SVANGER

[Pasjonsblomst]

Åhhhh gratulerer sååå mye!! Høres helt fantastisk ut!! Frøkna mi kommer i morgen;) Håper alt står bra til! Kos dere masse!! Stor klem.

Masse lykkeønskninger på veien!!! Det går nok så godt!!!

[ara]

Så herlig å høre, Pasjonsblomst!! Og så heldig du var som fikk vannfødsel som du hadde ønsket! Kos dere masse videre!!

[Lucky?]

Så herlig

Gleder meg til å høre om dagene deres

[Småkjekset]

Gratulerer så mye Pasjonsblomst

Er det ikke herlig å endelig ha henne på utsiden?

Kos dere og nyt den herlige lille frøkna deres

[Gjest Unknown]

Høres ut som om du fikk en fin fødsel, selv om det tok litt tid før den kom skikkelig i gang

Hvil og fyll opp lagrene igjen nå! Håper ho er grei og sover litt?

[Klematis]

Gratulerer så mye! Det er np det begynner! Kos dere alle tre

[ara]

Å jeg har fått se bilde av prinsessa. Fantastisk nydelig!!

[Haley]

Høres ut som ei perfekt lita frøken!

Spennende at du fikk prøve vannfødsel som du ønsket også da!

[pusilus]

Herlig

Nyt dagene og hverandre

[LineGourmet]

Gratulerer med herlige jenta! Og så deilig med vannfødsel/drømmefødsel

KOs dere masse og spis masse også!

(jeg har aldri kjent sult på den måten jeg som jeg kjente det på barsel, herre gud - ulvehunger? )

[Selma_]

Kjempehyggelig å lese her!

Jeg har også lyst på vannfødsel, så håper det går den veien. Kanskje du vil skrive litt om det en gang du har tid? Hva du opplevde osm positivt/negativt kanskje..

Nyt tiden med den perfekte lille jenta di!

[honning]

Gratulerer så utrolig mye, Pasjonsblomst!! :strix:

Er SÅ glad på dine vegne, og at alt gikk så fint tross at det tok så lang tid. Nyt tida med den herlige jenta di, sov når du kan, og spis masse ja!! Jeg husker at jeg også var helt "hol" i starten etter at lillegutt var født

[Pasjonsblomst]

Tusen takk for alle gratulasjoner nok engang Har knapt fått tid til å lese dem..

Alt vel, er så gooood og med god appetitt, så mamma har det travelt.. Mamma er TRØTT! Og sliter litt med vondt bekken, såre brystvorter, melkespreng og stive nakke.. Den glade barseltid

Er verdt det uansett, når hun ligger der så fornøyd og lager masse søte lyder og grimaser.....*smelt*

Skriver mer siden..kommer tilbake med full fødselshistorie også, men er ikke helt opplagt til så mye nettid nå fremover kjenner, jeg..

Tror forresten vi må ut og handle masse bleier og kluter og klær idag... Det går unna!!

klem fra den nybakte

[pusilus]

Håper mamma'n får sove litt også god helg.

[Eirie]

Håper dere har det bra hjemme i Pasjonsheimen

[Pasjonsblomst]

I dag er lillemor 9 dager gammel

Den første uka har vært fantastisk, slitsom og overveldende. 3 dager på barselhotell med forloveden, så hjem.. Melkespreng og barseltårer (gråt i bilen hjem, av glede... og deretter litt tårer fordi jeg var så sliten og hormonell.. Så gikk ting bedre og bedre.. Hatt endel vondt i bekkenet etter fødsel, blir stadig vekk bedre (selv om jeg vralter rundt, mye verre enn når jeg var gravid), melkespreng blir bedre, hun sover 3 timer i strekk om nettene, slik at det er helt kurant for meg..

Jeg er stolt mamma Våker over henne konstant, våkner opp om nettene før hun skriker (hører tydelige smattelyder osv) og gir henne masse god mat. I går var vi på helsestasjonen første gang, og veide osv. Hun har lagt på seg 300 gram siden vi dro fra sykehuset, og veier dermed 200 gram over fødselsvekt.

Hun er sååååå skjønn, både jeg og pappaen er helt forelska. Hun er ganske våken og opplagt innimellom, lager deilige små grimaser og lyder, skjeler herlig med øynene, og sover også godt. Har tatt henne med på et par turer i bilen, og det har gått veldig bra.

JEG derimot har klart å bli syk Kom meg til legen i går, og fikk påvist urinveisinfeksjon. Med feber og full pakke, vært slått ut nå et par dager. BAD kombo med en liten nyfødt, men det har jo gått på et vis. På bedringens vei nå, men har enda feber og svetter som gris om natta. Må bytte på senga idag, og legge inn nye hånklder. Stakkars mammapusen..

Skal snart få lagt inn fødselshistorien min også. Blir rørt hver gang jeg tenker på det, jeg Det var vilt og vakker!!!

[ara]

Det høres så fantastisk ut å være mamma! Til tross for melkespreng og hormoner osv...Og så kjedelig at du er blitt syk da!! Krysser fingrene for at du blir fort bra igjen og bare kan nyte tiden videre!

Gleder meg til fødselshistorie!!

God bedring

[Selma_]

Så koselig med rapport fra deg! Høres jo helt fantastisk ut, til tross for sykdom og barseltårer.

Tenk at hun er 9 dager allerede! Tiden går fort

[pusilus]

Herlig å høre hvordan dere har det. Kjedelig at du skulle bli syk nå da, god bedring og kos deg med familien

[Pasjonsblomst]

Her kommer fødselshistorien min

Det hele begynte natt til fredag, da jeg ikke fikk sove pga. vondt i magen. takvise smerter, først i magen og ut mot ryggen... Jeg omtalte dette som rier, men det kom og gikk og jeg var jammen ikke sikker. Ikke veldig vonde, men det var vanskelig å sove godt. Stod opp på natta og så litt på tv, lå med varmeflaske osv om jeg ikke husker feil. Riene varte ca 1 min, men kom mellom 10-30 min mellomrom omtrent. Etter en varm dusj på morgenen forsvant riene helt.

Riene kom svakt tilbake i 17 tida lørdag, men ikke så mange. Tok seg opp rundt leggetid igjen (utrolig praktisk, not!). Fikk ikke sove så mye denne natta heller, stakk ned i stua og satt/lå mesteparten av natta. tv, nattmat, nettsufring og vondter. Noe tettere rier enn sist natt, ikke veldig vonde (men vonde nok). Var dette modningsrier mon tro? Ble bekymra for at det bare var maserier, for så teit å ha vondt uten noen effekt da. Og tenkt om det bare var kynnere, hvordan ville da riene utarte seg?

Natt til søndag... Repetisjon av nettene foran. *sukk* det tærer på kropp og sjel nå, jeg kjenner meg svært trøtt, mye ubehag og en fortvilelse. Hva skjer? Får heldigvis sove endel på dagtid, men er ganske ubehagelig på dagen også etterhvert. Nedpress og murringer..

Søndag kl 19.00 ringer jeg føden, desperat etter litt trøst/informasjon. Dessverre får jeg ikke det, møtte på ei "gammel hurpe" som jeg følte da.. "Jeg kan dessverre ikke hjelpe deg, slik er naturen". Hun stilte ikke noen spørsmål eller ga noen trøst. Jeg fikk et lite sammenbrudd etterpå, begynte og grine. Jeg som hadde grudd meg slik til å ringe inn. Heldigvis fikk jeg gooood trøst av sambo da

Leggetid søndag.. men jeg kom meg aldri i seng. Foran tv igjen, men sambo legger seg som vanlig. Riene er sterkere nå, og kommer med sånn 6-7 mellomrom etterhvert fra midnatt. Jeg følger med via en rieteller, som vanlig. OI, av og til nedi 3-4 min mellomrom, og varer iallfall 1 min. Tok en dusj i 02 tida, ville se om de dabbet av. fikk 2 rier i dusjen, de dabbet ikke av. Gjennomsnitt nedi i 5-6 min.. 5 min.. Ringer inn til føden 3.30. Nå vil jeg gjerne komme inn for en sjekk!! Riene har vært skikkelig vonde hele natta, og begynner å bli ganske vanskelige å takle på egenhånd. (Har ikke vekket sambo enda). Yes, jeg er velkommen til føden...

Opp og vekke sambo, han våkner heldigvis kjapt. Han har jo ikke pakket noe (typisk), så vi må mekke sammen litt ting. Jeg mine toalettsaker og veske osv, og han et par ting. Off we go! Motorveien helt for oss selv, et par sterke rier i bilen (litt ekkelt).

Opp på føden, og rett inn på mottak. Jeg er sååå spent på hvordan ståa er, tenk om alt bare var maserier?! Marerittsituasjon... Jeg blir sååå letta da den søte jordmora sier jeg har 4 cm åpning er i aktiv fødsel! Yes, da jeg er så langt, tenkte jeg. Yes, da blir det fødsel!!!!

Fikk så klyster (litt flaut foran sambo, men han så vekk), og midt opp i vonde rier fikk jeg voldsomt hastverk, rev på meg klærne og nesten sprang på do. Klarte IKKE å holde på de greiene lenge, nei! fryktelig å gå bort mot do med det inne, usj!

Så inn på føden.. Et fint rom med utsikt, badekar og fødeseng. Klokka ble vel fort 06 omtrent, og jeg brukte endel prekestol og pilatesball denne første tida.

Fikk ny jordmor 07.30..Fikk satt noen nåler i korsryggen der jeg hadde mest vondt, og sammen med massasje fra sambo hjalp dette noe. Riene ble vondere og vondere. Prøvde å spare "hjelpemidlene lengst mulig". Fikk deretter komme opp i vannet, og dette var sååå deilig. Jordmor satt på deilig "meditasjons"musikk, og jeg lå stille og rolig i badekaret i et par timer. Full fokus på pust og rier, og lå helt i min egen verden med en kald klut på pannen. Orket ikke sambo nær meg, så han satt stille i andre enden av rommet. Jeg sovna omtrent mellom riene.

Så var det opp av badekaret for sjekk, hadde ikke sjekka åpning noenting siden mottaket. 8 cm nå, yes! Tror kanskje jeg tenkte, da er jeg jo snart i mål da.. Var en tur ute og tisset litt også, gikk heldigvis godt. Jordmor tok så vannet mitt, dette var ikke noe vondt (litt rart kanskje). Vannet var klart og fint. Etter dette eskalerte fødselen. Sikkert fordi jeg nådde "helvetesplatået" som de kalte det, og jeg var ute av vann og på land. Jordmor ba meg ligge på sida i fødesenga, og jeg bare "Ånei", for jeg synes det var så ubehagelig å ligge med rier. Nå skulle babyen skru seg ned i bekkenet, og jordmor hjalp til med noen aku-nåler i tærne mine. AU, disse riene føltes grusomme, jeg ble kvalmere og kvalmere. Brukte lystgass, som hjalp meg veldig med å puste og sånt sett føltes beroligende. Klynga meg til maska for å si det sånt, helt avhengig. Endte opp med at jeg kastet opp, heldigvis oppi et egnet beger og to.. Sambo masserte korsryggen min med masse deilig olje, takk gud for ham og den jobben han gjorde. Det gjorde det litt levelig! Kunne nesten kjenne barnet skru seg nedover inni meg..

Endelig slapp jeg løs fra den ekle senga, og satt på fødekrakk for å bruke tyngdekraften. Sambo satt bak og holdt rundt meg. Gikk bedre den stillingen, men ikke helt godt kanskje sånt på slutten. fikk litt knekk på korsryggen, følte jeg. Opp i prekestol så, for å virkelig få brukt tyngdekraften. Beina sprella under meg under riene, det var vanskelig å holde seg oppe! Ble satt på et bekken for å tisse også, men det var klin umulig å få til. Som om jeg hadde mista kontakt med musklene der nede. Så jordmor måtte til med et kateter (bare litt ubehagelig.. også ga det meg kanskje urinveisinfeksjonen 1 uker etter fødsel?)

Så bar det opp i vannet igjen.. Kom meg på 10 cm etterhvert, og begynte å kjenne trykketrang. Lagde masse rare lyder da.. Ganske høye og "rautende". Nå begynte jeg å bli sabla lei!! Fælt så lang denne siste, vonde fasen var... livmorhalsen ble jo ALDRI utflata. Noe usikker på hvor lenge jeg lå fra 8-10 og pressefasen begynte, men det gikk nok 2-3 timer. Jeg spurte gang på gang, når er jeg ferdig? Når kan jeg begynne å trykke?? Sikkert bedende både i blikk og stemme. "Jeg hører det på lydene dine når du er klar", sa jordmor. Jaha..

Livmormunnen var dessverre ikke helt utflatet, så jeg måtte opp av badekaret igjen og jordmor måtte inn og trykke litt til på kanten med hendene. Ganske vondt, men alt for å få bukt med det...

Endelig!! Opp i karet igjen, og jeg kunne begynne å trykke. Først trykte jeg mest med ansiktet, men så fikk jeg taket på det. Men FYYYYY så tungt det var, det var helt annerledes og mye tyngre enn jeg hadde sett for meg. Nesten sånt det føltes umulig å få ut ungen. Men jeg preeeeeset og preeeeeeset og preeeeeeset på hver ri godt hjulpet av jordmor sin oppbacking, og hun rykket stadig nærmere målet. Riene var egentlig ganske like følte jeg, men det var ikke så vondt nå lenger, men som sagt TUNGT. Usikker på hvor lang trykketid det var, men føltes som det gikk fort, kanskje en halvtime? Jordmødrene begynte å snakke om hvordan de skulle håndtere babyen, og begynte å finne frem utstyr. Jeg ble ekstatisk, og tror kanskje jeg felte en tåre. OMG, nå var babyen snart her! Så fantastisk!!!!

Heeelt mot slutten ble riene litt sløve, slik at da hodet sprengte i åpningen, smatt hodet plutselig inn igjen. Hehe Det var nå kommet en jordmor nr 2 inn, og hun satt en riestimulerende nål i låret mitt. AU! Jeg skreik visst litt.. Hodet kom ut igjen på ei rie og 2,jeg kunne se noe mørkt mellom beina mine. wow! På siste ria kom kroppen ut. Svusj!

Så det mest magiske med hele fødselen.. Ei lita våt, glatt og ganske blå pike, skrikende med vidåpne øyne ble løfta opp av vannet og lagt på brystet mitt. Min datter! Jeg gråt ikke, men det gikk tusen tanker gjennom hodet mitt, eller kanskje bare en: Næmmen, der er du jo,er det slik du ser ut! Ble svært rørt. Og såå godt å være i mål

Sambo fikk så kutte navlestrengen, og den lille, vakre babyen vår ble løfta fra meg og opp på pappas nakne bryst for litt varme og omsorg mens jordmor forsiktig dro i navlestrengen sklik at en myk morkake skled ut av meg, og jeg ble dusja og kom meg opp av badekaret. Rett i seng, og fikk den lille oppå brystet mitt igjen. Nice!!! Fikk en rift grad 2. som jordmor sydde med noen sting mens jeg lå og koste med veslejenta, gikk helt fint. Mistet forøvrig bare 200 ml blod, men klarte såvidt og stå på beina etterpå. Hadde skikkelig lavt blodtrykk, og brukte 5 timer på å komme meg opp på beina uten å svimle. Trolig grunnet tom mage og tarm, lite søvn på 3 døgn og utmattende arbeid. Heldigvis ga jormor oss god tid på føderommet, slik at jeg kunne gå på egne bein inn på barselhotellet (ble kjørt i rullestol til døra da, jeg var helt matt).

Og der var jeg mamma gitt

Blir helt rørt når jeg tenker tilbake på fødselen, som jeg ser på som en drømmefødsel (minus den lange modningstida som tappa meg for energi). Det var et vilt og vakkert eventyr, en fantastisk opplevelse å være med på! Fantastisk bra gjort av kroppen min ;)Jeg fikk såå mye skryt av jordmor, at jeg var utrolig dyktig til å være førstegangsfødende. *stolt* Sambo synes også det gikk veldig bra, og var svært stolt av meg.

Hilsen rørt og superlykkelig pasjonsmamma

Endret 11. mai 2012 av Pasjonsblomst