Mitt syn på foreldre.

[Gjest Gjest]

Mine erfaringer er at flere av de som får barn veldig tidlig rett og slett ikke ville utrettet så utrolig mye mer senere i livet uansett. F. eks. om d..e ikke hadde fått barn tidlig, er nok ikke sjansen stor for at de ville startet direkte på medisin.

...eller de får barn tidlig, men lar ikke det stoppe dem? Jeg fikk barn da jeg var 21, tok master, jobbet noen år og fikk to barn til, og nå har jeg begynt på doktorgrad.

[Xanadus]

Når man får barn så slutter ditt eget liv og ditt barns liv starter. Du lever ikke lenger for deg selv, men for ungen. Jeg synes generelt at jenter er veldig flotte, men etter at de har fått barn eller er gravid, så er de bare et skall for barnet.

Etter min mening har en på 35 som er ungkar mer å leve for enn en på 20 som har unge. Hvis du ikke har barn, er det du som betyr noe i ditt eget liv, ikke ungen.

Det å få barn er på mange måter en dødsdom. Det sier at ditt eget liv snart er over, og nå er det på tide for de nye å komme til. Om du får barn i ung alder så har du etter min mening ødelagt ditt eget liv.

Er det noen her som har samme tanker som meg, er enig?

Ikke enig.

[AnonymBruker]

Så det du sier er at selv om kvinner vet at de får et bedre liv uten barn, så "lures" de til å tro at et avkom er svaret på lykke?

[Gjest Carleigh-Ann]

Æsj, jeg skjønner ikke hva folk skal med barn. De er ekle og bråkete. Virker som mange klemmer ut masse snørrunger bare fordi alle andre gjør det.

[Teriyaki]

Æsj, jeg skjønner ikke hva folk skal med barn. De er ekle og bråkete. Virker som mange klemmer ut masse snørrunger bare fordi alle andre gjør det.

For en barnslig ting å si.

Kan ellers ikke uttale meg så veldig mye, da jeg ikke har fått barnet på utsiden enda. Men jeg tror ikke jeg blir å angre, for å si det sånn.

[Gjest BettyBoop28]

Her må jeg nesten spørre om kilder altså. Er veldig spent på hvordan det er mulig å komme frem til en sånn konklusjon. Kan sånt vises på en blodprøve?

Dersom man hadde tilgang til to paralelle verdner, der et menneske hadde barn i den ene verdnen og ikke i den andre, mens alle andre variabler var de samme - da kunne jeg gjort meg opp en mening om akkurat det der.

Men nå er det sånn at "lykke" ikke er en målbar verdi, det er noe subjektivt og veldig diffust. Så den påstanden blir ganske meningsløs.

Eh blodprøve? Har du hørt om intervjuer og spørreundersøkelser? Jeg og har hørt dette. Trenger ikke kilder for å vite at det faktisk har vært forskning på det. Kanskje du burde følge litt mer på aviser og nyheter og diverse?

[Dragonfly84]

Det å få barn er på mange måter en dødsdom. Det sier at ditt eget liv snart er over, og nå er det på tide for de nye å komme til. Om du får barn i ung alder så har du etter min mening ødelagt ditt eget liv.

Er det noen her som har samme tanker som meg, er enig?

Det kommer vel veldig an på hvilket mål du har i livet. Noen vil jo ikke noe annet mer enn de vil få barn, og ser på det som det største mirakelet de kan oppleve. For dem er det jo ikke akkurat en dødsdom å få barn. Jeg vil absolutt ikke ha barn, men hvis jeg hadde fått det, så hadde jeg jo så klart elska barnet mitt. Men jeg hadde nok følt at jeg hadde ofra en del, siden jeg ikke vil ha barn i utgangspunktet.

Noen virker som har litt feil grunner for å få barn. 16-åringer som syns det ville være gøy å ha et lite nurk de kan kle designerklær på og som sterkt undervurderer hvor mye jobb det er med et barn, en som vil ha et barn for å ta over familiebedriften og presser ham/henne til å følge foreldrenes ønsker, en som vil ha barn for at noen skal kunne passe på dem når de blir gamle. Det blir feil å legge press og forventninger på et menneske som skal vokse opp til å bli et selvstendig menneske med egne ønsker. Å få barn BARE fordi man vil ha noen til å passe på seg når man blir gammel blir jo helt feil. Man må jo ha en ønske om å få barn! Å få barn fordi man vil barnet skal fikse noe, som f.eks. et ekteskap, blir også feil. Men de fleste har jo noe i seg som gjør at de lengter etter å få sitt eget barn å elske, å passe på, å oppdra. De vil vel ikke se på det å få barn som noe annet enn en berikelse, en helt naturlig del av livet og noe som gir livet deres mening.

Men jeg vil bare ha en vofs

[Joe]

Jeg synes det er helt merkelig å i det hele tatt ha noen meninger om hvorvidt andre mennesker har noe å leve for eller ikke. Det er vel faktisk utelukkende definert av hver enkelts oppfatning av sitt liv, ikke tilfeldige fremmedes oppfatning av det?

[la Flaca]

Eh blodprøve? Har du hørt om intervjuer og spørreundersøkelser? Jeg og har hørt dette. Trenger ikke kilder for å vite at det faktisk har vært forskning på det. Kanskje du burde følge litt mer på aviser og nyheter og diverse?

Akkurat det jeg ville frem til snuppa. I en spørreundersøkelse kan man spørre "hvor lykkelig føler du deg på en skala fra 1-10." Ettersom lykke er et håpløst begrep blir det umulig å sammenlikne resultatene fra ett menneske til et annet.

Jeg og venninnen min har identiske livssituasjoner, vi er like gamle, har barn av samme kjønn som er like gamle, begge er gift, ok økonomi etc. etc. Jeg er strålende fornøyd mens hun er ulykkelig. Hvorfor? Fordi vi er forskjellige, og "lykke" for meg er ikke det samme som lykke for henne. Derfor er det ganske uinteressant hva som gjør at andre oppnår lykke, for meg.

Kanskje disse frivillig barnløse så opptatt av å dyrke seg selv og være lykkelige at de fremstår som lykkeligere enn de i virkeligheten er. Kanskje de har et mer bevisst forhold til hva som er "lykke" for dem? Kanskje de menneskene bare er flinkere til å oppnå lykke enn oss andre, og til og med kunne vært enda lykkeligere med barn i livet sitt? Hva vet jeg. Men jeg nekter å tro at en spørreundersøkelse gir et brukbart bilde av hva som er lykke for kvinner generelt.

Problematikken ligger nettop i det at man ikke vet om man hadde vært lykkeligere i den motsatte situasjonen, ergo kan man heller ikke konkludere med noe som helst.

[SmallTalk]

Når man får barn så slutter ditt eget liv og ditt barns liv starter. Du lever ikke lenger for deg selv, men for ungen. Jeg synes generelt at jenter er veldig flotte, men etter at de har fått barn eller er gravid, så er de bare et skall for barnet.

Etter min mening har en på 35 som er ungkar mer å leve for enn en på 20 som har unge. Hvis du ikke har barn, er det du som betyr noe i ditt eget liv, ikke ungen.

Det å få barn er på mange måter en dødsdom. Det sier at ditt eget liv snart er over, og nå er det på tide for de nye å komme til. Om du får barn i ung alder så har du etter min mening ødelagt ditt eget liv.

Er det noen her som har samme tanker som meg, er enig?

Ja. Jeg har omtrent de samme tankene, og har ikke noe problem med å si meg enig.

Endret 2. oktober 2011 av SmallTalk

[Gjest Eithne]

På en måte ja, men jeg føler ikke at de som har fått barn i ung alder har valgt bort livet sitt. Satt det litt på hold (egne personlige interesser) ja, men ikke valgt det bort.

Nå har mine barn kommet til en alder der jeg kan gjøre litt mine egne ting igjen som å gå ut med venninner, trene dyrke litt hobbyer og ikke minst reise litt også uten barn.

Uansett når man velger å få barn så setter man andre ting på hold. Det å få barn er noe jeg ikke ville ha vært foruten.

[animelona]

Når man får barn så slutter ditt eget liv og ditt barns liv starter. Du lever ikke lenger for deg selv, men for ungen. Jeg synes generelt at jenter er veldig flotte, men etter at de har fått barn eller er gravid, så er de bare et skall for barnet.

Etter min mening har en på 35 som er ungkar mer å leve for enn en på 20 som har unge. Hvis du ikke har barn, er det du som betyr noe i ditt eget liv, ikke ungen.

Det å få barn er på mange måter en dødsdom. Det sier at ditt eget liv snart er over, og nå er det på tide for de nye å komme til. Om du får barn i ung alder så har du etter min mening ødelagt ditt eget liv.

Er det noen her som har samme tanker som meg, er enig?

Var moren og faren din slik?

[Joe]

Mine erfaringer er at flere av de som får barn veldig tidlig rett og slett ikke ville utrettet så utrolig mye mer senere i livet uansett. F. eks. om de ikke hadde fått barn tidlig, er nok ikke sjansen stor for at de ville startet direkte på medisin.

Hva regner du som veldig tidlig da?

Og det kan jo sies om mange som ikke får barn tidlig og, at de ikke har utrettet stort. Men er det noen sammenheng mellom det, og å få barn tidlig?

[Gjest BettyBoop28]

Akkurat det jeg ville frem til snuppa. I en spørreundersøkelse kan man spørre "hvor lykkelig føler du deg på en skala fra 1-10." Ettersom lykke er et håpløst begrep blir det umulig å sammenlikne resultatene fra ett menneske til et annet.

Jeg og venninnen min har identiske livssituasjoner, vi er like gamle, har barn av samme kjønn som er like gamle, begge er gift, ok økonomi etc. etc. Jeg er strålende fornøyd mens hun er ulykkelig. Hvorfor? Fordi vi er forskjellige, og "lykke" for meg er ikke det samme som lykke for henne. Derfor er det ganske uinteressant hva som gjør at andre oppnår lykke, for meg.

Kanskje disse frivillig barnløse så opptatt av å dyrke seg selv og være lykkelige at de fremstår som lykkeligere enn de i virkeligheten er. Kanskje de har et mer bevisst forhold til hva som er "lykke" for dem? Kanskje de menneskene bare er flinkere til å oppnå lykke enn oss andre, og til og med kunne vært enda lykkeligere med barn i livet sitt? Hva vet jeg. Men jeg nekter å tro at en spørreundersøkelse gir et brukbart bilde av hva som er lykke for kvinner generelt.

Problematikken ligger nettop i det at man ikke vet om man hadde vært lykkeligere i den motsatte situasjonen, ergo kan man heller ikke konkludere med noe som helst.

Jojo men slike undersøkelser viser jo gjennomsnittet da. Selv om flertallet er lykkeligst uten barn så fins det jo alltid unntak fra regelen og da vil vel du være unntaket da?

Og hva vet du egentlig hva de spurte om i den undersøkelsen da? Tviler på at de bare spurte om hvor lykkelig alle var på en skala.

Jeg tror på det at de som virkelig inderlig ønsker seg barn og er innstilt på at livet kommer til å forandre seg vil være lykkelige med barn, men jeg tror det er alt for mange som får barn fordi samfunnet har presset dem til å tro at dette er det eneste riktige og at de er totalt uforberedt på hvor mye livet vil forandre seg, er mindre lykkelige med barn.

Endret 4. oktober 2011 av BettyBoop28

[Xanadus]

For en merkelig diskusjon. Å diskutere hvorvidt andre mennesker ødelegger sitt liv ved å få barn? Jeg kan iallefall ikke svare på hva som skal til for at mine medmennesker får livet sitt ødelagt iallefall.

Jeg kan kun svare for meg selv, og jeg er nok like lykkelig og ulykkelig som alle andre med eller uten barn. Selv om bekymringene nok ble litt flere da jeg fikk barn, ble likevel livet mitt mer meningsfyllt ved å kunne gi omsorg til andre enn bare meg selv.