Hvordan forholde seg til dette?

[Gjest Adriane]

Jeg er samboer med en mann som har en annen religion enn meg. Jeg selv er kristen. Han har ei datter i skolealder med ei anna norsk dame. Denne måneden fikk vi et felles barn sammen. Planen har alltid vært at sambo, jeg og vårt felles barn skal feire jul hos mine foreldre sammen med min familie dette året. Jeg har aldri feiret jul med sambo før fordi jeg ikke har følt meg helt komfortabel med dette. Julen er en viktig høytid for meg og selv om jeg har vært sammen med andre menn i over 3 år har vi aldri feiret jul sammen. Nå har sambo og jeg fått et felles barn og har planer om å gifte oss så da blir situasjonen litt annerledes og dermed har min familie invitert han hjem til oss på julaften.

Sambo har selv aldri feiret jul på egen hånd. Da han var sammen med sine ekser har han feiret jul med dem, men som sagt så har han en annen religion enn kristendommen og dermed er det ikke naturlig for han å feire jul. Han kommer forresten ikke fra Norge heller, så julen har aldri vært et tema for han før han flyttet hit. De årene han ikke har hatt ekser har han vært alene hjemme eller med venner fra samme land som han og de har funnet på ting. Med andre ord så er ikke denne høytiden spesiell for han.

I dag fikk jeg vite at datteren hans skal feire jul med oss (?) Moren til datteren ringte i dag og sa at siden hun hadde datteren deres forrige jul, så skulle sambo ha henne denne julen. Min familie er veldig spesiell og feirer ikke jul med "hvem som helst". De har heller aldri møtt denne datteren hans (og ja, jeg vet at det fortsatt er god tid til å bli kjent med henne på, men da jeg har mange gamle i min familie føler jeg det blir litt feil å kjøre rundt og besøke familiemedlemmene mine så de får bli kjent med denne datteren på tvang), men min familie hadde aldri følt det naturlig å skulle feire jul med en de ikke kjenner og jeg kan nesten ikke krangle på dette når det ikke er mitt bosted. De kjenner sambo veldig godt fordi familien min har invitert både sambo og meg på familiemiddager slik at de kunne bli kjent med han. Så jeg beklagde til sambo og sa at da må nesten han og sin datter være alene hjemme hos oss på julaften. Det jeg reagerer litt på er at barnemor ikke vil ha sin egen datter på julaften når hun vet at sambo ikke feirer jul en gang, men det får da være opp til henne.

Sambo ble sur da jeg sa at de måtte feire jul alene fordi min familie er spesiell, og det er ikke så mye jeg kan gjøre med det. Og jeg gjerne vil feire jul sammen med min familie siden høytiden er viktig for meg. Har grått mange tårer i dag pga hyling og skriking her hjemme og han har snakket mye stygt om min familie. Han sa også at jeg like så godt kunne flytte hjem til mine foreldre hvis det var sånn jeg skulle være. Jeg føler at jeg er veldig urimelig, men jeg kan ikke tvinge mine foreldre til å ta i mot datteren hans også (noe jeg VET de aldri hadde gjort heller). Og jeg vil heller ikke sitte alene hjemme med de to og vårt felles barn på julaften når julaften betyr så mye for meg. Hva skal jeg gjøre? Og nei, det nytter ikke å prate med mine foreldre. Har allerede prøvd det tidligere i år. Måtte bare ha en liten utblåsning

Så enkelt er det: stedatteren din er også en del av din nye lille familie, på lik linje med din samboer og deres felles barn. Kan ikke dine foreldre på noen som helst måte tenke seg å invitere dere alle sammen til julefeiring, så ville jeg personlig blitt fornærmet på dem på min samboers og hans datters vegne! Jeg ville sagt det samme til de, som jeg nettopp sa til deg: "Hun er en del av min familie. Er hun ikke velkommen, er ingen fra vår familie velkommen!"

Jeg syns helt ærlig det er veldig spesielt at du faktisk sier til samboeren din at da må han og hans datter feire jul alene hjemme hos dere, mens du drar til dine foreldre med deres felles barn?! Da frarøver du jo samboeren din muligheten til å feire jul sammen med sitt eget yngste barn?!

Beklager, jeg mener ikke å være ekkel mot deg, jeg sier bare min ærlige mening. Jeg kan skjønne at samboeren din ikke er fornøyd med den løsningen. Hadde min samboer gjort det samme mot meg, hadde jeg blitt utrolig såret og sint.

[Timseh]

Jeg må virkelig innrømme at jeg har delte meninger etter å ha lest hva du har skrevet. Selv har jeg en mann/forlovede som er muslim, men han liker å feire julen selv om. Han liker maten, stemningen og gleden barna får ifra julefeiringen. Men det virker jo ikke som om din mann og sin stedatter har et sterkt ønske om å feire jul, men jeg hadde da aldri latt min familie sitte alene hjemme hos oss på julaften for at jeg skulle feire jul med mamsen. Vi og skal ha forloveden sitt barn med på julaften og vi får et barn sammen neste mnd (forhåpentligvis) og her blir det julefeiring hos min mor (min far er muslim og bor ikke i samme by som oss) med alle sammen Uansett, så er jo det bra det ordnet seg for dere og at du ikke lar mannen din og din stedatter sitte alene.

[Salamandra]

Nå har hun jo ombestemt seg da, men jeg sliter med å forstå hvorfor TS ville feire jul med noen som åpenbart ikke har fortstått en tøddel av julens budskap.

Nå er jeg ateist selv, men jeg vil allikevel våge den påstanden at Jesus ikke ville blitt særlig imponert over hans tilhengeres evne til å vise storsinn og nestekjærlighet.

[AnonymBruker]

TS, skal foreldrene dine liksom være kristne???

Kanskje en ide for deg å ta med deg Bibelen neste gang du treffer dem, og lese litt om nestekjærlighet og slikt? Og snakke litt om hva kristne verdier egentlig er? Virker jo som om de har gått glipp av det mest essensielle i kristendommen...

[Husfrua]

TS, skal foreldrene dine liksom være kristne???

Kanskje en ide for deg å ta med deg Bibelen neste gang du treffer dem, og lese litt om nestekjærlighet og slikt? Og snakke litt om hva kristne verdier egentlig er? Virker jo som om de har gått glipp av det mest essensielle i kristendommen...

Er helt enig i at foreldrene oppfører seg tåpelig her, men hun har vel ikke sagt noe om at de er kristne?

[Husfrua]

Det er ikke det du skriver i det innlegget jeg reagerer på. Der spør du Du sier ikke noe om hva som er viktig for deg, bare om hva du mener må være viktig for "de andre", nemlig å ikke feire.

Dette er et diskusjonsforum, der plukker folk innlegg fra hverandre, men i ditt tilfelle var altså ikke det nødvendig.

Nei, jeg har ikke sagt noe om hva som er riktig for andre. Men som jeg skrev, mener jeg det er viktig å få frem budskapet med julen, uansett om man er personlig kristen eller ikke. Og dette er noe jeg trodde ble gjort på skolen i dag som den gang jeg gikk på skolen, mulig jeg tar feil her. Har ikke skolebarn, så det vet jeg ikke så mye om. Men med den viten om hvorfor man feirer jul, så trodde jeg "ikke kristne" ikke var opptatt av å feire jul, at det da ble "feil" for dem.

Men joda, jeg kjenner ei som er ateist og fortsatt feirer jul. Forskjellen er at hun er oppvokst med denne tradisjonen, og da skjønner jeg at det er like naturlig for henne som for meg å feire både jul og påske.

Men nok engang, jeg er overhodet ikke imot at folk feirer jul, uansett bakgrunn, religion og tro. Men allikevel syns jeg det er viktig å lære om hvorfor vi faktisk feirer jul. Hva man ønsker å tro på er en annen sak... Og det var dette som var hovedpoenget mitt, ikke hva folk velger å gjøre.

[Gjest Vampen]

Nei, jeg har ikke sagt noe om hva som er riktig for andre. Men som jeg skrev, mener jeg det er viktig å få frem budskapet med julen, uansett om man er personlig kristen eller ikke. Og dette er noe jeg trodde ble gjort på skolen i dag som den gang jeg gikk på skolen, mulig jeg tar feil her. Har ikke skolebarn, så det vet jeg ikke så mye om. Men med den viten om hvorfor man feirer jul, så trodde jeg "ikke kristne" ikke var opptatt av å feire jul, at det da ble "feil" for dem.

Men joda, jeg kjenner ei som er ateist og fortsatt feirer jul. Forskjellen er at hun er oppvokst med denne tradisjonen, og da skjønner jeg at det er like naturlig for henne som for meg å feire både jul og påske.

Men nok engang, jeg er overhodet ikke imot at folk feirer jul, uansett bakgrunn, religion og tro. Men allikevel syns jeg det er viktig å lære om hvorfor vi faktisk feirer jul. Hva man ønsker å tro på er en annen sak... Og det var dette som var hovedpoenget mitt, ikke hva folk velger å gjøre.

Poenget til andre her er vel kanskje at pr i dag finnes det ikke en sannhet om hvorfor VI feirer jul. Det er ikke sånn at alle nordmenn som feirer jul feirer den kristne versjonen. Feiring på den tiden av året var en tradisjon her til lands lenge før kristendommen kom til landet. Mye av det som utgjør rammene rundt julefeiringen har jo heller ikke noe med det kristne å gjøre. Så poenget her er vel at ingen eier sannheten om hvorfor man feirer og ha man feirer og med et slikt mangfold i tanker rundt dette er det kanskje ikke så rart om folk med annen tro enn kristen også feirer. Slik er det jo her til lands også..

[Husfrua]

Poenget til andre her er vel kanskje at pr i dag finnes det ikke en sannhet om hvorfor VI feirer jul. Det er ikke sånn at alle nordmenn som feirer jul feirer den kristne versjonen. Feiring på den tiden av året var en tradisjon her til lands lenge før kristendommen kom til landet. Mye av det som utgjør rammene rundt julefeiringen har jo heller ikke noe med det kristne å gjøre. Så poenget her er vel at ingen eier sannheten om hvorfor man feirer og ha man feirer og med et slikt mangfold i tanker rundt dette er det kanskje ikke så rart om folk med annen tro enn kristen også feirer. Slik er det jo her til lands også..

Ts skriver at hennes samboer ikke er vant til å feire jul, men at han har blitt med sin eks på julefeiring da de var sammen. Som jeg skrev tidlig i tråden, så skjønner jeg også litt at ts kanskje syns det er litt trist å feire jul med to som ikke er vant til denne tradisjonen, og derfor ønsker å feire med sin familie (nå vet jeg ikke om det er hovedgrunnen). For en del så betyr jula noe mere enn bare det at det er en koselig kveld med god mat og pakker, og det må man respektere. Men jeg antar at ikke jula betyr noe mere enn akkurat det for ts sin samboer.

For meg er det likegyldig hva som ligger til grunn for at andre feirer jul, men jeg tviler vel på at praktiserende muslimer i Norge feirer jul? og da nettopp pga det kristne budskapet. Eller tar jeg feil?

Men ja, jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke trodde at det var så mange med annen kultur og religion som feiret jul. Så da har jeg lært noe nytt gitt

[Gjest Vampen]

Ts skriver at hennes samboer ikke er vant til å feire jul, men at han har blitt med sin eks på julefeiring da de var sammen. Som jeg skrev tidlig i tråden, så skjønner jeg også litt at ts kanskje syns det er litt trist å feire jul med to som ikke er vant til denne tradisjonen, og derfor ønsker å feire med sin familie (nå vet jeg ikke om det er hovedgrunnen). For en del så betyr jula noe mere enn bare det at det er en koselig kveld med god mat og pakker, og det må man respektere. Men jeg antar at ikke jula betyr noe mere enn akkurat det for ts sin samboer.

For meg er det likegyldig hva som ligger til grunn for at andre feirer jul, men jeg tviler vel på at praktiserende muslimer i Norge feirer jul? og da nettopp pga det kristne budskapet. Eller tar jeg feil?

Men ja, jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke trodde at det var så mange med annen kultur og religion som feiret jul. Så da har jeg lært noe nytt gitt

Ja, du tar feil. Jeg kjenner mange muslimer som feirer jul, ikke bare de som er i forhold eller familie med nordmenn, men faktisk også noen innvandrerefamilier med muslimsk bakgrunn. Hvordan vet du forresten at jula bare er pakker og mat for TS`sambo og stedatter? Her er som sagt mannen i huset muslim, han er glad i jula og det handler ikke på noen måte bare om gaver og mat.I starten var han litt skeptisk fordi han så på jula som en helkristen feiring, men det synet har nok endret seg med åra. I dag setter han pris på stemningen, lysene, samværet med familie, gatene som er fulle av folk som gjør forberedelser, luktene, forventningene som ligger i lufta og det at man får en pustepause midt i den mørke, kalde, vinteren. Og det er jo faktisk noe av den opprinnelige betydningen i jula. For jula er mer enn bare kristendom. Kirken erobret det som allerede var en eldgammel feiring og i dag er det mange ikke-kristne som feirer jul med varierende formening om hva de faktisk feirer. Hvorfor er det da så rart at noen ikke-kristne med annen tro også tar til seg denne tradisjonen? Majoriteten av de som feirer jul i Norge i dag er jo faktisk ikke kristne. Min bedre halvdel er som sagt muslim, men det vi setter pris på med jula og det vi legger i det er tilnærmet identitisk. Jeg feirer ikke Jesus fødsel. Min samboer, som muslim, tror i det minste på Jesus, i motsetning til meg.

[Husfrua]

Ja, du tar feil. Jeg kjenner mange muslimer som feirer jul, ikke bare de som er i forhold eller familie med nordmenn, men faktisk også noen innvandrerefamilier med muslimsk bakgrunn. Hvordan vet du forresten at jula bare er pakker og mat for TS`sambo og stedatter? Her er som sagt mannen i huset muslim, han er glad i jula og det handler ikke på noen måte bare om gaver og mat.I starten var han litt skeptisk fordi han så på jula som en helkristen feiring, men det synet har nok endret seg med åra. I dag setter han pris på stemningen, lysene, samværet med familie, gatene som er fulle av folk som gjør forberedelser, luktene, forventningene som ligger i lufta og det at man får en pustepause midt i den mørke, kalde, vinteren. Og det er jo faktisk noe av den opprinnelige betydningen i jula. For jula er mer enn bare kristendom. Kirken erobret det som allerede var en eldgammel feiring og i dag er det mange ikke-kristne som feirer jul med varierende formening om hva de faktisk feirer. Hvorfor er det da så rart at noen ikke-kristne med annen tro også tar til seg denne tradisjonen? Majoriteten av de som feirer jul i Norge i dag er jo faktisk ikke kristne. Min bedre halvdel er som sagt muslim, men det vi setter pris på med jula og det vi legger i det er tilnærmet identitisk. Jeg feirer ikke Jesus fødsel. Min samboer, som muslim, tror i det minste på Jesus, i motsetning til meg.

Det jeg prøvde å si var at for ts kan jula bety noe mere enn det du nevner her. Jeg vet ikke, men hun nevner at hun er kristen. Mens hennes samboer har en annen religion, og dermed står for noe annet enn henne.

Jada, for meg må alle få ta til seg denne tradisjonen. Men som jeg sa, så trodde jeg faktisk ikke det var så vanlig nei, så fremt du ikke var i en familie med blandede kulturer.

[Gjest rabrabara]

Er det i det hele tatt noe å lure på? Du feirer jul hjemme hos deg selv med din familie, dvs din mann, deres felles barn og ditt bonusbarn. Dine foreldre kan sitte alene i jula, for som du selv sier: de feirer ikke jul med hvem som helst.

Helt enig, enkel avgjørelse vil jeg si.

[Gjest Vampen]

Det jeg prøvde å si var at for ts kan jula bety noe mere enn det du nevner her. Jeg vet ikke, men hun nevner at hun er kristen. Mens hennes samboer har en annen religion, og dermed står for noe annet enn henne.

Jada, for meg må alle få ta til seg denne tradisjonen. Men som jeg sa, så trodde jeg faktisk ikke det var så vanlig nei, så fremt du ikke var i en familie med blandede kulturer.

Også da? Om hun er kristen og har den kristne julas budskap som fundament, så blir det jo ihvertfall riv, ruskende galt å skulle sette igjen samboer og barn hjemme alene. Og hva er egentlig problemet med at de har en annen tro? Hvor mye gjør man egentlig julaften som damper av kristendom? Noen går kanskje i kirken? Leser juleevangeliet? Om det skulle plage dem, så er det fortsatt veldig mye de kan være med på. Jeg ville heller sett på det som en mulighet til å lære familien min om jula og de skikkene jeg setter pris på og håpe at de vil få sansen for det. Her virker det som om de, ihvertfall samboer, settes på sidelinja fordi han ikke er vant til å feire jul. Jeg ser ikke problemet. Min samboer var heller ikke vant til å feire jul når vi møttes, de årene han tilbragte i Norge før vi møttes var det en dag han tilbragte med kompiser, akkurat som TS samboer. Det har ikke vært noe problem "å endre". Jeg syntes det virker som om TS ser seg blind på det hun tror er problemer, uten å se mulighetene til å skape et fundament med sin nye familie.

[Husfrua]

Også da? Om hun er kristen og har den kristne julas budskap som fundament, så blir det jo ihvertfall riv, ruskende galt å skulle sette igjen samboer og barn hjemme alene. Og hva er egentlig problemet med at de har en annen tro? Hvor mye gjør man egentlig julaften som damper av kristendom? Noen går kanskje i kirken? Leser juleevangeliet? Om det skulle plage dem, så er det fortsatt veldig mye de kan være med på. Jeg ville heller sett på det som en mulighet til å lære familien min om jula og de skikkene jeg setter pris på og håpe at de vil få sansen for det. Her virker det som om de, ihvertfall samboer, settes på sidelinja fordi han ikke er vant til å feire jul. Jeg ser ikke problemet. Min samboer var heller ikke vant til å feire jul når vi møttes, de årene han tilbragte i Norge før vi møttes var det en dag han tilbragte med kompiser, akkurat som TS samboer. Det har ikke vært noe problem "å endre". Jeg syntes det virker som om TS ser seg blind på det hun tror er problemer, uten å se mulighetene til å skape et fundament med sin nye familie.

Er enig med de fleste her jeg. Personlig mener jeg at ts må velge å feire med sin samboer og stedatter. Og som jeg skrev tidligere, så syns jeg det er på tide å lage sine egne tradisjoner når man har skapt sin egen familie. Men folk her inne er så utrolig flinke til å svartmale andre fordi de er uenige. Dermed satte jeg det i et annet lys for å forstå hvorfor hun kanskje i utgangspunktet ønsket som hun gjorde.. Men da er det noen som slenger ut at jeg er i mot integrering, til tross for at jeg tidligere har skrevet at hun bør velge samboeren. Jeg har selv en søster som foretrakk å feire med sin familie i stedet for sin samboer det første året, til tross for at de hadde en sønn. Men jeg anser da overhodet ikke henne som hverken egoistisk eller slem av den grunn. Dog valgte hun annerledes året etter fordi hun fant ut at det ikke var noe stas å feire uten samboeren...

At jeg ikke trodde at det f.eks var så mange muslimer som feirer jul, har da vel overhodet ikke noe med min personlige mening angående dette å gjøre... Og jada, jeg håper fortsatt at elever på skolen lærer om det kristne budskapet i forbindelse med jula, til tross for at jeg også mener man godt kan feire jul uten å være personlig kristen...

Nå har jeg vel fått frem poenget mitt eller???

[Rosalie]

Jeg syns det. Jeg tviler vel sterkt på at folk med en annen religion feirer jul på norsk måte om de flytter til norge. Men i og med at det er en familie som vi snakker om i dette tilfellet så forventer jeg at en ønsker å være med å dele viktige tradisjoner hos hverandre. Veldig mange etniske nordmenn feirer heller ikke jul pga det kristne budskapet, men basert på at dette er en viktig tradisjon i familiene og i kulturen vår.

Men dette går selvfølgelig og begge veier, jeg mener og at om eks ts sin mann var muslim og ville feire id så skulle ts og hatt ett øsnke om å bli med på dette. Dette fordi en velger en hel pakke når en velger å stifte familie, en pakke med forskjellige tradisjoner, kulturer osv som alle er like viktige.

Off topic: Det er faktisk fleir og fleir innvandrarar med anna religion som feirer jul, for ungane si skuld. Dei går ikkje i kyrkja (noko veldig mange kristne heller ikkje gjer), men dei har ei feiring med god mat og gåver til ungane.

On topic: Godt du har summa deg litt, TS. Slik du legg frem saka synst eg synd på bonusdotter di, som er i ferd med å bli kasteball mellom mor og far. Og mor og far må no snakke saman og far må finne ut kva mor eigentleg ønsker ut av julaften. For om mor har tenkt å vere med andre som ikkje har ungar den kvelden, vil det ikkje vere mogleg for bonusdotter å bli køyrd heim på kvelden, om det i det heile tatt er aktuelt. Det hadde nok ikkje vore det i mi familie, sia feiringa på julaften dreg seg ut mot midnatt. Ellers høyrest det ut som om du har ei viktig rolle i livet hennar, sia far er mykje borte på jobb, så det er kan hende på tide at de byrjar med at ho overnattar hos dykk sjølv om far er borte? Må vere slitsomt for mor å aldri ha avlastning anna enn på dagtid, og sia jenta no har søsken hos dykk er det meir naturleg at ho er meir hos dykk.

Endret 26. september 2011 av Rosalie

[Daisy Fraser]

Jeg er helt sjokkert her! ER det i det hele tatt noe å tenke på?

Om foreldrene dine er så spesielle at de ikke "feirer jul med hvem som helst", og at denne "hvem som helst" faktisk inkluderer barne til deres svigersønn, ja da fortjener de ikke å få besøk på julekvelden.

Man utestenger ikke barn, og spesielt ikke i jula. Sånn er det bare.

Kan du ikke heller tenke at du er heldig som kan feire din egen lille families første jul sammen med bonusbarnet også. Tenk på hvilke bånd du kan knytte til jenta. Hun kommer til å være en del av livet ditt bestandig, fordi hun er søsteren til ditt barn. Men om de skal få et godt og nært søskenforhold må du inkludere henne. Nå og hele veien fremover.

Hadde jeg vært samboeren din hadde jeg vært ekstremt skeptisk til hvilke holdninger du faktisk sitter med som kan vurdere å utestenge datteren hans. Du fremstår ikke akkurat som den ideelle livspartner når du sier slikt. Du er sammen med en som har barn fra før, det må du faktisk akseptere med de konsekvensene det får.

[Anglofil]

Tråden er ryddet for krenkelser.

Yvonne (mod)

[Piper]

Jeg syns det er veldig merkelig at dere ikke har diskutert dette, før dere fikk barn sammen. Dere har ulike trosretninger, og dere feirer ulike ting, men dere har ikke diskutert hva dere skal gjøre den dagen deres felles barn kommer og den dagen bonusbarnet skal være hos dere i julen? Jeg trodde noe slikt som dette var veldig viktig å diskutere før man fikk barn sammen, rett og slett fordi det kan være vanskelig å få til et samarbeid på dette området.

Kommunikasjon er nøkkelordet her vil jeg tro, for selv om hans andre datter aldri ahr feiret jul med dere, må dere ha hatt i tankene at det kanskje kunne skje en dag at hun ville være hos faren. Det er ikke slike ting man bare tar når det skjer, for det er slike ting man må være forberedt på skjer.

Når det gjelder dine foreldre, vil jeg si at de høres meget lite sympatiske ut, om de kan si at de ikke feirer jul sammen med hvem som helst, og vi da snakker om ditt bonusbarn, din samboer sin datter og barnet deres sin søster. Vi snakker ikke om hvem som helst her, men et viktig familiemedlem hos dere.

Det er godt du ahr forandre mening, men jeg anbefaler dere å begynne å snakke om situasjoner som kan oppstå rett og slett fordi dere har ulike trosretning.

[Gjest TS]

Off topic: Det er faktisk fleir og fleir innvandrarar med anna religion som feirer jul, for ungane si skuld. Dei går ikkje i kyrkja (noko veldig mange kristne heller ikkje gjer), men dei har ei feiring med god mat og gåver til ungane.

On topic: Godt du har summa deg litt, TS. Slik du legg frem saka synst eg synd på bonusdotter di, som er i ferd med å bli kasteball mellom mor og far. Og mor og far må no snakke saman og far må finne ut kva mor eigentleg ønsker ut av julaften. For om mor har tenkt å vere med andre som ikkje har ungar den kvelden, vil det ikkje vere mogleg for bonusdotter å bli køyrd heim på kvelden, om det i det heile tatt er aktuelt. Det hadde nok ikkje vore det i mi familie, sia feiringa på julaften dreg seg ut mot midnatt. Ellers høyrest det ut som om du har ei viktig rolle i livet hennar, sia far er mykje borte på jobb, så det er kan hende på tide at de byrjar med at ho overnattar hos dykk sjølv om far er borte? Må vere slitsomt for mor å aldri ha avlastning anna enn på dagtid, og sia jenta no har søsken hos dykk er det meir naturleg at ho er meir hos dykk.

Det er mulig jeg har formulert meg litt dårlig og ikke fått frem at bonusdatter er hos oss annen hver helg, det vil si at hun overnatter hos oss fra fredag - søndag/mandag og er hos oss en dag i uken og i tillegg har vi/jeg henne de dagene mor jobber seint som er 1 gang i uken utenom dagen vi har henne. Det er heller ikke aktuelt for meg at vi kjører henne hjem til moren på kvelden da dette ikke er normalt for meg. Mor har som sagt voksne unger, og hennes unger har igjen fått barn så det blir ikke barnefri kveld i den forstand at det er kun voksne der.

Jeg er helt sjokkert her! ER det i det hele tatt noe å tenke på?

Om foreldrene dine er så spesielle at de ikke "feirer jul med hvem som helst", og at denne "hvem som helst" faktisk inkluderer barne til deres svigersønn, ja da fortjener de ikke å få besøk på julekvelden.

Man utestenger ikke barn, og spesielt ikke i jula. Sånn er det bare.

Kan du ikke heller tenke at du er heldig som kan feire din egen lille families første jul sammen med bonusbarnet også. Tenk på hvilke bånd du kan knytte til jenta. Hun kommer til å være en del av livet ditt bestandig, fordi hun er søsteren til ditt barn. Men om de skal få et godt og nært søskenforhold må du inkludere henne. Nå og hele veien fremover.

Hadde jeg vært samboeren din hadde jeg vært ekstremt skeptisk til hvilke holdninger du faktisk sitter med som kan vurdere å utestenge datteren hans. Du fremstår ikke akkurat som den ideelle livspartner når du sier slikt. Du er sammen med en som har barn fra før, det må du faktisk akseptere med de konsekvensene det får.

Min stedatter er veldig inkludert og vi treffes oftere enn "avtalt", som vil si at vi treffes oftere enn de dagene vi faktisk skal ha henne, men når jeg først får vite NÅ at vi skal ha hans datter på julaften, så fikk jeg litt sjokk. Far og stedatter har ALDRI feiret jul sammen. Hadde det blitt slutt mellom far og meg hadde jeg aldri sendt av gårde vårt felles barn for å feire jul med han med mindre han spurte om dette - nettopp fordi han ikke feirer jul og jeg ser ikke på julaften som en anledning til at jeg kan få barnefri.

Jeg syns det er veldig merkelig at dere ikke har diskutert dette, før dere fikk barn sammen. Dere har ulike trosretninger, og dere feirer ulike ting, men dere har ikke diskutert hva dere skal gjøre den dagen deres felles barn kommer og den dagen bonusbarnet skal være hos dere i julen? Jeg trodde noe slikt som dette var veldig viktig å diskutere før man fikk barn sammen, rett og slett fordi det kan være vanskelig å få til et samarbeid på dette området.

Kommunikasjon er nøkkelordet her vil jeg tro, for selv om hans andre datter aldri ahr feiret jul med dere, må dere ha hatt i tankene at det kanskje kunne skje en dag at hun ville være hos faren. Det er ikke slike ting man bare tar når det skjer, for det er slike ting man må være forberedt på skjer.

Når det gjelder dine foreldre, vil jeg si at de høres meget lite sympatiske ut, om de kan si at de ikke feirer jul sammen med hvem som helst, og vi da snakker om ditt bonusbarn, din samboer sin datter og barnet deres sin søster. Vi snakker ikke om hvem som helst her, men et viktig familiemedlem hos dere.

Det er godt du ahr forandre mening, men jeg anbefaler dere å begynne å snakke om situasjoner som kan oppstå rett og slett fordi dere har ulike trosretning.

Nei, vi har aldri pratet om dette fordi sambo ikke feirer jul utenom at han er med når hans ekser (og nå meg) har feiret jul. Han har heller aldri hatt min stedatter hos seg og feiret jul med henne, så jeg må si dette kom som en overraskelse. Nå er det heller ikke hun som vil feire jul hos oss, men barnemor som vil ha barnefri. Hadde mine foreldre bodd på andre siden av Norge, så hadde nok ikke vi feiret jul hjemme hos oss heller. Julen betyr mye for meg og når min tradisjon er å feire den med hele familien og sambo rett og slett ikke bryr seg noe særlig hadde jeg ikke sett på det som viktig at vi feiret jul dersom vi var alene uten min stedatter før barnet vårt hadde vært stor nok til å forstå konseptet med julen.

[Rosalie]

Det var avklarande, TS. Eg hadde kan hende ikkje lest godt nok, for hadde fått det for meg at ho berre hadde dagsamver.

For øvrig er eg paff over foreldra dine, som tydelegvis er særs lite inkluderande. For bonusdotter di er jo ein del av familia di, og burde vere ein naturleg gjest i jula på lik linje med resten av familien.

Håper de får ei flott jul saman. Bring med deg av tradisjonane dine, og planlegg jula saman med bonusdotter. Det blir ikkje som jula hos foreldra dine, men det betyr ikkje at det blir ei dårleg eller annarangs jul for det.

[Husfrua]

jeg har ingen vanskeligheter med å forstå tankegangen din ts, og skjønner at du har lyst å feire sammen med noen som syns jula faktisk betyr noe Angående din samboer, så kan jeg tenke meg at han blir sur fordi han føler du velger dine foreldre fremfor han, At de kommer først, til tross for at han egentlig ikke bryr seg om jula.

Jeg ville nok ikke feiret jul med foreldre som var så trangsynte, det tror jeg ikke ville blitt noe koselig uansett.

Men har de sagt noe om hvorfor det er så problematisk for dem å feire med din stedatter? Selv om de ikke kjenner henne, så er hun jo en del av din familie..