Familiehemmelighet?

[Gjest evo6]

Han gjorde det kun når mamma var bortreist og jeg sov, eller han trodde jeg sov.

Jeg beskytter han ikke. Jeg hater han for det han har gjort, og jeg skulle ønske det aldri skjedde. Men jeg er så utrolig glad i han. Han har vært verdens beste pappa alltid, bortsett fra de tilfellene. Bare mamma, pappa og jeg vet om dette. Broren min vet ingenting. Vi snakket såvidt om det den dagen det ble avslørt, og siden har det aldri vært nevnt. Vi later som ingenting. Jeg vil bare glemme det som skjedde.

vi later som ingen ting. dere lurer kun dere selv. og du er mest sannsynelig meget ødelagt. uten at man kjenner deg. men med og bruke ord som du bruker. så er det hvertfall noe galt.

pga dette er noe av det værste og mest syke en far kan gjøre mot sitt barn. og han er mest sannsynelig syk.

og ved at du og mamman din ikke tar avstand, anmelder han ,så setter dere andre barn i fare. for det er jo bevist at pedofile er psyksisk syke..

så tenk på det neste gang du ser faren din i nærheten av barn. utsetter han enda flere barn for dette? og om det skjer,så er dere faktisk skyldige i det! å ødelegge andre sitt liv. osv...

finnes ikke en unnskyldning i verden som kan forsvare en pedofil/incest ...

vær snill og ikke lur deg selv til at det er greit og at familien er lykkelig. for endag vil du møte veggen. og da smeller det skikkelig.

[AnonymBruker]

Søsken som er adoptert bort, drapsforsøk, selvmord pga en annen i familien, en umerket grav, misbruk og garantert mer.

[Gjest Ano]

Vår familiene hemmelighet er incest. To søstre som ble misbrukt av to brødre. Deler av familien snakker om det, andre deler ikke...

[AnonymBruker]

vi later som ingen ting. dere lurer kun dere selv. og du er mest sannsynelig meget ødelagt. uten at man kjenner deg. men med og bruke ord som du bruker. så er det hvertfall noe galt.

pga dette er noe av det værste og mest syke en far kan gjøre mot sitt barn. og han er mest sannsynelig syk.

og ved at du og mamman din ikke tar avstand, anmelder han ,så setter dere andre barn i fare. for det er jo bevist at pedofile er psyksisk syke..

så tenk på det neste gang du ser faren din i nærheten av barn. utsetter han enda flere barn for dette? og om det skjer,så er dere faktisk skyldige i det! å ødelegge andre sitt liv. osv...

finnes ikke en unnskyldning i verden som kan forsvare en pedofil/incest ...

vær snill og ikke lur deg selv til at det er greit og at familien er lykkelig. for endag vil du møte veggen. og da smeller det skikkelig.

Jeg er enig i det du sier, jeg tenker at om man ikke bearbeider slike traumer vil sjansen for at man fører det videre selv være veldig stor.

Likevel forstår jeg hvordan man kan bagatellisere det bort.

Det største problemet med incest er de motstridende følelsene rundt dette. Jeg skrev en post her tidligere, med en pedofil far, så jeg vet på kroppen hvor vanskelig dette er.

Det er en omsorgsperson som forgriper seg, og i mange tilfeller reagerer kroppen med lyst (dette er sånn kroppen fungerer fra naturens side, uavhengig av følelsene og tankene). De fleste er glad i foreldrene sine, og ser opp til dem. Det har mye å si når overgrepet begynner, men jo tidligere, jo vanskeligere er det for barnet å klare å forstå at det er noe galt ved dette. Man godtar det lettere som en måte pappa viser at han er glad i en på. Derfor går ofte dette i arv, med mindre offeret er bevisst på at dette er galt og jobber for å ikke bringe det videre til sine barn.

Samtidig som dette godtas og det kan være godt, så er det likevel en grenseoverskridelse, som gir ubehagfølelse og skamfølelse. Og det er så innmari galt som det går an å være. Det ødelegger barnet og barnets grenser, barnets syn på seg selv, selvfølelsen, osv.

Problemet er at man er glad i personen som gjør dette mot en, enten om det er foreldre eller søsken, og i mitt tilfelle var det vanskelig å hate. Jeg syns det fortsatt er vanskelig å hate for jeg lærte meg å hate meg selv istedet, for det gav mer mening. (Dette er forresten en naturlig reaksjon for barn, for de har behov for å tro at verden er god, "det er bedre å være en djevel i himmelen enn en engel i helvetet"(litt usikker på om jeg har sitert riktig sånn på stående fot, sitat fra forelesning i førskolelærerstudiet))

Man har behov for å tro det beste om sine foreldre, hvis ikke blir det for vanskelig å leve, fordi man er så avhengig av dem som barn. Derfor har all omsorgssvikt så store konsekvenser for et liv.

[Gjest Gjest]

Jeg er enig i det du sier, jeg tenker at om man ikke bearbeider slike traumer vil sjansen for at man fører det videre selv være veldig stor.

Likevel forstår jeg hvordan man kan bagatellisere det bort.

Det største problemet med incest er de motstridende følelsene rundt dette. Jeg skrev en post her tidligere, med en pedofil far, så jeg vet på kroppen hvor vanskelig dette er.

Det er en omsorgsperson som forgriper seg, og i mange tilfeller reagerer kroppen med lyst (dette er sånn kroppen fungerer fra naturens side, uavhengig av følelsene og tankene). De fleste er glad i foreldrene sine, og ser opp til dem. Det har mye å si når overgrepet begynner, men jo tidligere, jo vanskeligere er det for barnet å klare å forstå at det er noe galt ved dette. Man godtar det lettere som en måte pappa viser at han er glad i en på. Derfor går ofte dette i arv, med mindre offeret er bevisst på at dette er galt og jobber for å ikke bringe det videre til sine barn.

Samtidig som dette godtas og det kan være godt, så er det likevel en grenseoverskridelse, som gir ubehagfølelse og skamfølelse. Og det er så innmari galt som det går an å være. Det ødelegger barnet og barnets grenser, barnets syn på seg selv, selvfølelsen, osv.

Problemet er at man er glad i personen som gjør dette mot en, enten om det er foreldre eller søsken, og i mitt tilfelle var det vanskelig å hate. Jeg syns det fortsatt er vanskelig å hate for jeg lærte meg å hate meg selv istedet, for det gav mer mening. (Dette er forresten en naturlig reaksjon for barn, for de har behov for å tro at verden er god, "det er bedre å være en djevel i himmelen enn en engel i helvetet"(litt usikker på om jeg har sitert riktig sånn på stående fot, sitat fra forelesning i førskolelærerstudiet))

Man har behov for å tro det beste om sine foreldre, hvis ikke blir det for vanskelig å leve, fordi man er så avhengig av dem som barn. Derfor har all omsorgssvikt så store konsekvenser for et liv.

Hva mener du med dette egentlig? At dersom man ikke bearbeider hendelsene så blir man overgriper selv? Hvilken bearbeiding tenker du på? Terapi? Ellers så vet du vel lite om hvordan hver enkelt bearbeider dette. Bearbeiding kan være så mangt. Skrive dagbok, skrive på nett, tenke for seg selv...Kan du vise til forskning på akkurat dette? Nå må man huske at selv om kanskje overgrepsutsatte som gruppe kan nyttigjøre seg behadling/terapi og bearbeding så er det ikke sånn på individnivå.

[AnonymBruker]

Hva mener du med dette egentlig? At dersom man ikke bearbeider hendelsene så blir man overgriper selv? Hvilken bearbeiding tenker du på? Terapi? Ellers så vet du vel lite om hvordan hver enkelt bearbeider dette. Bearbeiding kan være så mangt. Skrive dagbok, skrive på nett, tenke for seg selv...Kan du vise til forskning på akkurat dette? Nå må man huske at selv om kanskje overgrepsutsatte som gruppe kan nyttigjøre seg behadling/terapi og bearbeding så er det ikke sånn på individnivå.

Litt uheldig ordvalg. Det er en mulig senvirkning av seksuelle overgrep; http://www.smi-st.no/?id=1341&Aid=1375&subm=true

Ja, jeg er enig med deg, bearbeiding er så mangt, jeg mener ikke dermed sagt terapi. Det jeg mener er at som offer for seksuelle overgrep bør man være ekstra obs så man ikke faller inn i samme mønster selv. Det samme gjelder for voldsoffere, barn av alkoholiker osv. Det handler om at man lærer handlingsalternativer fra sine foreldre.

[AnonymBruker]

Mine onkler slo ihjel mannen som drepte tanten min. Han ble ikke dømt for drapet, så da ble det hevnet.

[Gjest Gjest]

- Oldefar har prøvd å ta livet av seg mange ganger, lå i belteseng på psykiatrisk sykehus.

- En annen oldefar ble stengt inne på loftet, fordi han var "gal".

- Når morfar døde dukket det opp en ukjent sønn, som bare han og mormor visste om. Morfar ble dømt til farskap. Om en DNA test stemmer over ens med dommen vet jeg ikke.

- Faren min vokste opp hos besteforeldrene sine, 1-3år. Bestemoren hans nektet å gi han tilbake til farmor, så hun måtte kidnappe tilbake til seg.

- Tanta mi er sammen med en psykopat som har sittet inne for konemisshandling osv, han kontrollerer livet hennes helt. Hun har valgt han frem for familien sin.

- Oldefar har sittet i fengsel pga at han lagde hjemmebrent.

- Tanta mi har vært gravid, men mistet barnet. Dette vet ikke en gang kusina mi, som ville blitt storesøster til dette barnet.

- Farmor har en mørk hemmelighet fra barndommen, som hun ikke snakker om til noen.

Ellers er det mange psykiske lidelser i familien. Men dette er ikke noe tabubelagt.. Faren min er psykiater, selv manisk deprisiv, og jeg har alltid vokst opp med åpenhet om dette.

Det er sikkert noe mer enn dette også, men vi har en åpen familie, og jeg vet om det meste.

[Gjest beståværeanonym]

Når jeg var rundt 12-13 år gammel drev jeg å stjal trusene til moren og søsteren min. For det meste fordi jeg var nysgjerrig, men jeg onanerte også mens jeg luktet på dem (ja jeg vet) Jeg ble uforsiktig tilslutt, og søsteren min oppdaget det og sladret. Moren min har alltid oppdratt oss ved å vise oss konsekvensene av handlingene våre. Så hun kom inn på rommet mitt for å ha en "alvorlig samtale" med meg. Hun sa at det var naturlig for noen i min alder å være nysgjerrig, men at private artikler tilhørte eierne, og at søsteren min var veldig flau og sint på grunn av det jeg hadde gjort. Men siden jeg var så interessert, skulle jeg få det jeg ønsket så jeg kunne slutte å snike meg rundt. Det som skjedde var at hun trakk ned undertøyet fra under skjørtet, og ville ha meg til å lukte på det. Jeg var i sjokk og ville ikke, men hun holdt det mot nesen min og fikk meg til å puste inn, og spurte om det luktet godt og om jeg likte det. Når jeg innrømmet at jeg likte lukten, tilbydde hun meg at jeg kunne benytte meg av trusene hennes, så lenge jeg var diskret. Så i en god stundt etterpå hendte det at hun etterlot noen brukte truser under hodeputen min, som jeg benyttet meg av. Dette var noe søsteren min aldri fant ut av, og flaut nok vet jeg dermed en god del om hvordan musa til moren min lukter. Hun har spøkt om at jeg slipper å stjele truser mer, siden jeg har kjæreste, og det er flaut. Dette må vel være på grensen over hva en normal mor vil gjøre for å oppdra noen. Jeg lurer på om hun fant noen tilfredstillelse i å mer eller mindre tvinge meg til å lukte på henne på den måten, og da grenser det vel til incest?

[altflyter]

Jeg er så lykkelig uvitende!

[AnonymBruker]

Når jeg var rundt 12-13 år gammel drev jeg å stjal trusene til moren og søsteren min. For det meste fordi jeg var nysgjerrig, men jeg onanerte også mens jeg luktet på dem (ja jeg vet) Jeg ble uforsiktig tilslutt, og søsteren min oppdaget det og sladret. Moren min har alltid oppdratt oss ved å vise oss konsekvensene av handlingene våre. Så hun kom inn på rommet mitt for å ha en "alvorlig samtale" med meg. Hun sa at det var naturlig for noen i min alder å være nysgjerrig, men at private artikler tilhørte eierne, og at søsteren min var veldig flau og sint på grunn av det jeg hadde gjort. Men siden jeg var så interessert, skulle jeg få det jeg ønsket så jeg kunne slutte å snike meg rundt. Det som skjedde var at hun trakk ned undertøyet fra under skjørtet, og ville ha meg til å lukte på det. Jeg var i sjokk og ville ikke, men hun holdt det mot nesen min og fikk meg til å puste inn, og spurte om det luktet godt og om jeg likte det. Når jeg innrømmet at jeg likte lukten, tilbydde hun meg at jeg kunne benytte meg av trusene hennes, så lenge jeg var diskret. Så i en god stundt etterpå hendte det at hun etterlot noen brukte truser under hodeputen min, som jeg benyttet meg av. Dette var noe søsteren min aldri fant ut av, og flaut nok vet jeg dermed en god del om hvordan musa til moren min lukter. Hun har spøkt om at jeg slipper å stjele truser mer, siden jeg har kjæreste, og det er flaut. Dette må vel være på grensen over hva en normal mor vil gjøre for å oppdra noen. Jeg lurer på om hun fant noen tilfredstillelse i å mer eller mindre tvinge meg til å lukte på henne på den måten, og da grenser det vel til incest?

Er dette sant? Det grenser ikke til incest, det ER incest!

Æsj, blir kvalm av moren din.

[Mamma1]

Herregud, det ser ut til at overgrep mot barn er vanligere familiehemmeligheter enn jeg hadde trodd..

Ingen store hemmeligheter i min familie.

[AnonymBruker]

Svigerfar har vært i fengsel for grovt underslag (milioner) og yngste barnet vet det ikke en gang.

Bestefaren min var ut og inn av psykiatrisk men ingen av de andre søskenbarna vet noe om det, det blir ikke snakket om (min mor som fortalte det til meg, hennes svigerfar).

Oldefaren til guttungen har slått ned en fyr så han døde, men han måtte ikke sone mer enn et par mnd. Begge sønnene hans har også slått ned folk, de går ut og inn av fengsel.

Bestemoren til guttungen er manisk, har prøvd å ta livet sitt ørti ganger, og har tatt penger for sex (etter hun fikk faren til guttungen, faren har vokst opp i fosterhjem)

[Mamma1]

Hadde visst en liten hemmelighet likevel. Far til min bestfar var ikke hans far likevel. Konen hadde en affære.

[Gjest a]

Herregud, blir helt sjokkert når jeg leser alt dette! Incesthistoriene er helt forferdelige ... Men enkelte ting kan jeg ikke forstå at blir familiehemmeligheter, som feks mødre som mister barn og sykdommer innen familien. Mor mistet et barn (spontanabort) og det har ikke vært noe hun har prøvd å skjult eller dysse ned på. Dette har hun fortalt åpent og klart om, og spørsmål har blitt besvart med gode svar fra jeg var fem-seks år gammel.

Sykdommer og diagnoser er også noe som ikke blir dysset ned på. Selvsagt går man ikke rundt å snakker om det til alle og enhver, men mine venner, søskens venner, venner av familie vet om diagnoser og situasjoner innenfor familien. Hvorfor holde adhd som en familiehemmelighet? Adhd er ikke den mest alvorlige diagnosen innenfor vår familie, men bruker dette som et eksempel. Det er jo ikke noe å være flau over? Orker ikke gå mer innpå ting som er skrevet ned som en familiehemmelighet før meg, men poenget var iallfall at jeg ikke skjønte hvorfor alt var stemplet som familiehemmeligheter når det ikke var noen big deal. Kan jo godt hende at det er de eldre i slektene deres som har lyst til å hemmeligholde de tingene, men det kan vel ikke gjelde alle?

[mammamora90]

Bestemor ble gravid med en mann fra østlandet når hun var ganske ung. Han ønsket ikke å være med henne, og bare dro. Hun giftet seg med en annen mann og han adopterte dette barnet. Tanta mi fant det ut i voksen alder. Bestemors storesøster ble ufrivillig gravid med en ukjent mann og adopterte bort barnet og nektet han inn i familien.

Nesten alle på min mors side av familien er narkomane eller alkoholikere (eller begge deler).

Tanta på min fars side løy og sa at mannen hennes var død i alle år. Sannheten var at hun fikk barn med en gift mann. Dette visste ikke vi noe om, men min svigerinne (rart, hva?)

Wow.. Det minner meg om at jeg (kanskje) har ei tante jeg ikke vet om.. Farfaren min er fra østlandet, døde da jeg var 2. Men uansett.. Tantene mine har blitt oppringt av ei dame for noen år siden som sa hun var søsteren deres (de bodde to forskjellige steder da og hun ringte mange ganger for å prøve å snakke med dem).. Men de ble skremt begge to og bare la på hver gang hun sa det.. Hun kalte seg visstnok for Eli eller noe slikt..

[mammamora90]

Jeg har et søskenbarn som er psykopat, har aldri klart å holdt på en jobb pga hun har forfalsket dokumenter osv (blant annet har hun jobbet som psykolog, uten noen som helst utdannelse), hun har drapstruet mamma og pappa, har klart å fått lån i andre sitt navn.. Og mye annet (og egentlig verre ting og helt utilgivelige ting som gjør at ingen i familien vår, søskenbarn osv vil ha noe kontakt med henne).

Jeg har kanskje ei tante jeg ikke vet hvem er..

Søsteren til farmor fikk barn som 13/14 åring med en tysker, foreldrene hennes adopterte han.. Det ble imidlertid problemer da disse oldeforeldrene døde, pga noen andre i familien deres mente at han ikke hadde rett på arven pga han var adoptert og skulle ha av morens (denne søsteren til farmor) sin arv, men heldigvis fikk han like mye som alle de andre

[Miki]

Wow.. Det minner meg om at jeg (kanskje) har ei tante jeg ikke vet om.. Farfaren min er fra østlandet, døde da jeg var 2. Men uansett.. Tantene mine har blitt oppringt av ei dame for noen år siden som sa hun var søsteren deres (de bodde to forskjellige steder da og hun ringte mange ganger for å prøve å snakke med dem).. Men de ble skremt begge to og bare la på hver gang hun sa det.. Hun kalte seg visstnok for Eli eller noe slikt..

Langt fra Eli

[mysticmoo]

Javel? Kan du si litt om hvordan?

Ærlig talt?!

[Kontormus]

Ærlig talt?!

Å jøss! Noen hjemme? Hva er så galt med å spørre om hvordan incest ikke kan bli så ille som det høres ut?