Mitt syn på foreldre.

[Gjest rabrabara]

Klart at det ligger nedfelt i de fleste et slags behov for å reprodusere. Så "smart" innrettet er vel naturen.

[Gjest Gjest]

Klart at det ligger nedfelt i de fleste et slags behov for å reprodusere. Så "smart" innrettet er vel naturen.

Så det du sier er at selv om kvinner vet at de får et bedre liv uten barn, så "lures" de til å tro at et avkom er svaret på lykke?

[Ciara]

Klart at det ligger nedfelt i de fleste et slags behov for å reprodusere. Så "smart" innrettet er vel naturen.

Ja, det behovet er jo sexdriften.

[la Flaca]

Min erfaring er at det å få barn krever at man vokser opp og tar ansvar på en annen måte enn uten. Man blir selvsagt voksen uten også, men å få barn innebærer et helt annet ansvar.

Men det å få barn innebærer også store gleder og nye friheter. Muligheten til å gjenoppdage barndommen.

Du lukker en dør og åpner en annen. Et nytt kapittel i boken om du vil. Livet er langt fra over, det har akkurat begynt!

(Mitt liv altså, bare med barn.)

Godt sagt dette her. Får man barn så tilfører man en ny dimensjon til livet, det vil ikke si at alt annet utraderes.

Syns også det er viktig å huske at småbarnsperioden bare er et lite øyeblikk i løpet av et liv med barn. Å ha familie er så mye mer enn baby og trassalder.

[Mamma1]

Nei, jeg er ikke enig. Jeg fikk barn som 18åring, skulle da mitt liv være over? Ja, barna betyr aller mest for meg, mer enn mitt eget liv, men jeg har da fortsatt, og kanskje i større grad et liv en før.

Nå lever jeg nemlig ikke bare for meg selv, men for tre andre i tillegg.

[Mamma1]

Så det du sier er at selv om kvinner vet at de får et bedre liv uten barn, så "lures" de til å tro at et avkom er svaret på lykke?

Hvorfor skulle man ha det bedre uten barn?

[Gjest BettyBoop28]

Når man får barn så slutter ditt eget liv og ditt barns liv starter. Du lever ikke lenger for deg selv, men for ungen. Jeg synes generelt at jenter er veldig flotte, men etter at de har fått barn eller er gravid, så er de bare et skall for barnet.

Etter min mening har en på 35 som er ungkar mer å leve for enn en på 20 som har unge. Hvis du ikke har barn, er det du som betyr noe i ditt eget liv, ikke ungen.

Det å få barn er på mange måter en dødsdom. Det sier at ditt eget liv snart er over, og nå er det på tide for de nye å komme til. Om du får barn i ung alder så har du etter min mening ødelagt ditt eget liv.

Er det noen her som har samme tanker som meg, er enig?

Nå syns jeg du overdriver litt. Greit man får mindre tid til seg selv enn før, men jeg er uenig i at foreldre skal være nødt til å ofre seg selv totalt for sine egne unger. Man skal fortsatt kunne tenke på seg selv og finne på noe kjekt for seg selv selv om man har barn. Går an å skaffe barnevakt vettu.

[Redbull]

Livet mitt har aldri vært så bra som nå, etter at dattera mi kom til verden! Men jeg har absolutt ikke glemt meg selv. Jeg er like mye med venner, trener og jeg gleder meg til å komme tilbake på jobb om noen mnd. Jeg trener hunden vår og er med på Agility, elsker og prioriterer det! Men jeg har alltid vært en veldig hjemmekjær person, så at jeg ikke har vært på fest på maaaange mnd er helt min avgjørelse, da vi har mange barnevakter. Jeg kunne ikke tenkt meg ett annet liv, og sier ofte til sambo (når vi ser på dating programmer osv) at jeg er utrolig glad for at jeg ikke er singel og barnløs!! For MEG er ikke det ett liv jeg vil leve, jeg elsker "kjerring" livet og ville ikke gjort noe annerledes!

[meesah]

Jeg fikk barn som 18-åring. Føler at jeg kan svare på spørsmålet ditt..

Jeg har aldri følt meg som et tomt skall. "My body is my vessel", jeg er stolt av at kroppen min har båret frem 3 barn, men den er jo min, og jeg prøver å ta vare på den deretter, slik at den holder i mange år til.

Livet mitt tok ikke slutt når jeg fikk barn, men det begynte ikke heller. Det tok en annen retning, hvor jeg ikke lenger var i hovedfokus.

Å få barn gjorde meg ikke lykkeligere. Men det ga meg nye, vakre kilder til lykke. Jeg elsker barna mine, men jeg lever ikke for de. Jeg lever fordi jeg elsker livet, fordi jeg har en samboer som jeg elsker, og fordi jeg nyter hvert åndedrag.

Nå er snart alle barna mine i skolealder, og det gir meg mulgheten til å prioritere meg selv litt oftere. Men det betydde ikke at jeg ikke har prioritert meg selv før også. Har bare gjortvdet i mindre grad

[AnonymBruker]

Nei, jeg er ikke enig. Jeg fikk barn som 18åring, skulle da mitt liv være over? Ja, barna betyr aller mest for meg, mer enn mitt eget liv, men jeg har da fortsatt, og kanskje i større grad et liv en før.

Nå lever jeg nemlig ikke bare for meg selv, men for tre andre i tillegg.

Du kom med en liten bombe på slutten der. Hva fikk deg til å presse ut 3 avkom?

[AnonymBruker]

Hvorfor skulle man ha det bedre uten barn?

Masse forskning viser at kvinner uten barn er lykkeligst.

[AnonymBruker]

Når man får barn så slutter ditt eget liv og ditt barns liv starter. Du lever ikke lenger for deg selv, men for ungen. Jeg synes generelt at jenter er veldig flotte, men etter at de har fått barn eller er gravid, så er de bare et skall for barnet.

Etter min mening har en på 35 som er ungkar mer å leve for enn en på 20 som har unge. Hvis du ikke har barn, er det du som betyr noe i ditt eget liv, ikke ungen.

Det å få barn er på mange måter en dødsdom. Det sier at ditt eget liv snart er over, og nå er det på tide for de nye å komme til. Om du får barn i ung alder så har du etter min mening ødelagt ditt eget liv.

Er det noen her som har samme tanker som meg, er enig?

hehe. det du skriver er egentlig en oppsummering av majoriteten av svarene på mange tråder her inne siste tiden.

Er jo selvfølgelig ikke slik, men for en eller annen merkelig grunn er det krasse og nedlatende meldinger som blir skutt fra hoften så snart man får muligheten.

Jeg leser fint lite her inne lenger, synest det ble for mye. Samme med samliv og relasjoner, nesten ikke noen voksne som skriver der lenger - for det meste mennesker under 20 som derigjen har problemer og situasjoner jeg er ferdig med for lenge lenge siden. Veldig synd, for da jeg først begynte her inne virket det mye mer seriøst og oppegående enn slik det fremstår i dag, dessverre.

[Gjest Gjest]

Når man får barn så slutter ditt eget liv og ditt barns liv starter. Du lever ikke lenger for deg selv, men for ungen. Jeg synes generelt at jenter er veldig flotte, men etter at de har fått barn eller er gravid, så er de bare et skall for barnet.

Etter min mening har en på 35 som er ungkar mer å leve for enn en på 20 som har unge. Hvis du ikke har barn, er det du som betyr noe i ditt eget liv, ikke ungen.

Det å få barn er på mange måter en dødsdom. Det sier at ditt eget liv snart er over, og nå er det på tide for de nye å komme til. Om du får barn i ung alder så har du etter min mening ødelagt ditt eget liv.

Er det noen her som har samme tanker som meg, er enig?

lurer jo litt på hvilket forhold du har til din mor.du er jo barnet hennes selv om du er blitt voksen.

[Gjest Jytte]

Godt sagt dette her. Får man barn så tilfører man en ny dimensjon til livet, det vil ikke si at alt annet utraderes.

Syns også det er viktig å huske at småbarnsperioden bare er et lite øyeblikk i løpet av et liv med barn. Å ha familie er så mye mer enn baby og trassalder.

Men bekymringene slutter ikke etter småbarnsalderen .. tvert imot, jeg syntes ihvertfall at bekymringene har økt i takt med barnas alder.

Det betyr ikke at jeg angrer jeg har fått barn, langt ifra, men at det er veien til lykken i livet - nei, det tror jeg ikke. Og jeg tror faktisk på forskning som viser at barnløse er de lykkeligste.

[Redbull]

Masse forskning viser at kvinner uten barn er lykkeligst.

Spørs hvordan barnet ditt er det

[AnonymBruker]

Spørs hvordan barnet ditt er det

Mhm, dine unger er vel gullunger, så det gjelder ikke deg?

[la Flaca]

Masse forskning viser at kvinner uten barn er lykkeligst.

Her må jeg nesten spørre om kilder altså. Er veldig spent på hvordan det er mulig å komme frem til en sånn konklusjon. Kan sånt vises på en blodprøve?

Dersom man hadde tilgang til to paralelle verdner, der et menneske hadde barn i den ene verdnen og ikke i den andre, mens alle andre variabler var de samme - da kunne jeg gjort meg opp en mening om akkurat det der.

Men nå er det sånn at "lykke" ikke er en målbar verdi, det er noe subjektivt og veldig diffust. Så den påstanden blir ganske meningsløs.

[Mamma1]

Joda, undersøkelser viser at man er lykkeligere uten barn. Jeg setter spørsmål ved måten denne "forskningen" har foregått på. Jeg tror ikke man.blir mindre lykkelig, men jeg tror man får flere bekymringer.

[Redbull]

Mhm, dine unger er vel gullunger, så det gjelder ikke deg?

Jenta mi er en sovende smilebaby, så det stemmer at det ikke gjelder meg ja

[Caramba]

Jeg tror nok den verste småbarnsfasen er verst for lykkefølelsen, men når barna vokser så kommer den tilbake. Jeg kunne ikke vært lykkelig som barnløs hele livet, men i 20- årene var det deilig å ikke ha barn.... Da hadde jeg det flott på egenhånd, men jeg tror ikke den følelsen hadde vart hvis alle vennene mine etterhvert fikk familie og ikke jeg...