Sutretråd for studenter!

[-Missi-]

"fake it till you make it", pleier å si til meg selv at "dette går kjempebra, dette klarer jeg!" osv, det fungerer for meg vertfall siden jeg ofte stresser så fælt, viktig å motivere seg selv. Har også en motivasjonsvegg i gangen der jeg har skrevet opp hvorfor jeg går det jeg går, hengt opp gode ord fra andre mennesker.

Det hjelper meg på dårlige dager hvor jeg ikke vil gå ut døra.

 

En foreleser ga et godt råd til klassen nylig "bare skriv", dvs man skal bare starte å skrive, om det så er bare babbel, bare for å komme i gang om man står fast i en oppgave, eller ikke klarer å starte. Vips kan det vise seg at du ble inspirert eller kom med mye fornuftig du kunne bruke alikevel

[AnonymBruker]

"fake it till you make it", pleier å si til meg selv at "dette går kjempebra, dette klarer jeg!" osv, det fungerer for meg vertfall siden jeg ofte stresser så fælt, viktig å motivere seg selv. Har også en motivasjonsvegg i gangen der jeg har skrevet opp hvorfor jeg går det jeg går, hengt opp gode ord fra andre mennesker.

Det hjelper meg på dårlige dager hvor jeg ikke vil gå ut døra.

 

En foreleser ga et godt råd til klassen nylig "bare skriv", dvs man skal bare starte å skrive, om det så er bare babbel, bare for å komme i gang om man står fast i en oppgave, eller ikke klarer å starte. Vips kan det vise seg at du ble inspirert eller kom med mye fornuftig du kunne bruke alikevel

Åh! motivasjonsvegg! Det vil jeg også ha!

Og, ja. Bare skriv. Ofte kan man mer enn man tror. Det er bare ikke så enkelt å formulere det.

Anonymous poster hash: a5b0b...c21

[AnonymBruker]

Går på et prestisjefylt studie som mange vil inn på, men vurderer å slutte. Fagene for meg er greie, men merker at alt avhenger av det sosiale. Har slitt mye med ensomhet i mine tidligere ungdomsår. Er likevel alltid blid og hyggelig mot mine medstudenter. Har blitt invitert til ting, men blir aldri en del av gjengen. Føler meg alltid skikkelig utenfor. Synes denne følelsen er så vond, at jeg ikke orker å fortsette. 

Anonymous poster hash: 23be3...368

[Gjest Linaria]

Aaah! Tar så lang tid å overføre penger til britisk konto! Må overleve på maten jeg har nå fram til pengene kommer. Tror dere haggis passer bra med pasta? 

Har også sykt mye å lese på, og føler jeg ikke er ordentlig i gang. Er også veldig forvirrende når vi ikke har pensum, abre "dere kan godt titte i en av disse hundre bøkene om dere vil vite mer" så jeg lånte en av bøkene på biblioteket, men vet liksom ikke HVA jeg skal lese. 

[Gjest Dwight]

Jeg spiser når jeg er sint, frustrert, stressa og lei meg. Gjett hva jeg er når jeg leser? Jo alt. Dere andre som småsnacker, hvordan har dere kontrollen? Jeg spiser uavhengig av hva det er, sunt eller usunt. Men en sjokoladeplate, 2 kg appelsin, eller 10 gulerøtter blir jo usunt tilslutt uansett, det og i løpet av en dag.

[Gjest Linaria]

Jeg spiser når jeg er sint, frustrert, stressa og lei meg. Gjett hva jeg er når jeg leser? Jo alt. Dere andre som småsnacker, hvordan har dere kontrollen? Jeg spiser uavhengig av hva det er, sunt eller usunt. Men en sjokoladeplate, 2 kg appelsin, eller 10 gulerøtter blir jo usunt tilslutt uansett, det og i løpet av en dag.

Jeg har kontrollen ved å aldri kjøpe inn usunn mat når jeg er på butikken. Bor heldigvis langt nok unna butikken til at det blir styr å dra dit om jeg er godtesjuk også.

[AnonymBruker]

Ting er helt forferdelig nå. Jeg ligger bak på uni, ikke så langt bak at det ikke er mulig å ta det igjen, men fortsatt et stykke bak. Har tre innleveringer denne uken, og holder på med den siste nå ... Eller, jeg prøver, og får det ikke til.

Ligger for øyeblikket så sofaen å gråter over hvor mislykket jeg føler meg på absolutt alle aspekter i livet.

Jeg føler meg ikke lengre som en god kjæreste, jeg lar mitt dårlige humør gå utover familie som bor langt borte ... og vennene mine ... de er ikke eksisterende. Jeg har så lyst til å ha venner jeg også, men det har jeg ikke. Dette har ført til at det å komme seg på skolen er forferdelig hardt. I flere av fagene mine er vi ganske få, så er veldig merkbart at jeg alltid sitter alene. Kroppen min er så sliten av at jeg aldri føler at jeg strekker til. Jeg er sliten ...

Ingen anelse hvordan jeg skal bli ferdig med denne innleveringen, men jeg får prøve. Tørke tårene for så i det minste forsøke.

Lykke til alle sammen, dere er gode! Er innom denne tråden flere ganger daglig, og synes dere er flinke - uansett hvor tøft enkelte ting er kommer dere alltid gjennom. Fortsett slik!

Anonymous poster hash: 61983...ae3

[AnonymBruker]

Går på et prestisjefylt studie som mange vil inn på, men vurderer å slutte. Fagene for meg er greie, men merker at alt avhenger av det sosiale. Har slitt mye med ensomhet i mine tidligere ungdomsår. Er likevel alltid blid og hyggelig mot mine medstudenter. Har blitt invitert til ting, men blir aldri en del av gjengen. Føler meg alltid skikkelig utenfor. Synes denne følelsen er så vond, at jeg ikke orker å fortsette.  Anonymous poster hash: 23be3...368

Ikke slutt! Hvis dette er det du virkelig vil i verden, så la det være motivasjonen din til å fortsette. Du skal ikke være så sikker på at alle de andre føler seg som en del av gjengen de heller. I begynnelsen er det litt fake it till you make it som gjelder. Ikke gi opp helt ennå. Det tar tid å forme vennskap, la tiden jobbe for deg.

Anonymous poster hash: a5b0b...c21

[AnonymBruker]

Ting er helt forferdelig nå. Jeg ligger bak på uni, ikke så langt bak at det ikke er mulig å ta det igjen, men fortsatt et stykke bak. Har tre innleveringer denne uken, og holder på med den siste nå ... Eller, jeg prøver, og får det ikke til.

Ligger for øyeblikket så sofaen å gråter over hvor mislykket jeg føler meg på absolutt alle aspekter i livet.

Jeg føler meg ikke lengre som en god kjæreste, jeg lar mitt dårlige humør gå utover familie som bor langt borte ... og vennene mine ... de er ikke eksisterende. Jeg har så lyst til å ha venner jeg også, men det har jeg ikke. Dette har ført til at det å komme seg på skolen er forferdelig hardt. I flere av fagene mine er vi ganske få, så er veldig merkbart at jeg alltid sitter alene. Kroppen min er så sliten av at jeg aldri føler at jeg strekker til. Jeg er sliten ...

Ingen anelse hvordan jeg skal bli ferdig med denne innleveringen, men jeg får prøve. Tørke tårene for så i det minste forsøke.

Lykke til alle sammen, dere er gode! Er innom denne tråden flere ganger daglig, og synes dere er flinke - uansett hvor tøft enkelte ting er kommer dere alltid gjennom. Fortsett slik!Anonymous poster hash: 61983...ae3

Huff, jeg må nesten le litt over hvor mange vi er som føler det sånn som du beskriver. Egentlig er det bare trist. Her sitter vi, fine, flotte mennesker, og tenker vi er mislykket og ikke får til! Gråter i fortvilelse og kjemper hver dag for å komme igjennom. For å holde ut ensomhet, tunge tanker, og prøver å beholde drømmen om at en dag, en dag er vi der! Tørk tårene dine du, og bruk energien din på oppgavene som venter. Så vil du se, at plutselig har du fått lest alt du burde, du har klart det! Og står med et fin-fint vitnemål i hånden! Og ikke bare det; plutselig syns du han med den tørre humoren er kjempemorsom, og hun som alltid går i rare klær er jo superkoselig! Og de syns det samme om deg. Jeg har troen på alle dere som sliter litt, fordi det sier litt om hvor mye dette betyr for dere. Hvor mye dere vil klare det, vil passe inn, vil være en god venn. Og dere fortjener det alle sammen! (Lese setningen høyt for meg selv, og sette meg selv i samme gjeng som "dere".) Vi får til det her!

Anonymous poster hash: a5b0b...c21

[AnonymBruker]

Ting er helt forferdelig nå. Jeg ligger bak på uni, ikke så langt bak at det ikke er mulig å ta det igjen, men fortsatt et stykke bak. Har tre innleveringer denne uken, og holder på med den siste nå ... Eller, jeg prøver, og får det ikke til.

Ligger for øyeblikket så sofaen å gråter over hvor mislykket jeg føler meg på absolutt alle aspekter i livet.

Jeg føler meg ikke lengre som en god kjæreste, jeg lar mitt dårlige humør gå utover familie som bor langt borte ... og vennene mine ... de er ikke eksisterende. Jeg har så lyst til å ha venner jeg også, men det har jeg ikke. Dette har ført til at det å komme seg på skolen er forferdelig hardt. I flere av fagene mine er vi ganske få, så er veldig merkbart at jeg alltid sitter alene. Kroppen min er så sliten av at jeg aldri føler at jeg strekker til. Jeg er sliten ...

Ingen anelse hvordan jeg skal bli ferdig med denne innleveringen, men jeg får prøve. Tørke tårene for så i det minste forsøke.

Lykke til alle sammen, dere er gode! Er innom denne tråden flere ganger daglig, og synes dere er flinke - uansett hvor tøft enkelte ting er kommer dere alltid gjennom. Fortsett slik!

Anonymous poster hash: 61983...ae3

Akkurat slik føler jeg det også! Jeg jobber så mye med stoffet, men det går så tregt å forstå at jeg henger veldig etter likevel! Hjernen min er som teflon, ingenting sitter. Leser 40 timer i uken, utenom forelesningene, og jobber ca. 20 timer i uken. Det er helt greit, for å ha fri gjør bare at jeg har tid til å tenke på hvor mislykket jeg er.

Har egentlig ikke venner, men det er av eget valg siden jeg ikke har tid eller lyst til å være sosial. Kjæreste har jeg ikke (var gift i 15 år). Det er litt sånn at jeg ikke ser noen grunn til noe som helst lenger. Er det slik livet skal være? Man strever, møter motgang, strever, for hva egentlig? Hvor er liksom lyspunktene alle snakker om?

Kjenner meg igjen i det å føle seg mislykket på alle områder i livet. Men i mitt tilfelle er det ikke en følelse, det er et faktum. Hurra!

Tror jeg er utbrent..

Anonymous poster hash: fad50...e49

[AnonymBruker]

Uff i dag har jeg ikke gjort noe - men det er ikke så rart! Har ingenting jeg er nødt til å gjøre, ligger tilogmed foran i noen fag. Hodet mitt lurer meg til tross for dette: samvittigheten min lar meg knapt slappe av med en god middag på kvelden. Det er alltid noe jeg kan lese, noe jeg kan lære bedre, noe jeg kan repetere...

Det har bare gått en måned, prøver å overbevise meg selv om at det går bra, jeg har jobbet bra nok, det er lov å ta seg fri på en søndag:-(

men hodet mitt tror at jeg har masse skolearbeid... Så jeg sitter bare og ser i papirene og gjør ingenting... For det er ingenting å gjøre!!!

Helvete! Jeg kunne vært med familie, venner og kjæreste, men lurer meg selv til å tro at jeg ikke har tid.

Dette er mildt sagt en forferdelig følelse og jeg kommer ikke ut av det. Flink pike syndrom? Kanskje. Tvangstanker? Vet ikke. Perfeksjonisme? Jepp, men hva er vitsen? Når man skyver alt av glede fra seg?:-( :-( :-( :-(

Anonymous poster hash: 2e1e1...3ce

[AnonymBruker]

Uff i dag har jeg ikke gjort noe - men det er ikke så rart! Har ingenting jeg er nødt til å gjøre, ligger tilogmed foran i noen fag. Hodet mitt lurer meg til tross for dette: samvittigheten min lar meg knapt slappe av med en god middag på kvelden. Det er alltid noe jeg kan lese, noe jeg kan lære bedre, noe jeg kan repetere...

Det har bare gått en måned, prøver å overbevise meg selv om at det går bra, jeg har jobbet bra nok, det er lov å ta seg fri på en søndag:-(

men hodet mitt tror at jeg har masse skolearbeid... Så jeg sitter bare og ser i papirene og gjør ingenting... For det er ingenting å gjøre!!!

Helvete! Jeg kunne vært med familie, venner og kjæreste, men lurer meg selv til å tro at jeg ikke har tid.

Dette er mildt sagt en forferdelig følelse og jeg kommer ikke ut av det. Flink pike syndrom? Kanskje. Tvangstanker? Vet ikke. Perfeksjonisme? Jepp, men hva er vitsen? Når man skyver alt av glede fra seg?:-( :-( :-( :-(

Anonymous poster hash: 2e1e1...3ce

Lag avtaler for deg selv som skiller skole fra fritid, inviter noen av vennene /familie til deg, eller lag avtaler ute Slik vil du ikke kunne tenke på skole når du har fri, og faktisk åpne øyenene for at man skal ha tid, har tid og kan ta seg tid til begge deler Det er også bedre for deg i lengden!

Anonymous poster hash: d9496...008

[AnonymBruker]

 

Går på et prestisjefylt studie som mange vil inn på, men vurderer å slutte. Fagene for meg er greie, men merker at alt avhenger av det sosiale. Har slitt mye med ensomhet i mine tidligere ungdomsår. Er likevel alltid blid og hyggelig mot mine medstudenter. Har blitt invitert til ting, men blir aldri en del av gjengen. Føler meg alltid skikkelig utenfor. Synes denne følelsen er så vond, at jeg ikke orker å fortsette. 

Anonymous poster hash: 23be3...368

 

 

Dette kjente jeg meg hundre prosent igjen i! Tror vi bare får bite tennene sammen og fokusere på det faglige og sosialt utenfor selve studiet. Men det tærer veldig på det faglige for min del, sover lenge om morgenen, orker ikke gjøre det jeg skal og kaster bort masse tid.

Anonymous poster hash: c7733...306

[AnonymBruker]

Uff, prøver å sette meg ned med første arbeidskrav men jeg føler meg bare helt fortapt.. Leser og leser om maler og veiledning til akademisk skriving og nileser oppgaveteksten men føler enda ikke at jeg egentlig forstår hvordan jeg faktisk skal skrive denne teksten...

 

Det er på dager som dette at jeg tenker at jeg har tatt meg vann over hodet, at jeg er for dum til å studere og at jeg bare må slutte..  

Anonymous poster hash: 98377...c74

[AnonymBruker]

Har en oppgave som må leveres i morgen, som er kjempe vanskeligt og jeg har ikke begynt. Av og til, så har jeg lyst til å bare droppe alt og slutte. For dårlig humør av dette studiet her. Ugh...

Anonymous poster hash: 5bd60...9ba

[Gjest Linaria]

Dere vet den følelsen når man er på flere forelesninger en dag, og i hvert fag tenker man "ooh, dette var interessant, men jeg kan ikke så mye om det. Jeg skal jammen lese masse om dette når jeg kommer hjem *notere ned hva jeg skal søke på osv.*, og man koser seg masse på alle forelesningene og synes det er kjempeinteressant, også kommer man inn døra hjemme, åpner PC'en og alt er glemt. Facebook, Youtube, Kvinneguiden..."

Aah. Hele tida! 

Har min første eksamen på mandag, to uker etter semesterstart. Den teller bare 20% av coursework, som igjen teller 30% av min endelige karakter, så det er ikke HELT krise, men det er utrolig uvant å ha prøver som teller så tidlig i semesteret. Vi begynte jo nettopp! Har også lagt merke til at jeg tar to fag som det står advarsel på i Course Description at dette er fag som utvekslingsstudenter kan slite ekstra med, og de anbefales derfor ikke. Yay. 

[AnonymBruker]

Dere vet den følelsen når man er på flere forelesninger en dag, og i hvert fag tenker man "ooh, dette var interessant, men jeg kan ikke så mye om det. Jeg skal jammen lese masse om dette når jeg kommer hjem *notere ned hva jeg skal søke på osv.*, og man koser seg masse på alle forelesningene og synes det er kjempeinteressant, også kommer man inn døra hjemme, åpner PC'en og alt er glemt. Facebook, Youtube, Kvinneguiden..."

Aah. Hele tida! 

Har min første eksamen på mandag, to uker etter semesterstart. Den teller bare 20% av coursework, som igjen teller 30% av min endelige karakter, så det er ikke HELT krise, men det er utrolig uvant å ha prøver som teller så tidlig i semesteret. Vi begynte jo nettopp! Har også lagt merke til at jeg tar to fag som det står advarsel på i Course Description at dette er fag som utvekslingsstudenter kan slite ekstra med, og de anbefales derfor ikke. Yay.

Hahaha! JAAA! Det er Internett sin skyld, alt sammen!

Anonymous poster hash: a5b0b...c21

[Pottah]

Kom tidlig på lesesalen og fant meg en grei plass. Men nå utover dagen har der fylt seg opp, og det sitter en på hver side av meg. En lukter ganske sterkt av parfyme (en tung en som ikke er spesielt deilig når man skal sitte flere timer ved siden av hverandre) og den andre er tydeligvis forkjøla og snufsete. Begynner å bli tung i hode, og tror det er pga litt dårlig luft, parfymelukten og det faktum at jeg er så redd for å bli forkjøla (igjen) at jeg nesten får symptomer av å se på noen som er syke

[globalagogo]

Kom tidlig på lesesalen og fant meg en grei plass. Men nå utover dagen har der fylt seg opp, og det sitter en på hver side av meg. En lukter ganske sterkt av parfyme (en tung en som ikke er spesielt deilig når man skal sitte flere timer ved siden av hverandre) og den andre er tydeligvis forkjøla og snufsete. Begynner å bli tung i hode, og tror det er pga litt dårlig luft, parfymelukten og det faktum at jeg er så redd for å bli forkjøla (igjen) at jeg nesten får symptomer av å se på noen som er syke

Ah, folk som bruker parfyme på lesesalen!!!!! Det er direkte plagsomt. For min del går det egentlig greit, er verken allergisk elle følsom for lukt... Men det er ikke meningen å dynke seg i flaska så man ooooser parfyme! Nesten like ille som å spise makrell i tomat på eksamen liksom

Ser at du er her, kan jeg slippe å høre/lukte/føle deg så hadde det vært kult

Endret 30. september 2015 av globalagogo

[Pottah]

Ah, folk som bruker parfyme på lesesalen!!!!! Det er direkte plagsomt. For min del går det egentlig greit, er verken allergisk elle følsom for lukt... Men det er ikke meningen å dynke seg i flaska så man ooooser parfyme! Nesten like ille som å spise makrell i tomat på eksamen liksom

Ser at du er her, kan jeg slippe å høre/lukte/føle deg så hadde det vært kult

Jeg er heller ikke veldig overfølsom, men når det i tillegg er tung luft så blir jeg litt sliten i hode.

Men ja, jeg vil gjerne slippe å lukte/høre/føle deg!