Hvordan forholde seg til dette?

[Gjest Forvirret]

Jeg er samboer med en mann som har en annen religion enn meg. Jeg selv er kristen. Han har ei datter i skolealder med ei anna norsk dame. Denne måneden fikk vi et felles barn sammen. Planen har alltid vært at sambo, jeg og vårt felles barn skal feire jul hos mine foreldre sammen med min familie dette året. Jeg har aldri feiret jul med sambo før fordi jeg ikke har følt meg helt komfortabel med dette. Julen er en viktig høytid for meg og selv om jeg har vært sammen med andre menn i over 3 år har vi aldri feiret jul sammen. Nå har sambo og jeg fått et felles barn og har planer om å gifte oss så da blir situasjonen litt annerledes og dermed har min familie invitert han hjem til oss på julaften.

Sambo har selv aldri feiret jul på egen hånd. Da han var sammen med sine ekser har han feiret jul med dem, men som sagt så har han en annen religion enn kristendommen og dermed er det ikke naturlig for han å feire jul. Han kommer forresten ikke fra Norge heller, så julen har aldri vært et tema for han før han flyttet hit. De årene han ikke har hatt ekser har han vært alene hjemme eller med venner fra samme land som han og de har funnet på ting. Med andre ord så er ikke denne høytiden spesiell for han.

I dag fikk jeg vite at datteren hans skal feire jul med oss (?) Moren til datteren ringte i dag og sa at siden hun hadde datteren deres forrige jul, så skulle sambo ha henne denne julen. Min familie er veldig spesiell og feirer ikke jul med "hvem som helst". De har heller aldri møtt denne datteren hans (og ja, jeg vet at det fortsatt er god tid til å bli kjent med henne på, men da jeg har mange gamle i min familie føler jeg det blir litt feil å kjøre rundt og besøke familiemedlemmene mine så de får bli kjent med denne datteren på tvang), men min familie hadde aldri følt det naturlig å skulle feire jul med en de ikke kjenner og jeg kan nesten ikke krangle på dette når det ikke er mitt bosted. De kjenner sambo veldig godt fordi familien min har invitert både sambo og meg på familiemiddager slik at de kunne bli kjent med han. Så jeg beklagde til sambo og sa at da må nesten han og sin datter være alene hjemme hos oss på julaften. Det jeg reagerer litt på er at barnemor ikke vil ha sin egen datter på julaften når hun vet at sambo ikke feirer jul en gang, men det får da være opp til henne.

Sambo ble sur da jeg sa at de måtte feire jul alene fordi min familie er spesiell, og det er ikke så mye jeg kan gjøre med det. Og jeg gjerne vil feire jul sammen med min familie siden høytiden er viktig for meg. Har grått mange tårer i dag pga hyling og skriking her hjemme og han har snakket mye stygt om min familie. Han sa også at jeg like så godt kunne flytte hjem til mine foreldre hvis det var sånn jeg skulle være. Jeg føler at jeg er veldig urimelig, men jeg kan ikke tvinge mine foreldre til å ta i mot datteren hans også (noe jeg VET de aldri hadde gjort heller). Og jeg vil heller ikke sitte alene hjemme med de to og vårt felles barn på julaften når julaften betyr så mye for meg. Hva skal jeg gjøre? Og nei, det nytter ikke å prate med mine foreldre. Har allerede prøvd det tidligere i år. Måtte bare ha en liten utblåsning

[Gjest Gjest]

muslim konflikt i praksis kansje?

[Cata]

Hva skal jeg gjøre? Og nei, det nytter ikke å prate med mine foreldre. Har allerede prøvd det tidligere i år. Måtte bare ha en liten utblåsning

Jeg synes faktisk du skal feire julaften med mannen din, barnet deres og stedatteren din. Det er først og fremst dere som er "familie" nå. Vil foreldrene dine ikke akeseptere den familien du har valgt deg, så mener jeg først og fremst det er deres tap.

[Gjest TS]

muslim konflikt i praksis kansje?

Nei, han er ikke muslim

[Horge]

Er det i det hele tatt noe å lure på? Du feirer jul hjemme hos deg selv med din familie, dvs din mann, deres felles barn og ditt bonusbarn. Dine foreldre kan sitte alene i jula, for som du selv sier: de feirer ikke jul med hvem som helst.

[Satellites]

Hadde du ikke spurt de? Om hun ikke får være med, så er det vel bare ett vettig alternativ: feir jul med mann og barn!

[Husfrua]

Jeg må vel si at jeg ikke skjønner helt hvorfor det er problematisk for dine foreldre å feire jul med et barn, til tross for at de ikke kjenner henne. Men men, det er dem, og du kan selvfølgelig ikke tvinge dem til noe.

Selv tror jeg nok jeg hadde reagert veldig på dette og blitt kjempe sur på foreldrene mine. Antageligvis hadde jeg nok reagert med å ikke feiret jul sammen med dem på trass også. Men det er meg da Det kjedelige her er vel at dette vil bli en kjempe trist jul for barnet som må feire alene med en far som ikke er vant til å feire jul. Når det først har blitt sånn, så syns jeg virkelig at jenta skulle feiret med sin mor i stedet (skulle jo uansett tro at alle mødre ønsket å ha barna sine hos seg på julaften).

Hva når dere får et felles barn da? Skal ikke søsknene få feire jul sammen? Her har vi barna annenhvert år, det er vel det som er mest vanlig. jeg syns vel strengt tatt du burde tenke på å skape dine egne tradisjoner, uten familien din, nå som du har din egen familie...

[AnonymBruker]

Jeg er sjokkert over at du i det hele tatt tenker tanken om å la din samboer og ditt barns far, sitte alene på juleaften.

Uansett er det heller ikke ditt valg alene, at barnet skal være med til dine foreldre.

Min klare mening er at du nå har en egen familie, og den kommer foran dine foreldre. Feir jul sammen med din mann og ditt barn, og dets søsken, og begynn å oppføre deg som en voksen.

[Gjest Blondie65]

Ditt bonusbarn er ikke hvem som helst. Hvis dine foreldre (og du) ikke kan respektere dette så kan dere selvsagt ikke feire julen der.

At du lever i den vrangforestilling at ditt barn er viktigere enn hans barn fra tidligere er ikke barnets feil. Du må vende deg til at annenhver jul blir sammen med dette barnet fra nå av. Dine foreldre bør også vende seg til denne tanken.

Både du og dine foreldre virker lite inkluderende. Jeg selv er en av dem som ikke har nær familie jeg kan feire med og er evig takknemlig for at de jeg feirer sammen med ikke har dine foreldres holdning.

[skruf]

Jeg ville ha blitt ganske muggen har jeg vært samboeren din! Han har faktisk to barn, og det er naturlig at en har annenhver jul og nyttår med barn etter et samlivsbrudd. Det blir helt feil at han og dattera skal sitte hjemme alene julaften fordi du absolutt må hjem, og han sin datter fra før ikke er velkommen! Sier meg enig i at du bør la vær å dra til dine foreldre med deres felles barn, og være sammen med din familie, som er din samboer, deres felles barn og din stedatter! Hun er faktisk søstera til barnet ditt.

En annen ting jeg stusser over er hvorfor samboeren din sin datter ikke til nå har møtt din familie.

[Gjest frøken am]

Er helt enig med de andre har skrevet.

Om ikke dine foreldre kan godta og repsektere dette, må du bære over med de og feire jul hjemme.

Du har nå tatt et valg om å stifte familie og bo med denne mannen - da er datteren hans en selvfølge med på kjøpet.

Det er deres kjerne som er førstepri, og jeg kunne bare tenke meg selv om sambo hadde valgt å være hos SIN mor på julaften fordi jeg f.eks. ikke hadde fått lov til å komme.

Det er dine foreldre som skal innrette seg, og klarer de ikke så er det deres problem.

Det er viktig at du velger mannen din og hans datter fremfor dine foreldre.

[Troilltøva]

Synes forferdelig synd i datteren hannes som ikke er velkommen hjem til din familie.

At hun er "En hvem som helst"? det er jo datteren til din fremtidige ektemann og søsteren til ditt barn.

Om jeg var i din situasjon ville jeg sagt til min familie at enten får datteren hannes være med eller så feirer du jul hjemme sammen med mannen og barna.

Hvorfor ikke lage nye juletradisjoner med barna i stede?

Endret 24. september 2011 av Troilltøva

[Mooria]

Unnskyld meg, men dette er noe av det dummeste jeg har hørt.. håper virkelig dette er et tulleinnlegg.

Både du og foreldrene dine er unormalt egoistiske, og jeg håper virkelig at jeg ALDRI må feire jul med sånne mennesker som dere. Skjerp deg!!

[Gjest Gjest]

Jeg hadde aldri i verden akseptert at min familie behandlet min stedatter på den måten hvis jeg hadde en. Og i hvertfall ikke om jeg til og med venter barn, hennes komende søster.

Så da skal ditt barn få feire jul med dem, men ikke søstra hennes?

Håper de forandrer mening til da. Hadde selv aldri funnet meg i noe sånt.

[AnonymBruker]

Jeg må si at jeg faktisk ikke skjønner problemet.

Du fikk barn med en mann med barn fra tidligere forhold. Det visste du om. Du visste også hvordan din familie er/var, og burde vært litt "føre-var" her må jeg si.

Det er veldig normalt at barn feirer jul annen hver gang hos sine foreldre. Så det burde da heller ikke komme som noen overraskelse på deg.

Om din familie virkelig er så smålige at de ikke kan feire jul med en liten jente som de ikke skjenner så godt, men som er ditt barns søster. Ja da må jeg si at de ikke kjenner julens verdi og budskap. Og jeg må si at dette er mennesker jeg ikke hadde ville vært sammen med i julen om det var familie eller ei.

[Serenity_]

Jeg er av samme oppfatning som de ovenfor her. Og jeg skjønner din manns frustrasjon vedig godt. Du er voksen, har samboer, felles barn = dette er din familie. Din mann og barn skal komme før din "gamle familie".

Dessverre så oppfatter jeg det slik ut fra innlegget ditt at du har allerede bestemt deg for å parkere mannen din og stedatteren din hjemme, menst du har bestemt på deres vegne at du tar med deg deres felles barn og feirer jul et annet sted.

Hadde noe slikt skjedd her i heimen hadde det blitt månelyst. Tenk deg noe slikt: min mann tar med vår sønn til sin familie, og parkerer meg og mitt hjemme her i julen. Har ikke ord for hvor lite aktuelt et slikt scenario er.

Jeg ser at du har samme holdninger som din familie, siden du aksepterer at de eksluderer din nye familie. Jeg hadde aldri godtatt en slik behandling. Da hadde det vært alle sammen, eller ingen.

[AnonymBruker]

Herregud, jeg er glad jeg ikke er sammen med deg!

Ta deg sammen, se forbi din egen egoisme og forstå at denne jenta er minst like viktig i din manns liv som det barnet du har født er. Jenta har ingen skyld i at hun eksisterer og at faren hennes har valgt å bli sammen med en ny kvinne, som så tydlig ønsker å støte jenta ut av sin fars familie.

Hans førstefødte datter har krav på å bli respektert av deg som et fullverdig barn av sin far, og som et fullverdig søsken til den babyen du har født!

Om du ikke klarer å forholde deg til det faktum at du har valgt å få barn med en som allerede hadde et barn, og at han selvfølgelig er like glad i dette barnet som det du har født, tror jeg du trenger kognitiv terapi. Ta kontakt med en god psykolog/familieterapeut snarest, dersom du etter å ha tenkt deg litt om stadig ikke føler for å inkludere jenta i familien på linje med din egen baby. ..for ditt eget barns skyld. Ingen skal være nødt til å vokse opp med en så smålig mor!

[kaprifolen]

Jeg er sjokkert, rett og slett!

[Gjest TS]

Takk for innspill. Får ta og prate med sambo, han bare gikk, så blir vel det til at vi feirer jul her hjemme alle sammen.

Og til du som sa at foreldrene mine får feire jul alene, så blir de ikke alene heldigvis. Hele familien er der, så de blir nok ikke alene

Jeg forstår at det er normalt å feire annen hver jul og annen hver nyttår hos foreldrene sine dersom de ikke er sammen, men datteren og sambo har aldri feiret jul sammen før. Det er først nå barnemor sier at hun skal feire jul med sambo. Nyttårsaften hadde vi planer om å ha henne uansett.

[AnonymBruker]

Hvorfor fikk du barn med denne mannen? Jeg syns forferdeligh synd på hans barn,s om ahr deg i livet sitt. Hun har IKKE valgt å være en del av DIN familie. Du anser din familie som det viktigste for deg, og der er IKKE din samboer og hans datter inkludert. Jeg er rett og slett målløs at noen kans nakke slik om sitt egets barns søsken. Om din familie IKKE er interessert i å bli kjent med ditt barn sin søster, så hadde jeg bedt de ryke og reise så langt de kunne komme.

At du sier rett ut at han og barnet må feire julen alene, fordi du prioriterer å være sammen med din familie, sier utrolig mye om deg som person. Hadde jeg vært din samboer, så hadde du IKKE under noen omstendigheter fått lov til å tatt med ditt eget barn heller, for jeg hadde sagt at de to søsknene skulle feiret sammen, enten du likte det eller ikke. Fellesbarnet er ikke noe du bare kan styre med som du vil, og at han bare må akseptere alle nykkene som kommer ut av munnen din. Får være måte på hvordan man får lov til å oppføre seg. På tide å bli voksen og slippe skjørtekanten til foreldrene dine, og det burde du kanskje gjort før du fikk et eget barn.

Du skal skille to søsken i julen, bare fordi du har en idiotisk familie som ikke aksepterer søsteren til ditt barn. Men man slekter jo ofte på foreldrene sine, og du har bevist at det er mye sannhet i det. Like gale hele gjengen. beklager, men innlegget ditt provoserte meg til maks, og jeg forstår ikke at det finnes mennesker som tenker som deg. Det er helt vanvittig.

Og kom ikke og si at du ahr et godt forhold til bonusbarn, for det har du ikke når du tenker som du gjør. Du svikter din nærmeste familie, fordi du skal få viljen din. Lenge leve egoismen, spørs bare hvor lenge denne mannen orker å leve med et slikt menneske.