Hvor ofte ser besteforeldre barnebarnet?

[AnonymBruker]

Jeg vet det er litt avhengig av hvor langt unna det er besteforeldre og barnebarn. Men hvis det er bare er ca 15 min mellom dem. Hvor ofte er vanlig at de ser hverandre?

Vi venter vårt første barn. Søstern min har en gutt på 2 år og mine foreldre ser han ca en gang i uka. Jeg er redd de skal gjøre det hos oss også. Og det blir i meste laget for meg og samboeren så da må vi eventuelt si ifra. Da er jeg redd de blir fornærmet siden de og søsteren min er mye mer sosial enn meg. Hmm, mange tanker...

[Gjest Annaires]

Her ser svigermor lillemor hvertfall to ganger i uken. Hun henter henne fast i bhg hver onsdag, og leverer henne her til leggetid, samt at vi hvertfall treffer dem en gang i løpet av helgen.

Svigerfar treffer vi alltid en gang i helgen, det samme med oldemoren til snuppa.

Det er jo viktig at de får tilbragt tid med barnet deres, om du vil at de skal ha noe forhold. Om du ikke orker å se de så mye, kan de jo evnt hente ungen hos dere, ha han noen timer også levere han tilbake.

Min side av slekten ser vi sporadisk, da vi ikke bor i samme by.

[Sofie2103]

Jeg er heller barnebarnet i denne situationen, men kanskje mine meninger er til hjelp alikevel.

Personlig har jeg vokst opp med å se mor sine foreldre 2-3 ganger i året i gjennomsnitt, og mine fars foreldre 1 gang i året (har vært heldig om det har vært noe mer). Mens mine kusiner og fettere har bodd et kvarter vekk fra besteforeldrene mine. det jeg merker nå, som jeg er i tenårene, altså litt eldre, er at søskenbarnene mine har et helt annet forhold til besteforeldrene mine. De tar for gitt at de alltid er der, og de kjenner dem på en helt annen måte. Selvfølgelig er det ekstra stas for meg de få gangene jeg ser dem, men jeg hadde når som helst byttet det ut med forholdet mormor har til den ene kusinen min f.eks.

Jeg har også flere venner som bor nærme besteforeldre, men etterhvert som de har blitt eldre, regulerer de selv hvor ofte de sees. Så mitt svar er vel at det kanskje er det beste å få til en mellomting? Ikke gjør det til hverdagskost å se besteforeldre (jeg liker at det er litt ekstra stas å komme til bestemor for å få kaker og kaffe fremdeles), de skal tross alt være besteforeldre og ikke barnevakt eller et ekstra par med foreldre, men også pass på at barnene knytter et strekt bånd med foreldrene dine. Det tror jeg alle barn vil sette pris på.

Håper dette kanskje var til hjelp

[AnonymBruker]

Her ser svigermor lillemor hvertfall to ganger i uken. Hun henter henne fast i bhg hver onsdag, og leverer henne her til leggetid, samt at vi hvertfall treffer dem en gang i løpet av helgen.

Svigerfar treffer vi alltid en gang i helgen, det samme med oldemoren til snuppa.

Det er jo viktig at de får tilbragt tid med barnet deres, om du vil at de skal ha noe forhold. Om du ikke orker å se de så mye, kan de jo evnt hente ungen hos dere, ha han noen timer også levere han tilbake.

Min side av slekten ser vi sporadisk, da vi ikke bor i samme by.

Hva når man har begge par besteforeldre innenfor 10-15 minutter avstand? Hvis barnet skal se besteforeldrene på hver side to ganger i uka så er plutselig 4 dager i uka opptatt?

[litle_my]

Hva når man har begge par besteforeldre innenfor 10-15 minutter avstand? Hvis barnet skal se besteforeldrene på hver side to ganger i uka så er plutselig 4 dager i uka opptatt?

For det første kan de vel være der samtidig, og for det andre trenger dere vel ikke sitte og holde dem i hånda hele tiden? Tenk på det som avlastning, etter hvert vil de kanskje "låne med seg" barnebarnet noen timer også ..? Og; om det ikke er for _deres_ skyld, så vær iallfall inkluderende for _barnets_ del, da.

[Harlekin]

Jeg tror ærlig talt at du kommer til å forandre mening, og heller se på aktive besteforeldre som en ressurs. Du er heldig som vil få avlastning og interesserte besteforeldre innenfor rekkevidde, synes nå jeg. Men om du ikke skulle endre mening, er det vel bare å gjøre en avtale med besteforeldrene om antall besøk.

[Caramba]

Etterhvert så kan de sikkert heller låne barnebarnet, dermed blir det ikke besøk på samme måte. Du får ta det litt som det kommer, men jeg er sikker på at det blir fint med lit avlastning også.

[AnonymBruker]

For det første kan de vel være der samtidig, og for det andre trenger dere vel ikke sitte og holde dem i hånda hele tiden? Tenk på det som avlastning, etter hvert vil de kanskje "låne med seg" barnebarnet noen timer også ..? Og; om det ikke er for _deres_ skyld, så vær iallfall inkluderende for _barnets_ del, da.

Jeg tror ærlig talt at du kommer til å forandre mening, og heller se på aktive besteforeldre som en ressurs. Du er heldig som vil få avlastning og interesserte besteforeldre innenfor rekkevidde, synes nå jeg. Men om du ikke skulle endre mening, er det vel bare å gjøre en avtale med besteforeldrene om antall besøk.

Det er ikke avlastning jeg tenker på, det kommer vi til å sette pris på når den tid kommer. Men om vi skal treffe begge sider to ganger i uka fra babyen er liten så kan det bli intenst.

[litle_my]

Det er ikke avlastning jeg tenker på, det kommer vi til å sette pris på når den tid kommer. Men om vi skal treffe begge sider to ganger i uka fra babyen er liten så kan det bli intenst.

Det meste er hektisk og intenst i familielivet. Fra de er født og de nærmeste 18 årene er verst, så gir det ser litt, før barna selv får barn ...

[Harlekin]

Det er ikke avlastning jeg tenker på, det kommer vi til å sette pris på når den tid kommer. Men om vi skal treffe begge sider to ganger i uka fra babyen er liten så kan det bli intenst.

Men da tar dere det som det kommer. I begynnelsen er jeg sikker på at dere kommer til å trenge ro og fred rundt den nye familien, og da må dere bare si ifra hvis det blir for mye besøk. Men senere, når dere har fått rutinene på plass, kan det godt hende at dere synes det blir kjekt med besøk. Da kan du sitte med kaffekoppen og kake i sofaen, mens besteforeldrene jager etter barnet;)

Uansett er det viktig å huske på at barnet trenger kontakt med besteforeldrene sine, akkurat som besteforeldrene trenger kontakt med barnebarnet. Det er bare av det gode.

[Gjest Yellow Taxi]

De må nok bare respektere at dere er mindre utadvendte. - Men det regner jeg med at de vet allerede?

Du får prøve å være tydelig i kommunikasjonen når den tid kommer, så det ikke blir missforståelser. Det er viktig at de skjønner at det ikke er fordi dere ikke liker å ha dem på besøk, men fordi dere også har behov for tid alene

[AnonymBruker]

I snitt iallefall 3 ganger i uka. Bestemor henter gutten vår i barnehagen litt tidligere som regel en gang i uka, ofte spiser vi middag sammen en gang i uka (hjemme hos dem, såå deilig å komme til ferdig middag), besteforeldrene er faste barnevakter om oss foreldres aktiviteter kræsjer på ettermiddag/kveld (overtid, møter som skjer på ettermiddag/tidlig kveld, foreldremøter, fast trening osv). De passer også mer enn gjerne barnebarna om foreldre er invitert på fest eller tar en kort helgetur sammen i helgen.

Vi er veldig nære i familien, vi tilbringer gjerne mye tid sammen men det er likevel ikkeno "press".

Når det er sagt, min familie bor 60 mil unna og vi ser hverandre to ganger i året. I løpet av de nesten 6 årene vi har hatt barn har mine foreldre vært på besøk hos oss tre ganger - og dette er deres første og eneste barnebarn. Det ble litt annerledes enn jeg hadde tenkt på forhånd, men derfor setter jeg kanskje desto mer pris på mine svigerforeldre.

[Gjest imli]

Ein gong i veka er ikkje spesielt mykje når ein bur nære kvarandre. Tippar du ser annerleis på det når den lille kjem.

Foreldra mine bur berre eit par kilometer unna, og dei er her fleire gonger i veka. Eg er heller ikkje ein spesielt sosial person, og då eg budde åleine (før eg fekk barn) hadde eg aldri orka så ofte besøk av foreldra mine. Vil heller ikkje ha besøk av vener så ofte... Men det blir annerleis med ungane. Fint å sjå samspelet mellom generasjonane...

[Mamma1]

Mine barn ser mine foreldre flere ganger i uken, noen ganger hver dag. De ser de andre besteforeldre kanskje en gang annenhver mnd.

[Mamma1]

Vi bot forresten 2 min unna foreldrene mine, mens de andre besteforeldre bor mellom to og fem timer unna.

[eitrande]

Vi bor på andre siden av landet, så foreldrene våre får ikke truffet sønnen vår så ofte.

Mine foreldre er mer fleksible ifhld. til jobb, så de ser han ca annenhver måned. Svigers rundt hver 3. måned.

Men jeg skyper med mine foreldre hver dag, og med svigers 2-3 ganger i uken. Det hjelper nå litt...

Håper at mamma og pappa flytter hitover til neste år.

Endret 27. september 2011 av eitrande

[Gjest pysepusen]

Her bor mine foreldre ca. 25 minutter i bil fra oss. Vi ser dem flere ganger i uka, minst en gang i helga og en gang i uka!

Svigers bor to timer i bil herfra og de treffer vi noen ganger i året.

[AnonymBruker]

Datteren vår treffer som regel bestemoren sin hver dag, siden vi bor 1 km. unna min mor.

Foreldrene til samboeren min bor på andre siden av landet, så hun har bare møtt samboers mor 2 ganger og samboers fedre (biologisk + stefar) har hun aldri møtt.

[Zoë Castillo]

Vi bor like ved foreldrene mine, og treffer dem nesten hver dag. De passer gjerne barna, og det er utrolig praktisk å kunne få de til å hente i barnehagen e.l. hvis vi plutselig blir forsinket på jobb.

De er svært lite krevende, og er heller blitt et vennepar av oss enn rene foreldre. Pappa og mannen min er også gode kompiser.

Mannens foreldre treffer vi med noen måneders mellomrom, selv om de bare bor 20-30 minutter unna. De har nok med sine liv og sine andre barn, men vi prøver å besøke dem så ofte vi "får lov", for at barna skal huske å tenke på dem som besteforeldre også.

[liv]

mormor bor mellom oss og barnehagen Så der er vi rett som det er, stopper om guttungen spør, ikke alltid vi går inn heller. Noen ganger vil han bare gi mormor en kos og skravle litt på trappa før vi kjører videre. Guttungen er nemlig skikkelig mormorgutt. Tror vi ser henne 3-4 ganger i uka i perioder, andre perioder kan det gå en uke i mellom.

Morfaren ser vi vel ca hver fjortende dag, han er flink til å ta med seg guttungen ut og gå tur i skogen, fiske og sånt når det er vær til det men han også små barn selv han må følge opp så det tar jo litt tid i tillegg til at han jobber turnus.

De andre besteforeldrene bor på andre siden av landet og de har vi ikke sett på tre år, siden vi ikke har kontakt med faren til barnet etter hans ønske.