lenger enn sin egen navle.

[AnonymBruker]

Si meg en ting: Er han den eneste som jobber av dere? Jeg kan nemlig ikke se noe snakk om sykemelding eller noe? Har du en 1 åring full tid i barnehagen og går hjemme hele dagene selv?

[makkapakka]

Nei, det er ikke urimelig å be om hjelp når du er syk, og har mulighet til det, men du har en mann som ikke ser når han skal trå til og må ha beskjed. Du får det slitsomt i dette forholdet.

[Gjest Shelob]

Helt utrolig hva noen (ikke alle) anonyme brukere får seg til å si til et menneske. Noen ganger lurer jeg på om det er den samme, ondskapsfulle, dumme person som sitter og skriver alle de fantastisk stygge innleggene.

Og TS, nei du er ikke urimelig.

[Gjest David John jr.]

TS her.

Har allerede funnet ny leilighet og skal flytte innen den 1, fordi jeg hele tiden blir nedprioritert. På eget initiativ. Om vi fortsetter å være kjærester får tiden vise, jeg orker ikke å være sammen med en mann som aldri klarer å se mine behov men setter sine egne bagateller foran alt og alle.

Tar man valget og kjøper leilighet med noen som har barn får man være mann nok til å følge opp ansvaret, og om ikke, i det minste stille opp for kjæresten når h*n trenger det.

Han har vært så grei og god de siste dagene og vil ikke at jeg skal flytte, og jeg har grått fordi jeg ikke ser noen annen utvei, men dette beviser jo rett og slett at det er det rette.

NÅR skal jeg bli sett..

Heller alenemor med strekkmerker enn å bli systematisk nedprioritert av en mann som kun ser seg selv..

Det tror jeg er en grei løsning. Fint du fant ut av det selv.