Fortelle at jeg vil ha skilsmisse

[Carrot]

Jeg er kvinne, jeg tok også skilsmissen jeg gjennomgikk som et personlig nederlag, men det om skiller "normal" fra "unormal" slik jeg ser det er reaksjonsmønsteret, en person med avvik her vil på flere måter ha vist et slikt avvik tidligere også - det er psykologisk sett sjelden at en person endrer sitt totale adferdsmønster basert på enkelthendelser i så stor grad uten at det ligger mye mer bak enn "en normal samtale" og siden du refererer til en spesiell sak tror jeg det er på sin plass å minne om at man her bare hører den ene siden av saken OG man vet overhode ikke noe om hva den andre siden mener..

Og igjen, de aller aller fleste reagerer IKKE slik, så at TS skulle ha behov for å sjekke etter haglen bak døren syns jeg personlig er en enorm overdrivelse.

Tross alt bør ikke dette komme som noen overraskelse på mannen til TS etter så mange år med signaler om at dette ekteskapet (for henne) virker ikke slik det skal.

[Havbris]

Ufin? Nei den er ærlig ment. Ut fra hva TS skriver virker det som hun ikke har bidratt så mye, men er flink til å kreve. På den andre siden så er det flere her som "forstår" henne. Havbris foreksempel:

" Det høres jo ut som han i stor grad legger ansvaret for egne handlinger og valg, på andre mennesker eller situasjoner. Han er en voksen mann, familiefar og det virker ikke som han er tilstede i sitt eget liv. Skal det skje forandringer her så må han ta grep om seg selv. "

Merkelig at du da gir henne samme kommentar? Hva vet hun om hva mannen i forholdet egentlig har bidratt med?

TS bestemmer selvsagt om hun vil være gift eller ikke, men hennes innlegg bærer preg av å samle støtte til valget. Jeg ser ingen grunn til å gi henne det. Forøvrig virker hun ikke spesielt opptatt av hvordan ektefelle og barn vil reagere og oppleve dette... hun bruker ordet "spent" og fokuserer på et "eget liv". For meg framstår det som umodent og selvopptatt når man vet at hun har tre tenåringer i huset.

Jeg ser du kommenterer mitt innlegg i et innlegg til en annen bruker her.

Du har rett i at jeg ikke vet noe mer om deres samliv enn hverken du eller andre her. Vi vet heller ikke hva som gikk galt for dette paret, sannsynligvis er "grunnene" mer sammensatt enn det TS kan legge ut om her. Jeg forholder meg til det TS skriver - men vet selvsagt at det finnes minst en historie til her. Hvis mannen fikk fortelle sin historie her vil den mest sannsynligvis høres annereledes ut.

Det er sjelden det er bare den ene som bidrar negativt i et forhold. Som regel er det et gjensidig samspill som kan utvikle seg i helt feil retning. Og noen ganger er den ene mer gratispassasjer i eget forhold, enn den andre.

Når jeg skriver at det virker som at han legger mye ansvar for egne tanke- og handlingsmønstre på andre, så er det med utgangspunkt i at jeg tror det kun er en selv som kan forandre på dette. Det betyr ikke at andre ikke har hatt betydning på egne mønstre - men det er kun en selv som kan gjøre noe med det.

Jeg tror heller ikke at TS ikke også har bidratt til at forholdet har kommet inn i denne onde sirkelen. Men slik hun nå formulerer seg så oppfatter jeg det slik at hun har gjort forsøk, de har sammen gjort forsøk ved å gå til familierådgvining, men de står på stedet hvil. Hva mannen har bidratt med for å bedre forholdet, vet jeg ikke. Mitt inntrykk er at TS har gitt opp for lenge siden og at hun heller ikke ønsker å prøve noe mer. Det er mitt inntrykk, uten at jeg dermed fordeler skyld.

Men det kan godt hende at en ny runde hos familierådgiver kunne hjelpe noe? Hva tenker du om det David John?

[Lillie]

Ønsker deg masse lykke til, ts

[Gjesten]

Jeg vil bare ønske deg lykke til TS. Dette blir nok en vanskelig dag, men du må gjøre det som er best for deg og familien din

[Gjest gjest]

Først vil jeg bare begynne med å si at selvfølgelig er det to sider av denne saken. Men i morgen timene når jeg bare måtte fortelle noen så la jeg ut litt. Jeg vet veldig godt at begge er med på å få ett forhold inn i en ond sirkel og selvfølgelig tar jeg min del av ansvaret. Men dette er ikke en ansvarsfordelingstråd. Dette var ett hjertesukk fordi jeg gruet meg veldig til å gjøre noe jeg hadde bestemt meg for å gjøre. Uansett hvem som har mest feil i forholdet har ingen av oss og heller ikke barna godt av at vi går som vi gjør nå.

Vi har ihvertfall blitt enige om å snakke mer i morgen så han og får tenkt gjennom dette litt så skal vi bli enige og ikke krangle.

Tusen takk for støtten til de som har gitt meg det. Det trengte jeg i dag for dette har vært en tung dag.

Hilsen TS

[Havbris]

Til deg TS.

Jeg tror ikke dette er godt for noen av dere. Men noen ganger i livet så kommer man kanskje til en grense for hva som er bra. Du har tatt et valg som du sikkert har brukt langt tid på å ta, og som du måtte ta! Lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg ser du kommenterer mitt innlegg i et innlegg til en annen bruker her.

Du har rett i at jeg ikke vet noe mer om deres samliv enn hverken du eller andre her. Vi vet heller ikke hva som gikk galt for dette paret, sannsynligvis er "grunnene" mer sammensatt enn det TS kan legge ut om her. Jeg forholder meg til det TS skriver - men vet selvsagt at det finnes minst en historie til her. Hvis mannen fikk fortelle sin historie her vil den mest sannsynligvis høres annereledes ut.

Det er sjelden det er bare den ene som bidrar negativt i et forhold. Som regel er det et gjensidig samspill som kan utvikle seg i helt feil retning. Og noen ganger er den ene mer gratispassasjer i eget forhold, enn den andre.

Når jeg skriver at det virker som at han legger mye ansvar for egne tanke- og handlingsmønstre på andre, så er det med utgangspunkt i at jeg tror det kun er en selv som kan forandre på dette. Det betyr ikke at andre ikke har hatt betydning på egne mønstre - men det er kun en selv som kan gjøre noe med det.

Jeg tror heller ikke at TS ikke også har bidratt til at forholdet har kommet inn i denne onde sirkelen. Men slik hun nå formulerer seg så oppfatter jeg det slik at hun har gjort forsøk, de har sammen gjort forsøk ved å gå til familierådgvining, men de står på stedet hvil. Hva mannen har bidratt med for å bedre forholdet, vet jeg ikke. Mitt inntrykk er at TS har gitt opp for lenge siden og at hun heller ikke ønsker å prøve noe mer. Det er mitt inntrykk, uten at jeg dermed fordeler skyld.

Men det kan godt hende at en ny runde hos familierådgiver kunne hjelpe noe? Hva tenker du om det David John?

Det har jeg svært liten tro på.

[Havbris]

Først vil jeg bare begynne med å si at selvfølgelig er det to sider av denne saken. Men i morgen timene når jeg bare måtte fortelle noen så la jeg ut litt. Jeg vet veldig godt at begge er med på å få ett forhold inn i en ond sirkel og selvfølgelig tar jeg min del av ansvaret. Men dette er ikke en ansvarsfordelingstråd. Dette var ett hjertesukk fordi jeg gruet meg veldig til å gjøre noe jeg hadde bestemt meg for å gjøre. Uansett hvem som har mest feil i forholdet har ingen av oss og heller ikke barna godt av at vi går som vi gjør nå.

Vi har ihvertfall blitt enige om å snakke mer i morgen så han og får tenkt gjennom dette litt så skal vi bli enige og ikke krangle.

Tusen takk for støtten til de som har gitt meg det. Det trengte jeg i dag for dette har vært en tung dag.

Hilsen TS

Jeg mente nok ikke å fordele ansvar her i tråden, mitt svar i går var like mye et svar til en annen som svarte i tråden. Jeg tenker at du har tatt et veldig viktig skritt og at du sikkert er veldig, veldig lettet over at prosessen er igang. Utfallet er sikkert ikke helt klart men det er bra at dere er igang med å snakke. Det kan være forløsende på mye. Lykke til videre og håper dere klarer dette uten for mange blåmerker!

[Carrot]

Kjære TS

Jeg tror ikke noen av oss på den andre siden av skjermen er i noen posisjon til å fordele noe ansvar i ditt forhold, så ikke ta DEN delen med deg videre i fra denne tråden - det tjener ingen..

Skjønner veldig behovet for å få ned og ut tanker man har i en slik setting uten å skulle behøve stå ansvarlig for dem, forsvare dem eller på annen måte følge opp meninger overfor de som ikke går i dine sko... En skilsmisse er ALDRI et enkelt valg selv om noen ser ut til å mene at det er det...

Det ligger som regel veldig mye sorg, fortvilelse og smerte bak slike valg uansett side i saken - det har jeg ingen problemer med å skjønne...

Jeg tror ikke på å fortsette gå i terapi gang på gang om ingenting endres, uavhengig av hva som blir identifisert som utfordringene - klarer man ikke jobbe seg videre og ut av det sammen første gang, er vel sjangsen mindre andre gang og definitivt ikke store tredje, eller fjerde gang man forsøker - enkelte utforfringer kan man bare ikke klare løse som to, noe må løses hver for seg - men kanskje ved å ta ansvar for det som person kan man bidra til at forholdet blir bedre for begge.. Men ikke alltid er denne jobbingen det man trenger, ønsker eller klarer gå gjennom, og da syns jeg det er veldig reflektert og fornuftig å velge sette strek og gå hver til sitt.

Man skal tross alt selv skape sin egen lykke i livet og ikke legge ansvaret for den over på andre...

Håper du og partneren din klarer kommunisere uten å fordele ansvar og skyld, finne en felles forståelse og løsning.

Lykke til

[Gjest Gjest]

Takk for svar Carrot og Havbris. Det er en litt sånn avventende situasjon her nå og jeg syns det er kjempevanskelig. Men skal nok komme meg gjennom dette og. Håper ihvertfall det. Dette har vært en veldig lang (da snakker vi år) og veldig vanskelig prosess for meg, men jeg mener fremdeles at nok er nok. En eller annen gang i livet må jeg og begynne å leve og nå er jeg nesten 40 år og da er det vel kanskje på tide?

Men vi har fått snakket sammen, vi deler nok ikke helt oppfatning av hva som er gjort osv, men det hadde jeg heller ikke forventet. håper vi klarer å finne en løsning som vi begge klarer å leve med. Og at vi sammen klarer å samarbeide om unger osv fremover.

Hilsen TS

[Gjest Gjest]

Aldri enkelt å være den som går i et forhold heller.. Så jeg vil bare gi deg en stor

[Havbris]

Takk for svar Carrot og Havbris. Det er en litt sånn avventende situasjon her nå og jeg syns det er kjempevanskelig. Men skal nok komme meg gjennom dette og. Håper ihvertfall det. Dette har vært en veldig lang (da snakker vi år) og veldig vanskelig prosess for meg, men jeg mener fremdeles at nok er nok. En eller annen gang i livet må jeg og begynne å leve og nå er jeg nesten 40 år og da er det vel kanskje på tide?

Men vi har fått snakket sammen, vi deler nok ikke helt oppfatning av hva som er gjort osv, men det hadde jeg heller ikke forventet. håper vi klarer å finne en løsning som vi begge klarer å leve med. Og at vi sammen klarer å samarbeide om unger osv fremover.

Hilsen TS

I et samlivsbrudd, der en av partene ønsker å gå, deler man vel sjelden oppfatningene av det som gikk galt, fordi det er mye følelser ute og går, og man har kanskje et behov for å bevare sin egen verdighet oppi det hele. Detviktigste er jo at dere kommer ut av dette med løsninger som gir barna en trygghet om at dere er like glade i barna selv om dere ikke lenger bor sammen.

Ja TS - nok er nok og livet skal ikke stoppe ved dette. Alle forhold kan ikke reddes. Klem til deg med ønsker om at dere kommer ijennom dette så bra som mulig.

[Carrot]

Er veldig enig med Havbris i det med at følelser veldig ofte setter begrensinger for hva man klarer av med i et brudd... Det er veldig vanskelig å se den andres side i en slik setting fordi man rett og slett overveldes av egne følelser, samtidig er det veldig vanskelig å ta hensyn til andre når man endelig har klart ta hensyn til seg selv...

De som tror at den som bryter ut har det enkelt tar i mange tilfeller helt feil..

Du sier at du håper dere kan samarbeide om barna - det er overveiende sansynlig at det vil gå opp og ned før det stabiliserer seg men jeg tror nok at om begge er innstilt på å få det til vil dere klare det...

[Gjest Gjest]

I dag skal jeg fortelle mannen jeg har vært gift med i 15 år og vært sammen med i 18 år, at nå er det nok og jeg vil ha skilsmisse.

Vi har tre barn på 18, 16 og 13 år og jeg er veldig spent på hvordan dette går.

Jeg kjenner at dette er noe jeg bare MÅ gjøre. Jeg har ikke levd på mange år nå og kjenner at jeg og trenger å ha ett liv. Det er nesten 2 år siden jeg fortalte han at jeg ikke elsket han lenger og at han måtte bygge opp igjen om han ville ha meg, i stedet for har han bare fortsatt som før på alle måter. Han har aldri vært med på noe, aldri stilt opp hverken for meg eller jentene eller vært med på noe som helst annet. Vi har hatt sex en gang på ihvertfall 1.5 år.

Nå kjenner jeg at jeg er på grensen til å ikke kunne føle noe som helst lenger. Jeg gruer meg til hver helg for da blir han så full og driter i alt jeg sier, jeg gruer meg til alle ferier for da må vi være sammen og jeg må spille ett spill over lang tid. Nå orker jeg rett og slett ikke mer.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men jeg måtte bare få det ut.

han måtte bygge opp igjen om han ville ha meg - 2011 ? neppe minner mer om 1950.

[AnonymBruker]

- 2011 ? neppe minner mer om 1950.

Unnskyld?

Er det ikke helt legitimt at hvis man bryter ned noe må man også bygge det opp igjen om man vil ha det?

Jeg mener, pisser man på bålet lenge nok slukker det flammene liksom - da må man tørke og sette fyr på nytt.....

[Gjest Gjest]

Unnskyld?

Er det ikke helt legitimt at hvis man bryter ned noe må man også bygge det opp igjen om man vil ha det?

Jeg mener, pisser man på bålet lenge nok slukker det flammene liksom - da må man tørke og sette fyr på nytt.....

Hvilket årstall er du på? Må ikke begge partnere i et forhold tørke opp og sette fyr på nytt..................

Eller er det bare mannen? Er det bare han, er du tydeligvis før krigen.

[Gjest Gjest]

Om mannen til TS er halvparten så trang som en del menn (?) i denne tråden, så er det bare å pakke og LØØØØPE! Herregud...

[Carrot]

Hvilket årstall er du på? Må ikke begge partnere i et forhold tørke opp og sette fyr på nytt..................

Eller er det bare mannen? Er det bare han, er du tydeligvis før krigen.

Veel, jeg mener den som i hovedsak torpederer forholdet har størstedelen av ansvaret for endringer som må til hvis denne virkelig ønsker at forholdet skal fungere, man kan ikke endre andre - men man kan starte med seg selv om man ønsker det på innspill fra andre...

[Gjest Gjest]

Helt enig med TS, Blir livet for kjedelig, da er det bare å få skilt seg. Mannen bør ta mer ansvar snart, er en grunn til det er så mange brudd.

[Gjest gjest]

han måtte bygge opp igjen om han ville ha meg - 2011 ? neppe minner mer om 1950.