Sutretråd for studenter!

[AnonymBruker]

På 21.10.2020 den 18.50, AnonymBruker skrev:

Ta deg et friår/jobb før du søker høyere utdanning. Jeg gikk rett fra VGs påbygg til universitetet. Har under 1 år igjen og jeg er utslitt.

Anbefaler deg virkelig å jobbe eller ta friår med ferie osv, puste litt ut.🙂

Anonymkode: ecc94...939

Kommer til å kjede meg i friåret dersom jeg ikke gjør et eller flere av følgende ting:

Tror ikke jeg er tjenestedyktig, og hvis jeg er, så er mange i køen foran meg i forsvaret. Men vurderer sterkt å prøve å komme inn i forsvaret likevel. Er ikke den mest atletiske, men heller ikke den aller slappeste heller.

Folkehøyskole er et ok valg, men føler det er "barnehage for voksne" hvor man egentlig ikke lærer noen ting. Man får vel en god opplevelse, men det er ikke garantert. Det er noen linjer jeg har interesse for, men ikke så mange av dem har jeg forkunnskaper fra. Det er et litt annet miljø, har en mistanke om at består av "weirdos/utstøtte" som går på folkehøyskoler og folk som er drittlei skole og bare vil ha det gøy. Vet at dette er stereotypi, og at det er mange oppegående på folkehøyskoler og som jeg kunne blitt god venn med, måtte bare påpeke dette. 😃 Det sies at man blir lik personer fra samme miljø, og havner jeg i et slik miljø er det vanskelig for meg å nå mine mål. I tillegg koster det over 100k for et år... Koster mye å studere også og ta opp studielån, men man får i det minste kunnskap ut av det, og som er verdifullt med tanke på jobb senere.

For over 100k i året hadde jeg nok heller reist utenlands og dratt på språkreiser og lignende. Synes det er mer verdt pengene enn det folkehøyskole er. Men så varer folkehøyskole i et helt år, mens reiser må man planlegge selv, og man må ha noe annet å gjøre i den tiden man ikke er på reise. (Tror det uansett skal bli vanskelig å overtale foreldrene mine om å få reise, med tanke på korona og all kaoset i verden ellers.)

Jobbe er et greit alternativ, har en deltidsjobb, men hadde blitt dritt lei den om jeg skulle jobba et helt år. (Det er vel kanskje bra?😃) Økonomi er ikke en bekymring. Foreldrene mine vil at jeg skal studere så tidlig som mulig (rett etter vgs) fordi de er redd man blir latere eller rusten etter friår. Derfor sponser de meg gjerne økonomisk så lenge jeg er villig til å studere og synes at å jobbe bare er tull. Og de er redd jeg blir vant til å tjene penger og ikke kommer til å orke å studere etterpå.

Sitte hjemme er uaktuelt. Er årsstudium innenfor NOE HELT ANNET enn det jeg planlegger å studere lurt å ta? Noe man har skikkelig stor interesse for liksom, men man ikke kunne tenkt seg å jobbe med? F.eks. å studere statsvitenskap hvis man er interessert i politikk, men man aldri kunne tenkt seg å ha en slik jobb, og egentlig er en realist. Vil studere realfag, og jeg er svært interessert i det, men føler at jeg må være "skjerpa" hele tida. Det må jeg ikke i lik grad med ikke-realfaglige studier... 

 

Hører mange tar friår for å "puste ut". Skjønner den. Men vi har jo sommerferie etter vgs. Da har jeg jo tenkt å ha sommmerjobb, evt. en liten feriereise, enten innenlands eller utenlands. Og etter HVER sommerferie, er jeg glad for å komme tilbake til skolen. Skulle aldri ønske den var så mye lenger pga. det blir kjedelig med for mye fri i i lengden. Det er det jeg mener med friår, og da spesielt folkehøyskole og reising hvor man ikke er særlig skjerpa til enhver tid. Ja, det er gøy, men blir ikke man litt paranoid av tanken på at man virkelig tar seg fri? Jobb/årsstudie/forsvaret er en god del bedre syns jeg.

 

Ellers tenker jeg bare å begynne rett på integrert master eller bachelor om jeg er sikker på hva jeg vil bli/studere. Ser ikke noen grunn til å vente dersom jeg har en god plan. Gjennom mine år på skolen kjenner jeg meg sjeldent "skolelei", men det hender i enkelte fag (som jeg seff ikke skal studere). 

 

 

Anonymkode: 1a845...baa

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler alle rundt meg har skikkelig relevant arbeidserfaring eller internships, og så kommer jeg med bare gode resultater på eksamen.. Jeg føler at jeg ikke akkurat er toppvalget når skolene skal velge hvem som kommer inn på masterprogram.. Skoler i utlandet legger større vekt på hvilke arbeidserfaring man har.. føler meg mislykket.

Anonymkode: 1511b...e37

Det er litt komisk å lese at du klager over dette i flere tråder - også i tråden "vi som søker jobb". Dine analytiske evner er lik null, hvis du vurderer å studere i utlandet og betale skolepenger, så er det fullstendig bortkastet. Nå fant du også ut at det norske systemet er nettopp rigget til for å studere i Norge og i beste fall Danmark eller Sverige. (tenker da på dine klager angående CV, siden dette sjeldent legges vekt på i Skandinavia ved opptaksprosesser). I de andre landene hvor de får mental orgasme om du nevner ordet "internship" er samfunnsmodellen lagt opp slik, nemlig det at studenter skal jobbe gratis eller for slikk og ingenting. Men sånn er det ikke i Norge - vi har ikke "internship" kultur og de få internships som finnes i Norge er faktisk verre å få enn fulltidsjobb.

Synes alltid det er interessant hvor depressive "flinke piker" blir når de ikke når opp til de latterlige kravene som de har i utlandet. Tror du at noen kommer til å "tilbe" deg fordi du tar en mastergrad i utlandet? Svaret er NEI.

De eneste som tilbes i kapitalismen er:

1) Folk som er ekstremt rike (milliardærer)

2) Folk som er ekstremt "hotte" utseendemessig. DESSVERRE, kan man trygt si. 

Alt annet, kommer betydelig lenger nedover på "Look-At-Me" lista. 

Studer i Norge og slutt å være depressiv pga dette. 

 

Anonymkode: 29b38...755

[powerpuffen]

På 16.10.2020 den 10.39, Devilheart skrev:

Må bare få ut frustrasjon her. Har null lyst og motivasjon i dag og hadde det ikke vært for gruppearbeid etterpå hadde jeg reist hjem for lengst. Trodde at dette faget skulle bli spennende og drive med mer praktisk arbeid men har ikke gjort stort annet enn undersøke hvordan ting gjøres og forundre oss over hvordan vi skal lære ting når det bare er lagt inn 3(!) gørrkjedelige Zoom-forelesninger for hele faget. Noe sier meg den endelige rapporten vil være noe mangelfull ifht deres forventninger.

Dette ble ganske generelt fordi ikke vil gå i detaljer om hva vi driver med, men de som har lyst å høre mer og gi støtte, er velkomen til å ta kontakt på PM.

Jeg har det HELT likt. Tro om vi tar samme faget? 😨

[Devilheart]

Haha, nei garantert ikke. Det er bare én dame i hele faget og hun er ikke student. Angrer jo sykt jeg ikke undersøkte faget godt nok på forhånd, og ikke lenge siden vurderte konsekvensene av å melde av, men så har jeg tendens til å overanalysere ting på følelsesmessig og impulsiv grunnlag.  Ikke annet å gjøre enn å gjøre sitt beste og se hvordan det går.

[AnonymBruker]

Her kommer mitt bidrag! Måtte ha meg en pause fra oppgaveskriving.

1. Bor i studentby, og festingen er allerede i gang. Høyt lydnivå og sikkert over 15 studenter samlet i et lite kollektiv (ikke mitt). Ingen som bryr seg om avstand, antibac, håndvask eller grupper på få personer. Kjenner jeg blir ganske irritert, da jeg selv bryr meg veldig mye om å skjerme andre og meg selv fra mulig smitte. To av fire jeg bor sammen med driter regelrett i alt som har med corona å gjøre. Har foreldre i risikosonen også, så jeg er ekstremt redd for å dra med smitte hjem.

2. Jeg er skikkelig umotivert. Samtidig har jeg så mye å gjøre at jeg som oftest bare blir sittende å glo i taket fordi jeg føler meg overveldet. Spesielt på grunn av mye gruppearbeid og mange innleveringer som tar fokuset bort fra de andre fagene. Føler også at jeg må gjøre mest i gruppearbeid, da andre alltid utsetter til siste frist. Jeg synes det er veldig greit å få unnagjort alt gruppearbeid først, så jeg slipper å ha det hengende over meg.

3. Er aldri uthvilt, og kjenner vel egentlig hver dag på at jeg er en dårlig student!

Anonymkode: 70f62...cb0

[AnonymBruker]

Er så lei!! Hater å lese vitenskapelige artikler, føler det er en egen kunst hvor de prøver å være så presise at det er helt umulig å forstå hva de egentlig sier, gjerne krydret med så mye referanser at man ikke kan lese en eneste jævla setning sammenhengende. Gleder meg bare til juleferie, og eksamensperioden har ikke startet på ordentlig engang, blæ. 

Anonymkode: c6b39...283

[AnonymBruker]

Er redd jeg ikke finner noen å skrive bachelor med ☹️ Er på andreåret nå og har ikke blitt sånn ordentlig god venn med noen, jeg er også endel eldre enn de fleste. Slik jeg har forstått det skal bacheloroppgaven gjennomføres i grupper på 2-3 studenter. Hva skjer hvis jeg ikke har noen å skrive med? Ønsker jo også å jobbe med noen som har ish samme karakterer og mål som meg (er veldig gira på A)

Anonymkode: 5e8d4...cd7

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er redd jeg ikke finner noen å skrive bachelor med ☹️ Er på andreåret nå og har ikke blitt sånn ordentlig god venn med noen, jeg er også endel eldre enn de fleste. Slik jeg har forstått det skal bacheloroppgaven gjennomføres i grupper på 2-3 studenter. Hva skjer hvis jeg ikke har noen å skrive med? Ønsker jo også å jobbe med noen som har ish samme karakterer og mål som meg (er veldig gira på A)

Anonymkode: 5e8d4...cd7

Så teit at du må skrive sammen med noen. Når jeg skal skrive masteren min så vil jeg skrive den alene selv om jeg har flere gode venner på studiet jeg kunne skrevet den sammen med er det uaktuelt. 

Anonymkode: 8f03b...da0

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Det er litt komisk å lese at du klager over dette i flere tråder - også i tråden "vi som søker jobb". Dine analytiske evner er lik null, hvis du vurderer å studere i utlandet og betale skolepenger, så er det fullstendig bortkastet. Nå fant du også ut at det norske systemet er nettopp rigget til for å studere i Norge og i beste fall Danmark eller Sverige. (tenker da på dine klager angående CV, siden dette sjeldent legges vekt på i Skandinavia ved opptaksprosesser). I de andre landene hvor de får mental orgasme om du nevner ordet "internship" er samfunnsmodellen lagt opp slik, nemlig det at studenter skal jobbe gratis eller for slikk og ingenting. Men sånn er det ikke i Norge - vi har ikke "internship" kultur og de få internships som finnes i Norge er faktisk verre å få enn fulltidsjobb.

Synes alltid det er interessant hvor depressive "flinke piker" blir når de ikke når opp til de latterlige kravene som de har i utlandet. Tror du at noen kommer til å "tilbe" deg fordi du tar en mastergrad i utlandet? Svaret er NEI.

De eneste som tilbes i kapitalismen er:

1) Folk som er ekstremt rike (milliardærer)

2) Folk som er ekstremt "hotte" utseendemessig. DESSVERRE, kan man trygt si. 

Alt annet, kommer betydelig lenger nedover på "Look-At-Me" lista. 

Studer i Norge og slutt å være depressiv pga dette. 

 

Anonymkode: 29b38...755

Problemet er at dette ikke kun gjelder i utlandet, det gjelder også i Norge. Har lest flere artikler om mennesker med mastergrad som aldri blir valgt for en jobb fordi de ikke har fått en "fot inn døren", selv når de har arbeidserfaring fra studietiden. Jeg vil ikke tilbes, men jeg har lyst til å ha muligheten til å flytte ut av Norge!! Jeg har ingenting interessant å skrive om i motivasjonsbrevene mine og jeg kjenner ingen ved universitetet mitt som kan gi meg noen god "referanse". 

 

 

Anonymkode: 1511b...e37

[AnonymBruker]

Er så lei studiet. Vet ikke om dette er noe for meg. Har ingen venner der, og det er heller ingen som er interesserte i å bli kjent med nye folk. Klarer ikke kollektivet lenger heller..

Anonymkode: 5701b...a24

[AnonymBruker]

På 25.10.2020 den 2.25, AnonymBruker skrev:

Problemet er at dette ikke kun gjelder i utlandet, det gjelder også i Norge. Har lest flere artikler om mennesker med mastergrad som aldri blir valgt for en jobb fordi de ikke har fått en "fot inn døren", selv når de har arbeidserfaring fra studietiden. Jeg vil ikke tilbes, men jeg har lyst til å ha muligheten til å flytte ut av Norge!! Jeg har ingenting interessant å skrive om i motivasjonsbrevene mine og jeg kjenner ingen ved universitetet mitt som kan gi meg noen god "referanse". 

 

 

Anonymkode: 1511b...e37

Har du hørt med noen av professorene ved fakultetet/instituttet ditt? Jeg heller kjenner ikke særlig godt noen av de professorene jeg har hatt og jeg tviler på særlig mange av de husker meg i det hele tatt. Mange av de er likevel villige til å skrive en god referanse etter en slags mal de har, så lenge du forteller litt om deg selv, viser karakterutskrift eller lignende. Noen skriver bare med en gang uten å ha snakket med deg, mens de fleste vil gjerne ha en liten samtale eller lignende. 

Anonymkode: bac5b...9d5

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er så lei studiet. Vet ikke om dette er noe for meg. Har ingen venner der, og det er heller ingen som er interesserte i å bli kjent med nye folk. Klarer ikke kollektivet lenger heller..

Anonymkode: 5701b...a24

Er det selve studiet du ikke liker eller situasjonen rundt bosted og venner? 
Det er viktig å skille mellom de to  

Anonymkode: 46597...9f3

[AnonymBruker]

På 25.10.2020 den 2.25, AnonymBruker skrev:

Problemet er at dette ikke kun gjelder i utlandet, det gjelder også i Norge. Har lest flere artikler om mennesker med mastergrad som aldri blir valgt for en jobb fordi de ikke har fått en "fot inn døren", selv når de har arbeidserfaring fra studietiden. Jeg vil ikke tilbes, men jeg har lyst til å ha muligheten til å flytte ut av Norge!! Jeg har ingenting interessant å skrive om i motivasjonsbrevene mine og jeg kjenner ingen ved universitetet mitt som kan gi meg noen god "referanse". 

 

 

Anonymkode: 1511b...e37

Synes at det er veldig rart at forelesere, alle som en, nekter deg en referanse. Som ei annen har vært inne på, de burde skrive en referanse som dere blir uansett enige om, der de skal legge fokuset på det du ønsker. Forelesere bør forstå at dette er ganske vanlig å skrive i andre land, så å nekte deg dette, blir helt lavmål. Referanse i denne forstand er bare formaliterer, akkurat som å stemple et ark. Det er latterlig at det trengs, men en foreleser trenger uansett ikke å frykte noen konsekvenser av å skrive god referanse.

Det er ikke slik at: "Ugh, studenten du anbefalte viste seg å ikke holde helt mål likevel, så vi vil kreve erstatning av foreleseren", Lol. Så det finnes ikke noe grunnlag for en foreleser å nekte deg referanse.  Jeg går utifra at du har minst B i snitt, og da bør det ikke være noe problem for de å skrive en god referanse. Til og med C i snitt studenter får referanser, der foreleseren skriver i referansen at det er mer vanlig å få C i Norge enn i andre land som har noe høyere karakterinflasjon enn Norge. 

Ellers så tenker jeg at du gjør en stor feil når det gjelder å prøve å flytte ut av Norge, spesielt i disse tider. Hvilket land er det du vil til? Har du fri tilgang til arbeidsmarkedet i dette landet, altså et av EUs medlemsland? Hvis det ikke er et EU-medlem, så er det bare å glemme det, for du kommer til å ha store problemer med å få noe som helst arbeidstillatelse. 

Vi ser også at antallet norske studenter i utlandet (ifølge de nyeste tallene fra forrige måned) fortsetter å falle, så du går egentlig mot trenden. Nedgangen begynner å ligne en fin kollaps de siste 4 - 5 årene sammenlagt, og nedgangen kommer til å fortsette, så dette er ikke bare Korona-relatert, men også veldig politisk- og økonomisk relatert.

Bare svak kronekurs i seg selv er mer enn nok til å skremme vekk de fleste rasjonelle studenter i å vurdere utlandet i det hele tatt. For ikke å snakke om mange andre problemer diverse land opplever nå for tiden.

Et annet problem for din del er at du har tatt bachelor i Norge. De få som har råd å studere i utlandet og samtidig har lyst å flytte ut av Norge, pleier å ta absolutt hele utdanningen i utlandet - det vil si både bachelor og mastergrad, og sitter da gjerne med 850.000 kr++ i lån. Helt normalt for dem, siden de arver noen millioner kroner fra foreldrene uansett, når det gjelder forskudd på arv, så da har de fortsatt noen millioner kroner til overs og null kroner i studiegjeld når de er i midten av 20-åra og starter "livet" med masse penger fra foreldrene. Da kan de også subsidiere seg selv i utlandet og de trenger ikke å stresse med noe. Gøy å være "rik", ja.

Dessverre er det ikke slik for oss vanlige folk, og derfor ser du at antallet studenter i utlandet fortsetter å falle enda mer nedover, fordi for vanlige folk har høyt studielån store konsekvenser for etablering, bolig og mye mer.

Så jeg er usikker på hva slags mastergrad du har lyst å ta, lyst å fortelle? Har en følelse av at det er humaniora eller samfunnsvitenskapelig relatert, for det er spesielt hardt å komme inn på en del av disse nå for tiden pga overskudd av mange nok studenter i andre land også - spesielt hvis mastergraden tiltrekker internasjonale studenter. Hva koster den? Er det Tuition Fees?

Jeg lurer på om du ikke har tenkt å søke på helt feil type mastergrad, fordi hvis den er "professional" orientert, så kan du ikke klage over at de fleste har arbeidserfaring, for da forventes det at du skal ha det. Men samtidig, forstår jeg frustrasjonen, for plutselig kan du få folk som har 8 - 10 års arbeidserfaring som kan søke, og da er du sjanseløs. 

Uansett, poenget er at det er vanskelig å gli over fra det norske systemet og hvordan det er bygd opp og over til utlandet, spesielt hvis utdanningssystemet og "forventningene" i utlandet er helt forskjellige fra det som er normalt i Norge. Dette nevnte jeg blant annet i det forrige innlegget mitt, f eks totalt krasj når det gjelder "internship kultur", tolkning av karakterer og tolkning av hvor mye som skal til for å få karakter B i Norge, kontra karakter B i et annet land, og ikke minst om landet du vil til har en kultur der det er vanlig med "opphold" mellom bachelor og master og gå inn for arbeidserfaring. Denne kulturen har ikke vi, for vi går som oftest rett fra bachelor og over til mastergrad, uten noe særlig med arbeidserfaring mellom disse to gradene og samfunnet i Norge er heller ikke bygd i stor grad for å begynne å "gi en" student, arbeidserfaring på (lavere) bachelor nivå.

 

 

 

Anonymkode: 29b38...755

[AnonymBruker]

På 27.10.2020 den 16.50, AnonymBruker skrev:

Er det selve studiet du ikke liker eller situasjonen rundt bosted og venner? 
Det er viktig å skille mellom de to  

Anonymkode: 46597...9f3

Situasjonen rundt bosted og venner, får ikke byttet før etter tredjeåret uansett..

Anonymkode: 5701b...a24

[powerpuffen]

På 24.10.2020 den 23.06, AnonymBruker skrev:

Er redd jeg ikke finner noen å skrive bachelor med ☹️ Er på andreåret nå og har ikke blitt sånn ordentlig god venn med noen, jeg er også endel eldre enn de fleste. Slik jeg har forstått det skal bacheloroppgaven gjennomføres i grupper på 2-3 studenter. Hva skjer hvis jeg ikke har noen å skrive med? Ønsker jo også å jobbe med noen som har ish samme karakterer og mål som meg (er veldig gira på A)

Anonymkode: 5e8d4...cd7

Nå vet ikke jeg hvor du studerer, men da jeg skrev bachelor så ble vi satt sammen i grupper dersom vi ikke hadde noen å skrive sammen med. Og vet du hvem som skrev de beste oppgavene? De som ikke kjente hverandre fra før! 

Dette ordner seg. Kontakt studieveileder om du står alene eller trenger råd. 

[Devilheart]

I går ble bacheloroppgavene lagt ut og nå har vi bare en uke på oss til å bestemme hvilken vi vil melde oss på. Ifjor var det 30+ oppgaver å velge mellom, så hvis det blir samme i år, skal det bli litt av en jobb å gå gjennom alle. Krysser fingrene for at jeg kommer i gruppe med hyggelige folk. Heldigvis har jeg møte med studieprogramleder i morgen for noe helt annet, men skal spørre litt mens jeg er der.. Hvis jeg ikke glemmer det da..

Endret 29. oktober 2020 av Devilheart

[AnonymBruker]

Går første året på grunnskolelærerutdanning nå, men jeg vil bytte til lektorutdanning for 8-13 trinn fra neste høst.. Funnet ut at det å drive med oppdragelse av barn på skolen ikke er for meg. Lenge til neste august.. Og må holde ut med eksamener og arbeidskrav

Anonymkode: 5701b...a24

[AnonymBruker]

På 24.10.2020 den 22.54, AnonymBruker skrev:

Er så lei!! Hater å lese vitenskapelige artikler, føler det er en egen kunst hvor de prøver å være så presise at det er helt umulig å forstå hva de egentlig sier, gjerne krydret med så mye referanser at man ikke kan lese en eneste jævla setning sammenhengende. Gleder meg bare til juleferie, og eksamensperioden har ikke startet på ordentlig engang, blæ. 

Anonymkode: c6b39...283

Samme her...Blir seriøst sliten av lese slike artikler. 

Anonymkode: fd7a4...06d

[Devilheart]

Dett var dett... Det jeg fryktet skjedde og ting ser dystert ut. Er ingen som er interesserte i de oppgavene jeg vurderer og melder ingen seg innen helga, må jeg sende inn ønskeliste alene. Hvis jeg ender opp med en oppgave alene, skal jeg seriøst vurdere å enten prøve parallellt med annet fag, eller prøve igjen neste år. Helt forunderlig at 1-2 studenter av 70+ ikke ønsker de oppgavene.

[AnonymBruker]

Det tviholdes på fysisk undervisning i det ene emnet jeg tar. Ikke noe godt digitalt tilbud for de av oss som tar regjeringens ord på alvor. Bor i Oslo og må bytte buss to ganger for å komme meg opp på universitetet. Er så misfornøyd med denne løsningen. Vurderer om det er noe poeng å studere neste semester.

Anonymkode: b38af...cf0