Hvilke psykiske lidelser har du?

[Gjest nupp]

ska vi sjåå...jeg har en emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse (og paranoid p.f som litt ekstra krydder i tilværelsen), sosial angst, depresjoner som kommer og går. fin-fint.

ellers har jeg seriøse sinne-problemer.. so it's aaall good

det med sinne-problemet ditt har jeg lagt merke til men du er ikke den eneste som er sinna :gjeiper:

Endret 1. oktober 2011 av nupp

[Gjest Moulu]

det med sinne-problemet ditt har jeg lagt merke til men du er ikke den eneste som er sinna

hehe, uff da..unnskyld.. ja, det smeller litt her iblant gitt..

[Gjest Moulu]

er ganske snill og grei altså..sånn ellers..

[Gjest nupp]

hehe, uff da..unnskyld.. ja, det smeller litt her iblant gitt..

hehe sliter med det selv så ikke noe å si unskyld for.. en gang var jeg så sint på kg at jeg hamret i tastaturet

[AnonymBruker]

Nå må ikke dere kosepraterne sende denne tråden over i Snikk-snakk også, da!

[Cata]

Nå ble jeg nysgjerrig, Hvilken fobi da?

Trenger absolutt ikke svare altså.

Ikke noe problem. Jeg har en til dels sterk insektfobi. Selv løser jeg det med å rett og slett holde meg i bystrøk i verste "sesongen" (jobben er sikkert bare glad for at noen velger "høstferie" ) , men det blir unektelig litt slitsomt hvis noen prøver å få meg med på skogsturer eller hytteturer i juni-august. Da sliter de litt, kan man si.

[Gjest Moulu]

hehe sliter med det selv så ikke noe å si unskyld for.. en gang var jeg så sint på kg at jeg hamret i tastaturet

kastet den på gulvet jeg!! fy faen..ere mulig. og det blir jo såå mye bedre når man ikke klarer å treffe de helvetes tastene og da.

nei, skal bli gå tilbke til emnet? er jo nesten litt stas å se hva folk lider av..blir plutselig ikke så ensom i alle følelsene sine, og i all galskapen.

[Yme]

Jeg sliter om å snakke om det med andre enn de aller, aller nærmeste fordi jeg er redd andre skal dømme meg og se på meg med andre øyne. Spesielt er jeg redd for at de på jobb skulle tenkt at jeg kanskje ikke er så verdifull siden jeg er syk (selv om jeg har vært "frisk" lenge nå, så kan jeg jo få tilbakeanfall en eller annen gang ).

På en måte hadde det vært en lettelse å fortelle om det, men er bare dritredd for hvordan folk vil tenke og reagere.....

Ja, det er jo akkurat dette som er grunnen til at det er tabu. Folk tør ikke å fortelle om det, fordi de er redd for at andre skal synes det er teit.

Folk som syns det er teit, syns jo det fordi de ikke kan noe særlig om det, men stort sett syns jeg man kan drite i hva andre tenker, så lenge det ikke går utover jobben din, eller livskvaliteten, selvfølgelig.

Du er ikke noe mindre verdt enn andre, uansett.

[Gjest Moulu]

Ikke noe problem. Jeg har en til dels sterk insektfobi. Selv løser jeg det med å rett og slett holde meg i bystrøk i verste "sesongen" (jobben er sikkert bare glad for at noen velger "høstferie" ) , men det blir unektelig litt slitsomt hvis noen prøver å få meg med på skogsturer eller hytteturer i juni-august. Da sliter de litt, kan man si.

insektsfobi ja.jeg måtte få min 3 år gamle niese til å ta livet av en bie idag. kul tante..

[AnonymBruker]

ska vi sjåå...jeg har en emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse (og paranoid p.f som litt ekstra krydder i tilværelsen), sosial angst, depresjoner som kommer og går. fin-fint.

ellers har jeg seriøse sinne-problemer.. so it's aaall good

skal vi bytte? jeg klarer ikke å bli sint!

[Heart]

Ja, det er jo akkurat dette som er grunnen til at det er tabu. Folk tør ikke å fortelle om det, fordi de er redd for at andre skal synes det er teit.

Folk som syns det er teit, syns jo det fordi de ikke kan noe særlig om det, men stort sett syns jeg man kan drite i hva andre tenker, så lenge det ikke går utover jobben din, eller livskvaliteten, selvfølgelig.

Men for at man skal klare å gi blaffen i hva andre mener, må man være veldig sikker på seg selv. Og hvis man har en psykisk lidelse, er man gjerne akkurat det motsatte.

Jeg har kommet dit at jeg kan svare utfyllende om noen spør, fordi jeg overhodet ikke bryr meg om hva andre måtte mene eller tenke. Men jeg er såpass hensynsfull at jeg gjør det etter at jeg har sagt noe slikt som "OK, jeg kan godt forklare, men er du sikker på at du vil høre hele greia? For dette kan fort havne i too much information-kategorien." For som nevnt tidligere i tråden, poenget er ikke å dramatisere egne problemer, men å svare på et spørsmål dersom det var ærlig ment.

Det er litt som når folk spør "hvordan har du det". Da kan man svare utfyllende hvis man har det eksepsjonelt bra, men ellers skal man si "bra" hvis man har det fra middels OK til helt grusomt.

[Gjest Moulu]

skal vi bytte? jeg klarer ikke å bli sint!

seriøst?? vær glad..tro meg. et sånt sinne som jeg har er ingen lek. jeg er en fare for meg selv, og de rundt meg. så vær glad. finn heller en måte å få ut vonde ting på. finnes en drøss teknikker.

[pessimist]

Jeg har Atypisk ME, forsinket søvnfasesyndrom, panikkangst, forpliktelssangst og store problemer med å underkaste meg den mannlige autoritet.

Vet at det er ikke alt dette som er psykiske lidelser, men likevel.

Edit: Skriveleif.

Endret 1. oktober 2011 av pessimist

[MalloryK]

Det høres slitsomt ut... Hvor lenge har du hatt det sånn? Får du hjelp?

I mange, mange år. Var ille da jeg var rundt 10 år, da gjorde jeg det uten grunn. Så roet det seg i noen år, og nå de siste 5-6 årene har det blitt verre og verre. Får ikke hjelp, da jeg ikke trenger hjelp, det går bare utover meg selv uansett

[Gjest NozMonster]

Jeg har Atypisk ME, forsinket søvnfasesyndrom, panikkangst, forpliktelssangst og store problemer med å underkaste meg den mannlige autoritet.

Vet at det er ikke alt dette som er psykiske lidelser, men likevel.

Edit: Skriveleif.

kanskje det ikke kan katogoriseres som psykiske lidelser, men det plager jo en veldig mye psykisk! og det er minst like slitsomt det, som å ha en såkalt "diagnose"

håper du får den hjelpen du har behov for!

[Phaedra]

Tråden er ryddet for utestengt bruker.

Phaedra,mod

[Dragonfly84]

Ja, sånt er irriterende, men vær overbærende. For dem var nok kanskje opplevelsen vond og kanskje det værste de har opplevd i livet sitt til nå. Også var nok rådene godt ment godt ment, tross alt..

Vi må også passe oss for å "skryte" av hvor dårlige vi har vært. Hørt MANGE som prater om problemene sine og som liksom bare måååå være den som har det værst (og som det er mest synd på).

Joda, det har du rett i. Men det virker som alt jeg sier blir feil for folk: Hvis jeg prøver å spøke det bort fordi jeg ikke vil virke stakkarslig, får jeg høre at jeg syns det er gøy å være utbrent (jeg spøker ofte med det, fordi det er mye lettere enn å gå inn på hvor vanskelig det er). Hvis jeg prøver å trene får jeg høre at det ikke er hardt nok. Hvis jeg ikke har mer energi og er stolt fordi jeg klarer å skjønne at jeg må hjem og slappe av litt er det noen som sier at jeg blir ikke frisk av å sitte i sofaen. Eller at DE var utbrente en gang, og det tok faktisk bare en måned å bli frisk, så da må jeg bli frisk på en måned også. Eller at hvis jeg bare tar et eller annet kosttilskudd blir jeg frisk. Eller at det egentlig ikke går an å bli utbrent. Eller at jeg ikke er utbrent, for sånn følte de seg også, og de var hvert fall ikke utbrent, for det er vanlig å være utslitt (ja, det er det, men det er forskjell på utslitt og utbrent). Eller at jeg er trygdesnylter som kan tro jeg er utbrent i det hele tatt.

Jeg blir så glad når folk bare forstår at det er vanskelig, at de sier at de er glade for at det går bedre med meg nå, og at vi prater om noe annet etterpå Jeg vil absolutt ikke være den som er sykest, jeg vil være frisk. Jeg vil bare at folk tenker seg litt om før de sier ting som "det er bare å trene da" eller kommer med den Ultimate Løsningen På Alle Problemer.

[Heart]

Jeg vil bare at folk tenker seg litt om før de sier ting som "det er bare å trene da" eller kommer med den Ultimate Løsningen På Alle Problemer.

Du vet vel at vi egentlig bare trenger å "ta oss sammen", alle som en? :gjeiper:

[Gjest badeand1]

Jeg har Atypisk ME, forsinket søvnfasesyndrom, panikkangst, forpliktelssangst og store problemer med å underkaste meg den mannlige autoritet.

Vet at det er ikke alt dette som er psykiske lidelser, men likevel.

Edit: Skriveleif.

Hva er atypisk ME?

[Dragonfly84]

Du vet vel at vi egentlig bare trenger å "ta oss sammen", alle som en? :gjeiper:

Ja, det er litt der. Det er folk som faktisk sier sånt. Det er jo kjempefint at folk prøver å sette seg inn i hvordan jeg har det, og at de vil hjelpe, men noen ganger er det bare sårende. Som da en treningsnarkoman som aldri har opplevd noe annet sier at trening ALLTID gir energi. Ikke når man ikke har noen verdens ting å gi. Nå, i den fasen jeg er i nå, gir trening energi, hvis jeg ikke overdriver. Men veldig mange er veldig bastante og sier at SÅNN er det, for ALLE, alltid.