Mann med bonus barn på 50%

[MaxUflax]

Sitter her å funderer litt.

Jeg er en mann på mitt 3 tiår i livet.

Jeg giftet med for et par år tilbake med en flott kone som gir meg alt det jeg trenger i livet og litt til!

Hun har nemlig to barn fra tidligere forhold.

De er nå fylt 6 og 7 år.

To friske gutter med en enorm verden forran seg.

Jeg traff min kone da disse var såvidt fylt 2 og 3 år.

Mor(her etter beskrevet som VI) har dem 50% og annen hver uke.

Jeg må først å fremst si det helt klart. Hverken jeg,mor,far eller barn har noe problemer oss i mellom, vi alle samarbeider svært godt og er nesten alltid enige.

Ikke enige så avgjør den forelderen som har barna den uken "problemet" oppstår, noe som fungerer topp.

Så vi er IKKE ute etter at noen tar partier med noen da vi er enige og alt funker fint.

Vi er mer interresert i og høre deres tanker rundt hva som for dere er feil, evt rett og om dere kunne levd like åpent som vi gjør, tenker da på hvor mye tillit jeg får og ansvar jeg kan få av begge foreldre ,om det skulle være behov for raske og kanskje viktige avgjørelser.

Hvor mye kan jeg blande meg opp med disse 2 guttene?

Kan jeg si til dem at "om du fortsetter med dette får du ikke værer med på svømming i morgen med broren din" etc ?

Ettersom jeg jeg har ADD selv, er født, oppvokst, godt opplært, belest og fått erfart alt dette har å by på av overaskelser i livet.

Er Det da en uting at jeg etter avtale med mor og far er den som tar kontakt med legen?

Samt at jeg deltar på møtet med gutten og mor.?

Dette for at jeg kan forklare hvorfor vi ønsker en utredning da jeg er den av oss som kan/vet mest om dette, slik at legen får best mulig info da det er jeg som la merke til flere av symptomene i den siste tiden som kan tyde på ADD.

Jeg spør fordi jeg har lest så mange tråder her inne, og der blir det et kollosalt baluba om steforelder tar for mye ansvar på seg eller forlite ansvar på seg..

Er det slik at dette ikke er ok slik vi har det??

Hva legges så til grunne for dereres svar og meninger?

Dette er bare spørsmål som er å regne som hypotetiske spørsmål..

Derfor er vi IKKE ute etter analyseringe av oss, men hva som gjør at vi kan ha det så "heldigvis" problemfritt rundt dette medansvar, fordeling og tillit til hverandre, når så mange sliter med akkurat dette her inne på KG??

Men vær så snill, ikke gå til personlige angrepp i denne tråden,, kjekkere med rene saklige svar

Endret 9. oktober 2011 av MaxUflax

[Gjest Purple Haze]

Jeg mener du helt klart har medbestemmelse når det gjelder barneoppdragelse.

Når det er sagt, liker jeg ikke sånne trusler som du gir eksempel på om å ikke få bli med på sirkus, f.eks.

Har ikke du og mor snakket om disse tingene? Hvordan dere ønsker å ha det hjemme og i forhold til barneoppdragelse? Jeg mener at når man gifter seg og den ene har barn fra før, kan man ikke komme og si til partner at den ikke har noe med hvordan man oppdrar barna sine. Om man ikke ønsker innblanding, bør man bo alene.

[MaxUflax]

Når det er sagt, liker jeg ikke sånne trusler som du gir eksempel på om å ikke få bli med på sirkus, f.eks.

Har ikke du og mor snakket om disse tingene? Hvordan dere ønsker å ha det hjemme og i forhold til barneoppdragelse?

Hva legger du til grunn om at jeg ikke bør komme med "trussler" som det med sirkus fks? Jeg er bare nyskjerrig så er ikke for og kverulere

Har snakket med mor masse om dette og hun er mye enig.

Er hun ikke enig får jeg beskjed om det kan man si

Greien er vel heller så at jeg er den "strenge" av oss, så blir automatisk slik at jeg gir dem mer beskjeder en spørsmål og setter grenser på en mer direkte måte.

Derfor er det blitt litt slik at de "tøyer strikken" litt ekstra på mor om jeg ikke er hjemme. Da kan de mase til hun gir etter fks..

Endret 9. oktober 2011 av MaxUflax

[Mockingjay93]

Jeg mener at dette har du så absolutt rett til. Min kjæreste har en datter på tre år, og jeg syntes først det var ubehagelig å skulle sette datteren hans på plass, men det er det ikke lenger. Når vi er såpass mye sammen, så må jeg få "lov" til å irettesette henne. Du burde snakke med kona di, og forklare henne hva du mener Det tror jeg dere begge tjener på.

[Kontormus]

I utganspunktet har du svært liten eller ingen rettighet til å bedrive irettesetting eller stille betingelser.

MEN, om guttene har et godt forhold til det og er trygg på deg, kan du i fellesskap med mor delta i oppdragelsesprosessen, så sant du ikke er den som skal stå for avstraffelser.

Endret 7. oktober 2011 av Kontormus

[AnonymBruker]

Jeg mener du helt klart har medbestemmelse når det gjelder barneoppdragelse.Når det er sagt, liker jeg ikke sånne trusler som du gir eksempel på om å ikke få bli med på sirkus, f.eks.

Har ikke du og mor snakket om disse tingene? Hvordan dere ønsker å ha det hjemme og i forhold til barneoppdragelse? Jeg mener at når man gifter seg og den ene har barn fra før, kan man ikke komme og si til partner at den ikke har noe med hvordan man oppdrar barna sine. Om man ikke ønsker innblanding, bør man bo alene.

Litt rart at du sier dette, for hadde det vært en stemor som hadde laget tråden så hadde hun fått klar beskjed om å ligge langt unna oppdragelse og gresesetting av barna. Det finnes sikkert flere hundre tråder om akkurat det på forumet her.

[Husfrua]

det er riktig at det i mange tråder blir sagt at steforeldre ikke skal blande seg, men i neste tråd, kan det være stikk motsatt. Så dette handler nok mye om hvem som svarer i tråden.

Jeg mener at det ikke er noe fasit her. Det er først og fremst du og din kone som må bli enige om hvordan dere vil ha det, og hvor mye bestemmelsesrett du skal ha

Jeg kjenner mange par som nesten er likestilte ifht barna, mens her i huset er det stort sett pappan som tar seg av det meste. Samtidig lytter han til det jeg har å si, og det syns jeg er bra.

Men jeg tror nok at jeg ville blandet meg mye mere dersom de var her 50%, vil tro deres far hadde mere behov for avlasntning da også.

[punkyB]

Hvis man flytter sammen med en med barn fra får så må man jo ta ansvar både på godt og ondt. Man bør jo absolutt kunne irettesette barna - men 'betingelsene' må man jo bli enige med om på forhånd og der vil vel jeg si at den ekte forelder bør ha vetorett.

Jeg synes jo det er bra man tar ansvar for barna - uansett om det er ens egne eller ikke - det burde ikke spille noen rolle.

At barne ikke hører etter/gjør som de skal bør jo også få konsekvenser - de bør man ha blitt enige om på forhånd.

Hvis den ene foreldern, ekte eller ikke- gir barne masse godis så synes jeg det er greit at den andre setter foten ned.

Hvis man ikke blir enige om hvordan slike ting skal håndteres så får man heller vurdere om man passer sammen.

[Gjest gjest]

Som steforelder er ditt mandat avhengig av hva din partner ønsker.

Du har rett til å stille krav til at barna oppdras slik at de er til å leve med i det daglige, for deg. F.eks at det holdes noenlunde orden, at det er grenser for støynivå inne, at de opptrer høflig mot deg osv.

Virkemidlene bør du og moren være enige i. Når du "truer" med avlysning av sirkus som konsekvens, skal du være sikker på at mor også synes at en slik handling er rimelig. Ellers er din trussel også en føring for mor, eller hun må trosse din avgjørelse og undergrave din autoritet overfor barna ved å si at det blir sirkus likevel.

Du skal selvfølgelig ta barnet til lege ved akutt sykdom når ikke foreldrene er der, men du går langt over streken hvis du har bestilt utredningstime for ADHD for barnet uten at dette er avtalt med barnets foreldre først. Har du bekymringer vedrørende barnets helse som ikke er akutt, ta det opp med moren. Kun dersom du mener hun ikke er i stand til å gjøre vurderinger ifht barnet, skal dette tas videre til andre instanser uten hennes samtykke.

Din kone bestemmer hvordan barnas kosthold skal være. Er du bekymret, si det til henne. Du kan selvfølgelig si nei når de spør om noe ekstra når du har dem, men det hun sier de kan få til lørdagsgodt må du finne deg i at de får.

Jeg synes typen gir barnet for mye næringsfattig mat, som ferdigpizza og pasta uten tilbehør, og at barnet overlates for mye til barnekanalene på tv. Da tar jeg kostholdet opp med far og foreslår alternativer, og jeg serverer ikke selv de matvarenetypene når vi er alene. Samme med tv-titting, jeg tar opp med far at det blir mye passiv underholdning, og foreslår andre aktiviteter. Hvis far ikke er enig, kan ikke jeg jage barnet ut i hagen.

Hvis mor ønsker at dere skal være likestilte oppdragelsesmessig, er det helt greit. Hvis dere er veldig forskjellige i mål og virkemidler, må mor ha siste ordet om hun ønsker det. Nettopp fordi hun er forelder, og sitter med det egentlige ansvaret.

Folk er forskjellige, og det finnes ulike modeller for hvordan myndigheten fordeles. Noen biologiske foreldre er f.eks mer enn villige til å gi fra seg det meste av myndigheten om de også slipper praktiske oppgaver og konflikter i samme slengen. Mens andre helst vil gjøre alt selv.

Jeg "blandet meg" i alt, i den grad at jeg sa mine meninger til far. Men man må respektere at det er forskjell på en steforelder og en forelder, når de endelige beslutninger tas. Det er foreldrene som sitter med det uendelige ansvaret.

[liv]

Du skal ikke motsi mor forran barna om hun har sagt de skal få noe, men igjen så synes ikke jeg at hun skal gjøre det samme eller motsatt om du har sagt at i dag er det ingen barnetv før dere har ryddet rommet

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke "bonusbarn", og har ikke skilte foreldre, så jeg har ikke så mye personlig erfaring med denne type saker.

Imidlertid stusser jeg alltid på når dette diskuteres, og mange sier at man som stefar/stemor nærmest skal holde seg unna bonusbarnet for all fremtid. Jeg kan forstå at om man kommer inn i barnets liv når det er 16 år gammel blir det litt rart å skulle oppdra barnet i de få årene det har igjen før det flytter ut. Men, når man kommer inn i en famile hvor barnet er et par år gammel så synes jeg det er rart at man skal være en slags fremmed for barnet i hele dets liv.

[Gjest Purple Haze]

Hva legger du til grunn om at jeg ikke bør komme med "trussler" som det med sirkus fks? Jeg er bare nyskjerrig så er ikke for og kverulere

Har snakket med Mor masse om dette og hun er mye enig.

Greien er vel heller så at jeg er den "strenge" av oss, så blir ofte automatisk at jeg gir dem disse ultimatiumene.

Derfor er det blitt litt slik at de "utnytter" mor om jeg ikke er hjemme med å mase til hun gir etter fks..

Å jeg kommer hjem å tar "praten" med dem senere om du sjønner

Jeg hengte meg bare litt opp i formuleringen du brukte. Trussel om å ikke få gå på sirkus, mens broren får lov. Den er skikkelig kjip, og jeg ville heller brukt f.eks sirkus som belønning, jeg er i mot straff som metode. Om de/han oppfører seg fint i de situasjonene du/dere ønsker, blir det sirkus.

Jeg synes også det er kjempeviktig at dere voksne er enig om barneoppdragelsen. Ikke noe er mer forvirrende og skaper utrygghet hos barn enn om den ene er den "snille" og den andre den "slemme".

Jeg er bonusmamma for to gutter, og har da virkelig noe jeg skulle sagt når guttene er hos oss. Men vi disukterer sakenen på tomannshånd før vi forteller ungene hvordan ting blir. Dessuten støtter jeg alltid far om han tar avgjørelser på egen hånd, uansett om jeg er enig eller ikke. Diskusjonen kan man ta alene i etterkant.

For øvrig ville svaret mitt vært det samme om det var en stemor som skrev samme innlegg.

[MaxUflax]

Jeg hengte meg bare litt opp i formuleringen du brukte. Trussel om å ikke få gå på sirkus, mens broren får lov. Den er skikkelig kjip, og jeg ville heller brukt f.eks sirkus som belønning, jeg er i mot straff som metode. Om de/han oppfører seg fint i de situasjonene du/dere ønsker, blir det sirkus.

Da forsto jeg bedre.

Jeg formulerte meg noe teit her.

Det jeg siktet til her var fks som jeg/vi allerede HAR sakt til dem at i morgen skal vi på sirkus om vi oppfører oss resten av dagen. Å hvor den ene fks slår,sier noe stygt, etc som han vet ikke er lov, da kunne jeg sakt dette.

Dette fordi begge er "lovet" sirkus og da blir det slik at den som ikke klarer sitt løfte, må være hjemme å den andre får gå. Det svir litt ekstra og nestegang vil han se at det kan svare seg å oppføre seg.

Mulig jeg drar det langt, men man må alltid holde et løfte så om en bryter sin del må en andre få belønningen for å holdt sin føler jeg.. Eller??

[MaxUflax]

I utganspunktet har du svært liten eller ingen rettighet til å bedrive irettesetting eller stille betingelser.

MEN, om guttene har et godt forhold til det og er trygg på deg, kan du i fellesskap med mor delta i oppdragelsesprosessen, så sant du ikke er den som skal stå for avstraffelser.

Er det noen spesiell grunn til at du mener jeg bør trekke meg mer bort og være mer som observatør med lisens til å tre inn ved behov eller miidertidlig fravæer av forelder?

Jeg spør bare da dette er et tema som går mye på nettet og jeg ikke blir klok på.

[Tyr1988]

En ting må være klart, og det er at disse er IKKE dine barn Mamman må ta alle avgjørelser, fordi du er bare stefaren dems. Du kan ikke legge deg oppi andres barn. Jeg mener at det er greit å si "husk at det er middag klokka fire, ikke glem det", men hvis de ikke kommer hjem til middag er det ikke du som skal kjefte på dem og evt. gi dem husarrest. Til en viss grad har du bestemmelsesrett, men prøv å finn enn balanse sånn at du ikke blir "den slemme stefaren". Husk at du ikke er faren til disse barna, du skal styrke morens rolle ikke din egen.

Jeg har en onkel som skilte seg for mange år siden, rett etter han skilte seg blei han sammen med hun jeg kaller "tante" i dag. Onkelen min hadde to barn fra før av og hun hadde et barn De har ordnet det sånn at de oppdrar barna sine hver for seg Alle avgjørelser som skal tar i fohold til dems barn, blir tatt gjennom dem ikke den andre. Begge er mer som en venninne, rollemodell, kamerat (skjønner?) til sine bonusbarn Det funker helt fantastisk!

Det mener jeg da!

[Gjest Purple Haze]

Jeg tror uansett mer på belønning enn straff, og ville ikke gjort det sånn, men folk er forskjellige.

Hva med å ikke love dem noe i forkant? Heller overraske dem med å si: "I dag har dere vært så greie, at nå går vi på kino", f.eks.

Og husk å rose dem alle gangene de IKKE slår, sier stygge ting eller er stygge med hverander. Om man påpeker at "så fint dere leker nå", vil man få mer av den atferden, for da skjønner barna at - aha - det var sånn man skulle oppføre seg.

[MaxUflax]

Litt rart at du sier dette, for hadde det vært en stemor som hadde laget tråden så hadde hun fått klar beskjed om å ligge langt unna oppdragelse og gresesetting av barna. Det finnes sikkert flere hundre tråder om akkurat det på forumet her.

Merker noe intense vibber i det innlegget ditt der..

Er du en av dem som mener steforelder skal ta siste og første od og handling eller dele jevnt over ?

[Gjest ticket]

Her er vi likestilte foreldre selv om alle barne ikke er våre egne. Det er den måten det fungerer best for oss.

[MaxUflax]

Jeg tror uansett mer på belønning enn straff, og ville ikke gjort det sånn, men folk er forskjellige.

Hva med å ikke love dem noe i forkant? Heller overraske dem med å si: "I dag har dere vært så greie, at nå går vi på kino", f.eks.

Og husk å rose dem alle gangene de IKKE slår, sier stygge ting eller er stygge med hverander. Om man påpeker at "så fint dere leker nå", vil man få mer av den atferden, for da skjønner barna at - aha - det var sånn man skulle oppføre seg.

HELT enig med deg, men (bare må argumentere litt :gjeiper: )

Vi har hatt en sånn lære perioder her. Hvor vi lærer ord og betydninger. Hvor vi bruker to ord å lager et tema.

Vi har fks hatt en liten stund vi har brukt Ordene Love og konsekvenser.

Dette går ut på at vi først forteller barna nøye hva ordene betyr og spør dem hva de tror og forklarer dem alt de lurer på slik at de skjønner betydningen.

er etter kan jeg som i dette tilfellet lage et tema på Mandag som ; Hvist dere lover meg å rydde av bordet etter oss når vi har spist, ta med matbokser fra sekker når vi kommer hjem fra skolen og rydder på rommene sine på Onsdag så lover JEG at dere skal få gå på Sirkus på Torsdag.

Da har begge lovet meg noe og jeg har lovet dem noe.

Så da har de en gullerot i enden å glede seg til som er for begge, men om de velger ikke holde det de lovet, ja så lærer dem mer om ordet konsekvenser istedet.

Det er litt surt, men kan lære mye. Verden er hard, å en gutt på 6-7 er smrt og forstår enormt mye

Ellers er jeg 100% enig med deg

[AnonymBruker]

Jeg er av den oppfatning av at når man blir sammen med noen og barna er så små som i dette tilfelle, og barna bor 50% der så må bonuspappaen/mammaen ha en del å si. Min bror er sammen med ei som har barn fra før og de var små da han kom inn i bilde og jeg syns det er en selvfølge at han oppdrar på nesten lik linje som moren. Han er jo alene med barna fra tid til annen. Jeg som bonustante snakker jo også til barna når det er ting jeg veit de ikke får lov til.

En annen ting jeg har lagt merke til er at mange spør hva de kan forvente av bonudforelderen i form av "pass" og kløring o.l. Da får man ofte svar at blir man sammen med noen med barn fra før så må man ta hele pakka med barna også. Men når det er snakk om oppdragelse, da er det den ekte forelderen som skal bestemme.

Hva med hvis mor og bonusfar får et felles barn, skal da fortsatt mor bestemme alt over sine barn, mens de sammen skal bestemme for fellesbarnet? Det kan bli ganske vanskelig.