Ditt verste jobbintervju

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.12.2021 den 11.05):

Det kan nok være det ja, var derfor min kollega begynte å snakke om andre ting for å se om det hjalp. Men til sist og slutt så er det umulig å ansette noen utifra ett slikt intervju 🤷‍♂️

Anonymkode: 0d438...a04

Om dere var 3stk som intervjuet forstår jeg hvorfor det kan gå galt.  Mange arbeidsgivere skyter seg selv i foten ved å dra inn for mange i intervjuprossesen. Ikke bare fordi det gjør intervjuobjektet mer stresset, men også fordi man mister mye essensielt og viktig i samtalen jo flere mennesker som observerer. Det er forskjell på et intervju og en samtale med venner. Men tenk over- har de beste samtalene dine vært der du sitter ved bordet med 10 mennesker eller har de vært med 1-2 venner? Du kommer ikke inn på et menneske på samme måte med flere tilstede. 

 Jeg er god med mennesker. Har jobbet i mange yrker og greier å tappe lett inn på folk uavhengig av personlighet og interesser. Men jeg presterte elendig en gang jeg ble intervjuet av 3 ansatte. Hadde det vært flere der hadde det vært krise. Jeg fungerer dårlig i en slik setting. Selv om jeg er supersosial og god på mennesker. Og jeg kjenner flere som er slik. Kanskje var kandidaten super for stillingen om dere hadde hatt 2 ansatte som intervjuet. 

Anonymkode: b9d11...666

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Verste intervju var da han som intervjuet meg satt og gjespet og så på klokka og hørte ikke et ord av hva jeg sa….på slutten spurte han meg om jeg drakk alkohol for han kjøpte alltid to flaker knallflott rødvin til de ansatte til jul 🙄 Jeg fikk jobben og noe av det første han viste meg var kvittering på de råflotte vinene, de var fire ansatte og de fikk to flasker rødvin a 200,- hver til jul 😆Det viste seg at sjefen (han som intervjuet meg var psykopat og rape gal, så var ikke lenge jeg ble der. 
Herregud for en opplevelse 😱

Anonymkode: 96243...b26

Fortell mer! 

Anonymkode: b9d11...666

[AnonymBruker]

Opp please? 😊 

Anonymkode: 7eadb...914

[Queen94]

Jeg var på sånn gruppeintervju, og alle snakket ga svar på ulike problemstillinger. Mens jeg sa KUN navne mitt og satt stille i 2,5 timer. 

[AnonymBruker]

Var ikke så ille jobbintervju, men skjønte at jeg ikke passet inn i bedriften. 

Førstegangsintervjuet gikk veldig bra og på andregangsintervjuet skulle jeg møte sjefen, få vite mer om firmaet og se om jeg passet inn i kulturen deres. Sjefen spør meg om jeg kjenner til regelverket i bransjen og hva jeg synes om det. Jeg svarer at jeg har god kjennskap til regelverket. Sjefen forteller at hun synes myndighetene blander seg inn i ting de ikke har peiling på og at vi på denne arbeidsplassen prøver å legge oss så nært grensen som mulig fordi det er kostbart å følge reglene. Så fortsetter hun med å snakke om at pressen ofte er ute etter å ta næringen og vi derfor måtte være forsiktig med å legge ut bilder i sosiale medier som kunne bli plukket opp av pressen. Sjefen mente man aldri kune vite hvem man kan stole på og hvem som kan gå til myndighetene/pressen. 

Da skjønte jeg veldig godt at dette ikke var jobben for meg. Fikk også avslag på stillingen nettopp fordi de mente jeg ikke passet inn i kulturen og det er jeg glad for. 

Anonymkode: b1fca...dc8

[AnonymBruker]

Jeg også har vært på slikt gruppeintervju. Vi var 50 stykker som var plassert i et rom, ropte opp navnene våre og ba oss forsvare CVen vår. 

Arbeidsgiveren: "Ingrid Hansen, du hadde middelmådige karakterer på universitetet. Hvordan kan du være den best kvalifiserte til denne stillingen? "

Dette ble visst gjort for å sjekke hvordan vi ville håndtere stress og tøffe spørsmål fra kunder. Det var en selgerjobb og karakterene var selvsagt helt uvesentlig for om du ville gjøre en god jobb og de med de beste karakterene ville neppe søkt på denne jobben.  Men man kunne selvsagt ikke svare: "Hadde jeg hatt gode karakterer så så hadde jeg søkt på en jobb hvor jeg slapp kjipe gruppeintervjuer for å få en selgerjobb. "

Anonymkode: 9aa58...da7

[Gjest EmKay]

Dette var en artig tråd, jeg slenger meg med! 

Det kjipeste intervjuet jeg har hatt var i ungdommen hos en sportsbutikk, der jeg fikk spørsmål om hvor mange biler jeg trodde det var i Bergen Kommune, og spørsmål om *hvis du står i en båt og holder en koffert, og så kaster denne kofferten på sjøen. Vil vannstanden da synke eller stige?*
Ble helt satt ut og klarte ikke tenke logisk en plass. Ble ikke jobb på meg der... 

Men den mest "minneverdige" intervjuprosessen min var relativt nylig. 
Jeg har en teknisk utdanning som jeg fullførte midt i oljekrisen, så det ble aldri noen relevant jobb til akkurat det. Men jeg jobber som prosjektmanager på bestillersiden i en litt overlappende bransje, og søkte en jobb som prosjektleder i et større olje- og gass selskap på leverandørsiden. 
Annonsen sa klart og tydelig at teknisk erfaring ikke var påkrevd, all opplæring ville bli gitt - og dette sa den til og med opptil flere steder. 

Så jeg søkte, og kom inn til både første- og andregangs intervju. Andregangsintervjuet gikk strålende syntes jeg, og de hadde vært positive til både lønnsforventninger og spurt om jeg hadde anledning til å si opp jobben min allerede dagen etter (dette var da nest siste dagen i mnd, så det var med tanke på oppsigelsestid) dersom de fikk landet alt på sin side innen det. 
Dagen etter fikk jeg en oppdatering med at dessverre ikke var kommet helt i mål, men jeg ville høre fra dem uken etter. Jeg følte jobben var i boks, og var rimelig happy. 

Uken etter ringte en beskjemmet rekrutterer meg. Hun gruet seg veldig til å si det, men de hadde dessverre fått kalde føtter og ønsket en kandidat med teknisk erfaring. Det hadde de til nå ikke funnet, så stillingen forble derfor ikke fylt. Hun var rimelig flau siden det kom klart frem i alt fra CV, søknad og to intervjurunder at jeg ikke hadde denne tekniske kompetansen, men at grunnlaget for læring og forståelse var på plass, og hun håpte de ikke hadde brent noen broer selv om dette ble noe uprofesjonelt.

Tror aldri jeg har vært så skuffet i jobb-sammenheng i hele mitt liv, og hver gang jeg ser en stillingsannonse fra dem nå tenker jeg *æsj, nei takk*.

Edit 1 år senere: De lyste relativt nylig ut stillingen på nytt, og jeg bestemte meg for å søke igjen. Denne gangen gikk den i boks! 

Endret 20. juli 2024 av EmKay

[AnonymBruker]

Skulle på jobbintervju, var dårlig i magen og måtte ekstremt på do med diare. Under hele jobbintervjuet var jeg ekstremt anspent. Intervjueren trodde det var fordi jeg var nervøs fordi det var jobbintervju og ba meg slappe av. Men jeg var jo anspent fordi jeg prøvde å holde meg. 

Kjente jeg svettet fordi jeg måtte sånn på do.  Jeg turte heller ikke spørre om en dopause fordi jeg visste at når jeg først kom på toalettet så ville jeg ende med å sitte der i lang tid.  Det siste viste seg også å være rett.  Da jeg var ferdig med jobbintervjuet løp jeg på toalettet og endte med å sitte på der i mins et kvarter. Og selvsagt var det jobbintervjueren som stod utenfor og ventet på at det skulle bli ledig etter meg. 

Anonymkode: b1fca...dc8

[AnonymBruker]

Jeg presterer generelt dårlig på klassiske jobbintervjuer.  Sier "feil" ting og svarer "galt" på spørsmål. De jobb jeg har fått har vært av tilfeldighet eller vært svært heldig, eller at de hadde bestemt seg før intervjuet. Men jeg var på en intervju en gang på et hotell, jeg hadde søkt som resepsjonist. Intervjuet  ble holdt 2 meter fra resepsjonen og leder som Intervjuet meg var mer interessert i det som foregikk i resepsjonen eller å snakke med alle som kom forbi. Hun stilte meg kanskje to spørsmål og var generelt uinteressert i meg og jeg lurte innen meg hele tiden på hvorfor jeg var der. Like greit at jeg ikke fikk den jobben. 

Anonymkode: aebd0...f53

[AnonymBruker]

Merket jeg var uggen på morgenen, men følte jeg måtte gjennomføre. Så dro til bedriften med spy-pose i lomma og gjennomførste. Var lettet da samtalen var over og rakk akkurat puste lette ut før han sa at han skulle gi meg en omvisning.

Gikk heldigvis bra, rakk akkurat hjem før jeg eksploderte.

Anonymkode: 0aacd...ba1

[AnonymBruker]

Det må vel ha vært da jeg ble innkalt til intervju på samme sted to ganger.

Hadde vært arbeidsledig i flere år, og sendt flere hundre jobbsøknader. Ble innkalt til mange intervjuer, men det ble aldri noe jobb ut av det. Var vel på 60 jobbintervjuer før jeg fikk en jobb, og fikk den kun fordi jeg kjente lederen fra før.

Siden jeg hadde levert så mange søknader og vært på så mange intervjuet, så glemte jeg etterhvert hvor jeg hadde søkt tidligere.

Så da jeg ett år etter et intervju på en skole, ble innkalt til intervju på den samme skolen igjen, så skjønte jeg ikke at det var samme sted før jeg gikk inn i skolegården.

Rimelig flaut når de kjente meg igjen, og jeg trenger vel ikke å si at jeg ikke fikk jobben den andre gangen heller...

 

 

Anonymkode: 1037c...ede

[AnonymBruker]

Ikke ille på samme måte, men var på et 2.gangsintervju hvor det var helt tydelig at prosessen bare var en formalitet og at de allerede hadde bestemt seg for hvem som skulle få jobben.

Jeg var kvalifisert til fingerspissene og hadde lang erfaring, og merket sjefen ble nærmest irritert da jeg svarte godt for meg på veldig spesifikke spørsmål. Til slutt begynte han å spørre meg ting man ikke kunne vite med mindre man kjente til både stilling og sted, men jeg hadde gjort grundig research (kjente flere som jobbet der) og klarte å svare på det og.

På slutten ble han tydeligvis så irritert at han sa han «glemte» å presisere at det var viktig at riktig kandidat snakket et gitt språk, som tilfeldigvis viste seg å være mitt andre morsmål. Aldri sett noen så rød i toppen før.

Fikk som sagt ikke jobben, men i ettertid nyter jeg minnet av en sjef på bristepunktet.

Anonymkode: 70839...01e

[AnonymBruker]

Var nyutdannet i en mannsdominert bransje. Akkurat da vi gikk ut fra studiene var det nedgangstider, så fikk ikke relevant jobb men jobbet som vikar mens jeg søkte på alle jobber jeg fant. Kom ikke på så mange intervju og ble rimelig desperat etter hvert.

Så ble jeg kalt inn på intervju til en jobb som såg spennende ut. De ønsket helst litt erfaring, men jeg hadde rette fag etc. så søkte. Kom på intervju og var så glad. Møtte på opp spent til en mann som begynte intervjuet med å si de helst ville ha noen med erfaring, men hadde kalt meg inn siden jeg er jente og de ville bare se på meg. Så selvtilliten min forsvant fra start. Resten av intervjuet ble dårlig og søkte aldri jobb der igjen.

Anonymkode: f12b1...f14

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Var nyutdannet i en mannsdominert bransje. Akkurat da vi gikk ut fra studiene var det nedgangstider, så fikk ikke relevant jobb men jobbet som vikar mens jeg søkte på alle jobber jeg fant. Kom ikke på så mange intervju og ble rimelig desperat etter hvert.

Så ble jeg kalt inn på intervju til en jobb som såg spennende ut. De ønsket helst litt erfaring, men jeg hadde rette fag etc. så søkte. Kom på intervju og var så glad. Møtte på opp spent til en mann som begynte intervjuet med å si de helst ville ha noen med erfaring, men hadde kalt meg inn siden jeg er jente og de ville bare se på meg. Så selvtilliten min forsvant fra start. Resten av intervjuet ble dårlig og søkte aldri jobb der igjen.

Anonymkode: f12b1...f14

Herre for noen tullinger. Om vedkommende ikke selv var øverste sjef så ville jeg klaget til sjefen hans. Det er jo helt drøyt. 

Anonymkode: b1fca...dc8

[William_S]

AnonymBruker skrev (På 10.10.2023 den 12.59):

Skulle på jobbintervju, var dårlig i magen og måtte ekstremt på do med diare. Under hele jobbintervjuet var jeg ekstremt anspent. Intervjueren trodde det var fordi jeg var nervøs fordi det var jobbintervju og ba meg slappe av. Men jeg var jo anspent fordi jeg prøvde å holde meg. 

Kjente jeg svettet fordi jeg måtte sånn på do.  Jeg turte heller ikke spørre om en dopause fordi jeg visste at når jeg først kom på toalettet så ville jeg ende med å sitte der i lang tid.  Det siste viste seg også å være rett.  Da jeg var ferdig med jobbintervjuet løp jeg på toalettet og endte med å sitte på der i mins et kvarter. Og selvsagt var det jobbintervjueren som stod utenfor og ventet på at det skulle bli ledig etter meg. 

Anonymkode: b1fca...dc8

Ai ai ai - det der må være veldig flaut og pinlig ja.

[AnonymBruker]

Jeg var på intervju til en lærerstilling for «vanskeligstilte barn» (det vi i dag kaller spesialpedagog), og med på intervjuet var han som ville blitt min sjef, en tillitsvalgt og en mannlig rektor av den gamle skolen. Rektoren var kanskje 70 år, ikledd dress, og ville ikke egang se meg inn i øynene når jeg snakket til han. Han presterte å ta en mariannedrops ut av lomma og stirre ut av vinduet mens jeg snakket om hvorfor jeg var egnet for jobben. Ikke før min aktuelle sjef spør rektoren om han har noen spørsmål på tampen av intervjuet, setter han øynene i meg og sier: «Du ser ut som en flittig, ung dame». Jeg ble litt paff og tenkte, «var det et spørsmål?». Etter en pause fortsetter han med: «jeg er usikker på om du har nok bein i nesa til å undervise disse ungdommene». Han hadde åpenbart bestemt seg for at jeg ikke skulle få jobben før jeg i det hele tatt åpnet munnen i det intervjuet😅

Anonymkode: eecd3...550

[Turkis Sau]

Feil tråd

Endret 23. februar 2024 av Turkis Sau

[AnonymBruker]

Intervju hvor jeg har blitt stilt til veggs for hull i CV-en fra første spørsmål. Og påfølgende himling med øynene og litt fliring ved alle svar jeg ga. Med en slik start kan det aldri bli et godt intervju. BURN! 

Er vel unødvendig å si at jeg ikke fikk jobben. 

Anonymkode: 47831...acf

[AnonymBruker]

Info: jeg er en småfeit mann i 40åra.

Skulle ansette noen i en produksjonsarbeider stilling. Avholdt et par gode intervjuer. Dette intervjuet var med ei dame som var litt over 20, gode referanser og papirer. Håndhilste og vi satte oss ned. Synes hun svarte litt rart på enkelte spørsmål og var litt generelt rar(vanskelig beskrive) jeg mistenkte hun på en eller annen måte kanskje var ruset. Sånn rundt slutten av intervjuet reiste hun seg opp, satte seg skrevs over meg, begynte å kysse halsen min og spørre om jobben var hennes. Nesten som en scene snytt ut av en dårlig pornofilm. Skal innrømme jeg var målløs en liten stund, men fikk henne av meg og vi avsluttet intervjuet. Så henne aldri igjen(åpenbart)

Trodde seriøst slikt bare skjedde på film. Etter det så har jeg alltid hatt med en kvinnelig kollega når jeg gjennomfører intervjuer. Just in case. 

Anonymkode: dc985...b91

[AnonymBruker]

Eg har kun vore på nokre få jobbintervju med svært hyggelige folk, så eg er gjerne i feil tråd😂 Men dei siste åra har eg vore den som intervjuar andre, jaggu mange som ikkje har satt seg inn i standard spørsmål man får på intervju... Å være nervøs er heilt normalt, men å ikkje kunne svare noko fornuftig på kvifor man ønsker akkurat den jobben er veldig rart syns eg. Man bør svare noko meir enn at det er kort vei heim liksom....

Anonymkode: c3a00...67e