Troskap

[Gjest MorAase]

En kvinne som har vært utro én gang, er altså en fordekt hore. Hvilken betegnelse bruker du på menn som er utro?

Menn er vel da flinkere til å stå for sine umoralske handlinger?

[Gjest Eurodice]

Jeg baserer det på ren risikovurdering.

Men det blir selvfølgelig vanskelig å gjøre dette uten å ha et konkret tilfelle å vurdere.

Visse folk utgjør en større risiko enn andre.

Kunne du konkretisere hva du mener med dette?

[Gjest Eurodice]

Menn er vel da flinkere til å stå for sine umoralske handlinger?

Er de?

[Gjest MorAase]

Er de?

Er bestemt det inntrykket jeg sitter igjen med.

[Gjest Eurodice]

Er bestemt det inntrykket jeg sitter igjen med.

Da har vi forskjellig oppfatning. Dette blir avsporing. Jeg stilte Waco et spørsmål.

[waco]

Hvorfor spør du meg? Jeg har ingen formening om menn som er utroe fordi det er en problematikk som ikke angår meg. Hvis damer velger sånne menn så er ikke det mitt problem.

Problemet mitt er damer som er utroe og ikke vil vedkjenne seg det med falsk atferd.

Det blir som om du er sammen med en som er skjult kriminell, men etter avsløringen kan du bare kalle ham en kriminell. Sånn ser jeg på fordekte horer.

Åssen det egentlig? Hva ser du på damer som er utroe da belladonna?

[Gjest Eurodice]

Hvorfor spør du meg? Jeg har ingen formening om menn som er utroe fordi det er en problematikk som ikke angår meg. Hvis damer velger sånne menn så er ikke det mitt problem.

Problemet mitt er damer som er utroe og ikke vil vedkjenne seg det med falsk atferd.

Det blir som om du er sammen med en som er skjult kriminell, men etter avsløringen kan du bare kalle ham en kriminell. Sånn ser jeg på fordekte horer.

Åssen det egentlig? Hva ser du på damer som er utroe da belladonna?

Det kan være mange årsaker til utroskap. I utgangspunktet når man etablerer et forhold, er vel troskap en del av fundamentet og underforstått. Når man er forelsket og glad i et menneske, vil man ikke dele det med noen annen. Men det kan etterhvert skje så mangt, det kan snike seg inn kjedsomhet kanskje, forventninger som ikke blir innfridd, stor arbeidsbyrde, mangel på forståelse fra den andre parten, at man føler man ikke blir sett og respektert, osv. osv. Dette gjelder begge parter for å slå fast det.

At man da i et svakt øyeblikk under gitte omstendigheter kan falle for fristelsen til å søke trøst hos et annet menneske, synes jeg er høyst forståelig. Det er ikke det at jeg forsvarer det og synes det er riktig, men jeg kan forstå at man bli ganske desperat.

Noe annet er det hvis man lever et skjult liv med utroskap, at man synes det er helt greit. At noen kan greie å holde det hemmelig for sin partner gjennom lengre tid, er for meg ganske uforståelig. Slikt synes jeg er forkastelig. Da synes jeg man skal være ærlig og fortelle som det er.

Min erfaring når det gjelder å søke rådgivning på et familievernkontor og lignende, før ting eskalerer helt, er at menn er svært tilbakeholdne. Mange synes det ydmykende å fortelle fremmede mennesker om det de anser som private forhold.

[Gjest Anon]

Jeg var kjæreste med en som var utro, og den siste kjæresten min rotet seg også bort. Pekte bare på døra, slike folk er tapere (yeah, I said it).

[Steinar40]

Jeg er 34 og har aldri vært utro, never will. Geit at dere har negative erfaringer, det betyr likevel ikke at alle er slik.

Det er nå du må passe på deg selv.

Fordi det viser seg nemlig at andelen kvinner som er utro er størst i alderen 30-40 år.

Det forutsetter selvfølgelig at man lever i et par. Dessuten er sannsynligheten for utroskap større desto yngre man er når man ble i sammen.

[Steinar40]

Jeg var kjæreste med en som var utro, og den siste kjæresten min rotet seg også bort. Pekte bare på døra, slike folk er tapere (yeah, I said it).

Dette burde du egentlig klart å se før dere ble i sammen?

Hvis du nå skal være litt etterpåklok.

[Steinar40]

Du sier mye bra, Waco. Men både du og Steinar virker så bitre? Kanskje det er bare er min tolkning, og jeg er da også gammel nok til å vite at man preges av erfaring.

Ja, det er faktisk ikke til å unngå at man preges av erfaring. Og da spesielt av dårlige erfaringer.

[Steinar40]

Kunne du konkretisere hva du mener med dette?

Jeg mener bare det at enkelte har en oppførsel som medfører at de utgjør en større risiko.

F.eks de som bare må ut på byen for å feste hver helg. De utgjør da en større risiko med sin oppførsel.

[Steinar40]

At man da i et svakt øyeblikk under gitte omstendigheter kan falle for fristelsen til å søke trøst hos et annet menneske, synes jeg er høyst forståelig. Det er ikke det at jeg forsvarer det og synes det er riktig, men jeg kan forstå at man bli ganske desperat.

Da skal man heller avslutte forholdet.

Men her svikter nok mange fordi det er så veldig greit å ha det praktiske på stell hjemme. De feiger rett og slett ut pga egoisme.

Endret 16. oktober 2011 av Steinar40

[Gjest Anon]

Dette burde du egentlig klart å se før dere ble i sammen?

Hvis du nå skal være litt etterpåklok.

Ja, hvertfall den første. Jeg har nok vært naiv, men jeg er jo nå veldig obs på hvordan jeg går inn i et forhold og da kan jeg jo jobbe med det. Next time, Steinar40, next time!

[Gjest Håpløs]

Jeg er så naiv at jeg velger å ha tillit til både min partner og meg selv inntill det motsatte er bevist. Velger derfor å være lykkelig og uvitende inntill eventuelt utroskap bli avslørt. Ser ingen grunn til å plage meg selv unødvendig

[Gjest Blondie65]

Det kan være mange årsaker til utroskap. I utgangspunktet når man etablerer et forhold, er vel troskap en del av fundamentet og underforstått. Når man er forelsket og glad i et menneske, vil man ikke dele det med noen annen. Men det kan etterhvert skje så mangt, det kan snike seg inn kjedsomhet kanskje, forventninger som ikke blir innfridd, stor arbeidsbyrde, mangel på forståelse fra den andre parten, at man føler man ikke blir sett og respektert, osv. osv. Dette gjelder begge parter for å slå fast det.

At man da i et svakt øyeblikk under gitte omstendigheter kan falle for fristelsen til å søke trøst hos et annet menneske, synes jeg er høyst forståelig. Det er ikke det at jeg forsvarer det og synes det er riktig, men jeg kan forstå at man bli ganske desperat.

Jeg har aldri vært så desperat at jeg har glemt hva jeg lovet. Og ja jeg kunne hatt behov for en annen å søke trøst hos da mitt ekteskap var som vondest.

Det er dessverre ikke alltid slik at troskap er fundamentet og underforstått hos begge. Det kan være at en av partene ikke evner å være trofast i det hele tatt. Hvorfor inngår slike mennesker et parforhold? Hvorfor er de ikke ærlige nok til å si at de forventer at partner skal være 100 % trofast mens de selv ligger rundt? I så fall har jo deres partner et reelt valg.

Og hvis man faller utpå som du nevner, hvorfor erkjenner man ikke da hvor galt dette har gått og legger saken frem for sin partner slik at vedkommende får et reelt valg om hvem de skal leve videre med?

Min erfaring når det gjelder å søke rådgivning på et familievernkontor og lignende, før ting eskalerer helt, er at menn er svært tilbakeholdne. Mange synes det ydmykende å fortelle fremmede mennesker om det de anser som private forhold.

Jeg tror det kan være flere grunner til dette. En av dem er at de forventer å treffe kvinner der og har en forestilling om at de automatisk vil da kvinnens parti. Den andre grunnen er at de ikke er så flink å uttrykke følelser generelt og til og med til sin partner som de glad i, og nå skal de brette seg ut til en vilt fremmed. Det blir da kvinnen som tvinger gjennom parterapi enten det er hun eller han som har falt utpå.

Personer som går systematisk bak ryggen på sin partner har uansett ikke noe i en megling å gjøre. Det er for den bedratte bare å pakke sine saker (eventuelt den andres dersom det er den bedrattes bolig) og avslutte forholdet.

[Gjest Blondie65]

Da skal man heller avslutte forholdet.

Men her svikter nok mange fordi det er så veldig greit å ha det praktiske på stell hjemme. De feiger rett og slett ut pga egoisme.

Jeg vil ikke kalle det feige ut. Jeg vil kalle det "oi jeg kom unna med det så da er det ikke noen vits i å lage bråk".

[smilo]

Jeg levde i et ekteskap som fra min side var kun for ungenes del i flere år. Men det kunne ikke falle meg inn å være utro mot min mann. Jeg hadde nok dårlig samvittighet for alt og alle om jeg ikke skulle hatt utroskap i tillegg som jeg skulle skjule.

Så alle blir ikke utro, uansett ha statistikk o.l sier.

Om min mann noensinne var utro (jobbet som langpendler) det vet jeg ingenting om men jeg kunne ikke gå rundt å frykte det, da ville tilliten vært borte og den er jo grunnsteinen i et forhold.

[Gjest Eurodice]

Da skal man heller avslutte forholdet.

Men her svikter nok mange fordi det er så veldig greit å ha det praktiske på stell hjemme. De feiger rett og slett ut pga egoisme.

Du har så lettvinte løsninger på vanskelige problemer når det gjelder andre, Steinar. Det var dette med "splinten og bjelken", da.

[Gjest Purple Haze]

En undersøkelse har altså avdekket at 80% av menn de spurte kunne tenke seg å være utro hvis det var garantert at det ikke ble oppdaget.

Den tilsvarende andelen er 65% når det gjelder kvinner

I tilfellet menn betyr dette med andre ord at 2 av 10 ikke kunne tenke om seg selv at de kan være utro (selvfølgelig uten at dette kan sies med absolutt sikkerhet).

Føler du deg alltid sikker på at du har kapret 1 av disse 2? Eller har det vist seg at han allikevel var 1 av de 8 andre?

Undersøkelsen du viser til, sier noe om hvor mange som kunne TENKE seg å være utro, ikke hvor mange som faktisk er det. Stor forskjell.

Man kan aldri være sikker på noe her i livet, ikke en gang seg selv og egne valg og handlinger. Man vet rett og slett ikke hvordan man ville handlet før man er oppe i situasjonen.

Og hva er du så redd for? Så lenge du ikke er ute og erfarer, lever og opplever, er det ingen som kan være utro mot deg.