Fortelle at jeg vil ha skilsmisse

[smilo]

Kjære TS. Jeg var i din situasjon for 6 mnd siden. Da hadde vi slitt i mange år, og for min del var det nok. Jeg vet hvor vanskelig denne prosessen er, men jeg kan love deg at på den andre siden venter et nytt liv.

Lykke til

[Gjest Gammel bruker ii]

Jeg er på din alder, og med samme historie med lengde på forhold og barnas alder. Jeg slet i 5 år med det samme som du, jeg gråt, truet, ba, kjeftet, tryglet osv for å få mannen min til å prioritere familien (og litt meg) men han valgte rett og slett jobben fremfor oss. For 1,5 år siden valgte jeg å be om skilsmisse, men da fikk tonen en annen låt. Han skulle endre arbeidstid, prioritere barna, bli med på turer, ta del i husarbeid osv. Da var det for min del dessverre for seint. Jeg forsøkte i forkant alle muligheter, som familierådgivning, jeg forsøkte å få svigerfamilien til å snakke med han osv. Jeg orket til slutt ikke tanken på at jeg skulle sitte i 20 år til, alene ventende på en sur og stresset arbeidsnarkoman...

For min del ble det en tøff skilsmisse, der jeg har fått skylden for det meste både før, under og etter. Pr i dag er det kun informasjonsutveksling om barna, men bitterheten skinner alltid i gjennom, slik at jeg ikke orker så mye kontakt. Tror forskjellen på trådstarter og mitt sitt forhold, er at min eksmann ønsket ikke brudd, mens din kanskje er klar for et brudd.

Jeg tror du må sette deg ned med din mann, spørre rett ut om han tror at han kan bli lykkeligere uten deg og at dere kanske kan bli enige om å skilles. Tror at mange menn ser på det som nederlag at kona gikk, muligens er det lettere om dere blir enige utad i alle fall...

Ønsker deg lykke til, vet at du har en lang og tung prosess forann deg, men kan garantere at på sikt vil du bli lykkelig igjen, og at det alltid finnes lysglimt i mørket! Stor klem til deg

[Gjest gjest]

Tusen takk for svar. Det ser ut som han aksepterer det som skjer nå og jeg håper vi fremover klarer å holde fokuset på samarbeid og å være venner i denne prosessen og videre i livet i henhold til ungene.

Han skal få tiden han trenger til å godta dette og å jobbe med følelsene sine. Det viktigste for meg nå er at vi ikke går som uvenner, går fra hverandre gjør vi uansett men jeg håper det blir ett så bra brudd som mulig.

Dette har vært grusomme dager og jeg vet at det venter mange flere forferdelige dager, men heldigvis er vi på vei.

Hilsen TS