Hvorfor i H*** kan ikke foreldre oppdra barna sine

[Gjest Nanette]

Amen. Det er ikke skolens jobb å oppdra barna!

Neida, jeg sier ikke at det er skolens jobb å oppdra barna, men at det er likevel nyttig å lære seg. Men ja, det er visst pensum, men det burde legges endel vekt på dette.

[AnonymBruker]

Nåja, det med kulturforskjeller er bare en billig unnskyldning fra deres side tror jeg. Jeg husker ihvertfall at nesten alle muslimene jeg gikk i klasse med på barne- og ungdomsskolen jevnt over hadde det endel strengere hjemme. Både i forhold til ting som utetider, leggetider, og generell oppførsel. Skal ikke påstå dte er normen, det kan jo hende jeg tilfeldigvis havnet i klasse med de fra de strengeste familiene. Men at fri oppdragelse er standard i den kulturen er bare tull. Men klart: det er jo et kjekt argument fra naboene dine sin side - det er vanskeligere å klage på sånt.

Foreslåt som de andre at du allierer deg med så mange som mulig av de andre naboene. Om dette er et lytt bygg så burde vel også ikke bare de rett over og under ha hørt bråket, men også de litt til siden og vegg-i-vegg.

[AnonymBruker]

Det er vel vanlig for muslimske familier at barna på den alderen (hvertfall jenter) har det veldig fritt og seine leggetider er helt normalt. Dette er deres kultur, og kanskje det er derfor foreldrene ikke gjør noe med klagene deres? TNå vet jo ikke jeg om dine naboer er muslimer, men hørs sånn ut. Vil tro veien å gå er barnevernet eller å få hevet de ut. Håper virkelig det ordner seg. Høres utrolig slitsomt ut!

Min far som bor i blokk har samme erfaring med innvandrerfamilie som bor under han, der det er bråk med barna hele tiden, tidlig og sent.

[AnonymBruker]

Selvsagt skal barn få lov til å leke osv, men når man bor såpass nærme hverandre som det man gjør i blokk osv. så skal faktisk ALLE ta hensyn til hverandre. Alle med barn og uten. Hvis ikke man klarer det, så får man flytte.

Jeg hadde blitt dritt forbanna hvis jeg hadde slike naboer. Herregud!! Jeg takler ikke foreldre som lar gullungene sine herje vilt rundt og plage andre hele tiden. Virker ikke som foreldrene bryr som at snørrungene sine hyler og skriker hele dagen.

Dette med at utlandske familier lar ungene sine herje vilt og ta helt av, er sant. En kompis av bode under en familie fra Somalia som hadde minst 10 barn som var helt ustyrlige. De bråkte, hylte, smelte med dører. trampet i gulvet, herjet, blåste i fløyter osv hele tiden. Foreldrene ga faen og han måtte flytte til slutt. Hadde jeg å gjort. Hadde til slutt blitt helt GAL å bo slik.,

[Gjest Wanted]

Hørtes ut som de barna der må ha det utrolig tungt, mtp på den lille søvnen de får. De må jo være utslitte. Ikke rart at de hyler og skriker dagen lang..

Dette er en barnevernssak.

[Elensire]

Forslaget om å aktivisere barna selv, og ta de med på ting hadde vært et godt forslag, om jeg hadde sett at foreldrene i det minste forsøkte å aktivisere dem. Hvis de i det minste forsøkte å oppdra dem, og i det minste forsøkte å ta hensyn til de rundt seg. Dessverre er ikke det noe jeg lenger har ork til å gjøre, rett og slett fordi jeg får for lite søvn og hvile i eget hjem. Og jeg er og fryktelig redd for at jeg da og ender opp, som nevnt, som ufrivillig barnevakt. For disse foreldrene gidder jo rett og slett ikke. Og det sier de jo rett ut.

Unnskyldningen med kulturforskjeller mener jeg selv er en elendig unnskyldning, og den funker faktisk ikke det grann på meg. som sagt så er jeg godt vant med andre kulturer, og barn derfra, men jeg har aldri opplevd at barna ikke har kunnet oppføre seg. Litt løping og roping og ståhei fordi de leker, det må en selvfølgelig kunne tåle. det er naturlig. men at all kommunikasjon utelukkende foregår med skriking og hyling, er ikke ok. Da snakker jeg ikke bare om hevede stemmer, men om at barna kan løpe hylende frem og tilbake i leiligheten deres, og bare hyle for å hyle.

etikk og moral er selvsagt viktig pensum i skolen, men jeg tror ikke en kommer så veldig langt når foreldrene ikke tar ansvar. det er jo først og fremst foreldrene som skal lære barna forskjell på rett og galt, det er de som skal ta tak i dårlig oppførsel. Dessverre ser det ikke ut som at foreldrene i dette tilfellet har den minste anelse om den slags. veldig synd, for ungene kunne sikkert vært som de fleste andre barn, både hyggelige og rolige. Men akkurat nå kan jeg ikke utstå noen i den familien.

[lell]

Enig med de ovenfor, ring en advokat SÅ SNART som mulig og hør om rettighetene. Ring barnevernet og forklar situsjonen!!

Og ring og snakk med politiet ang at de driter i brev fra dere i styret. Dere må politi anmelde dem for at de ikke gjør som det står i kontrakten!

Tipper at de enten roer seg raskt ned eller flytter når de får varsel fra politiet!!

Det verste du kan gjøre nu er å ikke gjøre noe eller gjøre noe lite og bare vente..

Sånne folk trenger en kaboom ellers får de faktisk holde på i all evighet!!

Ta de telefonene mandagsmorgen!!!!!!!

[SmallTalk]

Dersom bråket pågår mellom klokken 23 og 07 så hadde jeg ikke nølt med å ringe politiet og å klage inn naboene for nabobråk. Få resten av naboene til å gjøre det samme.

[Gjest Gjest]

Det er vel vanlig for muslimske familier at barna på den alderen (hvertfall jenter) har det veldig fritt og seine leggetider er helt normalt. Dette er deres kultur, og kanskje det er derfor foreldrene ikke gjør noe med klagene deres? TNå vet jo ikke jeg om dine naboer er muslimer, men hørs sånn ut. Vil tro veien å gå er barnevernet eller å få hevet de ut. Håper virkelig det ordner seg. Høres utrolig slitsomt ut!

Dette innlegget er et prakteksemplar på at fordommer fordummer.

Prøv å ikke snakke ut fra ræva neste gang. "Muslimske kulturen"? Utenlandsk opprinnelse betyr ikke automatisk muslim, og det er utallige kulturer blant muslimer, og du sitter her og snakker om de som om du har noen som helst faktakunnskap om en eneste muslimsk kultur utenom dine egne fordommer.

Blir flau på dine vegne.

[Gjest BettyBoop28]

Hva i all verden er det som skjer med foreldre nå for tiden?

Vi flyttet for noen år siden inn i et sameie, i den nest øverste leiligheten. Det viste seg ganske raskt at vi trakk jokeren når det kom til naboer, da vi fikk nye naboer under oss året etter. De flyttet inn i en tre roms leilighet med samme størrelsen som vår (86 kvm) med tre barn. Disse barna har siden gjort tilværelsen i leiligheten til et helvete for oss!

Det løpes og hyles og skrikes hele dagen. Det smelles med dører, de henger ut vinduer rett under soverommet vårt og skriker, de kommuniserer utelukkende ved å hyle hele dagen. og da mener jeg ikke at det er barn som slår seg og som gråter litt, jeg snakker om hyling for fulle lunger, og utelukkende hyling hele dagen.

De står opp gry tidlig hver eneste dag, og de legger seg senere enn det vi gjør. Ofte ender det opp med at vi står opp langt tidligere enn det vi trenger, og det vi bør, fordi det er umulig å sove pga bråk fra de. Vi har gitt de beskjed flere ganger, og blir bare møtt med fliring og spørsmål om hva de skal gjøre. Når jeg sier at det ikke er mitt problem, men deres som foreldre, så sier de at barna bare ikke hører.

I kveld hoppet mannen min i gulvet kl 22.15 for å få de til å roe seg. Da hadde de bråkt noe inni granskauen hele dagen. Naboen under hadde deretter nerver til å ringe på til oss og si at vi må respektere at de er barn, og at de bråker. Når jeg sier at vi fint respekterer det på dagtid, men at de må respektere at vi ikke vil ha bråk absolutt hele dagen, så flirte han bare og sa at det var vårt problem som ikke hadde valgt å få barn. WTF??? han stod hele tiden og ba omn løsninger for hva de kunne gjøre, og da jeg foreslo at de kunne aktivisere barna ute mer, så så han på meg som om jeg var verdens dummeste menneske. der etter så svarte han om ikke jeg trodde at han ønsket litt fred og ro og, og ikke minst fritid. han hadde ingen planer om å gjøre noe som helst med barna når han var ferdig på jobb.

Barna legger seg vanligvis i 11-11.30 tiden, og står i følge foreldrene opp alt i 5 tiden om morgenen. jeg tviler ikke på at det er sant etter alle de tidlige morgene vi har hatt pga ungene.

så foreldrene har ingen planer om å oppdra barna sine, de gir en blanke F i om de plager andre og ødelegger og forstyrrer for de andre naboene sine. De hadde til og med nerver til å dra den ene ungen deres opp i bare pysjen for at vi skulle kjefte på han fordi vi mente de bråkte som om det skulle være vår jobb å oppdra ungene deres.

hva er det som skjer med sånne folk?? de ødelegger all glede og ro jeg tidligere har hatt i hjemmet mitt, og sier rett ut at det driter de i jeg er så sint nå at jeg har lyst til å legge meg ned og grine!!!

hva kan gjøres med sånne mennesker? er rett og slett desperat her nå!

Jeg hadde tatt igjen. satt på skikkelig høy musikk en dag og skrålt og sunget av full hals

[makkapakka]

Trodde det gikk an å klage til sameiet om denslags?

[Catfish]

Begynne å ta igjen?

Henger ut vinduet og skriker = bøtte med vann i hodet

Hver gang de bråker og skråler = hopp/tramp i gulvet

Kanskje blir familien under så lei av deres bråk til slutt at de faktisk begynner å oppdra ungene.

Genialt, det hadde jeg gjort!

[Catfish]

Ring barnevernet og politiet.

Hvis dere vil ha en skikkelig payback, lei ut leiligheten deres til noen festlige ungdommer for en helg, så det går hett for seg, og be de bråke så mye som mulig og bruke drittnaboens dør som toalett og spypunkt.

Ta dere en tur på et hotell eller utenbys for en avslappende helg sammen :-)

Hvis det fungerer fint, ha det som rutine.

PS: husk å gjemme alle verdisaker og knuselige ting.

[lell]

Hold oss oppdatert om denne saken!

[Elensire]

Jeg setter veldig stor pris på alle svarene deres! det er godt å se at vi ikke overreagerer, og at det finnes ting vi kan gjøre. Så jeg kommer absolutt til å holde dere oppdatert. Vi skal skrive liste i dag over de punktene vi er bekymret over, slik at vi ikke utelukker noe når vi ringer barnevernet.

makkapakka det går ann å gjøre det. Men vi er som sagt en del av styret, og det blir derfor litt vanskelig å gjøre det. vi har nok midlene vi trenger i styret, men vi velger å trø litt forsikrig i første omgang, så ikke det blir oppfattet som en interesse konflikt.

men som sagt, I'll keep you posted!

[AnonymBruker]

Noen som har noen gode tips til oss som bor i etasje UNDER folk som bråker på samme måte? Helt uutholdelig med sånne folk.

[AnonymBruker]

Over min venninne bor et tyrkisk par med barn - en på fem og en på halvannet (nei, de er IKKE muslimer). Den eldste får være oppe til rundt halv tolv på natten, løper rundt og lager leven. Hyggelige folk, men det virker som om det er slukket og mørkt når det gjelder barneoppdragelse. Eldstemann får bl.a. te med sukker, så ofte han vil. Samtidig klager mora over at han blir så hyper. Min venninne har forsøkt å si at hun kanskje bør stoppe og fore han med koffein og sukker, men det går liksom ikke inn. Den yngste på halvannet får også cappucino. Hvorfor? Jo, fordi "hun vil jo ha det".

[AnonymBruker]

Det kunne luktet som en avart av argumentet "kan vi ikke gi ungene fysisk avstraffelse kan vi heller ikke oppdra dem".

Om familien er norsk eller ikke spiller liten rolle, jeg har da sett nok av unger som får gå amok i norske familier, ingen som snakker om "kultur" da (og for ordens skyld, det er norske foreldre også som kan bruke argumentet jeg nevnte over her). Og hva den muslimske familien under meg angår, så er det blide hyggelige unger med god oppførsel, selv om jeg hører tenåringen godt innimellom.

[juni]

Jeg synes dere skal be barna på kakao og spørre hvordan de har det.

[AnonymBruker]

Vi har også en slik familie i borettslaget, heldigvis ikke i samme blokk som oss, da hadde jeg nok flyttet mye tidligere. Ungene, tre gutter fra 4 til 10, mener tydeligvis at lek er ensbetydende med skriking og roping av fulle lunger. Da mener jeg ikke vanlig lekelyder, som er helt greit, men der all kommunikasjon foregår ved roping og den som roper høyest vinner. Det er ikke vanlig, og det er ikke akseptabelt. Barn skal få være barn, men det skal også være levelig for de andre som bor rundt dem.

Dessverre er det svært vanskelig å gjøre noe med dette, du får ikke uten videre kastet ut en familie med barn selv etter ørten advarsler. Hvis du føler det er omsorgssvikt inne i bildet bør du ta kontakt med barnevernet, men du bør nok ikke ha håp om at det skal hjelpe på ditt problem (selv om barna forhåpentligvis får det bedre på sikt)