Dette med å kvitte seg med dyr

[Rainbow]

Veldig enig. Rart hvordan folk kvitter seg med hunder og katter nesten med det samme de er kjøpt, feks fordi de skal flytte eller oppdager at det tar mye tid. Jeg hadde aldri flytta til et sted der det ikke var lov å ha dyr! Man har jo kjøpt et levende individ man har ansvar for, og det er trist når de havner på en slags kennel der de ikke blir solgt videre. Og man blir så glad i dem!

For ikke å snakke om de som bare dumper dyra når unga deres er lei av dem eller de skal reise på ferie!!!

Når det gjelder hest er det veldig uvanlig å ha samme hesten hele hestens liv. Folk flest kjøper og selger hester ettersom de selv utvikler seg som rytter, og utfra hva de ønsker å satse på. Feks har de én hest når de er ponniryttere (det går på rytters alder), og kjøper en større hest når de skal over på det. De har kanskje en lærehest i starten, og en annen når de skal utvikle seg videre eller satse på en annen gren. I tillegg er det jo noen som innser at de ikke har råd ti hest (Bare skoing koster rundt tusen kroner hver 6-8 uke), eller de får mye skole eller annet som gjør at de ikke kan ta seg av hesten slik den fortjener.

Når det er sagt aner jeg ikke hvordan de klarer det, jeg elsker hesten min som om hun skulle vært ungen min, og kunne aldri bytta henne ut mot en yngre og sprekere artsfrende bare for å kunne hoppe igjen eller noe. Jeg har hatt henne i 14 år (og hun er mye eldre enn det), men det tilhører sjeldenhetene.

Jeg har langt større forståelse når folk selger hesten fordi det blir for mye økonomisk eller praktisk, og som gjør det med tungt hjerte, enn når de kjøper og selger hester som om de var ting med et par års mellomrom bare fordi man trakter etter bedre resultater.

[Shoe]

.

Endret 16. april av Shoe

[Capricorn]

Veldig enig. Rart hvordan folk kvitter seg med hunder og katter nesten med det samme de er kjøpt, feks fordi de skal flytte eller oppdager at det tar mye tid. Jeg hadde aldri flytta til et sted der det ikke var lov å ha dyr! Man har jo kjøpt et levende individ man har ansvar for, og det er trist når de havner på en slags kennel der de ikke blir solgt videre. Og man blir så glad i dem!

For ikke å snakke om de som bare dumper dyra når unga deres er lei av dem eller de skal reise på ferie!!!

Når det gjelder hest er det veldig uvanlig å ha samme hesten hele hestens liv. Folk flest kjøper og selger hester ettersom de selv utvikler seg som rytter, og utfra hva de ønsker å satse på. Feks har de én hest når de er ponniryttere (det går på rytters alder), og kjøper en større hest når de skal over på det. De har kanskje en lærehest i starten, og en annen når de skal utvikle seg videre eller satse på en annen gren. I tillegg er det jo noen som innser at de ikke har råd ti hest (Bare skoing koster rundt tusen kroner hver 6-8 uke), eller de får mye skole eller annet som gjør at de ikke kan ta seg av hesten slik den fortjener.

Når det er sagt aner jeg ikke hvordan de klarer det, jeg elsker hesten min som om hun skulle vært ungen min, og kunne aldri bytta henne ut mot en yngre og sprekere artsfrende bare for å kunne hoppe igjen eller noe. Jeg har hatt henne i 14 år (og hun er mye eldre enn det), men det tilhører sjeldenhetene.

Jeg har langt større forståelse når folk selger hesten fordi det blir for mye økonomisk eller praktisk, og som gjør det med tungt hjerte, enn når de kjøper og selger hester som om de var ting med et par års mellomrom bare fordi man trakter etter bedre resultater.

Har en følelse av at hest er veldig handelsvare. Det er det nok også når det gjelder trav og andre sportshester.

Jeg hadde ikke orket å selge en hest og derfor vil jeg heller ikke skaffe meg en fordi det er så dyrt. Får en klump i halsen ennå når rideskolen jeg var på slaktet hesten jeg var hestepasser for uten å si fra til meg. En dag jeg kom dit etter skolen bare sa de at den var kjørt bort til slakt. Råttent gjort! Det var helt forferdelig.

Samme rideskolen solgte neste hest jeg var hestepasser for uten å si noe. De ville ikke ha noe oppstyr sa de......

Kjenner ei som fikk hest av foreldrene som ung jente. Hun red den hver eneste dag i tyve år. Den dagen hesten døde knakk hun helt sammen og ble sykemeldt lenge. Hun snudde på krona og var kreativ mange ganger i løpet av de tyve årene for å beholde hesten. Hun klarte det fordi hun prioriterte hesten, men selvfølgelig kan det skje uforutsette ting som gjør at man ikke har pengene.

[AnonymBruker]

Jeg syns det er bedre å avlive sånne dyr. Om man da ikke har råd til et våpen som kan gjøre det skånsomt, så kan alle kjøpe rottegift og blande inn i foret. Dette gjelder seff ikke hester, men 10 år gamle hunder får man ikke mye cash for.

Så provoserende dette inlegget er! Rottegift? fordi man ikke kan tjene penger på dyrene?

For mange av oss her, er dyr familiemedlemmer, så se for deg at et av familiemedlemene dine ikke har bra nok jobb, så da tar du gift i maten dens?! HALO! Tenk deg om før du skriver noe neste gang!

[Rayanne]

Jeg synes ikke man kan sidestille nyttedyr, som hester ofte er, og kjæledyr som hund og katt. For sistnevnte er jeg enig med TS, dyr som er anskaffet kun for kos er en del av familien, og noe av ansvaret man påtar seg er jo å sørge for at boforhold ol går overens med dyrehold. Selv om det hender at folk tar seg vann over hodet også, og i så fall er det jo bra de innser det og prøver å finne et bedre hjem til dyret, men dette gjelder bare noen få.

Mens gjelder det feks hester som blir brukt til ridning, eller det er en oppdretter som skal ha hunder som kan avles på er det greit å "bytte ut" dyrene, når bruksområdet endrer seg, så lenge man sørger for å finne gode hjem. Det blir det samme som at en bonde selger og kjøper griser eller sauer for å optimalisere egen avl og ha en viss flyt i genpoolen på gården sin.

[Rainbow]

Ja, folk har jo veldig forskjellig forhold til hesten sin også. Noen har ham/henne fordi de ønsker å oppnå noe, og de gjør kanskje ikke alt stallarbeidet selv, har mange til å hjelpe seg og driver kun med trening og konkurranser. Da blir det annerledes enn folk som meg, som kjøpte hesten min fordi det var akkurat hun som var til salgs, og jeg har enda nærere forhold til henne enn jeg hadde til hunden min. Det har vært oss to siden jeg var 16, og hun betyr alt. Det eneste vi gjør er å dra på turer sammen, og jeg hadde ikke hatt hest hvis det ikke var for at hun ble solgt den gangen.

Det er stor forskjell på det og de som kun velger å drive med hest for å vinne konkurranser eller lignende.

Travere er forresten en historie for seg selv, der blir de jo slakta om de ikke løper fort nok samme hvor gamle de er. Er ikke alle som gidder å finne et nytt liv/hjem til dem.

Til deg som opplevde at hesten du rei ble slakta og så at en annen ble solgt, uten å si ifra til deg: Så utrolig sykt!! Det var virkelig en "enkel" og ufølsom måte å gjøre ting på. At det går an. Vi hadde en hest på rideskolen som ble avliva pga tarmslyng. Hun smo eide rideskolen var mest opptatt av at skoa var så nye at de kunne brukes om igjen, og at de måtte tas av før hesten ble fjerna fra området...

[MissMas]

Jeg kan skjønne at folk selger dyrene sine hvis grunnene er gode. Men jeg skjønner meg ikke på folk som ser på dyr som "ting" og f.eks selger kaninen sin fordi den er en blandingskanin og h*n har lyst på en rasekanin istedet.