Er jeg virkelig urimelig?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om jeg virkelig er så urimelig som jeg får beskjed om.. Jeg er så sliten og lei av å krangle om alt mulig, og får høre at jeg er så kravstor..

Jeg har slitt med dyp, stygg hoste i snart 2 uker. Jeg bor med en mann og har et barn fra tidligere forhold.

I går var mannen på jobbreise og stod opp kl 04:30 for å kjøre. Jeg stod opp 3 timer etter med barnet, og leverte i barnehagen, som hver dag denne uken. Har lenge oversett hoste og dårlig form.

Mannen hadde valgt å kjøre hjem i stedet for å bo på hotell, og var hjemme ca halv 2 på natta. Vi hadde avtalt at han skulle ta seg fri dagen etter, og at jeg skulle levere i barnehagen. Det var helt ok, selv om jeg hadde ringt legekontoret borti veien den dagen fordi jeg var dårlig. Fikk ikke komme inn, da jeg egentlig tilhører et annet legekontor på andre siden av byen.

Dessverre ble jeg mye dårligere utover kvelden. Får hostekuler og holder på til jeg brekker meg og kaster opp slim. Har dundrende hodepine pga all hostingen, og er generelt uvel i hele kroppen. Lå derfor oppe da han kom hjem halv 2, fordi hostingen holder meg våken. Ville på legevakta, men hadde ingen til å kjøre eller til å passe på barnet. Vi avtalte at han skulle kjøre meg til legen i dag.

I dag da jeg våknet var det like ille. Straks jeg våknet av barnet som var klar for dagen, begynte jeg å hoste. Og jeg brakk meg, og brakk meg og hostet og hostet. Kastet opp slim og var utrolig uvel. Jeg spurte mannen om han ikke kunne være så snill og levere i barnehagen siden formen min var så elendig. Det er 3 min å gå hver veg, og det tar ikke lang tid. Han har fri og kunne bare legge seg til å sove igjen etterpå.

Her ble det stor krangel hvor han mente at jeg bagatelliserte at han var trøtt og det endte med at han dro i barnehagen, men jeg fikk beskjed om at jeg fikk komme meg til legen og på apoteket selv, for han gadd ikke kjøre meg.. Da må jeg sitte 40 min på buss og gå opp lange bakker for så å gå ned igjen til apoteket og gå til bussen for nye 40 min tilbake igjen.. Med hoste som gjør at jeg brekker meg, tette luftveier, hodepine og dårlig form..

Jeg er så leimeg, dårlig og lei.. Problemet hans var at han var trøtt, og han kunne bare sove igjen etterpå, mens jeg var virkelig dårlig og spurte om han kunne hjelpe meg.. Blir såret av å få "konsekvenser" for at jeg helt ærlig forteller at jeg ikke føler meg bra nok til å levere i barnehagen..

Er jeg virkelig så urimelig? Er det en side ved saken jeg ikke ser, som forklarer at han ble så sint på meg? Jeg skjønner jo at han var sliten og trøtt, men jeg hadde bare fått 3 timer mer søvn enn han det siste døgnet, og jeg var sliten og dårlig etter å ha vært alene med en 1-åring og ligget og hostet hele natta.. Ser ikke hvorfor hans behov var så mye viktigere enn mine, og er såret over å bli oversett på den måten når han så hvor dårlig jeg var i går og i dag..

[Gjest JEGERENMANN]

Du er ikke urimelig!

Typen din er en egoistisk barnslig drittsekk.

[Gjest Sobril]

Du er ikke urimelig!

Typen din er en egoistisk barnslig drittsekk.

Istemmer!

[AnonymBruker]

Ditt barn, ditt ansvar. Neste gang kommer mannen din til å velge å overnatte borte for å slippe gnålet ditt.

[AnonymBruker]

Det er faktisk DITT barn, ikke hans.

[AnonymBruker]

Ditt barn, ditt ansvar. Neste gang kommer mannen din til å velge å overnatte borte for å slippe gnålet ditt.

TS her

Neste gang kan han jo la være å etablere seg med en dame som allerede har barn fra før. Velger man det, så må man ta ansvaret som følger med, spør du meg. Og dette handler ikke om barnet, det handler om å hjelpe hverandre som samboere..

[AnonymBruker]

Ja, det er ditt barn og ikke hans, men når du tydelig er såpass sjaber bør det være en selvfølge for ham å pelle seg opp og hjelpe deg med det du trenger hjelp til, inkludert levering i barnehagen.

Nei, du er ikke urimelig.

[I Grosny]

Det er faktisk DITT barn, ikke hans.

En skikkelig mann stiller opp for hele dama, med alle hennes barn, og tar i ett tak og hjelper henne når hun er syk.

Men når det er sagt. Er man trøtt , har vondt i hodet, og er i ørska , så er det vanskelig å ha oversikt, andres plager kan bagatelliseres...

Slik det ser ut fra din framstilling , Ts, så synes jeg han er litt urimelig. Han får kos av deg, og bør orke litt plager også.

Endret 27. oktober 2011 av I Grosny

[Gjest Mona Lisa]

Det som slår meg er at det er veldig vanlig at menn prøver så langt det er mulig å gjøre deg til en dørmatte de kan utnytte.

Husk at du kan treffe på mange egoister i ditt liv.

Høres ut som om du har alvorlige problemer med helsa.

[AnonymBruker]

Vil si at det er verre å være syk enn trøtt, så synes godt han kunne vært litt mer hjelpsom! Men det kan jo tenkes at han faktisk ikke helt forsto hvor dårlig du følte deg? Min samboer er så å si aldri syk selv, og har problemer med å sette seg inn i hvor ubehagelig det er å ha feber og hoste. Han er stort sett en veldig snill fyr, men en gang orket han ikke å kjøre meg til legen fordi han var opptatt med noe annet og mente at jeg var i god nok form til å dra selv siden jeg var oppe av senga. Det viste seg at jeg hadde lungebetennelse, og han fikk da veldig dårlig samvittighet for å ikke ha "trodd" på meg.

Synes du skal ta deg en prat meg samboeren din! Forklar at du skjønner at han var trøtt og irritabel, men at du faktisk er syk og trenger litt ekstra hjelp og forståelse. Det bør man kunne forvente å få av samboeren sin.

[Anglofil]

Nei, du er ikke uriemlig. Forhold handler om å gi og ta, men også å vise hensyn. Selv om han ikke er far til barnet har han også et visst ansvar, og det burde ikke være et spørsmål en gang, er man syk slik du beskriver er det for meg ihvertfall en selvfølge å hjelpe til så godt man kan.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Det høres jo ut som du er døden nær, men alikvel orker å sitte å skrive et milelangt innlegg på KG om hvor dårlig du er?? Du burde lagt i sengen din nå og sovet slik at du orker å hente ungen i ettermiddag. Ditt barn, ditt ansvar. Jeg synes du høres veldig sutrete ut, og sutrete mennesker er ikke noe stas å hjelpe.

[AnonymBruker]

Vil si at det er verre å være syk enn trøtt, så synes godt han kunne vært litt mer hjelpsom! Men det kan jo tenkes at han faktisk ikke helt forsto hvor dårlig du følte deg? Min samboer er så å si aldri syk selv, og har problemer med å sette seg inn i hvor ubehagelig det er å ha feber og hoste. Han er stort sett en veldig snill fyr, men en gang orket han ikke å kjøre meg til legen fordi han var opptatt med noe annet og mente at jeg var i god nok form til å dra selv siden jeg var oppe av senga. Det viste seg at jeg hadde lungebetennelse, og han fikk da veldig dårlig samvittighet for å ikke ha "trodd" på meg.

Synes du skal ta deg en prat meg samboeren din! Forklar at du skjønner at han var trøtt og irritabel, men at du faktisk er syk og trenger litt ekstra hjelp og forståelse. Det bør man kunne forvente å få av samboeren sin.

TS her!

Takk for fine svar

Jeg blir overrasket om han ikke skjønner hvor dårlig jeg var, da jeg lå og spydde slim mens jeg hostet og ikke fikk puste skikkelig i går.. Hosten er også veldig stygg, lurer på om det er bronkitt.. En trenger ikke være lege for å høre at det ikke ser eller høres bra ut

Håper han er i litt bedre humør når han våkner, for han sover enda.. Mener de har drop-in mellom halv 1 og 2, så håper han orker å kjøre meg..

[AnonymBruker]

Det høres jo ut som du er døden nær, men alikvel orker å sitte å skrive et milelangt innlegg på KG om hvor dårlig du er?? Du burde lagt i sengen din nå og sovet slik at du orker å hente ungen i ettermiddag. Ditt barn, ditt ansvar. Jeg synes du høres veldig sutrete ut, og sutrete mennesker er ikke noe stas å hjelpe.

TS her.

Jeg fikk beskjed om å gå ned på stua om jeg likevel var våken, fordi hostingen holdt han våken, forståelig nok. Derfor er jeg oppe. Det er heller ikke veldig godt å ligge når man hoster og er tett, da blir det bare værre.

Jeg er neppe dødssyk, og har ikke feber, så jeg klarer jo å bevege meg og har til og med fått i meg litt mat. Takk for omtanken, uansett

[AnonymBruker]

TS her.

Jeg fikk beskjed om å gå ned på stua om jeg likevel var våken, fordi hostingen holdt han våken, forståelig nok. Derfor er jeg oppe. Det er heller ikke veldig godt å ligge når man hoster og er tett, da blir det bare værre.

Jeg er neppe dødssyk, og har ikke feber, så jeg klarer jo å bevege meg og har til og med fått i meg litt mat. Takk for omtanken, uansett

Ikke feber, du klarer fint å bevege deg og du klarer å spise - voila! Ikke noe prob å spasere 3 min frem og tilbake til barnehagen - problemet løst

[Eudyptula]

Det er vel normalt å stille opp for hverandre og hjelpe hverandre i et forhold, særlig når den ene er syk? Uansett om ting i utgangspunktet er den enes ansvar?

Kanskje han var så trøtt og sliten at han overreagerte litt.

[Gjest Chickpea]

Ditt barn, ditt ansvar. Neste gang kommer mannen din til å velge å overnatte borte for å slippe gnålet ditt.

Wow, så smålig du høres ut. Heldigvis så stiller de fleste oppegående og empatiske mennesker opp for sin elskede når h*n trenger det, også ved sykdom, ja, tilogmed når det er barn inne i bildet! At du ikke gidder sier m.a.o mer om deg enn ts sin "urimelighet".

[AnonymBruker]

TS her

Neste gang kan han jo la være å etablere seg med en dame som allerede har barn fra før. Velger man det, så må man ta ansvaret som følger med, spør du meg. Og dette handler ikke om barnet, det handler om å hjelpe hverandre som samboere..

Ja, fortsetter du maset om at han skal prioritere DITT barn og din forkjølelse foran egen jobb og søvn er du nok snart alenemor igjen. Og han finner seg ei snerten snelle uten amme-hengepupper og graviditets-strekkmerker. så er alle lykkelige. Unntatt du, da, som ikke kan syte over at kjæresten din er dummeteite...

[Rosalie]

Wow, så smålig du høres ut. Heldigvis så stiller de fleste oppegående og empatiske mennesker opp for sin elskede når h*n trenger det, også ved sykdom, ja, tilogmed når det er barn inne i bildet! At du ikke gidder sier m.a.o mer om deg enn ts sin "urimelighet".

Ho er kraftig forkjøla. Han kom kjempeseint heim og dei hadde allereie avtalt korleis dei skulle ordne dagen i dag. Eg hadde sjølv blitt særs grinete om eg vart vekt etter få timer med søvn med krav om barnehagelevering når avtala var at eg skulle få sove ut og vere sjåfør til legen.

Knerten kunne vel vore heime og oppe nokre timar med mor si til stefar vakna, óg, om ikkje mor orka kle seg og ut og levere tidleg morgon.

[AnonymBruker]

Ja, fortsetter du maset om at han skal prioritere DITT barn og din forkjølelse foran egen jobb og søvn er du nok snart alenemor igjen. Og han finner seg ei snerten snelle uten amme-hengepupper og graviditets-strekkmerker. så er alle lykkelige. Unntatt du, da, som ikke kan syte over at kjæresten din er dummeteite...

TS her.

Har allerede funnet ny leilighet og skal flytte innen den 1, fordi jeg hele tiden blir nedprioritert. På eget initiativ. Om vi fortsetter å være kjærester får tiden vise, jeg orker ikke å være sammen med en mann som aldri klarer å se mine behov men setter sine egne bagateller foran alt og alle.

Tar man valget og kjøper leilighet med noen som har barn får man være mann nok til å følge opp ansvaret, og om ikke, i det minste stille opp for kjæresten når h*n trenger det.

Han har vært så grei og god de siste dagene og vil ikke at jeg skal flytte, og jeg har grått fordi jeg ikke ser noen annen utvei, men dette beviser jo rett og slett at det er det rette.

NÅR skal jeg bli sett..

Heller alenemor med strekkmerker enn å bli systematisk nedprioritert av en mann som kun ser seg selv..