Dette med å kvitte seg med dyr

[AnonymBruker]

Hvis man titter litt på finn, avisen eller her så ser man ofte at dyr gis bort/selges etter å ha vært hos eieren i noen år.

Jeg kan ikke fatte og begripe at folk klarer det. Aldri i livet om jeg hadde gitt fra meg dyra hvis det ikke sto om liv og død.

Den eneste grunnen jeg kan tenkte meg er at jeg faktisk fikk en dødelig sykdom og ikke var i stand til å ta vare på dem den siste tiden. DA ville jeg funnet et godt hjem til dem.

Jeg kan ikke tenke meg NOEN andre grunner til at jeg skulle gjort det.

Har spesiellt lagt merke til hester til salgs. Gjerne 10 år gamle og har alltid blitt brukt som kosehest og ridehest. Altså ikke travere. Har man da hesten i noen år for så å selge den? Hvorfor? Penger? Ok. Skjønner at hest er dyrt, men har også sett det står grunnet kjøp av annen hest.

Blir også provosert når folk gir bort en gammel hun pga flytting. Herregud! Ta hunden med eller tenkt deg om når du skaffer deg hund. Har du planer om å flytte en gang i fremtiden så venter du med hund!

Hvis jeg en gang i tiden skal flytte så må jeg finne meg et sted hvor det er egnet for dyr. De skal med på lasset og de skal ha det like bra på den nye plassen.

Det ansvaret tok jeg på meg da de kom til meg som valp og kattunge.

For noen er det tydeligvis greit at man har dem i 4-5 år for så å gi dem til fremmede.

[AnonymBruker]

Kunne ikke sagt meg mer enig!

[inga:)]

Kunne ikke vært mer enig. Fint innlegg! Annonsene på Finn.no gir meg magesår. Det burde ikke vært lov å sette inn slike annonser der. Jeg klagde til Finn en gang, men de svarte at de ikke så på det som noe problem. Det synes jeg er urovekkende.

[Green Lady]

Jeg har inntrykk av at det er mye mer vanlig i hesteverdenen å selge hester enn hva som er normalt i katte- og hundeverdenen. Hest er noe som krever ekstremt mye tid og penger, og for mange er dette en konurransesport. Hvis hesten bare kan ta deg med til et visst nivå, er du nødt til å kjøpe ny hest for å komme deg videre. Kynisk, ja, men sånn er det mange steder. Jeg er heldigvis ikke sånn, og koser meg med hesten selvom han aldri kommer til å gå Grand Prix dressur og hoppe 1,60 m bane.

Men ellers er jeg enig, at det er en utbredt bruk-og-kast mentalitet i dyreverdenen. Jeg blir så trist når jeg går inn på finn.no og ser alle dyrene som trenger nye hjem. Noen få har "gode grunner" til å omplassere dyret sitt, men det er ikke til å stikke under en stol at flesteparten av annonsene er fordi folk har gått lei

[CathFoto]

Enig,enig. Jeg kan ikke se på slike annonser, da er det stor fare for st jeg blir en crazy cat lady. Holder med de tre jeg har :0)

[Redbull]

Helt enig! Om vi skulle flytte og hunden ikke kunne vært med hadde vi funnet en annen plass så klart!

[Namine]

veldig enig der!

men når det kommer til hester, så kan jeg feks forstå hvorfor folk selger om de har kommet i en økonomisk krise som gjør det umulig å ha hest. (om en mister jobben 3 år etter en anskaffet seg en fem år gammel hest, kan en jo ikke nødvendigvis forutse det. da er jo hesten fremdeles kun 8 år, og kan leve i minst 20 år til.) jeg har eid hest nå i over 11 år, og vet hvor dyrt det kan være. om en da har en hest på 10 år, frisk og rask, så er det jo bedre for den å komme til et nytt hjem med en som har muligheten til å gi den både kjærligheten og det det faktisk koster (litt kjedlig å måtte hoppe over hovpleie og sko feks fordi en ikke har råd) det går jo ikke. desverre har jeg sett alt for mange ganger at folk helst skal ha hest etter et halvt år på rideskole, så kjøper de en alt for avansert hest. da blir det ofte salg etter kort tid.. så blir det kjøpt inn en litt mindre avansert 'læremester', og den blir solgt igjen etter et par år mens den fremdeles er verdt noe pga rytteren nå er på et høyere nivå. så kjøpes det inn en avansert hest igjen. da har det kanskje blitt kjøpt inn/solgt 3 hester på 6 år.. og da har man det gående. og ingen hester fortjener å være kasteballer! jeg fikk ikke hest før jeg hadde gått på rideskole i noen år å vært hestepasser for hestene der nettopp for å unngå det, så jeg var på et litt høyere nivå når jeg fikk hest, slik at selv om vi kjøpte en hest som går høyt nivå, ble det ikke fullstendig kræsj, og jeg kunne lære av den/med den, uten å omtrendt kjede hesten i hjel. jeg fikk også dette valget av min instruktør når jeg begynte å nærme meg hestens nivå, skal du selge uten å tape masse, så du kan kjøpe en yngre hest, må du selge nå straks. jeg sto over, så koser meg med hesten enda jeg. og her skal hesten være til den ikke er mer. og jeg får vondt i hjerte av å se så mange hester som selges av helt andre grunner enn 'jeg har ikke noe valg'. og når jeg ser samme hesten som ble solgt for et år siden atter en gang ligger ute til salgs et år senere.. stakkars..

så på finn.no her for leden en nydelig valp på 6 måneder som skulle selges grunnet tidsmangel pga jobb. eieren hadde hatt den siden uke tolv. det vil si at eieren ikke har hatt den mer enn 3 måneder! det kan jeg virkelig ikke fatte å begripe, var det virkelig ikke mulig å se det for tre måneder siden at 'hmm, her kan det bli mye jobbing, kanskje jeg skal vente med å skaffe valp til jeg har sett hvor mye det blir?' ok, kanskje eieren byttet jobb eller var arbeidsledig, og dermed ikke visste hvilken jobb h*n skulle inn i, eller arbeidsmengde? da skaffer du deg ikke valp før du har fått jobb! sorry altså, men jeg syntes det må kunne gå ann å se litt lengre enn sin egen nesetipp.

og flom av katter under gis bort! hvis du ikke vil ha kattunger, så er det for pokker ikke så dyrt å ta den engangsutgiften det er ved å kastrere/sterilisere katten! det var det første vi gjorde når pusen vår ble gammel nok, rett opp å kastrere. han er ikke en avlskatt eller spesiell rasekatt allikevel, og det er allerede alt for mange kattunger som trenger hjem. til og med hørt folk med hannkatt mene at det ikke er deres problem pga det er hukatten som blir gravid. jada, men med å slippe ut en ukastrert hannkatt bidrar man til det! så nei, det er ingen unnskyldning i mine øyne. der har alle oss katteeiere et ansvar!

det er jaggu ikke noe bedre med folk som kjøper fire marsvin til 5 åringen sin fordi de var så søte der de sto i butikken (uten å ha et snev av interesse, ansvar eller ansvarsfølelse for det), og etter 1 år er det ikke spennende mer..

men jeg ser at jeg kunne skrevet en evighet her, så nå skal jeg gi meg. men poenget mitt ts, er at jeg er fullstendig enig med deg!

Endret 26. september 2011 av Namine

[frøken_tralala]

Enig med deg

det er nok mange som tenker at det ville være veldig kos med en nusselig liten kattunge elle valp, og da de blir store så er det plutselig ikke så gøy lenger.

Sikkert mange foreldre som gir etter da barna maser etter valp og sånn også, og da det blir for mye arbeid med den så er den "enkleste" løsningen å finne et annet hjem til den, eller avlivning. Trist..

[Tullamore Dew]

Jeg ser ikke innom dyreannonsene på finn, hjertet brister av den slags.

[smalls]

Jeg tror det er mange (som har blitt nevnt her i tråden) som ikke helt vet hva det innebærer å skaffe seg en hund f.eks. De vil ha hund, men så var det ikke så gøy og stas som de hadde trodd. Et vennepar av mamma er et godt eksempel. Vel de skaffet seg en liten hund etter mye mas fra ungene på 7 og 10 år. Det var gøy i begynnelsen, men så gikk ungene lei. Endte med at de måtte selge hunden pga ungene egnetlig bare ga faen på slutten og foreldrene ville ikke ha den heller. Trist men sant

Å kjøpe en hund eller en kanin pga ungen maste, kan være risikofylt. Med tanke på at ungene fort kan gå lei. Etter en stund var det ikke noe stas med hund eller katt.

[AnonymBruker]

er nok mange som har sinn grunn.... sikkert noen som bare gir bort katta fordi de har gått lei, men la oss ikke ta alle under en kam..

Noen havner i en livssituasjon der de ikke kan ha dyr lenger.

Det var likefør vi måtte ta over katta til søstra mi, fordi hun skulle flytte. (hun hadde leilighet fra nav fordi hun har vært psykisk syk, men ville komme seg ut av systemet og finne egen leilighet). Ikke alle utleiere ønsker å ha dyr i leiligheta, og de driter i om hva leier har å i til den saken....

Hun fant heldigvi en leilighet der hun fikk ha katta... men hun måtte jo i første omgang prioritere økonomien sin og finne en leilighet hun hadde råd til.

[Cathrine88]

Ja, det er helt forferdelig at noen kan kvitte seg med familiemedlemmer på den måten.

Jeg har også sluttet å se på annonsene, det river i hjertet. Jeg har riktignok overtatt både en hund og en katt i løpet av de siste to månedene, fordi eierene ikke klarte å ta vare på dem, så jeg klarer helt sikkert å fylle huset med dyr selv uten å lese annonsene.

[Gjest Iah]

Jeg er helt enig!

Jeg ønsker meg så inderlig en hund. Men jeg vet at jeg mest sannsynlig må ut på leiemarkedet igjen, og da er det fryktelig dumt å skaffe seg hund da det er få utleiere som tillater det. Derfor tenker jeg litt lenger enn nesa rekker og drøyer hundekjøpet til jeg har en stabil livs- og bosituasjon i overskuelig fremtid.

[Gjest CrazyCatlady]

Uff

Enkelte situasjoner kan jeg forstå,at man blir syk for eksempel og dermed ikke greier å ta vare på dyret da er det jo bedre at dyret får et godt hjem hos noen andre,men jeg ser jo de som gir vekk dyrene sine på grunn av flytting eller at de ikke har tid for eksempel.

Det kan jeg ikke helt forstå.Får man seg dyr så skal man ta vare på dem også,er ikke bare å gi dem bort fordi man blir lei eller fordi man skal flytte.Hvis man skal flytte og samtidig har dyr så er det jo mulig å finne seg et sted der dyrene også kan bo og er det ikke det så syns jeg det er lite gjennomtenkt å anskaffe seg et dyr.

Når jeg var liten så hadde vi hund og vi flyttet noen ganger,men han var alltid med.Noe annet ville vært utenkelig for oss.Vi måtte også plassere han hos noen andre da søsteren min ble født fordi han ble sjalu og ikke taklet det så godt,men vi prøvde å ta han tilbake og da gikk det jo heldigvis bra.

Jeg syns man skal prøve det beste man kan for å la dyret beholde det hjemmet h*n har og det bør være krise før man tar det skrittet og omplasserer ett dyr.

[Capricorn]

Når man skaffer seg dyr så må man være forberedt på å gi avkall på ting man kanskje ikke tenker over.

Får man ikke noen til å ha hunden den langhelgen man er bedt med til Paris så blir det fort mer tungvindt og det kan ende opp med at man ikke kan reise.

Jeg har mange ganger gitt avkall på ting jeg har lyst å være med på fordi det er for mange dager for pus å være alene. Dette visste jeg veldig godt før jeg fikk han og det er en bakdel jeg gjerne tar for å ha han. Derfor tenkte jeg meg lenge om før jeg skaffet meg dyr. Ferier må planlegges litt mer nøye fordi jeg slapper ikke av i ferien hvis jeg ikke er sikker på at noen passer han.

Jeg har også brukt feriedager på å være hjemme med nyoperert katt og hund. Det skulle bare mangle. Det er JEG som har frivillig tatt dyr inn i huset.

Plutselig må man ut med fler hundre, kanskje tusen til dyrelege som passer svært dårlig akkurat den måneden.

Det har også kokt inni meg når pus gang på gang ødelegger tapet og knuser ting, men det har aldri slått meg å gi han fra meg uansett hvor sint jeg har vært.

Har heller ikke tall på hvor mange ganger jeg hylgrein etter skolen fordi hundene vi hadde bet i stykker de nye skoene mine eller raserte rommet mitt. Selv da som fjollete fjortis elsket jeg dem og de skulle bo hos oss til døde uansett hvor lei meg jeg var. Jeg er oppdratt sånn. Dyra har alltid vært endel av familien og vi kvitter oss ikke med et familiemedlem.

Dette er ting veldig mange ikke tenker på når de henter den nusselige katten eller valpen. Det er ikke utelukkende positivt med et dyr og folk må ta de negative tingene i betraktning også.

Det kommer en dag de får det rett i fleisen og da er vel veien til annonse på finn.no kort for noen.

Veldig trist og jeg håper de aller fleste er nøye med hvem dyret havner hos, men er de desperate nok så kan de nok gi dem litt for fort til noen som ikke burde hatt dyr.

Er litt skeptisk til folk som gir barna sine dyr. Et dyr er ikke et leketøy. Skal en familie ha så er det viktig at dyret er til hele familien. De voksne i huset må ikke bare være enige om at barna skal få, men de må ha lyst dyret selv. De må forstå at alt ansvaret ikke kan falle på et barn. Til syvende og sist er det de voksne som må kjøre til dyrelegen og ta regningen eller gå kveldsturen når tenåringen er mer interessert i kjæresten enn hunden akkurat da.

[Tabris]

Jeg er så enig. Noe av det vondeste jeg ser er når eldre hunder på kanskje åtte eller ti år gis bort.

[Superworst]

Jeg syns det er bedre å avlive sånne dyr. Om man da ikke har råd til et våpen som kan gjøre det skånsomt, så kan alle kjøpe rottegift og blande inn i foret. Dette gjelder seff ikke hester, men 10 år gamle hunder får man ikke mye cash for.

[Tullamore Dew]

Noen ganger er livssituasjonen så hardt endret at man _MÅ_ gi vekk sitt kjære dyr, de har jeg bare medfølelse for.

Men de som gir bort dyr fordi de skal ha nytt, fordi de er lei, fordi de har prøvd "alt" de kunne, men likevel ikke finner tid, de som tydeligvis ikke setter pris på dyret sitt. SKULLE ALDRI HATT DYR!!

Kjæledyret mitt gjennom mange år døde fra meg en dag. Jeg greier enda ikke å tenke på henne uten at tårene renner, hullet i hjertet kjennes, og sorgen melder seg på nytt. Jeg hadde ofret så mye for å få noen år igjen med henne. Jeg var og ER ekstremt glad i henne, og vi hadde noen fantastisk fine år sammen.

Når jeg tenker på hvor mye hun betydde for meg, hvor glad HUN var i meg, og hvordan hun viste meg det, så klarer jeg ikke å forstå at andre som har dyrs annerkjennelse og kjærlighet bare klarer å gi de vekk. Jeg hadde gjort alt for å få igjen min bestevenn, mens andre gir fra seg sin uten så mye som en kamp.

Merk, jeg snakker KUN om de som ikke har noen "god" nok grunn for å kvitte seg med dyret som mest sannsynlig både forguder og elsker sin eier!

Kanskje jeg er litt overfølsom, men sånn er nå det.

[Tabris]

Jada, Superworst, du er så provoserende, såh. :kgbaby:

[Tullamore Dew]

Jeg syns det er bedre å avlive sånne dyr. Om man da ikke har råd til et våpen som kan gjøre det skånsomt, så kan alle kjøpe rottegift og blande inn i foret. Dette gjelder seff ikke hester, men 10 år gamle hunder får man ikke mye cash for.

Rottegift er ingen skånsom død hvis du tror det!